Det foreslås i kap. 6 bestemmelser om

-	formål (§ 6-1)

-	sykdom, skade eller lyte (§ 6-2)

-	grunnstønad (§ 6-3)

-	hjelpestønad (§ 6-4 og § 6-5)

-	reduksjon på grunn av manglende trygdetid (§ 6-6)

-	revurdering (§ 6-7)

-	bortfall av stønad under institusjonsopphold (§ 6-8)

-	stønad ved yrkesskade (§ 6-9).

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) en endring av grunn- og hjelpestønadsordningene (§ 6-4 andre ledd og § 6-5 andre ledd). Det framholdes at Regjeringen i samsvar med Velferdsmeldingen går inn for at ordningen med 1/2 særfradrag i skatten for mottakere av grunnstønad og/eller hjelpestønad faller bort, og at de økte skatteinntektene anvendes til å heve satsene for direkte stønad gjennom grunn- og hjelpestønadsordningene, og dessuten til å målrette stønadene bedre til dem med størst behov. Det er anslått at provenyeffekten av å fjerne det halve særfradraget blir om lag 80 mill. kroner som skal benyttes til å forbedre grunn- og hjelpestønadsordningene. Departementet foreslår at 20 mill. kroner av det totale provenyet brukes til forbedring av grunnstønadsordningen som foreslås utvidet medn sats til i alt seks satser der høyeste sats vil bli 28.200 kroner pluss prisregulering. Rammen for hjelpestønad foreslås utvidet med 60 mill. kroner, og forslaget innebærer at stønad til tilsyn og pleie utvides til 10.088 kroner for sats 1, og de øvrige satser vil utgjøre henholdsvis 2, 4 og 6 ganger sats 1. Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft 1. januar 1997, samtidig med endring av skattelovens bestemmelser om særfradrag for mottakere av grunnstønad og hjelpestønad. Forslagene får ikke administrative konsekvenser av betydning for trygdeetaten.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 6-7 i forslag til ny folketrygdlov slik at en unngår tvil om i hvilken utstrekning hjelpestønad, herunder forhøyet hjelpestønad, kan revurderes.

6.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til endringer av ordningen med grunn- og hjelpestønad som fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). Den ordningen man hadde, ga enkelte en overkompensasjon, mens andre hadde utgifter utover hva som var mulig å kompensere innenfor gjeldende ordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at ordningen med grunn- og hjelpestønad legges om slik at den i større grad dekker de reelle behov. Ved at særfradraget avvikles frigjøres det midler til å finansiere de høyeste satsene som jo nettopp vil komme dem med de høyeste utgiftene til gode.

       Flertallet har også merket seg forslaget om endring av satser og inndeling av disse, og at endringene i samsvar med budsjettvedtak er iverksatt fra 1. januar 1997 med hjemmel i dagens folketrygdlov.

       Flertallet støtter de øvrige forslag til utforming av bestemmelsene i kapittel 6 i lovforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Velferdsmeldingen, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996) og behandlingen av skatteopplegget 1997, jf. Innst.O.nr.13 (1996-1997) der disse partier gikk imot å avvikle særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk disse medlemmer også imot innskjerpinger når det gjaldt grunnstønaden og krav om høyere utgifter for å få grunnstønad. Endringene på dette området er imidlertid nå vedtatt og fastsatt, og disse medlemmer vil derfor ikke nå gjenta forslag.

       Disse medlemmer har støttet de forbedringer av grunn- og hjelpestønadsordningene som Regjeringen har foreslått. Det er positivt at satsene nå forhøyes slik at mottakerne av støtteordningene får dekket en større del av merkostnadene sine.