15.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett fastsettes bevillingsgebyret for de kommunale bevillingene av kommunestyret og tilfaller kommunen. Det samme gjelder bevillingsgebyret for statlige skjenkebevillinger, dog ikke ved bevillinger hvor kommunen ikke har ansvar for å føre kontroll med utøvelsen av bevillingene.

       Sosial- og helsedepartementet uttaler at det er mye som taler for at dagens system bør legges om og finner at en ordning hvor gebyret synker pr. liter med økt alkoholomsetning er uheldig ut fra en alkoholpolitisk vurdering. Det framholdes også at dagens ordning dessuten fører til store variasjoner fra kommune til kommune, og departementet anser at det bør innføres et system med mer ensartete gebyrfastsettelser på landsbasis. Departementet mener at mye taler for at bevillingsgebyret helt ut bør fastsettes i forhold til omsetning, og foreslår at gebyret beregnes av forventet omsatt volum på salgs- eller skjenkestedet. Departementet vil gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret og tar sikte på å differensiere gebyret etter alkoholtype.

       Departementet foreslår at ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av de statlige bevillingene legges til departementet. I disse tilfellene tilfaller gebyret staten som utfører kontrollen. I de tilfellene hvor det er gitt skjenkebevilling til Forsvarets befalsmesser ved sikkerhetsgraderte anlegg, tilfaller gebyret staten. Det er den statlige bevillingsmyndighet som skal føre kontroll i disse tilfellene.

15.2 Komiteens merknader

       Komiteen støtter at ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av de statlige bevillingene legges til departementet. Det samme gjelder skjenkebevillinger til Forsvarets befalsmesser ved sikkerhetsgraderte anlegg. Komiteen støtter at gebyret tilfaller staten når det er den statlige bevillingsmyndighet som utfører kontrollen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter at bevillingsgebyret fastsettes fullt ut i forhold til omsetning ved at gebyret beregnes av forventet omsatt volum på salgs- eller skjenkestedet. Flertallet merker seg at departementet vil gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret, og er av den oppfatning at gebyret bør differensieres etter alkoholtype.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at bevillingsgebyret bør fastsettes ut fra de faktiske kostnader kommunene har ved kontroll av den enkelte bevilling. Gebyrene bør ikke overstige selvkost til søknadsbehandling og kontroll, og det bør lages klare regler for hvilke kostnader som kan innregnes. I tråd med dette fremmes følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 7-1 lyde:

§ 7-1. Bevillingsgebyrene

       For bevilling til salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales en årlig avgift som dekker de kostnader kommunene har ved kontroll av den enkelte bevilling. Departementet fastsetter rammen for dette i forskrifter.

       Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter § 5-1, § 5-2 og § 5-3 andre ledd, som tilfaller staten. »