1. Hovedinnhold i proposisjonene

1.1 Ot.prp. nr. 29 (1995-1996)

       Sosial- og helsedepartementet legger i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) fram forslag til ny folketrygdlov. Loven skal erstatte lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden. Lovforslaget bygger på Trygdelovutvalgets utredning NOU 1990:20 Forenklet folketrygdlov, og høringsuttalelsene til denne.

       Det framholdes at vedtakelsen av folketrygdloven i 1966 for en stor del innebar en teknisk sammenføyning av eldre lover. Oppbyggingen og utformingen av loven skjedde stort sett ved at de bestemmelser som tidligere utgjorde en særskilt trygdelov, ble ett stønadskapittel i den nye loven. Tidligere formuleringer ble i stor utstrekning flyttet over til folketrygdloven uten at regelverket ble gjennomgripende bearbeidet og harmonisert.

       Folketrygden har vært under konstant utbygging og utvikling siden 1967. Det påpekes at i tillegg til selve folketrygdloven omfatter regelverket nå et hundretalls forskrifter gitt av Kongen, departementet eller Rikstrygdeverket. I lov og forskrifter er det i dag bortimot 1.000 paragrafer. Det understrekes at selv om folketrygdloven er endret en rekke ganger, har det ikke vært foretatt en samlet vurdering ut fra dagens forhold om hvordan lovverket bør utformes. Det er hovedsakelig de politiske, administrative og økonomiske sidene ved trygdelovgivningen som har vært utredet. Regelkomplekset er etter hvert blitt vanskelig å lese og forstå, samtidig som det er arbeidskrevende og tungvint å praktisere.

       Det framholdes at proposisjonen innebærer en kodifisering og konsolidering av folketrygdens rettslige rammeverk, og at det ikke dreier seg om noen ny sosialreform. Arbeidet har tatt sikte på en total teknisk revisjon av folketrygdloven og tilhørende forskrifter med sikte på forenkling og klargjøring. Det overordnede mål har vært å utforme regelverket på en slik måte at det blir lettest mulig å finne fram i og forstå for den enkelte, og at det blir enklest mulig å praktisere for trygdeadministrasjonen. Språklig klarhet, god meningsmessig sammenheng i reglene og en regelsystematikk det er lett å finne fram i og forholde seg til, framholdes som de viktigste kravene som må stilles til regelverket for at det skal være egnet til effektiv formidling av informasjon. Det er videre lagt stor vekt på å gjøre folketrygdens regelverk så oversiktlig som mulig, og at lovkapitlene skal komme etter hverandre i en logisk rekkefølge.

       I lovutkastets Del I Innledende bestemmelser, er lovens formål og grunnprinsipper angitt. En del sentrale begreper er også definert her. Alle bestemmelser om hvem som er medlemmer i folketrygden, er tatt inn som eget kapittel til slutt i denne innledende delen.

       Del II beskriver komponentene i folketrygdens pensjonssystem. I denne delen gis det dessuten en samlet framstilling av reglene om beregning av pensjoner. Loven om særtillegg til ytelser fra folketrygden er innarbeidet i utkastet til ny folketrygdlov.

       Kapitlene om trygderettigheter er ordnet etter hvilke hovedårsaker som utløser rett til trygdeytelser: arbeidsløshet (Del III), sykdom m.m. (Del IV), familiesituasjon (Del V) eller nådd pensjonsalder (Del VI). Innenfor disse hovedskillene er det skilt mellom ytelser som skal sikre inntekt, og ytelser som skal kompensere for bestemte utgifter i forbindelse med sykdom, attføring, uførhet o.l. Bestemmelsene om inntektssikring er plassert samlet og i kronologisk rekkefølge, slik at bestemmelsene om korttidsytelser, ytelser i omstillingsperioder og langtidsytelser følger etter hverandre.

       Stønad ved helsetjenester, hjelpestønad og grunnstønad ved uførhet og stønad ved gravferd, behandles i egne kapitler først i Del IV om ytelser ved sykdom m.m. De øvrige ytelsene som skal kompensere for utgifter, behandles i særskilte bestemmelser innenfor kapitler som også omhandler inntektssikring.

       De enkelte kapitlene om trygdeytelser er disponert slik at bestemmelsene kommer etter hverandre i en systematisk rekkefølge. De første paragrafene angir vilkårene for rett til ytelsen (tildelingsreglene). De neste paragrafene omhandler beregning av ytelsen (utmålingsreglene). Til slutt følger regler om når ytelsen faller bort og forholdet til andre folketrygdytelser (bortfallsreglene og reglene om intern samordning). Umiddelbart under kapitteloverskriftene er det tatt inn en oversikt over hvor i kapitlene de ulike bestemmelsene er å finne.

       Etter kapitlene om trygdeytelser er det foreslått sju kapitler som omhandler folketrygdordningens administrasjon og finansiering samt forskjellige avsluttende bestemmelser.

       Det vises til at gjeldende folketrygdlov i stor grad er en fullmaktslov, og at den derfor er supplert med en mengde forskrifter. Hovedmengden av folketrygdens forskriftsbestemmelser som er av materiell art, er innarbeidet i den nye lovteksten. Dette fører likevel ikke til at loven blir vesentlig større. Samlet vil tekstmengden i lov og forskrifter bli vesentlig redusert.

       De forskriftsbestemmelsene som gjelder for de stønadene som er omfattet av lovens kapittel 2 (medisinsk stønad), er meget omfattende og kompliserte, og de endres ofte. Departementet har derfor funnet det nødvendig fortsatt å benytte seg av fullmaktslovgivning på dette området. Det samme gjelder for en del bestemmelser om finansiering og visse andre bestemmelser. De forskriftene som skal videreføres, vil bli gjennomgått og gitt på nytt.

       Trygdelovutvalget satte en grense ved 1. januar 1989 for nye lovbestemmelser som det skulle ta hensyn til i arbeidet. Etter dette tidspunktet er folketrygdloven endret en rekke ganger. Disse endringslovene er innarbeidet i lovutkastet.

       Departementets lovforslag innebærer som nevnt i det alt vesentlige en lovfesting av gjeldende rett. Av forenklingshensyn er det imidlertid foreslått enkelte mindre endringer i reglenes innhold. I forhold til Trygdelovutvalgets forslag er antallet materielle endringsforslag betydelig redusert. Dette skyldes ikke nødvendigvis at departementet er uenig i utvalgets endringsforslag, men at proposisjonen om forenklet folketrygd etter departementets mening så langt som mulig bør være en teknisk revisjon av folketrygdloven. Enkelte av utvalgets endringsforslag er allerede fulgt opp, mens andre vil bli tatt opp i andre proposisjoner.

       Kapittel 4 i forslag til ny folketrygdlov omhandler dagpenger under arbeidsløshet som hører under Kommunal- og arbeidsdepartementets ansvarsområde. Dette er ikke behandlet i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) , men i en egen proposisjon.

       I Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) nevnes følgende endringer av innholdsmessig betydning:

       Forenkling av folketrygdens særfordeler ved yrkesskade drøftes særskilt idet det bl.a. vises til at Trygdefinansieringsutvalget i NOU 1984:10 Trygdefinansiering foreslo at særfordelene ved yrkesskade i folketrygden burde overlates til privat forsikring, og at trygdens vanlige ytelser burde refunderes. Det vises videre til at det fra 1990 ble innført en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeforsikring for arbeidstakere som tar sikte på å dekke differansen mellom folketrygdens ytelser og det lidte tap, og som også kan gi menerstatning for ikke-økonomisk tap. I 1991 ble det knyttet en refusjonsordning for trygdens utgifter til yrkesskadeforsikringsordningen. Spørsmålet om å overføre folketrygdens særfordeler til privat forsikring ble omtalt både ved innføringen av yrkesskadeforsikringen i 1990 og ved den tilknyttede refusjonsordningen for trygdens utgifter i 1991. Det redegjøres for en høringsrunde om dette spørsmålet. På bakgrunn av denne fremmer ikke departementet forslag om avvikling av menerstatningen i forbindelse med forenklet folketrygdlov. Departementet foreslår heller ikke endringer i de særlige beregningsregler ved yrkesskade. Det foreslås kun enkelte justeringer og avvikling av bestemmelser uten særlig praktisk betydning.

       Følgende administrative forenklinger framholdes:

       Da det foreslås en total omredigering av folketrygdloven og språklig revisjon av lovteksten, innebærer innføringen av en ny lov at trygdefunksjonærene må lære seg den nye loven med tilhørende forskrifter og rundskriv, og at det må utarbeides nye rundskriv, nye brosjyrer, nytt kursmateriell og nye skjemaer. Det er stilt til rådighet 10 mill. kroner til dekning av merutgifter knyttet til dette.

       På lengre sikt antas de administrative innsparingene å bli atskillig større enn de investeringer som er nødvendige for å oppfylle ønsket om en forenklet folketrygdlov. Det uttales imidlertid at det er umulig å anslå dette.

       Departementet har lagt til grunn at lovforslagene ikke skal føre til merkostnader. Enkelte av de mindre materielle endringene som foreslås, vil imidlertid medføre utgifter, mens andre vil gi innsparinger. Det uttales at sett under ett vil departementets forslag ikke få nevneverdige budsjettmessige konsekvenser.

1.2 Ot.prp.nr.8 (1996-1997)

       Sosial- og helsedepartementet legger i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) fram forslag til endringer i forrslag til ny folketrygdlov og justeringer i arbeidsmiljøloven, ferieloven, trygderettsloven, sysselsettingsloven og lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon som følger av forslagene.

       De fleste lovforslagene av materiell betydning som legges fram, bygger på St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen og stortingsbehandlingen av denne, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996). Lovendringene foreslås å tre i kraft delvis 1. mai 1997 og delvis 1. januar 1998.

       Lovforslagene i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) er utformet som endringer i forslaget til ny folketrygdlov framlagt i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) . Forslag til endringer i gjeldende folketrygdlov som departementet la fram i Ot.prp.nr.4 (1996-1997), er fulgt opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) som lovtekniske endringer tilpasset forslaget om ny folketrygdlov.

       Følgende forslag framlegges som en oppfølging av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen og stortingsbehandlingen av denne, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996):

       I tillegg fremmes forslag om følgende materielle endringer i folketrygdloven:

       Endelig foreslås enkelte korreksjoner og justeringer i forslaget til ny folketrygdlov.

       Sammendrag av hovedinnholdet i endringsforslagene i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) er gjengitt under omtalen av de relevante kapitler i loven.

1.3 Ot.prp.nr.26 (1996-1997)

       I Ot.prp.nr.26 (1996-1997) legger Sosial- og helsedepartementet fram forslag til endringer i forslag til ny folketrygdlov og justeringer i arbeidsmiljøloven.

       Forslagene gjelder:

       Sammendrag av hovedinnholdet i endringsforslagene i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) er gjengitt under omtalen av de relevante kapitler i loven.

1.4 Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at det fremlagte lovforslag slik det fremgår av Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) og Ot.prp.nr.8 (1996-1997), bygger på Trygdelovutvalgets utredning NOU 1990:20 . Det har vært et åpenbart behov for en systematisk og grundig gjennomgang og forenkling av saksområdet, og komiteen mener det fremlagte forslag er et tjenlig rettslig rammeverk for angjeldende saksområde. Folketrygdens historie og fremvekst har vært preget av mange lovendringer uten en gjennomgående lovteknisk filosofi, med det resultat at loven i dag ofte fremstår som lite lesbar for så vel « leg som lærd ».

       Komiteen har merket seg at forslaget til ny lov først og fremst er en lovteknisk og språklig revisjon, ikke en ny sosialreform. Forslaget fremstår i en språkdrakt som gjør loven mer lesbar for så vel saksbehandlere i trygdeetaten som for folketrygdens medlemmer. Det at teksten gjøres mer tilgjengelig for allmennheten, er viktig som et ledd i ivaretakelsen av rettssikkerheten til enkeltmenneskene, og er også med og kompenserer for ofte manglende juridisk kompetanse på trygdekontorene. Faren for at det skal fattes uriktige vedtak, vil også reduseres når trygdeetaten får bedre rettskilder å forholde seg til.

       Komiteen er av den oppfatning at det i seg selv vil være effektiviserende at Rikstrygdeverket får et enklere lovverk å forholde seg til. Opplæringen vil naturlig nok bli enklere, og komiteen har merket seg at det er avsatt et beløp på 10 mill. kroner til opplæring.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget har tatt inn i seg mange av de bestemmelsene som tidligere fremgikk av forskrifter. Dette resulterer i at loven i mindre grad preges av å være en fullmaktslov, og dette ser komiteen positivt på.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i liten grad har fremmet forslag til materielle endringer i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) , og at de få endringene som er foreslått, har til hensikt å gjøre regelverket mer oversiktlig og enkelt. Begrunnelsen som fremgår av proposisjonen er at departementet har ment at det skal være en lovteknisk revisjon og har av den grunn utelatt mange av de forslag som ble fremmet av Trygdelovutvalget. Komiteen har forståelse for en slik fremgangsmåte og har ved behandlingen fulgt dette hovedsporet selv om det fremmes enkelte forslag til endringer av materiell art i denne innstilling.

       Komiteen ser av Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at de forslag som ble vedtatt i forbindelse med Velferdsmeldingen, er fulgt opp på de områder i folketrygdloven som Sosial- og helsedepartementet har ansvar for.

       Komiteen vil ellers vise til forslag nr. XII, XIII, XIV og XV som ble vedtatt i Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.180 (1995-1996), hvor Regjeringen ble bedt om å nedsette utvalg for å utrede bl.a. forhold som:

2. Kapittel 1 Formål og definisjoner m.m.

       Det foreslås i kap. 1 bestemmelser om

2.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at det ikke er foreslått materielle endringer i kapittel 1 i lovutkastet, og at dagens rettstilstand er tenkt videreført ved det forslag til lovformuleringer som fremgår av proposisjonen.

3. Kapittel 2 Medlemskap

       Det foreslås i kap. 2 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 2-13 i forslag til ny folketrygdlov da formuleringen i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) innebærer en utilsiktet materiell endring i forhold til eksisterende folketrygdlov. Departementet foreslår at § 2-13 første ledd omformuleres slik at bestemmelsen får samme materielle innhold som § 1-3 andre ledd i gjeldende lov.

