17.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett er reklame for alkoholholdig drikk forbudt. Alkoholholdig drikk er definert som drikk som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol. Reklameforbudet omfatter dermed ikke lettøl, lettvin eller produkter som ikke inneholder alkohol.

       Departementet foreslår at det inntas et forbud i loven mot å reklamere for varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Forbudet vil omfatte reklame både for varer og alkoholsvake produkter som har samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk.

17.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Gabrielsen fra Høyre, viser til at det er mange eksempler på at ølprodusenter reklamerer for lettøl, men hvor reklamen like godt kan oppfattes som reklame for sterkere øl. Det er viktig å forhindre denne type misbruk og utglidning av forbudet mot alkoholreklame.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Gabrielsen fra Høyre, vil peke på at Regjeringens forslag i utgangspunktet innebærer at det ikke vil være lovlig å reklamere for produkter under samme firma eller navn som drikke som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol. Dette vil f.eks. bety at det vil bli forbudt å reklamere for lettøl og brus der bryggerinavnet benyttes i reklamen. Alkohollovens § 9-2 andre ledd åpner for regulering av reklame for drikkevarer med lavere enn 2,5 volumprosent alkohol ved forskrift.

       Dette flertallet mener det fortsatt må være mulig å reklamere for lettøl og brus der bryggerinavn benyttes. Denne type reklame må imidlertid utformes slik at det klart framgår hvilken drikk det reklameres for, og bryggerilogo og merke må ikke brukes på en slik måte at reklamen kan oppfattes som reklame for drikker som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol.

       Dette flertallet forutsetter at en i forskrift ivaretar disse hensyn.

       Komiteens medlem Høegh fra Høyre går mot forslaget om reklameforbud for lettøl. Forslaget vil ha en konkurransevridende effekt og gi et urimelig fortrinn til utenlandsk produserte alkoholholdige drikker. Ved å nekte nye alkoholsvake drikker markedsføringsstøtte, risikerer man å snu den utviklingen blant konsumentene som går på bruk av stadig mer alkoholsvake produkter. Dette medlem går derfor mot lovforslagets § 9-2 første ledd.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å forby reklame også for lettøl.

       Dette medlem vil peke på at Regjeringens forslag innebærer at det ikke vil være lovlig å reklamere for produkter under samme firma eller navn som alkoholholdig drikk. Dette vil f.eks. bety at det vil bli forbudt å reklamere for brus der bryggerinavnet benyttes i reklamen.

       Dette medlem mener det fortsatt må være mulig å reklamere for alkoholfrie drikkevarer. Denne type reklame må imidlertid utformes slik at det klart framgår hvilken drikk det reklameres for, og bryggerilogo og merker må ikke brukes på en slik måte at reklamen kan oppfattes som reklame for drikker det er forbudt å reklamere for.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk, m.v. skal § 1-3 første ledd lyde:

       I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 og reklameforbudsbestemmelsene i § 9-1 og § 9-2 får anvendelse på drikk mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol. »

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk, m.v. skal § 9-2 første ledd lyde:

       Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 0,7 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser fremdeles på alkoholholdig drikk som en lovlig omsettelig vare, og kan ikke se noen årsak til at denne skal utsettes for diskriminering i forhold til forbrukerinformasjon. Det er etter Fremskrittspartiets syn uforståelig at myndighetene skal ha så liten tillit til den norske befolkning at man skal forsøke å begrense individets valgfrihet ved denne form for informasjonsbegrensninger i lovs form. Fremskrittspartiet tror i motsetning til dette at reklame for alkoholholdig drikk ikke nødvendigvis vil medføre økt forbruk av denne varen, men derimot bidra til å endre forbrukers merkekonsum. Dette kan faktisk virke fordelaktig i forhold til å redusere problemene med smuglerbrennevin. Dette må naturligvis også sees i sammenheng med Fremskrittspartiets holdning i forhold til de høye alkoholavgiftene, som naturligvis bør reduseres radikalt.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om at reklameforbudet oppheves og fremmer følgende forslag:

« § 9-1 og § 9-2 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk, m.v. oppheves. »