Sammendrag

       Departementet viser til de vurderinger som ble gjort i Nasjonalbudsjettet 1997 knyttet til hvem som skal være pliktig til å betale grunnrenteskatten ved utleie av kraftverk, jf. avsnitt 7.1. Departementet viser også til at flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, i B.innst.S.nr.I (1996-1997) støttet departementets vurderinger på dette punkt. På denne bakgrunn antar departementet at det bør være eier som er debitor grunnrenteskatten ved utleie av kraftverk, jf. skatteloven § 19 A-4 nr. 1. Det samme vil gjelde i forhold til eiendomsskatten. Departementet foreslår følgelig ingen endring på dette punkt.

       Departementet viser til redegjørelsen i avsnitt 7.2 om at leietaker etter en konkret vurdering av leieavtalens vilkår kan bli ansett som reell eier i skattemessig forstand av (en andel av) kraftverket, og at leietakeren i slike tilfeller vil være pliktig til å betale grunnrenteskatten. Departementet legger til grunn at den som i skattemessig forstand anses som eier av (en andel av) et kraftverk, også er debitor for de andre skattene knyttet til kraftproduksjon fra dette verket. Det innebærer blant annet at den som i skattemessig forstand anses som eier, også er pliktig til å betale naturressursskatten for vedkommende eiers andel av produksjonen, jf. skatteloven § 19 A-2 nr. 1 og § 19 A-3 nr. 1.

       I Nasjonalbudsjettet 1997 skisserer departementet at spotmarkedsprisene som hovedregel legges til grunn for å beregne grunnrenteskatten ved utleie av kraftverk, og ikke den avtalte leieprisen. Dette for å unngå at det skal være mulig for utleier og leietaker å utforme en leieavtale slik at en helt eller delvis unndrar seg grunnrenteskatt. Det følger at det samme prinsippet skal legges til grunn for beregning av eiendomsskatten. For leieavtaler som det er naturlig å sammenligne med leveranser på stortingsbestemte vilkår, jf. skatteloven § 19 A-4 nr. 2 bokstav b og c, foreslår imidlertid departementet at faktiske leieinntekter skal legges til grunn for beregning av grunnrenteskatten og eiendomsskatten. Som nevnt i Nasjonalbudsjettet 1997, antar departementet at dette i hovedsak vil dreie som om deler av Statkrafts avtaler om foregrepne hjemfall.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at faktiske leieinntekter legges til grunn for å beregne grunnrenteskatten og eiendomsskatten for leieavtaler som er inngått før 1. januar 1996 og som har en varighet på 7 år eller mer. Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-4 nr. 2 bokstav b, jf. skatteloven § 37 fjerde ledd første punktum.

       Departementet vil i forskrift fastsette retningslinjer for hvilke krav som må stilles til framtidige leieavtaler for å falle inn under unntaksregelen om at faktiske leiepriser skal legges til grunn for beregning av grunnrenteskatten og eiendomsskatten. Det vil bli lagt opp til en streng praksis. Dette er i tråd med merknadene fra flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, i Innst.O.nr.62 (1995-1996) knyttet til hvilke vilkår som skal settes til framtidige kontrakter på stortingsbestemte vilkår, visse andre langsiktige kontrakter og industriens egen kraft for at disse kontraktene skal unntas fra hovedregelen om å legge spotmarkedspriser til grunn ved beretning av grunnrenteskatten og eiendomsskatten. Departementet antar i den forbindelse at det vil måtte stilles strengere krav til hvor lang leieperioden må være for at en leieavtale skal falle inn under unntaksordningen enn det som vil gjelde for langsiktige kontrakter om salg av kraft til industriformål. Det skyldes at det som anses som en langsiktig kontrakt ved ordinært salg av kraft normalt vil være en kort periode hvis det dreier seg om å leie et kraftverk.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag når det gjelder likning i situasjoner der kraftverk leies og til forslag til skatteloven § 19 A-4 nr. 2 bokstav b, jf. skattelovens § 37 fjerde ledd første punktum.