3.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det foreslås å ta inn i lovteksten i § 2-1 tredje ledd det underforståtte vilkår at medlemskap i folketrygden krever « lovlig opphold i Norge ». Dette er en nødvendig presisering av det komiteen oppfatter som dagens rettstilstand selv om det ikke fremgår av dagens lovgivning direkte.

       Komiteen ser at den utilsiktede materielle endring som var kommet inn i § 2-13 første ledd er blitt rettet opp ved det forslag som fremgår i Ot.prp.nr.8 (1996-1997), og slutter seg til den avgrensing som fremgår av denne paragraf.

       Komiteen har også merket seg de relativt små materielle endringene som er foreslått i § 2-3, § 2-5, § 2-7, § 2-8 og § 2-15. Komiteen støtter disse forslagene til endring og har for øvrig ikke merknader til kapittel 2 i lovforslaget.

4. Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg

       Det foreslås i kap. 3 bestemmelser om

       I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 3-2 fjerde ledd i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at pensjonist som har ektefelle med egen inntekt, skal få grunnpensjonen redusert med en fjerdedel, til samme nivå som for en pensjonist med ektefelle som selv er pensjonist. Tilleggspensjon og eventuelt særtillegg berøres ikke. Som begrunnelse for forslaget anføres at det vil gi bedre fordelingsvirkning i pensjonssystemet både i forhold til enslige pensjonister og pensjonistektepar da det anses fordelingsmessig urimelig at pensjonister med yrkesaktiv ektefelle eller med annen egen inntekt skal få høyere pensjon enn ektepar som begge er pensjonister i folketrygden. Departementet foreslår at grunnpensjonen reduseres når ektefellens inntekt, inkludert kapitalinntekt, overstiger to ganger grunnbeløpet. Det foreslås at endringen som bare skal gjelde for nye pensjonister, trer i kraft 1. mai 1997. På sikt vil mindreutgiftene bli anslagsvis 600-700 mill. kroner ved full virkning rundt år 2040. Vurdering av ektefellens inntekt før pensjonsalder vil medføre noe merarbeid for trygdeetaten.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) endringer i de medisinske vilkårene for garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre (§ 3-21 første ledd). De medisinske vilkårene for å få garantert tilleggspensjon er i dag identiske med de medisinske vilkårene for å få uførepensjon. I samsvar med Velferdsmeldingen og det flertallet i sosialkomiteen uttalte ved behandlingen av denne, foreslår departementet å legge mer vekt på lidelsens alvorlighet i særvilkårene for å få garantert tilleggspensjon. Forslaget innebærer at årsaken til den nedsatte inntektsevnen må være en alvorlig sykdom, skade eller lyte, og det må stilles spesielle krav til dokumentasjon. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 1998. Det uttales at forslaget vil føre til innsparing som vil komme etter hvert. Det anføres at nærmere anslag vil bli gitt i budsjettet for 1998.

       Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) en frysing av retten til garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre (§ 3-21 sjette og sjuende ledd). Gjeldende rett gir fødte og unge uføre med garantert tilleggspensjon rett til å beholde garantien selv om uførepensjonen faller bort for en periode fordi vedkommende er i inntektsgivende arbeid. Denne garantien gjelder for personer som har garantert tilleggspensjon før de begynner å arbeide, men ikke personer som går direkte fra skolegang til arbeid uten mellomliggende periode med uførepensjon. Dette betyr at unge uføre som til tross for sin funksjonshemming velger å forsøke seg i inntektsgivende arbeid, ofte får lav eller ingen tilleggspensjon, mens de som i stedet søker og får uførepensjon i tidlig alder, får den garanterte tilleggspensjonen som ofte er høyere enn den pensjonen de kan oppnå etter å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Departementet mener det er uheldig dersom reglene fungerer slik at unge uføre avstår fra å forsøke seg i arbeid av frykt for å miste eller få redusert pensjonsrettighetene etter en yrkesaktiv periode, og går inn for at fødte og unge uføre som ikke har uførepensjon før de begynner å arbeide, skal beholde retten til garantert tilleggspensjon hvis de faller ut av arbeidslivet før fylte 34 år. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. På kort sikt antas den foreslåtte endringen å gi ubetydelige merutgifter, anslagsvis i underkant av 1 million kroner pr. år. På lengre sikt vil endringen kunne innebære mindreutgifter for folketrygden og merinntekter for det offentlige, i den grad de unge uføre lykkes i ordinært arbeid. Forslaget innebærer noe merarbeid for trygdeetaten.

       I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslås det dessuten å heve garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre som er født før 1943 (§ 3-22). Disse får etter dagens regler en garantert tilleggspensjon etter et sluttpoengtall på 3,0, mens sluttpoengtallet for dem som er født etter 1943, er satt til 3,3. I samsvar med Velferdsmeldingen og sosialkomiteens innstilling til denne går departementet inn for å samordne reglene i garantiordningene for de to gruppene fødte og unge uføre ved å øke det garanterte poengtallet for uførepensjonister født før 1943 til 3,3, noe som innebærer en pensjonsøkning på 5.535 kroner. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Merutgiftene ved å gi de to gruppene samme garanterte poengtall er anslått til ca 25 mill. kroner pr. år på kort sikt. Utgiftene vil avta over tid, etter hvert som aldersgruppen faller bort. Administrativt vil endringen innebære en forenkling.

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) også en endring i § 3-27 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer en avvikling av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehus. Hensikten med forslaget er at alders-, uføre- og etterlattepensjonister som er innlagt på sykehus, ikke skal få redusert sin pensjon. Ordningen med reduksjon av pensjon vil inntil videre bli opprettholdt for andre statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner, blant annet psykiatriske sykehus og avdelinger, samt spesialsykehjem der pasientene kan bo over lengre tid og som i mange tilfeller må regnes som pasientens bolig. Endringen foreslås gjennomført fra 1. mai 1997. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner på årsbasis, henholdsvis med 20 mill. kroner for alderspensjoner og 30 mill. kroner for uførepensjoner. Endringen vil være en administrativ forenkling.

4.1 Komiteens merknader

4.1.1 Til § 3-2 og § 3-3

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det på bakgrunn av behandlingen av Velferdsmeldingen foregår et utredningsarbeid med hensyn til gifte og samboeres rettigheter i forhold til folketrygdloven. Flertallet ser at det er skjevheter og ulik behandling av gifte og samboende på en del områder, enkelte ganger i favør av det å være gift, mens det andre ganger går i favør av å være samboere. Flertallet vil avvente konkrete lovendringsforslag på disse områdene inntil utredningene foreligger. Dette er imidlertid et område som berører mange mennesker, og departementet bes prioritere dette arbeidet slik at en sak om dette kan fremmes så snart det er praktisk mulig.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har som utgangspunkt at samboende pensjonister ikke må favoriseres i forhold til ektepar med hensyn til pensjons- og trygderettigheter. Dette flertallet viser i denne sammenheng til den omlegging som fant sted i 1994 ved at samboere som hadde vært gift med hverandre og/eller har hatt felles barn, får de samme trygderettigheter som ektepar. Dette flertallet vil også vise til at det er innført en ordning med egenerklæring for enslige forsørgere dersom det skal betales forhøyet barnetrygd. Dette flertallet vil at det ved innføring av avkorting av grunnpensjon for pensjonist med yrkesaktiv ektefelle skal være slik at dette også skal gjelde for samboere. Hvis man ikke lar denne ordning også gjelde for samboere, innebærer det at man innfører en regel som ytterligere favoriserer det å være samboer framfor det å være gift. En slik utvikling kan dette flertallet ikke godta.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer forslag om at følgende endring i folketrygdloven gjøres med virkning fra 1. januar 1998:

       « I lov om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 3-2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

       I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

§ 3-2 femte og sjette ledd blir henholdsvis sjette og sjuende ledd. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, merker seg at Regjeringen foreslår at pensjonist med yrkesaktiv ektefelle skal ha samme grunnpensjon som en pensjonist med ektefelle som selv er pensjonist. Begrunnelsen for at grunnpensjonen for en pensjonist som er gift med en pensjonist, er lavere enn grunnpensjonen til en enslig pensjonist, er at to personer som lever sammen gjennomsnittlig har lavere utgifter enn en enslig. Denne begrunnelsen mener flertallet fortsatt har gyldighet og er relevant i denne sammenheng. Dette argument og standpunkt har da også ligget til grunn for den beregning av grunnpensjon man har hatt, hvor man altså har tatt hensyn til hvorvidt man har vært enslig eller gift.

       Flertallet er enig i at de pensjonister som har ektefeller med de laveste inntektene, må skjermes mot redusert grunnpensjon. Pensjonist som har en yrkesaktiv ektefelle med inntekter mindre enn to ganger grunnbeløpet, skal ikke ha redusert grunnpensjon. Flertallet er enig i at også kapitalinntekt skal inngå i beregningsgrunnlaget.

       Flertallet har merket seg at forslaget ikke omfatter personer som allerede er pensjonister, men at det skal gjelde tilfeller der den første av ektefellene blir pensjonist etter 31. desember 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk imot å redusere grunnpensjonen til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle. Dette innebærer at en ny gruppe vil få lavere pensjonsytelser. Regjeringens forslag innebærer også at ytterligere en ytelse vil favorisere samboere i forhold til ektepar. Ektepar der den ene ektefelle fortsatt er yrkesaktiv, vil med Regjeringens forslag få over 10.000 kroner mindre i pensjon enn samboerpar i tilsvarende situasjon. Dette er en omlegging disse medlemmer ikke kan støtte. Disse medlemmer vil også vise til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1996-1997).

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot punkt b i forslag til § 3-2 fjerde ledd og fremmer følgende forslag:

       « I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er personer som lever i enpersonhushold, som har de vanskeligste økonomiske forhold i dagens samfunn. Derfor må pensjonssystemet legges opp med sikte på å bedre den økonomiske situasjonen for disse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er urettferdig at samboende skal ha en lovmessig rett til å motta 2 fulle grunnbeløp når gifte får 1,5 til sammen. Disse medlemmer mener det må bli slutt på at samboende pensjonister skal ha rett på høyere pensjon enn gifte pensjonister.

       Disse medlemmer mener at den enkleste og minst kontrollkrevende måten å løse problemet på er ved å la alle få lik alderspensjon når det gjelder grunnbeløp og særtillegg. Disse medlemmer er imidlertid villig til å finne mellomløsninger som betyr at gifte får økt og samboere får redusert sine ytelser. Det viktigste er å få en lovendring som innebærer at ikke samboere har lovfestet rett til høyere pensjonsytelser enn gifte.

       Disse medlemmer vil derfor støtte den lovendring flertallet nå fremmer til et nytt femte ledd som betyr at samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, ikke lenger vil få høyere pensjonsytelser enn gifte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier en rekke ganger har tatt opp forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboende pensjonister i trygdesystemet. Disse partier fremmet sist forslag om dette ved behandlingen av sosialkomiteens budsjettinnstilling sist høst. Kontrollproblemene kan løses ved en registrering/egenmelding slik det gjøres i forhold til barnetrygd for aleneforsørgere som har en samboer.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at OECD har anslått grunnutgiftene i et topersonhushold til om lag 1,7 ganger høyere enn for en enpersonhusholdning som gjennomsnitt. Grunnbeløpet i folketrygden må kunne sies å skulle dekke grunnutgiftene. Grunnbeløpet for et ektepar til sammen bør derfor minst være på 1,7 G for å ivareta dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger i ulike sammenhenger har fremmet forslag om å fjerne den forskjellsbehandlingen som i dag er når det gjelder utbetaling av pensjon til henholdsvis gifte pensjonister og samboende pensjonister. Senest i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) fremmet Fremskrittspartiet forslag om at full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister skulle oppnås over to år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1997.

       Fremskrittspartiet har for sin del ikke behov for noen nærmere utredning for å fjerne denne forskjellsbehandlingen mellom gifte pensjonister og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet kan heller ikke akseptere at en likestilling med hensyn til pensjonsutbetaling mellom pensjonistektepar og samboende pensjonister skal skje ved å redusere den nåværende pensjonen til samboende pensjonister. Dette medlem tillater seg å fremme følgende forslag som går på at full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister skal oppnås over to år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1997 og tilsvarende opp til 100 % og fullt særtillegg fra 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 87,5 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

Fra 1. januar 1998 oppheves § 3-2 fjerde ledd og § 3-3 fjerde ledd andre punktum. »

       Dette medlem mener at pensjonsutbetalingen er en rettighet i folketrygden som pensjonisten gjennom et kontraktforhold har betalt for. Dette medlem mener derfor at pensjonsutbetalingen skal være en individuell utbetaling selv om pensjonisten skulle ha en ektefelle som er yrkesaktiv eller har egne pensjonsinntekter. I denne sammenheng viser dette medlem til at samboerskap igjen favoriseres på bekostning av ekteskap idet samboende pensjonister ikke får avkortning av pensjonen slik det nå foreslås for ektepar.

       Dette medlem aksepterer heller ikke at kapitalinntekter tas med i beregningsgrunnlaget.

4.1.2 Til § 3-16

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at ny folketrygdlov skal være en teknisk revisjon av gjeldende lov, og er noe betenkt over å ta opp et så viktig spørsmål som utvidelse av ordningen med omsorgspoeng i innstillingen her.

       Flertallet har forståelse for at en del foreldre som har økonomisk mulighet til det, velger å være helt eller delvis hjemmearbeidende til det yngste barnet har gått på skolen et par år. Foreldrene bør ikke tape pensjonsmessig på det. Det er imidlertid viktig å se de ulike trygdeordninger i sammenheng. I forbindelse med omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere har flertallet gått inn for at overgangsstønad skal kunne ytes inntil det yngste barnet fyller åtte år, og mener at dette kan være en naturlig grense også for omsorgspoeng.

       Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som utvider perioden med omsorgspoeng til å gjelde barn som er under åtte år. Endringen bør tre i kraft 1. januar 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om overgangsstønad inntil barnet fyller ti år for enslige forsørgere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at pensjonspoeng for omsorgsarbeid bør følge samme aldersgrense, og vil derfor stemme for forslag fra Kristelig Folkeparti om at omsorgsarbeid skal godskrives 3 pensjonspoeng pr. år til og med det året barnet fyller ni år.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de som har omsorg for egne barn, bør få tre pensjonspoeng årlig fram til og med det året barnet fyller ni år, altså i tre år lengre enn det som nå gjelder. Dette ble også tatt opp av Kristelig Folkeparti da ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid ble innført. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 3-16 første ledd bokstav a lyde:

4.1.3 Til § 3-17 og § 3-20

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at dagens regelverk gjør at personer som velger å være hjemmearbeidende mens barna er små, eller som yter tyngende omsorgsarbeid, kan komme dårlig ut i trygdesystemet dersom de blir uføre. Disse medlemmer vil endre regelverket for opptjening av pensjonspoeng slik at vedkommende får medregnet mulige fremtidige pensjonspoeng dersom uførhet inntreffer i omsorgsperioden selv om personen ikke har opptjent pensjonspoeng før omsorgsperioden startet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov om folketrygd skal § 3-17 lyde:

       Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet

§ 3-20 oppheves.»

4.1.4 Til § 3-21 første ledd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, deler Regjeringens oppfatning av at for lett tilgang på uførepensjon med tilleggspensjon basert på sluttpoengtall på 3.3 vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid. Det er etter flertallets mening viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser gis en utdanning eller en yrkesrettet attføring som setter dem i stand til å overvinne sine handikap og dermed unngå en passiv tilværelse som trygdemottaker. Når Regjeringen vil legge mer vekt på lidelsens alvorlighetsgrad i den medisinske vurdering, så er det et standpunkt som deles av flertallet. Denne presisering av de medisinske vilkår for å få garantert tilleggspensjon må ses sammen med den utvidede rett til frysing av rettigheten til garantert tilleggspensjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at også yngre med mer diffuse og sammensatte lidelser etter dagens praksis har fått garantert tilleggspensjon, spesielt i forbindelse med rehabilitering og yrkesrettet attføring.

       Disse medlemmer mener det er viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonshemminger bør gis muligheter til utdanning og attføring som i den grad det er mulig, kan sette dem i stand til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte forslag som vil gjøre det vanskeligere for denne gruppen å få uføretrygd med garantert tilleggspensjon. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte lovendringen som skjerper kravene til å få uføretrygd med garantert tilleggspensjon for unge mennesker med mer diffuse og sammensatte problemer, og fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 3-21 første ledd lyde:

       Et medlem som blir ufør før fylte 24 år på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942. »

4.1.5. Til § 3-21 sjette og sjuende ledd

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om i større grad å la unge uføre beholde sin garanterte tilleggspensjon selv om de skulle mislykkes i et forsøk på å gå inn i arbeidslivet. Det er viktig at denne gruppen får prøve seg i arbeidslivet uten risiko for å miste trygdeytelser, og komiteen er enig i at rettigheten til å beholde garantert tilleggspensjon skal gjelde frem til fylte 34 år.

4.1.6 Til § 3-22 andre ledd bokstav c og ny bokstav d

       Komiteen mener det ikke er tungtveiende grunner til å behandle personer som er født uføre eller som er blitt uføre i svært ung alder, forskjellig når det gjelder nivå på garantert tilleggspensjon. Den ulikhet man har hatt, fører til at personer som har en ensartet livssituasjon, har vært behandlet forskjellig med hensyn til nivået på trygdeytelser. Komiteen er enig at det nå skal settes samme garanterte minste sluttpoengtall for denne gruppe uansett fødselsår, og at det settes til 3.3.

4.1.7 Til § 3-27

       Komiteen merker seg at Regjeringen har fulgt opp Innst.S.nr.85 (1994-1995) hvor sosialkomiteen ba om å få utredet de praktiske og økonomiske konsekvenser av å oppheve dagens bestemmelser om reduksjoner av pensjoner for personer innlagt i sykehus o.l. Komiteen støtter forslaget i forhold til somatiske sykehus, men ber departementet følge nøye med for å se hvordan den foreslåtte avgrensing slår ut, og eventuelt komme tilbake med saken hvis det skulle bli utslag som må anses som åpenbart urimelige.

4.1.8 Til § 3-29

       Komiteen har merket seg at det foreslås at varetekt skal være likestilt med alminnelig soning eller om man er sikret i en av fengselsvesenets anstalter når det gjelder eventuell avkorting av ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17, eller 19. I likhet med departementet finner komiteen det hensiktsmessig at dette kommer i en egen paragraf.

5. Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester

       Det foreslås i kap. 5 bestemmelser om

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått at ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleien skal overføres fra folketrygden til kommunene. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endring av § 5-19 i forslag til ny folketrygdlov.

5.1 Komiteens merknader

5.1.1 Til § 5-19

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen atter en gang fremmer forslag om å la kommunene overta det finansielle ansvaret for skyssutgiftene for hjemmesykepleien ved den foreslåtte endring i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). I B.innst.S.nr.11 (1996-1997) går det frem at et flertall i sosialkomiteen ikke går inn for den her foreslåtte endring. Begrunnelsen for et slikt standpunkt er at det etter flertallets vurdering ikke vil være riktig å svekke klientenes rettigheter ved at kommunene overtar det økonomiske ansvaret for denne skyssordning som vil være konsekvensen av forslagets § 5-19.

       Flertalletvil derfor stemme mot en utforming av § 5-19 slik det fremgår av Ot.prp.nr.8 (1996-1997), men vil fremme forslag til § 5-19 tilsvarende den ordlyden som er fremmet i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) og fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 5-19 andre ledd lyde:

       Bestemmelsene i første ledd gjelder også for helsepersonell som er ansatt i hjemmesykepleie eller ved et familievernkontor, eller er knyttet til en helsestasjon. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1996-1997) og Innst.O.nr.16 (1996-1997) gikk imot Regjeringens forslag om å endre ansvaret for skyssutgiftene for hjemmesykepleien. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

6. Kapittel 6 Grunnstønad og hjelpestønad

       Det foreslås i kap. 6 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) en endring av grunn- og hjelpestønadsordningene (§ 6-4 andre ledd og § 6-5 andre ledd). Det framholdes at Regjeringen i samsvar med Velferdsmeldingen går inn for at ordningen med 1/2 særfradrag i skatten for mottakere av grunnstønad og/eller hjelpestønad faller bort, og at de økte skatteinntektene anvendes til å heve satsene for direkte stønad gjennom grunn- og hjelpestønadsordningene, og dessuten til å målrette stønadene bedre til dem med størst behov. Det er anslått at provenyeffekten av å fjerne det halve særfradraget blir om lag 80 mill. kroner som skal benyttes til å forbedre grunn- og hjelpestønadsordningene. Departementet foreslår at 20 mill. kroner av det totale provenyet brukes til forbedring av grunnstønadsordningen som foreslås utvidet medn sats til i alt seks satser der høyeste sats vil bli 28.200 kroner pluss prisregulering. Rammen for hjelpestønad foreslås utvidet med 60 mill. kroner, og forslaget innebærer at stønad til tilsyn og pleie utvides til 10.088 kroner for sats 1, og de øvrige satser vil utgjøre henholdsvis 2, 4 og 6 ganger sats 1. Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft 1. januar 1997, samtidig med endring av skattelovens bestemmelser om særfradrag for mottakere av grunnstønad og hjelpestønad. Forslagene får ikke administrative konsekvenser av betydning for trygdeetaten.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 6-7 i forslag til ny folketrygdlov slik at en unngår tvil om i hvilken utstrekning hjelpestønad, herunder forhøyet hjelpestønad, kan revurderes.

6.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til endringer av ordningen med grunn- og hjelpestønad som fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). Den ordningen man hadde, ga enkelte en overkompensasjon, mens andre hadde utgifter utover hva som var mulig å kompensere innenfor gjeldende ordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at ordningen med grunn- og hjelpestønad legges om slik at den i større grad dekker de reelle behov. Ved at særfradraget avvikles frigjøres det midler til å finansiere de høyeste satsene som jo nettopp vil komme dem med de høyeste utgiftene til gode.

       Flertallet har også merket seg forslaget om endring av satser og inndeling av disse, og at endringene i samsvar med budsjettvedtak er iverksatt fra 1. januar 1997 med hjemmel i dagens folketrygdlov.

       Flertallet støtter de øvrige forslag til utforming av bestemmelsene i kapittel 6 i lovforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Velferdsmeldingen, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996) og behandlingen av skatteopplegget 1997, jf. Innst.O.nr.13 (1996-1997) der disse partier gikk imot å avvikle særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk disse medlemmer også imot innskjerpinger når det gjaldt grunnstønaden og krav om høyere utgifter for å få grunnstønad. Endringene på dette området er imidlertid nå vedtatt og fastsatt, og disse medlemmer vil derfor ikke nå gjenta forslag.

       Disse medlemmer har støttet de forbedringer av grunn- og hjelpestønadsordningene som Regjeringen har foreslått. Det er positivt at satsene nå forhøyes slik at mottakerne av støtteordningene får dekket en større del av merkostnadene sine.

7. Kapittel 7 Stønad ved gravferd

       Det foreslås i kap. 7 bestemmelser om

7.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at med unntak av en liten materiell endring av § 7-4, er det dagens rettstilstand som er videreført i forslaget til utforming av kapittel 7, og støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk inn for en lik gravferdsstøtte til alle på henholdsvis 10000 kroner og 8000 kroner. Disse medlemmer mener prinsipielt at denne type ordninger ikke bør behovsprøves. Når flertallet nå har gått inn for en ordning med en grunnstønad og en behovsprøvet tilleggsstønad, mener disse medlemmer at enkelte grupper bør unntas behovsprøving.

       Disse medlemmer vil peke på at for foreldre er det en særskilt stor belastning når barn dør. I slike situasjoner bør det derfor alltid gis tilleggstøtte. Det samme må gjelde når forsørger til barn under 18 år dør.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 7-2 fjerde ledd lyde:

       Det ytes en tilleggsstøtte til gravferd, etter størrelse fastsatt av Stortinget, til:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Velferdsmeldingen, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996) der dette medlem gikk inn for å rettighetsfeste tilleggsstøtte i forhold til gravferdshjelp til enkelte grupper. Dette gjelder når avdøde er foreldre/forsørger til barn under 18 år, og barn under 18 år.

       Dette gjelder videre når nærmeste pårørende er minstepensjonist eventuelt med en liten tilleggspensjon og andre trygdede uten vesentlig formue utover egen bolig etter eventuelt arv.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag til nytt fjerde ledd i § 7-2:

«I lov om folketrygd skal § 7-2 fjerde ledd lyde:

       Det ytes en tilleggsstøtte til gravferd, etter størrelse fastsatt av Stortinget, til:

       Eller når nærmeste pårørende er:

8. Kapittel 8 Sykepenger

       Det foreslås i kap. 8 bestemmelser om

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått at det gis rett til sykepenger ved arbeidsuførhet som følge av steriliseringsinngrep. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endring i forslaget til ny folketrygdlov § 8-4.

       Det vises videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakere ved at arbeidsgiverperioden utvides fra to til tre uker. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endringer i forslaget til ny folketrygdlov § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 og i ferieloven § 10.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 8-50 i forslag til ny folketrygdlov slik at det blir klart at bestemmelsen om sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende i forslagets § 8-35 skal legges til grunn ved fastsetting av sykepengegrunnlaget for en person som mottar gradert uførepensjon.

       Det fremmes også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 8-55 i forslag til ny folketrygdlov slik at bestemmelsene om sykepenger ved yrkesskade i bokstav a gis visse tilføyelser slik at gjeldende rett opprettholdes.

8.1 Komiteens merknader

8.1.1 Til § 8-4

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag om tilføying av bokstav j i § 8-4 andre ledd, slik at også arbeidsuførhet i forbindelse med behandling for sterilisering skal gi rett til sykepenger.

8.1.2 Til § 8-12, § 8-14 andre ledd, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 bokstav f

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, merker seg at forslaget til lovtekst i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) på ovenfornevnte paragrafer har sammenheng med Regjeringens ønske og forslag om å utvide arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger fra to til tre uker. Flertallet deler ikke dette syn og fremmer forslag til lovtekst i tråd med det syn det ble gitt uttrykk for i B.innst.S.nr.11 (1996-1997), nemlig at arbeidsgiverperioden fortsatt skal være to uker. Flertallet legger dermed til grunn at dagens rettstilstand opprettholdes. Flertallet finner at forslag til § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33 og § 8-55 i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) er dekkende for et slikt syn og fremmer følgende forslag til nevnte paragrafer:

« I lov om folketrygd skal § 8-12 lyde:

§ 8-12. Antall sykepengedager

       Når et medlem har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 sykepengedager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.

       Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.

       Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad, og vedkommende har vært helt arbeidsfør med den gjenværende arbeidsevnen i 26 uker etter at pensjonen begynte å løpe.

       Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger bare i 90 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.

I lov om folketrygd skal § 8-14 andre ledd lyde:

       Reisetilskottet ytes tidligst fra og med 15. dag etter at arbeidsuførheten oppstod.

I lov om folketrygd skal § 8-17 lyde:

§ 8-17 Sykepenger fra trygden

       Trygden yter sykepenger

       Det ytes ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.

I lov om folketrygd skal § 8-19 lyde:

§ 8-19. Beregning av arbeidsgiverperiode

       Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden).

       Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for, se § 8-18.

       Når det er gått mindre enn to uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

       Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i to uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil to uker (en ny arbeidsgiverperiode).

I lov om folketrygd skal § 8-24 fjerde ledd lyde:

       Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 14 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

I lov om folketrygd skal § 8-33 første ledd lyde:

       Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 10 ukene (50 sykepengedagene) med sykepenger i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.

