12.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett kan salg av brennevin, vin og øl med alkoholinnhold over 4,75 volumprosent bare foretas av A/S Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling. Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordelingen av disse, mens kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Utviklingen av Vinmonopolets salgsnett reguleres i dag i en landsplan som fastsettes for perioder på fire år. Etter gjeldende plan har Vinmonopolet anledning til å opprette 114 utsalg. Vinmonopolet distribuerer i dag sine varer på tre måter; for det første ved salg over disk i Vinmonopolets butikker, for det annet ved utkjøring av bestilte varer til kunder som bor innenfor butikkenes utkjøringsområde, og for det tredje ved forsendelse av varer til kunder som bor utenfor utkjøringsområdet. I 1994 ble det inngått en rammeavtale mellom Vinmonopolet og Postverket om en ordning med fraktfri tilsendelse og utlevering av drikkevarer. Det er opp til lokale postkontor og utsalg å bestemme om de vil utnytte rammeavtalen.

       I drøftingen av landsplanen for Vinmonopolets utsalgssteder vises det til Dok.nr.8:34 (1994-1995) Forslag fra stortingsrepresentantene Annelise Høegh, Tore A Liltved og Siri Frost Sterri om å bedre tilgjengeligheten av lovlig omsatt alkohol og myke opp Vinmonopolets detaljsalg, der forslagsstillerne blant annet går inn for at det ikke lenger skal være noen form for tak på antall utsalg. (For sammendrag av Dok.nr.8:34 (1994-1995) se Innst.S.nr.150 (1996-1997))

       Departementet påpeker at landsplanen er ment å skulle balansere de forskjellige, og i noen grad motstridende, hensyn som gjør seg gjeldende i norsk alkoholpolitikk: På den ene side ønsket om en distriktsmessig rettferdig fordeling av vinmonopolutsalgene, og på den andre siden bedriftsøkonomiske hensyn som innebærer at det ikke er ønskelig å pålegge Vinmonopolet å opprette utsalg som vil innebære tap for bedriften. Og videre: På den ene side ønsket om å oppfylle målsettingen om en reduksjon i alkoholforbruket på 25 prosent innen år 2000 som Stortinget har samlet seg om, og på den andre siden ønsket om å kunne yte en service som gjør kundene fornøyd.

       Det framholdes at blant annet på bakgrunn av behovet for å bedre tilgjengeligheten i utkantstrøk, vil det være hensiktsmessig å opprettholde ordningen med en landsplan for den distriktsmessige fordeling. Departementet mener at spørsmålet om det totale antall vinmonopolutsalg i Norge fortsatt bør være underlagt politisk kontroll, og finner at den landsplanordning som eksisterer i dag, er et godt og fleksibelt virkemiddel for å oppnå målet om størst mulig likhet i tilgjengeligheten av alkohol over hele landet, samtidig som hensynet til å begrense det totale forbruket av alkohol ivaretas.

       Det framholdes at hensynet til bedre distriktsmessig tilgjengelighet forutsetter til en viss grad at Vinmonopolet etablerer minibutikker med redusert salgskonsept i strøk med lite kundegrunnlag, men at det samtidig er behov for å øke antallet utsalg i sentrale strøk, blant annet for å redusere køene. Departementet foreslår at taket på antall utsalg heves med ca 50.

       Det vises i proposisjonen til at det i Dok.nr.8:34 (1994-1995) også foreslås å innføre en ordning med salgs- og utleveringssteder tilsvarende ordningen i Sverige for å lette tilgjengeligheten til Vinmonopolets varer for folk i distriktene. Departementet peker bl.a. på at den norske utleveringsordningen med forsendelsessalg gjennom Postverket inneholder de fleste av de tilgjengelighetsfremmende element som inngår i det svenske system med private utleveringssteder. Departementet vil ikke tilrå at det opprettes utleveringssteder for Vinmonopolets varer etter svensk modell, og mener behovet for en mest mulig rettferdig tilgjengelighet til brennevin, vin og sterkøl kan ivaretas gjennom en forbedring av postforsendelsesordningen samt ved en utvidelse av taket for antall utsalg.

