10.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett kan kommunestyrets vedtak i bevillingssaker ikke påklages. Det påpekes at innføring av en alminnelig klageadgang etter forvaltningslovens regler, slik at en statlig klageinstans kan overprøve skjønnsutøvelsen i et kommunestyrevedtak, ville innebære en omfattende endring av balansen mellom kommunal og statlig beslutningsrett over den lokale alkoholpolitikken. Fordi vedtak etter alkoholloven klart er politiske beslutninger, er det etter departementets vurdering god grunn til å avskjære alminnelig klageadgang etter forvaltningsloven i disse sakene. Sosial- og helsedepartementet vil på denne bakgrunn ikke tilrå at det innføres alminnelig klageadgang etter forvaltningslovens regler.

       Det framholdes at generelle rettssikkerhetsmessige betraktninger likevel tilsier at alle bør sikres mot uriktige vedtak fra det offentliges side, og at det derfor kan anføres at det bør være adgang til å prøve om avgjørelser i bevillingssaker er gyldige, dvs. en mer begrenset overprøving enn det som følger av alminnelig klageadgang, idet klageinstansen da ikke kan overprøve forvaltningsskjønnet, herunder de alkoholpolitiske prioriteringene. Det påpekes at en slik overprøving ved domstolene vil være kostnads- og tidkrevende både for søker og kommunen, og departementet foreslår at det innføres en begrenset klageadgang som innebærer at fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.

       Departementet anser det ikke nødvendig å innta bestemmelser om begrunnelsesplikt i alkoholloven, da dette følger av forvaltningslovens regler.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil poengtere at kommunestyrevedtak i bevillingssaker etter gjeldende rett ikke kan påklages. Flertallet ser imidlertid behovet for en generell rettssikkerhetsmessig prøving av vedtak som fattes også i forhold til alkoholloven. Hensynet til en kommunal sjølråderett innenfor rammene av alkoholloven tilsier imidlertid at statlig klageorgan ikke har full overprøvingsrett. Flertallet mener det ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn allikevel bør kunne være en prøving av vedtak ved at det innføres en ordning der staten ved fylkesmannen kan prøve om beslutningen er innholdsmessig lovlig, og om behandlingen er riktig i forhold til bl.a. at det er gjort vedtak av rette organ og til rett tid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går mot departementets forslag om å innføre en begrenset klageadgang. Disse medlemmer mener i likhet med flertallet i Alkoholpolitisk utvalg at avslag på søknad om bevilling skal kunne påklages etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Dette vil kunne skape større rettssikkerhet og hindre dyre og lange rettsavgjørelser.

       I tråd med dette fremmes følgende forslag:

       « I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal ny § 1-16 lyde:

§ 1-16. Klage

       Kommunenes enkeltvedtak etter § 1-8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til fylkesmannen. »