I lov om folketrygd skal § 8-55 bokstav f lyde:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) gikk imot Regjeringens forslag om endring i perioden for arbeidsgivers ansvar for sykepenger. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at sykefravær koster det norske samfunnet totalt sett over 20 mrd. kroner hvert år. Det må være en klar målsetting at samfunnets samlede kostnader ved sykefravær blir så lave som mulig. For å oppnå dette trengs bl.a. incentiver og vilje til forebyggende tiltak på arbeidsplassene. Kompensasjonsnivået i den norske sykelønnsordningen er høyt i europeisk sammenheng og også høyt sammenliknet med andre trygdeordninger.

       Disse medlemmer viser til sine respektive merknader og forslag om endring av sykelønnsordningen i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1996-1997).

9. Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

       Det foreslås i kap. 9 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 9-6 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer utvidelse av personkretsen når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns sykdom og barnepassers sykdom, til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men som har samværsrett. Departementet foreslår en ordning hvor antall dager med rett til omsorgspenger etter avtale kan fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær. Den totale rammen på henholdsvis 20, 30 og 40 sykepengedager beholdes. Departementet vil i forskrift kunne gi utfyllende regler om praktiseringen av forslaget. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som stadfester foreldres rett til fravær fra arbeidet ved barns eller barnepassers sykdom. Forslaget innebærer at også arbeidsmiljølovens § 33 A må endres. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. mai 1997. Endringen vil medføre innsparinger for folketrygden, fordi arbeidsgiverne til begge foreldrene må dekke inntil 10 sykepengedager hver. Innsparingene vil anslagsvis bli ca 400000 kroner. Endringen vil innebære et visst merarbeid for trygdeetaten.

       For å opprettholde gjeldende rett fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 9-8 i ny folketrygdlov.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) forslag om endringer i stønadsordningen for foreldre med syke barn. Departementet foreslår en utvidelse i foreldres rett til omsorgspenger når de har omsorg for barn som er innlagt på sykehus for mindre alvorlige sykdommer eller skader enn det som omfattes av dagens regler. Etter gjeldende rett er det kun livstruende og svært alvorlig sykdom hos barn som gir rett til utvidet stønadsperiode. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) at selvstendig næringsdrivende skal få rett til pleie- og opplæringspenger uten ventetid på 14 dager. Kompensasjonsgraden vil fortsatt være 65 % av inntektsgrunnlaget, med mindre vedkommende har tegnet tilleggstrygd. Departementet ønsker å fjerne ventetiden for selvstendig næringsdrivende bl.a. for å oppnå større grad av likebehandling med arbeidstakere, som får pleiepenger dekket av trygden fra første dag uten arbeidsgiverperiode. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Merutgiftene for folketrygden av forslagene om utvidet rett til omsorgspenger for foreldre med barn innlagt på sykehus og om at selvstendig næringsdrivende skal få rett til pleie- og opplæringspenger uten ventetid på 14 dager, anslås til 20 mill. kroner på årsbasis.

       Departementet foreslår også i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) at opplæringspenger skal ytes ved foreldrekurs på godkjente offentlige kompetansesentra, og ikke som i dag utelukkende ved statlige sentra. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

9.1 Komiteens merknader

9.1.1 Til § 9-5, § 9-6, § 9-7 og § 9-9

       Komiteen har merket seg at Regjeringen nå fremmer forslag om at foreldre med barn som er innlagt på sykehus for mindre alvorlige lidelser i mer enn sju kalenderdager, skal ha rett til omsorgspenger. Dette standpunkt vil i større grad føre til samsvar mellom de rettigheter foreldre har etter Forskrift om barn på sykehus og folketrygdens bestemmelser. Komiteen er enig med departementet i at det ikke skal settes noen øvre grense for hvor mange dager det skal gis rett til omsorgspenger. De aller fleste sykehusopphold er under alle omstendigheter av begrenset varighet. Komiteen mener det er viktig at de foreldre som har størst belastning på grunn av barnets sykdom eller skade, omfattes av forslaget.

       Komiteen mener at departementets forslag om at det kun skal kunne tilstås omsorgspenger i tilfeller der barnet er innlagt på sykehus eller annen institusjon, ikke er tilstrekkelig. En slik ordning vil virke urimelig overfor foreldre med barn som blir utskrevet fra sykehus, men som på ingen måte kan greie seg uten tilsyn fra en av foreldrene i kortere eller lengre tid.

       Komiteen foreslår derfor at foreldrene får rett til omsorgspenger ved pleie av barnet i hjemmet også etter det er utskrevet fra sykehuset. Forslaget bør omfatte barn som har vært innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Når barn er innlagt på sykehus i kortere tid, men likevel trenger pleie i hjemmet en periode etter utskrivelsen, er det som oftest snakk om barn med kronisk sykdom. Disse har allerede en utvidet stønadsperiode på til sammen 40 dager etter de generelle reglene som gjelder ved barns sykdom.

       Som følge av forslaget om å utvide retten til omsorgspenger til også å gjelde i en pleieperiode etter utskrivelsen bør også retten til pleiepenger utvides tilsvarende. I dag ytes pleiepenger til foreldre ved pleie av svært alvorlig syke barn i hjemmet kun i kritiske perioder.

       I begge tilfellene bør det kreves uttalelse fra behandlende lege som bekrefter at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn fra foreldrene i hjemmet.

       På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag til endringer i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-5 nytt andre ledd skal lyde:

       Til et medlem som er sykepengedekket og som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, yter trygden omsorgspenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelse. Det kan ytes omsorgspenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11 jf. § 9-13. Omsorgspenger etter dette leddet gis ikke til begge foreldrene samtidig.

§ 9-5 andre ledd blir tredje ledd.

§ 9-9 første ledd skal lyde:

       Trygden yter omsorgspenger

§ 9-9 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Det må legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjon som har ansvaret for behandlingen av barnet, om at vilkårene i § 9-5 andre ledd andre punktum er oppfylt.

§ 9-11 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. »

9.1.2 Til § 9-13

       Komiteen mener foreldre med omsorg for barn som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, må gis pleiepenger og opplæringspenger fra folketrygden uten tidsavgrensning. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til endring av § 9-13 i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-13 første ledd skal lyde:

       Opplæringspenger og pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. »

9.1.3 Til § 9-14

       Komiteen deler departementets oppfatning når det gjelder å gi pleiepenger uten ventetid til selvstendig næringsdrivende, og slutter seg til den foreslåtte formulering til endring av § 9-14 første ledd.

       Komiteen mener foreldre med omsorg for barn som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, må gis pleiepenger og opplæringspenger fra folketrygden uten avkorting i lønn etter 260 stønadsdager. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til endring av § 9-14 i ny folketrygdlov med virkning fra 1. januar 1998:

« I lov om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-14 andre ledd skal lyde:

       Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige. »

10. Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering

       Det foreslås i kap. 10 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at aldersgrensen for rett til uførepensjon og rehabiliteringspenger heves fra 16 til 18 år (§ 10-4 og § 12-4). Forslaget var framsatt i Velferdsmeldingen og begrunnes med at det er behov for å harmonisere aldersgrensene i stønadsordningene for unge uføre for å målrette stønaden bedre og stimulere til attføring og arbeid. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998, og at endringene gis virkning for krav framsatt etter ikrafttredelsestidspunktet. En aldersgrense på 18 år for rett til rehabiliteringspenger og uførepensjon vil det første året gi en innsparing på ca 3 mill. kroner, og ca 14 mill. kroner ved full virkning etter tre år. Lovendringen vil imidlertid føre til større utgifter til forhøyet hjelpestønad for aldersgruppen 16-18 år. Merkostnadene er i Velferdsmeldingen anslått til ca 1 mill. kroner det første året og 4 mill. kroner ved full virkning etter tre år. Lovendringene vil ikke få administrative konsekvenser av betydning.

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått at finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever overføres fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden. Forslaget følges opp i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) med endring i forslaget til ny folketrygdlov § 10-7.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 10-14 slik at enslige forsørgere som mottar rehabiliteringspenger, skal få redusert overgangsstønaden tilsvarende i motsetning til dagens ordning som innebærer at det er rehabiliteringspengene som blir redusert. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Endringen har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) et forslag om korreksjon av § 10-7 slik at det ikke skal være tvil om at stønad skal gis til tidligere trygdefinansiert bil som egner seg til resirkulering.

10.1 Komiteens merknader

10.1.1 Til § 10-4

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen fra 16 til 18 år for å få rehabiliteringspenger eller uførepensjon. I dag er det slik at man kan få innvilget uførepensjon mens foreldrene fremdeles har forsørgingsplikten. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er mer naturlig at rett til rehabiliteringspenger og uførepensjon oppstår fra det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører, og støtter dermed forslaget til lovtekst slik det fremgår i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) for § 10-4.

11. Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring

       Det foreslås i kap. 11 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 11-15 i forslag til ny folketrygdlov slik at enslige forsørgere som mottar attføringspenger, skal få redusert overgangsstønaden tilsvarende i motsetning til dagens ordning som innebærer at det er attføringspengene som blir redusert. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Endringen har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

11.1 Komiteens merknader

11.1.1 Til § 11-5

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at personer som over lang tid har hatt tyngende omsorgsoppgaver, ikke har rett til attføringspenger når omsorgsmottakeren faller fra. Dette gir seg utslag i at personer som har omfattende omsorgsoppgaver og som dermed er ute av arbeidslivet, står uten rettigheter i forhold til attføring når omsorgsarbeidet opphører.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 11-5 andre ledd lyde:

       Det kan også gis ytelser etter dette kapittel til en person som i minst 10 år har utført tyngende omsorgsarbeid i privat hjem når omsorgsmottakeren faller fra. Det er et krav at vilkåret i første ledd bokstav a eller b er oppfylt.

Lovutkastets andre ledd blir tredje ledd. »

11.1.2 Til § 11-17

       Komiteen har merket seg at det til denne paragraf er foreslått en materiell endring i forhold til hva som er gjeldende rett. Komiteen støtter Regjeringens forslag om at nedre grense for uføregrad settes til 30 % for tilståelse av attføringspenger i stedet for dagens 15 %. Komiteen er kjent med at det ofte er vanskelig å fastsette riktig uføregrad ved så lav uførhet og at det tar mye tid å behandle saker som gjelder slike småskader. Den innførte yrkesskadeforsikring vil dekke det tap som vil kunne oppstå ved slike relativt små skader.

12. Kapittel 12 Uførepensjon

       Det foreslås i kap. 12 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om korreksjon av § 12-2 i forslag til ny folketrygdlov for å klargjøre henvisningen i paragrafens første ledd.

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at aldersgrensen for rett til uførepensjon og rehabiliteringspenger heves fra 16 til 18 år (§§10-4 og § 12-4), jf. omtale under kap. 10.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å heve inntektsgrensen for revurdering av uføregraden (friinntektsgrensen) (§ 12-12 andre og fjerde ledd og § 12-17 fjerde ledd). Etter gjeldende regler kan en fastsatt uføregrad prøves på nytt dersom det skjer en vesentlig endring i de forholdene som har vært avgjørende ved fastsettelsen, men pensjonsgivende inntekt inntil et halvt grunnbeløp (1/2 G) skal ikke regnes som en vesentlig endring. I samsvar med Velferdsmeldingen og behandlingen av denne foreslår departementet at friinntektsgrensen heves til ett grunnbeløp (1 G), både for personer med hel og gradert uførepensjon. Dette begrunnes med at departementet mener det er uheldig dersom reglene virker slik at uførepensjonister avstår fra å ta inntektsgivende arbeid eller sørger for å holde seg under friinntektsgrensen fordi uførepensjonen kan bli redusert eller falle bort. Etter departementets oppfatning vil en heving av friinntektsgrensen være et viktig virkemiddel for å motivere uførepensjonerte til større yrkesaktivitet. Etter departementets vurdering bør det imidlertid gå en viss tid før uførepensjonisten kan ha arbeidsinntekt opptil grunnbeløpet uten at dette skal påvirke uføregradsvurderingen. En ventetid på ett år mener departementet er rimelig. Det foreslås at forskriftshjemmelen i § 12-12 fjerde ledd utvides, slik at det blir mulig å regulere friinntektsbeløpet for uførepensjonister som deltar i arbeidsmarkedsetatens ulike tiltak for yrkeshemmede. Departementet ønsker også at det skal være adgang til å vektlegge stillingsandelen som et moment i uføregradsvurderingen, hvis dette etter en samlet vurdering framstår som mest rimelig, og foreslår at det i § 12-7 gis en forskriftshjemmel som gir mulighet for dette. Departementet foreslår at for 1997 skal friinntektsgrensen utgjøre 1/2 G for de 4 første månedene og 1 G for de øvrige månedene. Dette innebærer at friinntektsgrensen for 1997 vil utgjøre drøye 34000 kroner med dagens grunnbeløp. Forslaget innebærer merutgifter for folketrygden på 6 mill. kroner i 1997. En økning av friinntektsgrensen innebærer noe merarbeid for trygdeetaten i 1997 på grunn av overgangsbestemmelsene. Fra og med 1998 vil ikke forslaget innebære merarbeid av betydning.

       Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å utvide frysperioden for rett til uførepensjon under arbeidsforsøk (§ 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd). Regjeringen gikk i Velferdsmeldingen inn for at det skal bli mulig å beholde retten til innvilget uførepensjon i en lengre periode enn 12 måneder når vedkommende er i ordinært eller annet varig arbeid, og under behandlingen av meldingen sluttet sosialkomiteen seg til dette. Departementet foreslår i proposisjonen å lovfeste perioden til tre år idet det antar at med en frysperiode av en slik lengde vil flere uføre prøve seg i arbeidslivet. Det foreslås også å opprettholde den fordelaktige utbetalingsregelen som gjelder etter arbeidsforsøk hvor pensjonen har vært helt stoppet. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. mai 1997. Ordningen antas på sikt å kunne bidra til mindreutgifter for folketrygden, men det er ikke medregnet økonomiske konsekvenser på budsjettforslaget for 1997. En utvidelse av frysperioden under arbeidsforsøk vil ikke innebære noen særlig administrativ merbelastning for trygdeetaten.

       Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å samordne uførepensjon og visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepensjon) (§ 12-17). Dette er i samsvar med Velferdsmeldingen og behandlingen av denne. Departementet påpeker at en samordning av uførepensjon med ytelser fra arbeidsgiver vil være med på å sikre at søknad om uførepensjon bare er aktuelt når inntektsevnen er varig nedsatt som følge av helsemessige problemer, og ikke på grunn av et økonomisk gunstig tilbud fra arbeidsgiver. Departementet går inn for en avkorting krone for krone i uførepensjonen. Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Departementet antar at innsparingen for folketrygden vil utgjøre ca 15 mill. kroner etter 3-4 år.

12.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringens forslag til kapittel 12 i det alt vesentlige er en videreføring av det regelverk som gjelder for tilståelse av uførepensjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg de endringsforslag som fremkommer i Ot.prp.nr.8 (1996-1997), og støtter disse da de etter flertallets syn vil gjøre regelverket mer fleksibelt og dermed fremstå slik at man kan oppnå en større grad av rettferdighet. Muligheten for å kunne vektlegge stillingsandelen ved tilståelse av uførepensjon er et moment som vil kunne gjøre ordningen mer rettferdig.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag til utforming av kapittel 12.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at endringen i uførepensjonsordningen i 1995 har hatt en gunstig og tilsiktet virkning når det gjelder kvinners adgang til uførepensjon. Særbehandlingen av lidelser uten objektive funn med krav om medisinsk enighet i det enkelte tilfelle bortfaller ved regelendringen. På samme tid ble kravet om at en medisinsk lidelse skulle være hovedårsaken til redusert arbeids- og eller inntektsevne, noe skjerpet. Dette flertallet vil vise til at antallet uførepensjonister har steget både for kvinner og menn, men mest for kvinner etter dette. Dette flertallet mener derfor det ikke er behov for noen ytterligere oppmyking når det gjelder de medisinske vilkårene for uførepensjon.

       Dette flertallet har forståelse for at enkelte deltidsarbeidende eller hjemmearbeidende ektefeller som søker uførepensjon, mener de får en uforholdsmessig lav uførepensjon. Dette flertallet mener imidlertid at denne problemstillingen er for omfattende til å bli vurdert i sammenheng med den revisjonen av folketrygden som nå behandles. Dette flertallet vil derfor be Regjeringen utrede saken og komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at praktiseringen av dagens regelverk for uføretrygd, rehabilitering og attføring ikke fungerer etter intensjonene. Stadig flere faller utenfor sikkerhetsnettet fordi de er for friske til å få uførepensjon, samtidig som de ikke er friske nok til å arbeide. Disse medlemmer viser til at innstrammingen på de medisinske vilkårene for uføretrygd i 1991 i særlig grad har ført til at kvinner oftere har fått avslag på søknad om uføretrygd. Disse medlemmer viser videre til at de gikk imot en ytterligere innstramming av de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon i juni 1995.

       Disse medlemmer mener det er behov for en oppmykning av regelverket slik at en unngår at personer faller utenfor folketrygdens sikkerhetsnett. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.180 (1995-1996) om Velferdsmeldingen, der disse medlemmer ba Regjeringen fremme forslag til lovendringer som kan rette opp de utilsiktede virkningene av innstrammingene i folketrygden og regelverk de siste årene, spesielt når det gjelder de medisinske kriteriene for uførepensjon.

       Disse medlemmer viser til dagens regelverk for beregning av uføretrygd som innebærer at gifte kvinner som søker uføretrygd, kan få avkorting i uføregrad på bakgrunn av arbeid i hjemmet. Disse medlemmer ser på dette som en urimelig forskjellsbehandling. Dersom § 12-8 og § 12-9 i forslaget til ny folketrygdlov utgår, vil hjemmearbeidende regnes som yrkesaktive i forhold til uføregradering, og disse medlemmer vil derfor stemme mot disse paragrafer i lovforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot de forslag til innskjerpinger i forhold til tilståelse av uførepensjon som har blitt vedtatt i løpet av de siste årene, og vil peke på at de uheldige konsekvensene som Sosialistisk Venstreparti fryktet, i stor grad har slått til.

13. Kapittel 13 Yrkesskadedekning

       Det foreslås i kap. 13 bestemmelser om

13.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det ved yrkesskader og yrkessykdommer i prinsippet gis samme former for ytelser som ved sykdommer og skader for øvrig. Det har imidlertid vært slik at det lempes på en del vilkår når skaden/sykdommen skyldes tilfeller inntruffet i en yrkessituasjon. Det har også vært slik at en del av ytelsene har vært mer romslige når årsaken til skaden har vært sykdom eller ulykke ved yrkesutøvelse. Dette er et prinsipp som komiteen fremdeles støtter, og komiteen finner det fremlagte forslag til utforming av kapittelet om yrkesskadedekning i overensstemmelse med et slikt syn og støtter det.

14. Kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon

       Det foreslås i kap. 14 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om korreksjon av § 14-7 i forslag til ny folketrygdlov for å unngå tvil om forståelsen av forslagets § 14-7 tredje ledd andre punktum.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) videre forslag om korreksjon av §§ 14-21 til 14-26 og § 14-29 i forslag til ny folketrygdlov for å bringe forslaget i samsvar med tidligere vedtak om at også selvstendig næringsdrivende har adgang til å benytte seg av tidskontoordningen.

14.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at de lovendringer som ble vedtatt ved lov av 14. juni 1996 om endring av gjeldende lovs kapittel 3B vedrørende selvstendige næringsdrivendes mulighet til å nyttiggjøre seg tidskontoordningen er innarbeidet i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) ved at §§ 14-21 til 14-26 og § 14-29 er endret i forhold til Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) .

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til utforming av kapittel 14.

15. Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far

       Det foreslås i kap. 15 bestemmelser om

       Det uttales i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at departementet finner at det er behov for å klargjøre og presisere begrepet aleneomsorg. Det foreslås derfor presisert i § 15-5 andre ledd at ingen av foreldrene regnes for å ha aleneomsorgen for barnet dersom foreldrene bor i samme hus eller i tilsvarende nære boforhold. Det foreslås at presiseringen i § 15-5 trer i kraft 1. mai 1997. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett, og har følgelig ikke økonomiske og administrative konsekvenser.

       I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) flere forslag om omlegging av stønadsordningene for enslige forsørgere:

       Det foreslås to nye paragrafer (§ 15-6 og § 15-7) med bestemmelser om overgangsstønad. Departementet foreslår at overgangsstønad kan gis fram til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at barnet er født. Stønadstid før fødselen (to måneder som i dag) foreslås å komme i tillegg til tre års stønadstid etter fødselen. Departementet foreslår at enslige forsørgere som trenger utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, kan få overgangsstønad i to år ekstra før barnet fyller åtte år. I samsvar med stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen foreslås det mulighet for forlenget stønadstid i inntil seks måneder ekstra i påvente av arbeid, skolestart eller barnetilsyn, og at før det yngste barnet er fylt ti år, kan det gis overgangsstønad på opptil ett år ved skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre. Departementet foreslår at løpende overgangsstønad kan fortsette til barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid. Når den enslige forsørgeren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, foreslås det at stønadsperioden skal kunne forlenges til barnet er 18 år. For oppfølgingsleder/brukerkontakt i trygdeetatens oppfølgingsvirksomhet for enslige forsørgere foreslås en særskilt utvidet stønadstid på opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år, dersom vedkommende er under nødvendig utdanning. Departementet foreslår at overgangsstønaden skal utgjøre en fast prosentandel av folketrygdens grunnbeløp. For å oppnå tilsvarende økning som foreslått i Velferdsmeldingen, foreslås at årlig overgangsstønad skal være 1,85 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med nåværende grunnbeløp vil årlig overgangsstønad da utgjøre 75.850 kroner, det vil si en økning på nær 10.000 kroner. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. Med nåværende grunnbeløp innebærer en overgangsstønad på 1,85 G merutgifter for folketrygden på 445 mill. kroner på årsbasis. Det anslås at omleggingen av overgangsstønaden totalt sett etter et par år vil gi en samlet årlig innsparing på 300-400 mill. kroner. Administrativt vil omleggingen medføre et betydelig merarbeid for trygdeetaten.

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) også forslag om en ny § 15-8 med en bestemmelse om at det etter en overgangsperiode når barna er små, stilles et krav om yrkesrettet aktivitet for å få rett til folketrygdens overgangsstønad. Forsørgeren skal enten være i arbeid, stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller ta utdanning. Aktivitetskravet skal ikke gjelde når stønadsperioden må forlenges fordi barnet trenger særlig tilsyn, eller når det gis overgangsstønad på grunn av forbigående sykdom hos forsørgeren eller barnet. Det foreslås også i § 15-8 at det skal kunne gis overgangsstønad til en enslig forsørger med barn over tre år som ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning, når dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Departementet foreslår at bestemmelsene trer i kraft 1. januar 1998. Ordningen inngår som et element i de anslåtte mindreutgiftene for overgangsstønad. Både trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten får merarbeid.

       Videre fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om en endring av § 15-9 tredje ledd i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at overgangsstønaden skal avkortes mot bruttobeløpet av dagpenger som utbetales, og ikke som nå av inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger. Departementet foreslår at endringen gjennomføres fra 1. mai 1997. Merutgiftene anslås til noe under 5 mill. kroner på årsbasis.

       I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslås at nedkomststønaden (§ 15-10 i forslaget til ny folketrygdlov) avvikles begrunnet med at øvrige stønadsordninger på fødselstidspunktet er tilstrekkelig. Det foreslås at nedkomststønaden avvikles for alle fødsler etter 31. desember 1997. Mindreutgifter ved en avvikling av nedkomststønaden anslås til 52 mill. kroner på årsbasis.

       Det ble i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen fattet stortingsvedtak om satsene til barnetilsyn for enslige forsørgere, og det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-11 i forslaget til ny folketrygdlov som bl.a. innebærer et stønadsnivå på 70 % av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter, og at stønaden skal halveres ved arbeidsinntekt over seks ganger grunnbeløpet og falle bort ved inntekt over åtte ganger grunnbeløpet. Departementet foreslår at endringene i reglene om stønad til barnetilsyn trer i kraft 1. januar 1998. Under gitte forutsetninger anslås merutgiftene på årsbasis til 75 mill. kroner. Omleggingen av stønadsordningen vil innebære merarbeid for trygdeetaten.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-12 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at utdanningsstønad bare skal kunne gis i tidsrom da vedkommende har rett til overgangsstønad. Forslaget betyr tidsmessig en viss begrensning i forhold til i dag. I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne vil departementet etablere permanente oppfølgingsordninger for enslige forsørgere i alle landets kommuner i løpet av 1997, og for å ha en direkte hjemmel for å gi oppfølgingsleder/brukerkontakt økonomisk kompensasjon i form av utdanningsstønad, foreslås et nytt femte ledd i § 15-12. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. mai 1997. Endringene i utdanningsstønaden anslås ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning utover at utgiftene til oppfølgingsvirksomhet vil utgjøre 15 mill. kroner ved full årsvirkning fra 1998.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om å endre § 15-13 i forslag til ny folketrygdlov slik at bestemmelsen om at enslige forsørgere skal kunne få tilskott og lån til å komme i arbeid begrenses til tilskott til flytteutgifter. Slikt tilskott skal kunne gis i tidsrom da vedkommende har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden faller bort. Det foreslås at § 15-13 trer i kraft 1. januar 1998. Forslaget har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-14 slik at enslige forsørgere som mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger, skal få redusert overgangsstønaden tilsvarende i motsetning til dagens ordning som innebærer at det er rehabiliteringspengene eller attføringspengene som blir redusert. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Endringen har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

15.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at utkastet til nytt kapittel i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) om stønad til enslig mor eller far er i samsvar med de endringer som Stortinget foretok i behandlingen av Velferdsmeldingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg og støtter endringsforslaget om å kunne gi overgangsstønad frem til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at barnet er født.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter de forslag til oppfølging som gjelder utvidet stønadstid under nødvendig utdanning, forlenget stønadstid i påvente av arbeid, skolestart eller barnetilsyn, og overgangsstønadens størrelse. Dette flertallet er av den oppfatning at de fremlagte forslag vil bidra til å gjøre flere enslige forsørgere selvhjulpne, og forhindre at mottakerne kommer i en permanent situasjon som stønadsmottaker.

       Enkelte viktige bestemmelser som framgår av forskrifter, er foreslått tatt inn i loven. Dette flertallet støtter disse endringene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at levekårsundersøkelser viser at noen grupper ikke har fått del i velstandsutviklingen på linje med befolkningen for øvrig. En av gruppene som har sakket akterut, er eneforsørgerne.

       Disse medlemmer mener det er av stor betydning for samfunnsutviklingen at velferdsordningene tilrettelegges slik at barn i ulike familiestrukturer sikres gode levekår.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for praktiske og økonomiske ordninger som trygger hverdagen for eneforsørgerne og deres barn.

       Disse medlemmer vil vise til Velferdsmeldingen hvor Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo en rekke tiltak som er egnet til å bedre denne gruppens levekår. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at enslige forsørgere og deres barn skal gjøres avhengig av sosialhjelp.

       Disse medlemmer mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at disse kan bli i stand til både å sikre familiens økonomi og ha tid til omsorg for sine barn. Det er også viktig at stønadsordningene er oversiktlige og enkle å forstå.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om nødvendige endringer i velferdsordningene for enslige forsørgere basert på følgende prinsipper:

       På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov om folketrygd skal § 15-6 lyde:

§ 15-6. Overgangsstønad

       Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

       Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller ti år, men ikke i mer enn sammenlagt seks år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

       Stønadstiden kan utvides med opptil fire år fram til barnet fyller ti år når den enslige moren eller faren ellers fyller vilkårene i § 15-8 om yrkesrettet aktivitet.

       Når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan det gis overgangsstønad til barnet fyller 18 år.

       For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det er et vilkår at vedkommende tar nødvendig utdanning.

       Departementet gir forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid.

I lov om folketrygd skal § 15-7 lyde:

§ 15-7. Overgangsstønadens størrelse

       Årlig overgangsstønad utgjør 2,1 ganger grunnbeløpet.

