11.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett forstås med vin drikk som er tilvirket av druesaft gjennom alkoholgjæring. Likt med vin regnes også sterkvin og drikk tilvirket av frukt, bær eller plantesaft gjennom gjæring. Mjød og cider er omfattet av vindefinisjonen. Det er en forutsetning at drikken inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alle drikker som inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol, regnes som brennevin. Dersom drikk som inneholder brennevin, er svakere enn 22 volumprosent, følger den reglene for vin bare dersom det dreier seg om et selvstendig produkt.

       I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) ba Stortinget departementet følge utviklingen på dette området og vurdere bestemmelsene i forbindelse med revisjon av alkoholloven ( Innst.O.nr.74 (1994-1995)). Det framholdes at spørsmålet er aktualisert gjennom forsøk fra næringsinteresser for å få ferdigblandede brennevinsdrinker med et alkoholinnhold under 22 volumprosent regulert som vin etter alkohollovens definisjon. Det uttales i proposisjonen at dette ville innebære en betydelig stimulans for omsetning av utblandede produkter ved skjenkesteder uten brennevinsbevilling, og at en slik utvisking av grensen mellom vin og brennevin vil medføre en vesentlig liberalisering av omsetningsreglene for brennevin. Dette ville innebære en betydelig stimulans for omsetning av utblandede produkter ved skjenkesteder uten brennevinsbevilling og detaljmonopolets kundegruppe mellom 18 og 20 år av slike produkter. En utvisking av grensen mellom vin og brennevin som foreslått, ville med andre ord medføre en vesentlig liberalisering av omsetningsreglene for brennevin. Departementet mener at det er viktig at skillet mellom vin og brennevin opprettholdes, og foreslår for å skape større klarhet enn dagens definisjoner gjør, at definisjonene av vin og brennevin baseres på fremstillingsmåten. Brennevin vil dermed omfatte alle drikker som er basert på alkohol som er fremstilt ved destillasjon, ved gjæring med påfølgende destillasjon eller ved annen teknisk prosess (tilvirket alkohol). Drikken kan være ublandet eller blandet med andre produkter.

       Etter gjeldende rett får aldersgrensebestemmelsene i lovens § 1-5 anvendelse også for drikk mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol. Dette innebærer at ungdom under 18 år ikke kan kjøpe eller selge lettøl. Departementet bemerker at det må antas at forbudet mot at ungdom under 18 år kan selge lettøl, er vanskelig å gjennomføre i praksis, og at det ofte ikke overholdes. Etter mønster av tobakksskadeloven foreslås en lovendring som innebærer at personer under 18 år skal kunne selge lettøl dersom en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

       Departementet foreslår at det i loven inntas en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om internkontroll.

       Departementet vil ikke tilrå at kommunale kontrollorganer gis adgang til å kontrollere og gripe inn overfor bevillingsløs skjenking. Dette vil da fortsatt være en oppgave for politiet alene.

       Etter gjeldende rett kan innehavere av bevilling for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk pålegges å avgi opplysninger til statistiske formål. Departementet foreslår i proposisjonen at innehavere av salgs- og skjenkebevillinger også skal kunne pålegges dette.

11.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at det foreslås en lovendring som innebærer at personer under 18 år skal kunne selge lettøl.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at en person over 18 år da må være ansvarlig for å ha daglig tilsyn med salget.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det ikke er tilstrekkelig at en person over 18 år har det daglige tilsyn med salget. Det er ulogisk at personer under 18 år skal ha ansvar for å selge varer de selv er for unge til å kjøpe. I mange tilfeller vil det være vanskelig f.eks. for en 16-åring å nekte en jevnaldrende kamerat å kjøpe øl. Det vil også være betryggende for ansatte under 18 år at de ikke er alene i utsalget, og at de kan tilkalle en eldre person om nødvendig.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot å endre § 1-5 tredje ledd slik at andre regler gjelder for salg av lettøl enn for andre alkoholholdige drikker og stemmer derfor imot lovendringen.

       Komiteen har merket seg forslaget om at det i loven skal inntas en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om internkontroll.

       Komiteen støtter forslagene om at adgangen til å kontrollere og gripe inn overfor bevillingsløs skjenking fortsatt skal være en oppgave for politiet alene. Komiteen slutter seg også til at innehavere av salgs- og skjenkebevillinger også skal kunne pålegges å avgi opplysninger til statistiske formål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at skillet mellom vin og brennevin opprettholdes, og støtter forslaget om at definisjonene av vin og brennevin baseres på fremstillingsmåten. Flertallet vil med dette hindre den liberalisering av omsetningsreglene for brennevin det ville innebære å f.eks. tillate salg av ferdigblandede brennevinsdrinker med alkoholinnhold under 22 volumprosent ved skjenkesteder uten brennevinsbevilling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går mot departementets forslag om å basere definisjonen av vin og brennevin på fremstillingsmåten. Det er allerede blandingsprodukter på markedet som gjør det vanskelig å vite hvordan det enkelte produkt er fremstilt. Det vil derfor kunne oppstå vanskeligheter for serveringspersonalet og skjenkekontrollører ved praktiseringen av en slik regel. Disse medlemmer mener definisjonen fortsatt må basere seg på alkoholprosenten. I tråd med dette vil disse medlemmer opprettholde dagens lovtekst og stemme mot forslag til endring av § 1-3 tredje og fjerde ledd.