       I en drøfting av spørsmålet om det skal være selvbetjeningssalg i Vinmonopolets butikker uttales det bl.a. at det etter departementets syn er to viktige alkoholpolitiske betenkeligheter ved selvbetjeningssalg; nemlig at alkoholsalget vil øke, og at det vil innebære et avvik fra den omsetningsform som utgjør monopolordningens sosialpolitiske signaleffekt. Departementet finner at selvbetjeningssalg av brennevin, vin og sterkøl kan få alkoholpolitiske konsekvenser i en slik grad at det ikke kan forsvares ut fra et ønske om bedre kundeservice, og vil ikke tilrå at det iverksettes forsøksordninger med selvbetjeningssalg.

       Etter gjeldende rett kan salg fra Vinmonopolets utsalgssteder skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager unntatt Kristi Himmelfartsdag skal salget opphøre kl. 13.00. Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Med begrunnelsen om at monopolsystemet i best mulig grad skal være tilpasset befolkningens behov, foreslår departementet at loven endres slik at salg kan skje til kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften da salg er forbudt.

       Når det gjelder salg av øl med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent alkohol, følger dette som utgangspunkt salgsstedets åpningstid. Alkoholloven gir kommunen adgang til å innskrenke salgstiden for det enkelte salgssted, eller for noen eller alle ved forskrift. Kommunen har også adgang til å bestemme at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Kommuner med vinmonopolutsalg har en begrenset adgang til å innskrenke salgstiden for øl, da innskrenkningen ikke kan gå videre enn Vinmonopolets faktiske åpningstid. Departementet foreslår en endring av alkoholloven som innebærer at det fastsettes normaltid for salg av øl som skal være til kl. 18.00 på hverdager og til kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager. Kommunene skal ha adgang til å innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til dette, men utvidelser kan ikke gå lenger enn til kl. 20.00 på hverdager og kl. 18.00 på lørdager. På søn- og helligdager skal salg av øl være forbudt.

       Departementet foreslår at valglovens § 93 som inneholder bestemmelser om salg og skjenking av alkoholholdig drikk på valgdager oppheves, og at det i alkoholloven inntas en regel om at salg av øl på valgdager og dager for folkeavstemning er forbudt.

       Det foreslås også at det eksplisitt i loven framgår at forbudet mot salg av brennevin, vin og sterkøl på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg også skal gjelde stemmedagen for folkeavstemning.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter at bestemmelsene om forbud mot salg av alkoholholdig drikk tas ut av valgloven, at det i alkoholloven inntas en regel om at salg av øl på valgdager og dager for folkeavstemning er forbudt, og at det skal framgå av loven at forbud mot salg av alkoholholdig drikk på valgdager også skal gjelde stemmedagen for folkeavstemming.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det ikke tilrås å opprette utleveringssteder for Vinmonopolets varer etter svensk modell eller å iverksette forsøksordninger med selvbetjeningssalg.

       Dette flertallet har videre merket seg at departementet ønsker å opprettholde ordningen med en landsplan for den distriktspolitiske fordeling av vinmonopolutsalg, og er enig i at spørsmålet om det totale antall vinmonopolutsalg i Norge fortsatt bør være underlagt politisk kontroll.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det av hensyn til bedre distriktsmessig tilgjengelighet forutsettes etablert minibutikker med redusert salgskonsept i strøk med lite kundegrunnlag, og at det blant annet for å redusere køene er behov for å øke antallet utsalg i sentrale strøk. Flertallet har merket seg at taket på antall utsalg foreslås hevet med inntil 50.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en av forutsetningene for å være med på å heve taket for antall nye vinmonopolutsalg er at dette først og fremst må komme distriktene til gode, og at en i en slik sammenheng ikke bare kan vektlegge de bedriftsøkonomiske kriteriene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg at loven foreslås endret slik at salg fra Vinmonopolets utsalgssteder kan skje til kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager, unntatt på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, da salg er forbudt.

       For salg av øl foreslås det en endring av loven som innebærer at det fastsettes normaltid for salg av øl som skal være til kl. 18.00 på hverdager og til kl. 15.00 på dager før søn- og helligdager.