       I lov om folketrygd skal § 15-8 første ledd lyde:

       Når det yngste barnet har fylt seks år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og tredje ledd at den enslige moren eller faren enten

§ 15-10 Fødselsstønad til enslig mor blir ny § 15-15.

I lov om folketrygd skal § 15-11 femte og sjette ledd lyde:

       Stønaden er 100 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. For en enslig mor eller far med pensjonsgivende inntekt over 4 ganger grunnbeløpet reduseres stønaden

       Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn 8 ganger grunnbeløpet.»

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener utdanningsstønad bør kunne gis for lengre tid enn tre år slik at den også kan gis for lengre utdanninger. Disse medlemmer vil derfor be departementet utrede nærmere en utvidelse av utdanningsstønaden og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av utdanningsstønaden for enslige forsørgere til 5 år. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke spesielt på regelen om mulighet til utdanningsstønad. Ved kun å gi stønad til inntil tre års yrkesrettet utdanning begrenser man enslige forsørgeres mulighet til utdanning som fører til mye annet enn lavtlønnsyrker. I tillegg er det også slik at en del høyskoleutdannelser nå er utvidet til fire år. Mange treårige utdanninger fører til en inntekt som er utilstrekkelig for en familie med én inntekt, og mange av yrkene er både psykisk og fysisk svært belastende over tid. Utdanningsstønad bør gi enslige forsørgere reelle muligheter til inntekt de kan forsørge familien på.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 15-12 annet ledd lyde:

       Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot å øke satsene for overgangsstønad, men gikk inn for en nedkorting av tiden. Dette medlem viser videre til at Fremskrittspartiet gikk imot en basisstøtte på 1.000 kroner pr. semester for enslige foreldre under utdannelse. Likeledes viser dette medlem til at Fremskrittspartiet også gikk imot en ekstra stønadsperiode på tolv måneder etter at yngste barnet har begynt på skole. Dette medlem vil også i denne sammenheng gå imot nevnte ytelser.

16. Kapittel 16 Ytelser til tidligere familiepleier

       Det foreslås i kap. 16 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at § 16-8 og § 16-9 endres slik at bestemmelsene for etterlatt familiepleier kommer i samsvar med bestemmelsene for overgangsstønad, utdanningsstønad og tilskott til å komme i arbeid i kapittel 15. Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 1998. Endringene anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning.

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om korreksjon av § 16-10 i forslag til ny folketrygdlov som gir en samordningsbestemmelse som innebærer at en person fyller vilkårene for pensjon eller overgangsstønad både som tidligere familiepleier og som gjenlevende ektefelle, får beholde den største av ytelsene.

16.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at utkastet til nytt kapittel i stor grad er en kodifisering av gjeldende rett.

       Komiteen merker seg og støtter Regjeringens forslag til kapittel 16.

17. Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle

       Det foreslås i kap. 17 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) endringer av § 17-6, § 17-8 og § 17-9 for å bringe bestemmelsene for ytelser til gjenlevende ektefelle i samsvar med forslag til endringer av bestemmelsene om overgangsstønad, nedkomststønad, utdanningsstønad og tilskott for å komme i arbeid i kapittel 15. Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 1998. Endringene anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning.

17.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at forslaget er i samsvar med de endringer som ble foretatt i behandlingen av Velferdsmeldingen. Komiteen registrerer at det i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) er tatt inn en bestemmelse i § 17-11 om bortfall av ytelser til den gjenlevende.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap. 15 og fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 17-9 overskrift og første ledd lyde:

§ 17-9. Fødselsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

       Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

18. Kapittel 18 Barnepensjon

       Det foreslås i kap. 18 bestemmelser om

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om korreksjon av § 18-6 i forslag til ny folketrygdlov slik at det går klart fram at barnet regnes som foreldreløs når moren er død og farskapet ikke er fastslått.

18.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at forslaget er i det vesentligste en kodifisering av gjeldende rett. Komiteen er positiv til forslaget fra Regjeringen om å endre folketrygdloven slik at det går klart frem at barnet regnes som foreldreløs når moren er død og farskapet ikke er fastslått, og at det dermed vil gis barnepensjon også til denne gruppen.

19. Kapittel 19 Alderspensjon

      Det foreslås i kap. 19 bestemmelser om

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått å endre bestemmelsene om avkorting av alderspensjon når pensjonisten er under 70 år og har pensjonsgivende inntekt. I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) følges dette opp med endringer i forslaget til ny folketrygdlov § 19-6.

19.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at forslaget er i det vesentligste i samsvar med gjeldende rett. Komiteen merker seg og støtter forslaget fra Regjeringen i Ot.prp.nr.4 (1996-1997) og komiteens innstilling i Innst.O.nr.16 (1996-1997) om å forbedre avkortingsordningen før fylte 70 år. Det er komiteens oppfatning at denne endringen vil gi større motivasjon til å kombinere arbeid og trygd.

20. Kapittel 20 Administrative organer

       Det foreslås i kap. 20 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.26 (1996-1997) endringer i Rikstrygdeverkets organisasjon. Med sikte på å skape klarere styringslinjer og ansvarsforhold mellom departementet og Trygdedirektøren/Rikstrygdeverket og mellom Trygdedirektøren og den ytre trygdeetat, foreslås det at Rikstrygdeverkets styre avvikles. Dagens situasjon, der styret forutsettes å ha visse funksjoner som organ for administrativ utvikling og kvalitetskontroll, fører etter departementets syn i praksis til en uklar oppgavefordeling. Avviklingen av Rikstrygdeverkets styre foreslås gitt virkning fra 1. mai 1997. Utgiftene til styret utgjorde om lag kr 200.000 i 1995. Ledige midler på budsjettet for 1997 forutsettes omdisponert til andre administrative formål i Rikstrygdeverket.

20.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at departementets forslag i det store og hele baserer seg på det solide arbeid som Trygdelovutvalget fremla. Komiteen merker seg at departementet foreslår å ha en generell fullmakt til å gi forskrifter om folketrygdens organer. Komiteen vil støtte dette, men anser det som viktig at man også i fremtiden følger Trygdelovutvalgets anbefaling om å innarbeide de fleste forskrifter i loven når ikke særlig tunge argumenter taler mot dette prinsippet, som Regjeringen jo selv har fulgt i det foreliggende lovforslag.

20.1.1 Til § 20-2

       Komiteen merker seg at departementet foreslår å avvikle styret for Rikstrygdeverket. Dette er et standpunkt som komiteen deler ut fra det forhold at organer med myndighetsutøvelse bør ha en styringsstruktur som understreker det konstitusjonelle og politiske ansvar som slik myndighetsutøvelse medfører. En nedleggelse av styret vil også motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom departementet, Rikstrygdeverkets styre og trygdedirektøren.

21. Kapittel 21 Saksbehandling i trygdesaker. anke- og klagebehandling m.m.

       Det foreslås i kap. 21 bestemmelser om

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått at hjelpemiddelsentralene skulle få vedtaksmyndighet i alle hjelpemiddelsaker, og også myndighet til å avslå krav om hjelpemidler. Avslag på søknad om hjelpemidler fra en hjelpemiddelsentral skal kunne påankes i samme utstrekning som avslag fra et trygdekontor. I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) følges dette opp ved at forslaget til ny folketrygdlov § 21-12 første ledd endres.

21.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) og til Innst.O.nr.16 (1996-1997) der en samlet komité sluttet seg til forslagene til endringer i § 14-7 nr. 3. Komiteen slutter seg til forslaget om at hjelpemiddelsentralene får vedtaksmyndighet i alle hjelpemiddelsaker.

       Komiteen støtter for øvrig forslagene til utforming av kapittel 21.

22. Kapittel 22 Utbetaling

       Det foreslås i kap. 22 bestemmelser om

       For at gjeldende rett skal kunne opprettholdes, foreslås det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at det i § 22-8 fjerde ledd i forslag til ny folketrygdlov innarbeides en hjemmel til å gjøre fradrag i etterbetalingsbeløpet.

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å utvide frysperioden for rett til uførepensjon under arbeidsforsøk (§ 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd), jf. omtale under kap. 12.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at det i forslaget til ny folketrygdlov § 22-14 som gjelder foreldelse, tas inn et nytt femte ledd som gjør det helt klart at foreldelsen avbrytes når trekket er iverksatt.

22.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at Regjeringens utkast er stort sett i samsvar med gjeldende rett. De begrensede materielle endringene som er fremmet, må ses på som en oppfølging av forslag fra Trygdelovutvalget. Komiteen støtter Regjeringens forslag til utforming av kapittel 22.

       Komiteen er enig med Trygdelovutvalget i at det bør vurderes å gi renter ved etterbetaling av trygdeytelser, slik det fremgår på side 698/699 i NOU 1990:20 . Dette bør særlig vurderes i de tilfeller forsinkelsen skyldes feil eller forsinkelser fra trygdeverkets side. Komiteen vil ikke foreslå en slik vidtgående endring her, men ber om at departementet ser nærmere på denne problemstillingen og kommer tilbake til Stortinget med sak om dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den inkonsekvens som ligger i at trygden ikke gir renter ved etterbetaling når tilbakebetaling kan belastes med 0,5 % rente pr. måned. Dette medlem viser til Trygdelovutvalgets påpeking av at renter sjelden innkreves i praksis ifølge Rikstrygdeverket. For at lovverket skal være i tråd med praksis, fremmer dette medlem følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 22-17 lyde:

§ 22-17. Renter

       Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

       Trygden kan ikke kreve renter ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den ulikhet som er i dag når det gjelder ansvar for og finansiering av helsetjenester og medisiner overfor eldre og funksjonshemmede innenfor eldreomsorgen/kommuneomsorgen. Disse medlemmer mener det er uheldig at betalingsordningene i dag er forskjellige avhengig av om personen bor i omsorgsbolig eller er på sykehjem. Det er viktig å oppnå en størst mulig likhet mellom betalingsordningene slik at disse ikke er avgjørende for de kommunale prioriteringene.

       Disse medlemmer er kjent med at et offentlig utvalg - « Brukerbetalingsutvalget » er i ferd med å utrede finaniserings- og brukerbetalingsordningene bl.a. på dette området. Disse medlemmer vil derfor avvente dette utvalgets konklusjoner før det fremmes forslag om konkrete lovendringer.

23. Kapittel 23 Finansiering

       Det foreslås i kap. 23 bestemmelser om

23.1 Komiteens merknader

       Komiteen registrerer at utkastet til bestemmelser om avgifter og tilskott er i samsvar med gjeldende rett. Kapitlet er bygget opp på samme måte som Trygdelovutvalgets forslag.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til lovtekst til kapittel 23.

24. Kapittel 24 Saksbehandling i avgiftssaker m.m.

       Det foreslås i kap. 24 bestemmelser om

24.1 Komiteens merknader

       Komiteen konstaterer at Regjeringens utkast til bestemmelser om fastsetting av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng, samt fastsetting og innkreving av avgifter til folketrygden, er i samsvar med gjeldende rett. Komiteen er positiv til at man har innarbeidet en del forskrifter i lovteksten, og støtter det fremlagte forslag.

25. Kapittel 25 Forskjellige bestemmelser

       Det foreslås i kap. 25 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at det skal åpnes adgang til forsøk med lavere gradering av uførepensjon enn 50 % (§ 25-13). Forslaget er i samsvar med Velferdsmeldingen og det som sosialkomiteen uttalte i forbindelse med behandlingen av denne. Departementet påpeker at en del personer med til dels betydelig medisinsk funksjonssvekkelse vil kunne arbeide mer enn halv stilling dersom de får uførepensjon med lavere uføregrad enn 50 prosent, og at med lavere uføregrad vil det bli lettere å kombinere arbeid og trygd. Det uttales at departementet i første omgang foreslår en landsomfattende forsøksordning med adgang til å øke arbeidsomfanget der vedkommende allerede mottar uførepensjon med en uføregrad på 50 % eller mer. Ved førstegangsvedtak vil det fortsatt være krav om at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. I samsvar med det som gjelder ved rehabiliteringspenger vil det ikke være adgang til uføregrad under 20 %. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. mai 1997, og at innsparingen for folketrygden vil bli på anslagsvis 1 mill. kroner i 1997. På sikt antar departementet at innsparingen vil kunne komme opp i 5-10 mill. kroner. Administrativt vil endringen innebære en merbelastning for trygdeetaten.

25.1 Komiteens merknader

       Komiteen merker seg og støtter Regjeringens forslag om en landsomfattende forsøksordning for å vurdere om det er hensiktsmessig med lavere uføregrad enn 50 %. En utvikling av en slik ordning vil kunne gi besparelser på sikt ved at personer som ellers ville få halv uførepensjon, nå kan tilstås et noe lavere nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Trygdelovutvalget har foreslått at bestemmelsen som i lovforslaget er § 25-14, skal lyde:

       Flertallet ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om det kan være hensiktsmessig å innta i § 25-14 en eksplisitt bestemmelse om at opptjente rettigheter ikke kan innskrenkes eller oppheves.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Trygdelovutvalgets innstilling, NOU 1990:20 s. 106/107, der utvalget foreslår at det som i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) er blitt § 25-14 skal lyde:

       Dette medlem anser departementets begrunnelse for ikke å følge Trygdelovutvalgets innstilling for å være meget svak og mener det er nødvendig å sikre opptjente rettigheter bedre enn dagens lovverk gjør. Høyesteretts dom i sakene mot Borthen og Thunheim i 1996 viser nødvendigheten av sterkere rettsvern for pensjonisters opptjente rettigheter.

       Dette medlem mener det er helt uakseptabelt at allerede opptjente og tilståtte pensjoner skal kunne reduseres. En slik praksis skaper usikkerhet og svekker folketrygdens troverdighet i befolkningen.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 25-14 lyde:

§ 25-14. Forholdet til fremtidig lovgivning

       Rettigheter etter denne loven kan endres eller oppheves ved senere lov.

       Opptjente rettigheter kan ikke innskrenkes eller oppheves. »

26. Kapittel 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. endringer i andre lover

       Det foreslås i kap. 26 bestemmelser om

       Det foreslås i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) at loven trer i kraft 1. januar 1997.

