Vedlegg
Brev fra Landbruksdepartementet, statsråden, til næringskomiteen ved saksordfører Syver Berge, datert 8. mars 1997.
Det vises til møte i Næringskomiteen onsdag 12. mars 1997, der det ble bedt om tilleggsinformasjon vedrørende internkontroll av egenprodusert fôr.
I henhold til § 3 i forskrift om fôrvarer gjelder forskriften ikke gras, korn, poteter etc. som er dyrket på egen gård til eget bruk. Det samme gjelder om fôrvarene er kokt, krosset etc.. For at slike fôrvarer skal omfattes av forskriften må de ha vært gjenstand for en større teknisk behandling. Forskriften gjelder derfor først og fremst når eget korn blir malt og tilsatt proteinkonsentrater og tilsetningsstoffer (antibiotika, vitamin og mineraler etc.) og innsamling av ulike typer avfall til fôr.
Det er viktig for meg å få presisert at hovedgrunnen til at jeg ønsker loven utvidet til også å gjelde produksjon av fôr til eget bruk, er at jeg ønsker hjemmel til å kunne kontrollere dette fôret og sette i verk tiltak dersom det dukker opp behov/problemer i forhold til f.eks. hygiene (som f.eks. salmonella) og tilsetningsstoffer (som f.eks. antibiotika) som kan ha betydning for miljøet, dyre- eller folkehelsen.
Det har ikke vært min hensikt å kreve internkontroll av alle bruk som produserer fôrvarer som nevnt ovenfor, selv om jeg ønsker at alle slike bruk blir omfattet av loven for at vi i en gitt situasjon kan gå inn å kontrollere fôret fra disse brukene.
Slik situasjonen er i dag er det kun i de største besetningene det er lønnsomt å produsere fôr til eget bruk. Så langt jeg kjenner til er det kun mellom 20 og 30 gårdsanlegg som produserer tørrfôr. Denne situasjonen kan imidlertid endres dersom det blir et annet prisforhold mellom eget korn og innkjøpt kraftfôr.
Etter mitt syn er det mest hensiktsmessig at det i forskriften innføres bestemmelser som unntar produksjon under et visst kvantum for kravet om internkontroll. Antydningsvis tar jeg sikte på å frita bruk som produserer under 200 tonn kr.fôr fra kravet om internkontroll. Dette tilsvarer bruk som produserer alt fôr til ca 900 slaktegriser (konsesjonsgrensen er her 1.400 slaktegris). Dette kvantumet tilsvarer fôrbehovet til ca 4.800 verpehøner (konsesjonsgrensen er her 5.000 høner). Omfanget og avgiftsnivået på en slik internkontroll vil også bli vurdert spesielt ut i fra det behov for kontroll som er nødvendig ved en slik produksjon.
Jeg vil til slutt presisere at denne lovendringen er nødvendig for at vi skal oppfylle kravene i EØS-avtalen på dette området. Jeg finner det også uheldig at vi har svakere krav til kontroll av egenprodusert fôr enn det som gjelder innenfor EU.