Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, var av den oppfatning da lov om medisinsk bruk av bioteknologi ble vedtatt den 5.august 1994, at genetiske undersøkelser bare skulle være tillatt i forbindelse med terapeutiske eller diagnostiske formål; i klart medisinsk sammenheng.

       Komiteen sa da enstemmig i sin innstilling ( Innst.O.nr.67 (1993-1994)) at:

« ... mulighetene når det gjelder genetisk testing, er i en rivende utvikling. Slike tester kan fremskaffe kunnskap som kan være til beste for det individ det gjelder, men de kan også lett misbrukes dersom de kommer i hendene på feil personer. Genetiske tester bør bare rutinemessig utføres når det har et klart diagnostisk og/eller terapeutisk siktemål. Masseundersøkelse må bare finne sted dersom det har klare behandlingsmessige konsekvenser for den enkelte. »

       I lovens § 1-1 om lovens formål blir det presisert at den medisinske bruk av bioteknologi skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg. Anvendelsesområder for genetiske undersøkelser presiseres i § 6-2 Anvendelse av genetiske undersøkelser:

« Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske og/eller behandlingsmessige siktemål. »

       Komiteen mener at å foreta genetisk kjønnstesting av idrettsjenter for å fastslå deres kjønn er i strid med lovens forutsetninger.

       Den internasjonale olympiske komité krever fremdeles at alle kvinner som deltar i OL, må gjennom en kjønnstest, selv om flere store internasjonale særforbund innen idretten har forlatt dette kravet og avskaffet denne praksisen. Kravet om kjønnstest opprettholdes også av Det internasjonale skiforbundet, Basketballforbundet, Volleyballforbundet, Vektløfterforbundet og Judoforbundet.

       Komiteen mener at ved å fastslå at kjønnstest er forbudt i Norge, er vi med å påvirke holdning og praksis innen den delen av idretten som fremdeles forlanger kjønnstest av sine kvinnelige utøvere i en retning som vil kunne føre til avskaffelse av denne diskriminerende praksis. Komiteen vil også med dette støtte Norges Idrettsforbunds sitt arbeid i kampen mot kjønnstester i idrettslig sammenheng.

       Komiteen er av den formening at kjønnstest i idrettslig sammenheng er klart diskriminerende og har åpenbare betenkelige konsekvenser. I de tilfeller der jenter/kvinner tester positivt ved at undersøkelsen påviser et avvikende kjønnskromosommønster, frambringes det svært følsomme opplysninger som for de fleste vil føre til store påkjenninger.

       Tilstedeværelse av et « mannlig » kromosommønster vil innebære at kvinnen ikke har fått eller vil få utviklet de biologiske forutsetninger for å få barn. Det forhold at fravær av menstruasjon er vanlig blant hardt trenede jenter/kvinner, bidrar til at en positiv test som oftest vil komme fullstendig uforberedt på den det gjelder. Det er også viktig å minne om at norske genetikere har inntatt det standpunkt at de ikke vil medvirke til genetisk kjønnstesting i forbindelse med norske idrettsarrangement, noe som blant annet førte til at man under Lillehammer-OL fikk hjelp av en fransk biokjemiker som foresto selve analysedelen.

       Da det ble reist tvil om hvorvidt bioteknologiloven forbyr kjønnstest eller ikke, tok Bioteknologinemnda kontakt med lagdommer Rune Voll som foretok en juridisk vurdering og konkluderte slik:

« På bakgrunn av det ovenstående blir min konklusjon i forhold til det mandat jeg er gitt at genetisk kjønnstesting av idrettsutøvere klart faller inn under lov om medisinsk bruk av bioteknologi, og at slik kjønnstesting er forbudt i henhold til bioteknologiloven § 6-2. »

       Dette synet støttes av Bioteknologinemnda, som i høringsuttalelser til Ot.prp.nr.27 (1996-1997) sier:

« Det er viktig at det ikke oppstår tvil om at idrettens bruk av kjønnstester omfattes av Bioteknologiloven. Bioteknologinemnda gir derfor sin tilslutning til den foreslåtte lovendring der det tydelig fremgår at bruk av kjønnstester i forbindelse med idrettsarrangementer ikke kan finne sted i Norge. »

       Komiteen har merket seg at de fleste høringsuttalelsene er positive til lovpresiseringen. Komiteen vil påpeke at siden det har hersket ulike syn på hvorvidt loven tillot kjønnstesting eller ikke, er det riktig av departementet å skjære igjennom med en egen og utvetydig presisering. Med denne bakgrunn og det som er sagt ovenfor, vil derfor komiteen slutte seg til det framlagte forslag om endringer i lov om medisinsk bruk av bioteknologi (forbud mot genetisk testing av kjønnstilhørighet for annet enn medisinske formål).