8.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett har bevillingsmyndigheten adgang til å inndra en salgs- eller skjenkebevilling for alkoholholdig drikk for et bestemt tidsrom eventuelt for hele resten av bevillingsperioden. Det er først og fremst brudd på alkohollovgivningens bestemmelser som gir grunnlag for inndragning, men også overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover kan gi grunnlag for inndragning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. En lovendring fra 1994 åpner for adgang til å inndra skjenkebevilling dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på stedet.

       Det uttales at henvendelser til departementet tyder på at flere kommuner savner en videre adgang til å reagere med å inndra bevillingen overfor salgs- eller skjenkesteder som bryter bestemmelser i ulike lover. Det blir hevdet at kommunene kan få bedre mulighet til å styre alkoholpolitikken dersom det blir lettere å inndra skjenkebevillingen.

       Departementet foreslår at bevillingen kan inndras dersom bevillingshaver ikke lenger oppfyller kravene til vandel i tillegg til en videreføring av gjeldende rett om at inndragning kan skje dersom bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med alkohollovens formål. Departementet foreslår også at det tas inn i loven at bevillingen kan inndras dersom den ikke lenger utøves. Det foreslås videre en egen bestemmelse om politiets adgang til å stenge et sted som driver uten bevilling, og til å stenge et salgs- eller skjenkested når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners sikkerhet eller for å stanse eller avverge lovbrudd. Endelig foreslår departementet at andre offentlige organer pålegges meldeplikt overfor bevillingsmyndigheten ved avdekking av brudd på regelverk som kan få konsekvenser for bevillingen. Det foreslås en forskriftshjemmel for å utdype meldeplikten,

8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at en god kontrollordning er av meget stor betydning for at alkohollovens intensjoner skal oppfylles. Det samme gjelder bevillingsmyndighetenes muligheter til sanksjoner overfor de som bryter loven og bevillingens vilkår.

       Flertallet mener det er viktig at kommunene som bevillingsmyndighet legger opp til et skikkelig kontrollsystem, og at de har muligheter til å reagere på overtredelser som kan påvises.

       Flertallet sier seg enig i at politiet skal kunne stenge et sted som driver uten bevilling, og også stenge et salgs- eller skjenkested når det er nødvendig i forhold til allmenne hensyn eller i forhold til enkeltpersoners sikkerhet. Det samme kan gjelde for å stanse eller avverge lovbrudd.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil poengtere at det ikke bare er brudd på selve alkoholloven som kan føre til straffereaksjoner, men også når bevillingshaver ikke lenger oppfyller kravene til vandel eller ikke lenger oppfyller kravene til annet relevant lovverk som bevillingssystemet legger vekt på, og som står i sammenheng med alkohollovens formål. Dette flertallet mener at overskridelser av nevnte forhold skal kunne føre til at bevillingen for salg eller skjenking av alkohol kan inndras for et bestemt tidsrom eller for resten av bevillingsperioden. Dette flertallet mener at inndraging av bevilling er en reaksjon som rammer så hardt at det derfor må antas å ha også en preventiv effekt. Dette flertallet vil gi uttrykk for at systemet med inndraging av bevilling setter store krav også til kommunene som bevillingsmyndighet, men er ikke enig i at en med alkohollovens bestemmelser flytter myndigheten ut av domstolssystemet og inn i forvaltningen. Det er etter dette flertallets mening her spørsmål om eventuelle brudd på forutsetningene for en offentligrettslig tillatelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke behovet for effektiv kontroll med skjenkestedene. Sanksjoner skal iverksettes raskt og effektivt ved brudd på vilkårene for bevilling. Dette innebærer at man må kunne ha sanksjonsmidler fra muntlig og skriftlig irettesettelse til fratakelse av skjenkebevilling for kortere eller lengre periode, og videre til fratagelse av skjenke- eller salgsrett for evig tid. Etter disse medlemmers syn skal bevilling være lett å få, men også lett å miste, dersom man bryter forutsetningene.

       Disse medlemmer er skeptisk til at Regjeringen foreslår at inndragning av bevilling kan skje også ved brudd på andre lover enn alkoholloven, og vil gå mot et slikt forslag. Langvarig inndragning av bevilling bør kun skje ved grove eller gjentatte forseelser mot alkoholloven. Ved å tillate inndragningsadgang ved brudd på andre lover enn alkoholloven flyttes myndigheten ut av domstolene og inn i forvaltningen. Dette svekker rettssikkerheten til de angjeldende parter. I tråd med dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-8 første ledd lyde:

       Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av en bevillingsperiode, eller for kortere tid, dersom salget eller skjenkingen ikke har skjedd i samsvar med denne lov, eller bestemmelser truffet i medhold av denne. »

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-8 tredje ledd lyde:

       En bevilling kan også inndras for resten av bevillingsperioden, eller for kortere tid, dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, og at bevillingshaver har kjennskap til dette. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at avansen ved salg og skjenking av alkohol vanligvis er svært stor. I St.meld. nr. 17 (1987-1988) ble den anslått til over 300 prosent ved skjenking av øl og ca 40 prosent ved salg i forretninger ifølge tall fra Den Norske Bryggeriforening. Ingen signaler tyder på at avansene er mye lavere i dag.

       Dette medlem mener det er uheldig med slike store avanser for denne type varer som medfører store belastninger og kostnader både for enkeltmennesker og for samfunnet. Dette medlem vil derfor foreslå at det innføres maksimalavanser. Dette må kombineres med økte avgifter slik at ikke varene blir billigere for forbrukerne. Det må også settes reguleringer slik at ikke den reduserte inntjening fører til at alkoholfrie drikker blir dyrere.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal ny § 8-12a lyde:

§ 8-12a. Maksimalavanser på salg og skjenking av alkoholholdig drikk

       Departementet gir forskrifter om maksimalgrenser for avanse på salg og skjenking av alkoholholdig drikk. »