       Det vises i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) til Ot.prp.nr.4 (1996-1997) der det ble foreslått å ta inn en klar hjemmel for tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon/feilutbetaling i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon ved å vise til folketrygdlovens bestemmelser om tilbakekreving etter feilutbetaling. Forslaget videreføres i ny folketrygdlov ved å endre paragrafhenvisningene i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2 bokstav d.

       I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) er forslag til endringer i sysselsettingsloven og trygderettsloven endret på bakgrunn av endringer gjort i lov av 28. juni 1996 nr. 56, jf. Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) .

       I Ot.prp.nr.26 (1996-1997) foreslås det endringer i overgangsbestemmelsene i forslag til ny folketrygdlov (§ 26-2 nytt andre ledd) på bakgrunn av at behandlingen av ny folketrygdlov ble utsatt til 1997, og fordi den behandles samtidig med Ot.prp.nr.8 (1996-1997). Endringene er delvis nødvendige tekniske endringer, men foreslås også for å unngå at lovendringer som er foreslått i Ot.prp.nr.8 (1996-1997), skal gis tilbakevirkende kraft til ugunst for trygdens medlemmer.

26.1 Komiteens merknader

       Komiteen er innforstått med at trygdeetaten trenger en del tid for å kunne iverksette en ny lov om folketrygd, men mener på den annen side at dette kan gjøres innenfor det tidsrom som en iverksettelse fra 1. mai 1997 vil innebære.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« I lov om folketrygd skal § 26-1 første ledd lyde:

       Loven trer i kraft 1. mai 1997. »

27. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

Forslag 2

I lov om folketrygd skal § 3-17 lyde:

       Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet

§ 3-20 oppheves.

Forslag 3

I lov om folketrygd skal § 3-21 første ledd lyde:

       Et medlem som blir ufør før fylte 24 år på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

Forslag 4

I lov om folketrygd skal § 11-5 andre ledd lyde:

       Det kan også gis ytelser etter dette kapittel til en person som i minst 10 år har utført tyngende omsorgsarbeid i privat hjem når omsorgsmottakeren faller fra. Det er et krav at vilkåret i første ledd bokstav a eller b er oppfylt.

Lovutkastets andre ledd blir tredje ledd.

Forslag 5

I lov om folketrygd skal følgende bestemmelser lyde:

§ 15-6. Overgangsstønad

       Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

       Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller ti år, men ikke i mer enn sammenlagt seks år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

       Stønadstiden kan utvides med opptil fire år fram til barnet fyller ti år når den enslige moren eller faren ellers fyller vilkårene i § 15-8 om yrkesrettet aktivitet.

       Når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan det gis overgangsstønad til barnet fyller 18 år.

       For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det er et vilkår at vedkommende tar nødvendig utdanning.

       Departementet gir forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid.

§ 15-7. Overgangsstønadens størrelse

       Årlig overgangsstønad utgjør 2,1 ganger grunnbeløpet.

§ 15-8 første ledd

       Når det yngste barnet har fylt seks år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og tredje ledd at den enslige moren eller faren enten

§ 15-10 Fødselsstønad til enslig mor blir ny § 15-15.

§ 15-11 femte og sjette ledd

       Stønaden er 100 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. For en enslig mor eller far med pensjonsgivende inntekt over 4 ganger grunnbeløpet reduseres stønaden

       Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn 8 ganger grunnbeløpet.

§ 17-9 overskrift og første ledd

§ 17-9. Fødselsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

       Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

I lov om folketrygd skal § 7-2 fjerde ledd lyde:

       Det ytes en tilleggsstøtte til gravferd, etter størrelse fastsatt av Stortinget, til:

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av utdanningsstønaden for enslige forsørgere til 5 år.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

I lov om folketrygd skal § 7-2 fjerde ledd lyde:

       Det ytes en tilleggsstøtte til gravferd, etter størrelse fastsatt av Stortinget, til:

Eller når nærmeste pårørende er:

Forslag 9

I lov om folketrygd skal § 15-12 annet ledd lyde:

       Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 10

I lov om folketrygd skal § 3-16 første ledd bokstav a lyde:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 87,5 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

Fra 1. januar 1998 oppheves § 3-2 fjerde ledd og § 3-3 fjerde ledd andre punktum.

Forslag 12

I lov om folketrygd skal § 22-17 lyde:

§ 22-17. Renter

       Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

       Trygden kan ikke kreve renter ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15.

Forslag 13

       I lov om folketrygd skal § 25-14 lyde:

§ 25-14. Forholdet til fremtidig lovgivning

       Rettigheter etter denne loven kan endres eller oppheves ved senere lov.

       Opptjente rettigheter kan ikke innskrenkes eller oppheves.

28. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.
vedtak til lov
om folketrygd (folketrygdloven).

Hvordan folketrygdloven er oppbygd

Del I Innledende bestemmelser

Kapittel 1 Formål og definisjoner m.m.

Kapittel 2 Medlemskap

Del II Beregning av pensjoner m.m.

Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg

Del III Stønad under arbeidsløshet

Kapittel 4 Dagpenger under arbeidsløshet

Del IV Ytelser ved sykdom m.m.

Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester

Kapittel 6 Grunnstønad og hjelpestønad

Kapittel 7 Stønad ved gravferd

Kapittel 8 Sykepenger

Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering

Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring

Kapittel 12 Uførepensjon

Kapittel 13 Yrkesskadedekning

Del V Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

Kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon

Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far

Kapittel 16 Ytelser til tidligere familiepleier

Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle

Kapittel 18 Barnepensjon

Del VI Ytelser ved nådd pensjonsalder

Kapittel 19 Alderspensjon

Del VII Forvaltningsmessige bestemmelser

Kapittel 20 Administrative organer

Kapittel 21 Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m.

Kapittel 22 Utbetaling

Del VIII Finansielle bestemmelser

Kapittel 23 Finansiering

Kapittel 24 Saksbehandling i avgiftssaker m.m.

Del IX Avsluttende bestemmelser

Kapittel 25 Forskjellige bestemmelser

Kapittel 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

DEL I. INNLEDENDE BESTEMMELSER

Kapittel 1. Formål og definisjoner m.m.

       Bestemmelser om

§ 1-1. Formål

       Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

       Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.

       Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

§ 1-2. Vern mot private avtaler

       Rettigheter etter denne loven kan ikke fraskrives ved private avtaler.

       En arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakernes rettigheter etter loven.

§ 1-3. Avtaler med andre land om trygd

       Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

       Vilkåret i § 3-8 andre ledd om tre poengår for rett til tilleggspensjon kan fravikes bare for personer som har hatt inntektsgivende arbeid i Norge i minst ett år.

§ 1-4. Grunnbeløpet

       Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter denne loven.

       Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget.

       Stortinget gir bestemmelser om regulering av grunnbeløpet.

§ 1-5. Sivilstand

       Når en persons rettsstilling etter denne loven er avhengig av om vedkommende er ugift, gift eller skilt, er det avgjørende om ekteskap er inngått eller oppløst etter ekteskapsloven. Likestilt med slikt ekteskap er utenlandsk ekteskap som anerkjennes i Norge.

       Registrert partnerskap etter lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap er likestilt med ekteskap.

       Bestemmelsene for ektefeller i denne loven skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret

       To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt.

§ 1-6. Barn

       Med barn menes i denne loven en person under 18 år.

§ 1-7. Flyktning

       Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 19.

§ 1-8. Arbeidstaker

       Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

§ 1-9. Frilanser

       Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende, se § 1-10.

§ 1-10. Selvstendig næringsdrivende

       Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

       Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på

Kapittel 2. Medlemskap

       Bestemmelser om

§ 2-1. Personer som er bosatt i Norge

       Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

       Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.

       Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold i Norge.

       Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes vedkommende fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år.

§ 2-2. Arbeidstakere i Norge

       En person som ikke er medlem i trygden etter § 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er arbeidstaker (§ 1-8) i Norge. Dette gjelder bare dersom ikke noe annet er bestemt i eller i medhold av denne loven.

       Det er et vilkår at vedkommende har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge.

§ 2-3. Medlemskap på Svalbard, på Jan Mayen og i norske biland

       Et medlem i trygden som bosetter seg eller tar opphold på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet.

       En person som ikke er medlem i trygden, blir medlem dersom han eller hun tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland.

§ 2-4. Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

       En arbeidstaker som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturresurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, er pliktig medlem i trygden. Dersom arbeidstakeren ikke er bosatt i Norge, er det pliktige medlemskapet begrenset til ytelser ved yrkesskade, se kapittel 13.

§ 2-5. Pliktig medlemskap for personer utenfor Norge

       Selv om en person oppholder seg utenfor Norge, er vedkommende pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er

       Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som nevnt i første ledd bokstavene a til e, er pliktige medlemmer i trygden. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav a eller b, må være norsk statsborger. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav c, d eller e, må ha vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene.

§ 2-6. Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall

       En utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, er pliktig medlem i trygden med rett til ytelser ved yrkesskade og dødsfall dersom han eller hun

       Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, ytelser under medisinsk rehabilitering etter kapittel 10, ytelser under yrkesrettet attføring etter kapittel 11 og uførepensjon etter kapittel 12. Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7 og etterlattepensjon etter kapittel 17.

       En utenlandsk statsborger som nevnt i første ledd er medlem i trygden under hjemreise som rederen bekoster etter at tjenesten er slutt.

§ 2-7. Frivillig medlemskap for personer i Norge

       En person som oppholder seg i Norge, men som ikke er pliktig medlem i trygden, kan etter søknad bli tatt opp som frivillig medlem dersom dette etter en samlet vurdering er rimelig.

       Ved vurderingen av spørsmålet om en person kan tas opp som frivillig medlem, legges det vekt på

       Medlemskapet kan

       Forsørget ektefelle og barn til en person som er tatt opp som medlem etter første ledd, og som oppholder seg i Norge sammen med forsørgeren, skal etter søknad tas opp som medlem med samme trygdedekning som forsørgeren med mindre særlige grunner taler imot.

       Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da trygdeetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.

§ 2-8. Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge

       En person som oppholder seg utenfor Norge, og som ikke er pliktig medlem i trygden etter bestemmelsene i dette kapitlet, har etter søknad rett til å bli medlem dersom han eller hun

       Også andre personer enn de som går inn under første ledd, kan tas opp som medlemmer når særlige grunner gjør det rimelig.

       Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og at han eller hun har nær tilknytning til det norske samfunnet.

       Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som er medlem i trygden etter første eller andre ledd, kan etter søknad bli medlemmer i trygden med samme trygdedekning som forsørgeren. For ektefellen må vilkårene i tredje ledd være oppfylt.

       Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da trygdeetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.

§ 2-9. Trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge

       En person som er frivillig medlem etter bestemmelsene i § 2-8, kan få følgende trygdedekning:

       Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og fødsels- og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Trygdedekningen etter første ledd bokstavene b og c kan omfatte særfordeler ved yrkesskade etter særskilt samtykke fra Rikstrygdeverket, se kapittel 13.

       Sykepenger ytes etter bestemmelsene om sykepenger for arbeidstakere. Det ytes ikke sykepenger i de første 14 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør. Sykepengegrunnlaget skal svare til grunnlaget for avgiftsbetalingen. Dette gjelder også for sykepenger som ytes etter hjemkomst til Norge.

       En person som mottar pensjon fra folketrygden, kan gis medlemskap med dekning etter første ledd bokstavene b eller c bare for tidsrom da vedkommende har avgiftspliktig inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

       Departementet gir forskrifter om når det kan gis samtykke etter andre og tredje ledd.

§ 2-10. Opptjening av rettigheter for personer med begrenset medlemskap

       Tidsrom med begrenset medlemskap gir bare grunnlag for å opptjene, innvilge eller utbetale de ytelsene som medlemskapet omfatter. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er bestemt i denne loven.

§ 2-11. Unntak for ambassadepersonell o.a.

       En utenlandsk statsborger som er arbeidstaker hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon, er unntatt fra pliktig medlemskap. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som er arbeidstaker hos en slik person.

       Ektefelle og barn til en person som er unntatt etter første ledd, er også unntatt fra pliktig medlemskap med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv ved eget arbeid.

§ 2-12. Unntak for ansatte på turistskip

       Personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, er unntatt fra pliktig medlemskap. Slike personer skal heller ikke gis frivillig medlemskap i trygden.

§ 2-13. Unntak for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.

       For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minstepensjon for enslige, omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18 og 19 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

       Departementet gir forskrifter med nærmere regler om unntak fra medlemskap for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet, og for deres forsørgede familiemedlemmer.

§ 2-14. Opphør av pliktig medlemskap

       Pliktig medlemskap etter § 2-1 opphører dersom vedkommende tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller varer mer enn 12 måneder.

       Den som er medlem i trygden etter § 2-2 og som fortsatt oppholder seg i Norge, skal være medlem i opptil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt. Dette gjelder på tilsvarende måte for en person som er medlem i trygden etter § 2-3 andre ledd.

       En person som nevnt i § 2-5 skal være medlem i trygden i opptil tre måneder etter at tjenesten eller studiene er slutt. Medlemskapet varer likevel så lenge han eller hun

       Pliktig medlemskap i trygden opphører straks når medlemmet kommer i arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet. Dette gjelder ikke når vedkommende midlertidig arbeider i utlandet for lønn eller annen godtgjørelse som arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift av etter § 23-2.

§ 2-15. Opphør av frivillig medlemskap

       Medlemskapet for et frivillig medlem i Norge opphører når han eller hun flytter fra Norge.

       Medlemskapet opphører for et frivillig medlem som har fått pålegg om å betale avgift til trygden, men ikke betaler avgiften.

§ 2-16. Forskrifter om asylsøkere

       Departementet gir forskrifter om og i hvilken utstrekning personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer, skal være medlemmer i trygden mens asylsøknaden er under behandling.

DEL II. BEREGNING AV PENSJONER M.M.

Kapittel 3. Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg

       Bestemmelser om

§ 3-1. Oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner

       Grunnpensjonen (§ 3-2) og tilleggspensjonen (§ 3-8) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner.

       Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har liten tilleggspensjon, se § 3-3.

       Forsørgingstillegg ytes til pensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn, se §§ 3-24 til 3-26.