       Flertallet vil understreke at kommunene skal ha adgang til å innskrenke og utvide tiden for salg i forhold til dette, men at utvidelser ikke kan gå lenger enn til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på lørdager. På søn- og helligdager skal salg av øl være forbudt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dok.nr.8:34 (1994-1995) der representantene Annelise Høegh, Tore A Liltved og Siri Frost Sterri foreslo å

« 1)	Åpne for salgs- og utleveringssteder for alle Vinmonopolets varer.

2)	Oppheve taket på antall Vinmonopolutsalg.

3)	Tillate private vinutsalg fra egne butikker. »

       Disse medlemmer merker seg med interesse at flertallet i Alkoholpolitisk utvalg senere foreslo at det ikke lenger skal være noen øvre grense for antall vinmonopolbutikker her i landet. Disse medlemmer har den samme oppfatning som Høyres medlemmer hadde i Innst.O.nr.57 (1988-1989) , nemlig at Vinmonopolet selv må gis adgang til å treffe avgjørelse om opprettholdelse eller nedleggelse av utsalgssteder. Opprettelsen og beliggenheten av disse utsalgsstedene må godkjennes av kommunene. Disse medlemmer vil derfor gå mot ordningen med en landsplan for den distriktspolitiske fordeling av vinmonopolutsalg. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at Vinmonopolet må få anledning til å iverksette forsøk med selvbetjening i et begrenset antall butikker. Dette er i tråd med styret i Vinmonpolets anbefalinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmonopolet får anledning til å iverksette forsøk med selvbetjening i et begrenset antall butikker. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslaget om å myke opp Vinmonopolets enerett til detaljsalg begrenser seg til å gjelde salg av vin. Vinmonopolet skal fortsatt ha monopol på salg av varer med høyere alkoholprosent enn 22. De vil konkurrere med spesialbutikker når det gjelder salg av alkoholsvakere produkter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-1 første ledd lyde:

       Salg av brennevin kan bare foretas av A/S Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling. Salg av vin og sterkøl kan bare foretas av A/S Vinmonopolet og butikker særskilt beregnet på omsetning av alkohol, på grunnlag av kommunal bevilling. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-3 lyde:

§ 3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for brennevin

       Vinmonopolet kan fastsette høyeste antall utsalgssteder og fordelingen av disse. Kommunene fastsetter det høyeste antall utsalgssteder for A/S Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og medlemmet Høegh fra Høyre vil også fremme forslag om å tillate salg av vin og sterkøl i dagligvarebutikkene. Erfaringer fra Canada viser at mer liberale omsetningsformer for vin fører til lavere totalforbruk av alkohol. Etter at vin ble tillatt solgt i dagligvarehandelen, ble salget av brennevin kraftig redusert, mens det var en moderat økning i vinsalget. En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup viser at 65 prosent av det norske folket ønsket vinsalg i butikkene. For at en monopolordning som vinmonopolet skal fungere, er den avhengig av folkelig tilslutning. Det kan stilles klare spørsmål om Vinmonopolordningen har dette.

       Disse medlemmer vil minne om den pågående EU-domstolsbehandling av omsetningsmonopolordningen i Finland og Sverige. Hvis domstolen finner at monopolordningen er i strid med EUs regelverk, betyr dette at Norge også må avvikle sin monopolordning.

       Komiteens medlem Høegh fra Høyre fremmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-1 andre ledd lyde:

       Salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent alkohol kan bare foretas av den som har handelsrett etter handelsloven på grunnlag av kommunal bevilling. Dersom det er gitt bevilling til salg av øl, kan det gis bevilling til salg av vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent alkohol (sterkøl). Bevilling til salg av vin og sterkøl kan også gis til A/S Vinmonopolet. »

       Dette medlem går mot forslaget om at det i alkoholloven § 3-7 fastsettes normaltid for salg av øl. Dette forslaget griper inn i det lokale selvstyret på en uheldig måte. Lokalpolitikerne kjenner best forholdene i sin egen kommune, og bør fortsette med å bestemme slikt selv.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Sverige har lørdagsstengte vinmonopolutsalg. I Norge hadde vi for noen år tilbake en prøveperiode med lørdagsstengte vinmonopolutsalg. Dette hadde en positiv effekt på bl.a. helgefylla og voldsutviklingen. Dette medlem mener lørdagsstengte vinmonopolutsalg vil virke begrensende på alkoholforbruket, og fremmer følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-4 første og andre ledd lyde:

