Sammendrag

       Departementet viser til de vurderingene som ble gjort i Nasjonalbudsjettet 1997, jf. avsnitt 2.1. Departementet viser også til merknaden i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fra flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. avsnitt 2.2. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at naturressursskatten samordnes mot fellesskatten. Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-2 nr. 4. Det vises i den forbindelse også til forslag om endring av skatteloven § 19 A-4 nr. 7.

       Departementet viser videre til vurderingene i Nasjonalbudsjettet 1997 knyttet til å kombinere en endring av samordningen med en reduksjon i innfasingsperioden for naturressursskatten, jf. avsnitt 2.1. Departementet viser også til merknaden i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fra flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. avsnitt 2.2. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at innfasingsperioden for naturressursskatten settes til 7 år. Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-2 nr. 2.

       I Nasjonalbudsjettet 1997 ble det bl.a. vist til de praktiske problemene som oppstår ved beregning av eiendomsskatten når naturressursskatten samordnes mot grunnrenteskatten. Problemene består i at det i så tilfelle måtte være det høyeste av samlet naturressursskatt og samlet grunnrenteskatt på foretaksnivå som skulle danne utgangspunkt for fradraget i eiendomsskatten på det enkelte kraftverk. Det ble vist til at dette vil bli administrativt uhåndterlig. Dette problemet vil derimot ikke oppstå ved samordning mot fellesskatten, da det i så tilfelle vil være naturlig at kun grunnrenteskatten er fradragsberettiget i grunnlaget for eiendomsskatten. På denne bakgrunn foreslår derfor departementet at beregningsgrunnlaget for eiendomsskatten endres, slik at naturressursskatten ikke er fradragsberettiget i grunnlaget for eiendomsskatten. Det vises til utkast til skatteloven § 37 tredje ledd tredje punktum.

       Departementet viser til omtalen i Nasjonalbudsjettet 1997, der det påpekes at en slik omlegging vil påvirke periodiseringen av statens skatteinntekter og dermed også av kraftforetakenes skattebetalinger. Dersom samlet naturressursskatt for et foretak er høyere enn samlet fellesskatt, kan imidlertid differansen framføres og samordnes mot framtidig fellesskatt. Dette vil innebære at de provenymessige virkningene for kraftforetakene over tid vil bli små sammenlignet med samordning mot grunnrenteskatten.

       Dersom det er en slik negativ differanse mellom fellesskatten og naturressursskatten, vil differansen framstå som en forskuddsbetalt skatt fra kraftforetakene til staten. I Innst.O.nr.62 (1995-1996) framgår det ikke om det skal beregnes rente på et eventuelt framført beløp. Departementet viser til at det er vedtatt rentekompensasjon bl.a. når negativ grunnrenteinntekt framføres. På denne bakgrunn foreslår departementet at den eventuelle merskatten et kraftforetak må betale som følge av at fellesskatten er lavere enn naturressursskatten, skal kunne framføres med rente, som fastsettes av departementet i forskrift. Det vises til utkast til skatteloven § 19 A-2 nr. 4.

       I Nasjonalbudsjettet 1997 skriver departementet videre om betalingen av naturressursskatten, jf. sitat inntatt under avsnitt 2.3 i proposisjonen.

       Finanskomiteen hadde ingen merknader til dette punktet i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Departementet legger derfor til grunn at naturressursskatten skal være etterskuddspliktig.

       Ved betaling av naturressursskatten kommer skattebetalingslovens regler til anvendelse, jf. skatteloven § 19 A-2 nr. 5. Trolig vil de fleste kraftforetak allerede i utgangspunktet være etterskuddspliktige etter skattebetalingslovens system, og bare et fåtall vil være forskuddspliktige, jf. skattebetalingsloven §§ 1 og 2. Departementet legger imidlertid til grunn at naturressursskatten bør være etterskuddspliktig for alle skattytere. Dette kan gjennomføres ved bestemmelser i forskrift til skatteloven § 19 A-2 nr. 6, jf. nr. 5. Departementet tar sikte på å fastsette slik forskrift. Dette vil innebære at naturressursskatten for alle kraftforetak forfaller til betaling første gang i 1998, jf. skattebetalingsloven § 27.

       Departementet viser til at flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, i sin merknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) sier at en i hovedsak ikke bør starte innfasingen på nytt for å beregne naturressursskatt fra eldre kraftverk som innlemmes i nyere verk eller hvor eldre kraftvert opprustes. Departementet vil legge dette til grunn i arbeidet med forskriftene for naturressursskatten. Betydningen av dette er imidlertid svekket noe som følge av at innfasingstiden foreslås redusert fra 15 til 7 år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at spørsmålet om samordning av naturressursskatten med den statlige fellesskatten ble behandlet i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Flertallet uttalte i den forbindelse følgende:

« Flertallet viser til at komiteens flertall i Innst.O.nr.62 (1995-1996) la til grunn at samordning av naturressursskatten i sin helhet skulle skje mot grunnrenteskatten. Flertallet vil understreke at naturressursskatten må betraktes som en kommunal andel av grunnrenten i kraftverkene og at det prinsipielt sett ville vært korrekt å samordne naturressursskatten med grunnrenteskatten. Flertallet viser til at departementet anfører viktige praktiske innvendinger mot dette, og at departementet foreslår at naturressursskatten samordnes med fellesskatten. Flertallet har videre merket seg at departementet er av den oppfatning at samordning med fellesskatten vil være bedre i forhold til investeringsincentiver. Flertallet slutter seg til disse vurderingene og mener det derfor er hensiktsmessig at samordningen av naturressursskatten skjer med den statlige fellesskatten. »

       Flertallet viser videre til at spørsmålet om innfasing av naturressursskatten også ble behandlet i nevnte innstilling. Flertallet uttalte i den forbindelse følgende:

« Flertallet mener videre at innfasingsperioden settes til 7 år for å beskytte de berørte kommunenes skattegrunnlag. »

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til skatteloven § 19 A-2 nr. 2 første punktum og § 19 A-2 nr. 4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, går imot at samordning med naturressursskatten flyttes fra grunnrenteskatten til statens andel av inntektsskatten. I de tilfeller der grunnrenteskatt ikke er aktuelt vil denne endring innebære en skattelette for kraftforetakene. Dette er ugrunnet og uheldig i en situasjon med store overskudd i kraftsektoren, som neppe vil bli mindre i framtida. Forslaget vil derfor redusere kraftforetakenes bidrag til fellesskapet ved at statens proveny fra denne virksomheten kan bli mindre. Forslaget innebærer at betalt naturressursskatt eliminerer annen skatteplikt for foretak med vanlig inntjening, mens de gjeldende regler ville gitt skatteinntekter også i slike tilfeller i form av statens andel av inntektsskatten.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår at innfasingstiden for naturressursskatten settes ned fra 15 til 7 år. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig og vil gå inn for full beregning av naturressursskatt fra år 0.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) om skattlegging av kraftforetak, der dette medlem gikk imot enkeltelementer i det vedtatte kraftskatteregime, blant annet innføringen av resultatuavhengig naturressursskatt. Dette medlem viser også til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) kap. 7.6 om skatt på kraftforetak.

       Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 19 A nr. 2 første punktum og § 19 A-2 nr. 4.