       Salg fra A/S Vinmonopolets utsalgssteder kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På lørdager skal utsalgsstedene være stengt. På dager før helligdager skal salget opphøre kl. 13.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

       Åpningstiden for A/S Vinmonopolets utsalgssteder fastsettes av departementet. »

       Dette medlem viser til at A/S Vinmonopolet etter gjeldende landsplan for antall utsalgssteder kan opprette 114 utsalg. Dette er etter dette medlems oppfatning tilstrekkelig antall utsalg til å ivareta den funksjon Vinmonopolet har. Dette medlem vil derfor gå imot å utvide landsplanen med 50 utsalgssteder.s

       Dette medlem er enig i at det fastsettes maksimaltider for salg av øl i butikkene som er lik over hele landet. Med det unngår en handelslekkasje over kommunegrensene på grunn av ulik salgstid i nabokommuner. Dette medlem mener imidlertid ølsalget bør avsluttes tidligere enn det Regjeringen legger opp til og vil foreslå at maksimaltiden settes til kl. 18.00 på vanlige ukedager og kl. 15.00 på lørdager. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3-7 andre ledd lyde:

       Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Det kan bestemmes at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at Vinmonopolet etter gjeldende plan har anledning til å opprette 114 utsalg. Fremskrittspartiet er imidlertid motstander av denne form for planmessige begrensninger av en næringsvirksomhets mulighet til ekspansjon. Det er imidlertid på det rene at Vinmonopolet er en monopolbedrift som sannsynligvis står for fall. Det vil derfor være noe betenkelig å gi denne bedrift utvidede muligheter for konkurransefortrinn dersom Vinmonopolets monopol blir opphevet som følge av internasjonale avtaler. Det er likevel ikke Fremskrittspartiets intensjon å hindre ekspansjon av Vinmonopolet, men dette er ene og alene basert på ønske om økt tilgjengelighet for befolkningen.

       Hva gjelder Vinmonopolets fremtidige organisasjon dersom monopolet skulle falle som følge av internasjonale avtaler, vil Fremskrittspartiet komme tilbake til denne saken ved den angjeldende anledning med forslag som skal bidra til å fremme reell konkurranse mellom deltagerne i dette markedet. Fremskrittspartiet varsler med dette støtte til Høyres forslag om opphevelse av taket på antall utsalg.

       Fremskrittspartiet ser på øl, vin og brennevin som en lovlig vare, og er sterk motstander av enhver regulering av salgs- og skjenketiden. Denne form for reguleringer bør først og fremst styres av de ulike næringene, med eventuelle lokale retningslinjer vedtatt av kommunestyret. For Vinmonopolets vedkommende bør åpningstiden vedtas av de lokale kommunestyrer. På denne måten kan befolkningen, dersom der er uenige i de åpningstider som gjelder for skjenking og salg av alkoholholdig drikk, rette på dette ved førstkommende kommunevalg. Reguleringer av salg og skjenking på søn- og helligdager bør oppheves.

       Det er etter Fremskrittspartiets skjønn ingenting som tyder på at reguleringer av salg og skjenking av alkoholholdig drikk tjener noe alkoholpolitisk mål i seg selv. Øl, vin og brennevin er lovlig omsettelige varer, og bør derfor også behandles på denne måten ved enhver anledning og i enhver sammenheng. Fremskrittspartiet vil derfor at salg av alkoholholdige drikker skal tillates solgt i vanlige dagligvareforretninger.

       På bakgrunn av Fremskrittspartiets negative holdning til åpningstidsrestriksjoner fremmes følgende forslag:

« § 3-4 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. oppheves. »

« § 3-7 i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. oppheves. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag med sikte på ordinært salg av alkoholholdig drikk i dagligvarehandel basert på kommunal bevilling. »