I. Grunnpensjon og særtillegg

§ 3-2. Grunnpensjon

       Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid (§§ 3-5 til 3-7), og er uavhengig av tidligere inntekt.

       Det er et vilkår for rett til grunnpensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre.

       Full grunnpensjon utgjør 100 prosent av grunnbeløpet.

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

       Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder ikke for en person som mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger.

       En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

§ 3-3. Særtillegg

       Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon.

       Det er et vilkår for rett til særtillegg at vedkommende har rett til grunnpensjon.

       Fullt særtillegg ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir særtillegget tilsvarende mindre.

       Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse i prosent av grunnbeløpet. Det kan fastsettes en ordinær sats og en minstesats.

       Det ytes særtillegg etter minstesatsen når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats.

       For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.

§ 3-4. Minstepensjon

       Minstepensjonen er minste pensjonsytelse etter folketrygdloven for en pensjonist som har full trygdetid (40 år) og mottar ugradert ytelse.

       For en enslig pensjonist utgjør minstepensjonen summen av grunnbeløpet og særtillegget etter ordinær sats.

       For et ektepar utgjør minstepensjonen 150 prosent av grunnbeløpet tillagt to ganger særtillegget etter ordinær sats.

§ 3-5. Trygdetid - hovedregler

       Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av ytelser som skal sikre inntekt etter kapitlene 10, 11, 12, 16, 17, 18 og 19.

       Som trygdetid regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.

       I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67, 68 og 69 år og opptjener pensjonspoeng.

       Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid.

       Som trygdetid regnes også

       Når samlet trygdetid utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.

       For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uførepensjon etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uførepensjonen.

       Trygdetid etter andre ledd regnes som botid, se §§ 12-3, 17-4, 18-3 og 19-3. Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter tredje ledd.

§ 3-6. Framtidig trygdetid

       Framtidig trygdetid ved beregning av rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon fastsettes etter bestemmelsene i denne paragrafen.

       Framtidig trygdetid som nevnt i § 3-5 fjerde ledd bokstav a regnes fra uføretidspunktet (§ 12-10) til og med det året vedkommende fyller 66 år.

       Dersom mindre enn 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet (opptjeningstiden) kan regnes som trygdetid, skal den framtidige trygdetiden utgjøre 40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.

       Når det gis uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i trygden. Tidsrommet fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.

       Dersom uførepensjonen endres fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal trygdetiden fastsettes på nytt hvis den opprinnelig ble fastsatt etter tredje ledd. Opptjeningstiden regnes da fram til det tidspunktet inntektsevnen/arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt.

§ 3-7. Trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle

       Når grunnpensjonen til en gjenlevende ektefelle skal fastsettes ut fra den avdødes trygdetid, se §§ 12-15, 17-7 og 19-7, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepensjon eller alderspensjon. Var den avdøde uførepensjonist eller alderspensjonist, benyttes den fastsatte trygdetiden.

       Dersom den avdøde var mellom 67 og 70 år, skal også trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd og § 19-6 første ledd.

II. Tilleggspensjon

§ 3-8. Tilleggspensjon

       Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt uttrykt ved sluttpoengtallet, og ut fra hvor mange poengår vedkommende har, se § 3-10, § 3-11 og § 3-15.

       Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon at vedkommende har minst tre poengår. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Har vedkommende færre poengår, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre, se likevel § 3-9.

       Tilleggspensjonen beregnes på følgende måte:

       Antall poengår etter 1991 reduseres dersom samlet antall poengår overstiger 40. Alle poengår før 1992 tas med.

       Til medlemmer som er født i årene 1923-1942, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen før fylte 24 år, ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.

§ 3-9. Særregler om tilleggspensjon for personer født før 1937

       For personer som er født før 1937, gjelder følgende særbestemmelser for beregning av tilleggspensjon:

       Tilleggspensjon etter særbestemmelsene i første ledd beregnes på grunnlag av opptil 4 pensjonspoeng for det enkelte år. Tilleggspensjon for den del av poengtallet som overstiger 4, beregnes etter de vanlige bestemmelsene i § 3-8.

       Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon etter denne paragrafen at vedkommende har minst 10 års trygdetid før 1967. Dette kravet reduseres med ett år for hvert år vedkommende er født etter 1927. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for flyktninger (§ 1-7) som er medlemmer i trygden.

§ 3-10. Poengår

       Et poengår er et kalenderår etter 1966 som en person har opptjent pensjonspoeng i, har framtidige pensjonspoeng for eller er godskrevet pensjonspoeng for, se § 3-12.

§ 3-11. Sluttpoengtall

       Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene, se § 3-12 tredje ledd. Har en person poengtall for mindre enn 20 år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle poengtallene.

§ 3-12. Pensjonspoeng

       Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon.

       Ved beregningen av tilleggspensjonen regnes det med

       En person får fastsatt et pensjonspoengtall for hvert år han eller hun har opptjent pensjonspoeng i (§§ 3-13 og 3-14) og/eller er godskrevet pensjonspoeng for (§§ 3-16 og 3-19). Med de begrensninger som følger av §§ 3-14 og 3-16, utgjør pensjonspoengtallet summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng. Det regnes bare med pensjonspoengtall opp til 7,00.

§ 3-13. Opptjening av pensjonspoeng - hovedregler

       Et medlem opptjener pensjonspoeng for hvert kalenderår vedkommende har en pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) som overstiger grunnbeløpet.

       Pensjonspoengene beregnes ved at den del av den pensjonsgivende inntekten som overstiger grunnbeløpet, divideres med grunnbeløpet, se likevel § 3-14.

       Er grunnbeløpet endret i løpet av kalenderåret, skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet legges til grunn.

       Ved beregningen av pensjonspoengene skal det ses bort fra inntekt over tolv ganger grunnbeløpet. Av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet skal bare en tredel tas med.

       Poengtallet fastsettes med to desimaler.

§ 3-14. Opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar uførepensjon

       Når et medlem mottar hel uførepensjon (§ 12-11), beregnes opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) ved at den pensjonsgivende inntekten divideres med grunnbeløpet.

       Når et medlem mottar gradert uførepensjon (§ 12-11), gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Deretter beregnes pensjonspoengene ved at differansen divideres med grunnbeløpet.

       For år da et medlem har mottatt hel uførepensjon, kan han eller hun få medregnet opptil 0,50 opptjente pensjonspoeng. Det kan likevel bare medregnes en så stor del av de opptjente pensjonspoengene at summen av de opptjente pensjonspoengene og de godskrevne pensjonspoengene blir høyst 4,00.

       For år da vedkommende har mottatt gradert uførepensjon, kan summen av de opptjente og de godskrevne pensjonspoengene (§ 3-13 og § 3-19) ikke overstige de framtidige pensjonspoengene (§ 3-17, § 3-18 og § 3-21). Summen kan likevel utgjøre opptil 4,00 pensjonspoeng.

       For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-15) bare dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn det årlige framtidige pensjonspoengtallet (§§ 3- 17, 3-18 og 3-21).

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

§ 3-15. Pensjonsgivende inntekt

       Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 55.

       Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke

       Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 17 år, til og med det året medlemmet fyller 69 år.

       Dersom medlemmet ikke betaler trygdeavgift (§ 23-3) og skatt og avgift som er utlignet sammen med trygdeavgiften, skal den pensjonsgivende inntekten nedsettes tilsvarende. Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av første punktum.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da medlemmet får rett til en trygdeytelse.

       Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for frivillige medlemmer (§ 2-7 og § 2-8), og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her.

§ 3-16. Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid

       For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives det tre pensjonspoeng i følgende tilfeller:

       Det kan godskrives pensjonspoeng etter første ledd fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år.

       Poengtallet etter første ledd reduseres med poengtall som for det enkelte år er opptjent etter § 3-13 og § 3-14 eller godskrevet etter § 3-19.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om godskriving av pensjonspoeng når foreldrene deler omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestemmelsene i første ledd bokstav b skal gjelde for, om dokumentasjon av omsorgsforholdet, og om plikt for offentlige organer til å bistå med å skaffe dokumentasjon.

III. Særregler for tilleggspensjon til uførepensjonister

§ 3-17. Vilkår for medregning av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister

       Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet

§ 3-18. Medregning og fastsetting av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister

       Framtidige pensjonspoeng regnes med for hvert år fra og med det året vedkommendes inntektsevne/arbeidsevne ble nedsatt til og med det året vedkommende fyller 66 år. Det gis likevel ikke framtidige pensjonspoeng ut over de årene vedkommende har fått framtidig trygdetid for, se § 3-6 tredje og fjerde ledd.

       Når det gis uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, regnes det med framtidige poengår tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i trygden.

       De framtidige pensjonspoengene beregnes etter det av de to følgende alternativene som er gunstigst for vedkommende:

       For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det ved beregningen legges til grunn et poengtall på minst 2. Dersom medlemmet for året før tjenesten tok til har et høyere poengtall, benyttes i stedet dette tallet.

       Ved fastsetting av framtidige pensjonspoeng skal pensjonspoengene for årene før 1992 omregnes ut fra at inntektsgrensen i § 3-13 fjerde ledd er endret fra åtte til seks ganger grunnbeløpet.

§ 3-19. Godskriving av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister

       Den som mottar uførepensjon med tilleggspensjon beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng (§ 3-17, § 3-18 og § 3-21), får godskrevet pensjonspoeng etter paragrafen her for hvert år han eller hun har mottatt slik pensjon.

       Dersom pensjonisten mottar hel uførepensjon (§ 12-11), skal de godskrevne pensjonspoengene svare til de framtidige pensjonspoengene.

       Dersom pensjonisten mottar gradert uførepensjon (§ 12-11), skal de godskrevne pensjonspoengene svare til en så stor del av de framtidige pensjonspoengene som den graderte pensjonen utgjør av hel uførepensjon. For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, skal de godskrevne pensjonspoengene likevel svare til de framtidige pensjonspoengene.

       For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, godskrives framtidige pensjonspoeng bare dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd.

       For den som har fått redusert medregning av framtidige pensjonspoeng etter § 3-18 første ledd andre punktum, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidige pensjonspoeng for.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for den som mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

§ 3-20. Særregler om antatte framtidige pensjonspoeng ved omsorgsarbeid

       Når det skal vurderes om vilkårene i § 3-17 er oppfylt, og når framtidige pensjonspoeng etter § 3-18 skal beregnes, ses det bort fra år da vedkommende er godskrevet pensjonspoeng på grunnlag av omsorgsarbeid, se § 3-16. Året før og året etter slike år anses da for å følge umiddelbart etter hverandre.

       For år da et medlem både har opptjent pensjonspoeng etter § 3-13 og fått godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter § 3-16, skal de opptjente pensjonspoengene tas i betraktning bare dersom det er til fordel for pensjonisten.

       Et medlem som blir ufør i en periode da vedkommende etter § 3-16 skal godskrives pensjonspoeng på grunn av omsorg for små barn, får medregnet et framtidig poengtall på minst 3 for hvert år til og med det året det yngste barnet fyller seks år.

§ 3-21. Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1942

       Et medlem som før fylte 24 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

       Framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen gis for hvert år fra og med det året medlemmets inntektsevne/arbeidsevne ble nedsatt, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Det skal likevel ikke regnes med framtidige pensjonspoeng for år før medlemmet fyller 20 år.

       Det gis ikke framtidige pensjonspoeng utover de årene vedkommende har fått framtidig trygdetid for, se § 3-6 tredje og fjerde ledd.

       Når det gis uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, regnes det framtidige poengår tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i trygden.

       Tilleggspensjon etter denne paragrafen kan ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.

§ 3-22. Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før 1943

       Et medlem som er født i et av årene 1923-1942, og som før fylte 24 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid.

       Pensjonen beregnes etter

       Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal den garanterte tilleggspensjonen reduseres tilsvarende.

       Tilleggspensjon som er fastsatt etter de vanlige reglene, går til fradrag i den garanterte tilleggspensjonen. Dette gjelder også tilleggspensjon som er fastsatt på grunnlag av avdød ektefelles opptjening.

IV. Særregler for tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

§ 3-23. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

       Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjonen med 55 prosent av

       Tilleggspensjonen til en alderspensjonist eller uførepensjonist som også fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller § 17-10, utgjør det største av følgende beløp:

       Dersom den avdøde var mellom 67 og 70 år ved dødsfallet, skal ytelsene til den gjenlevende fastsettes på grunnlag av pensjonspoeng som den avdøde hadde opptjent til og med kalenderåret før dødsfallet, se § 19-6 første ledd.

V. Forsørgingstillegg

§ 3-24. Ektefelletillegg

       Til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.

       Til en person som mottar uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, og som forsørger ektefelle som ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.

       Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen

       Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.

§ 3-25. Barnetillegg

       Til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, og som forsørger barn, ytes det barnetillegg.

       Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til den som har den daglige omsorgen for barnet.

       Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket fravike dette vilkåret.

       Barnetillegget utgjør 25 prosent av grunnbeløpet for hvert barn vedkommende forsørger. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre.

       Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet enten har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter kapittel 18.

       Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.

§ 3-26. Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt

       Når en person har rett til ektefelletillegg og/eller barnetillegg og samtidig har inntekt som nevnt i tredje ledd, skal tillegget/tilleggene reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Fribeløpet fastsettes etter bestemmelsene i femte og sjette ledd.

       Fradraget fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg i forhold til tilleggenes størrelse.

       Følgende inntekter kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg:

       Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter medregnes. Summen av inntektene etter tredje ledd bokstavene b til f reduseres da med grunnbeløpet.

       Fribeløpet som er nevnt i første ledd fastsettes etter følgende alternativer:

       Hvis pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene reduseres tilsvarende.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal tas med i inntektsgrunnlaget, og om at fastsatte forsørgingstillegg skal endres når inntekten endres.

VI. Ytelser under opphold i institusjon

§ 3-27. Ytelser under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for personer som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 10, 12, 16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Departementet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

       Ytelsene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir ytelsene omregnet etter bestemmelsene i § 3-28. Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelsesmåneden.

       Når omregningstidspunktet i andre ledd skal fastsettes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten etter lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Dette gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre måneder etter siste institusjonsopphold. Pensjonen reduseres tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

       Fra og med utskrivingsmåneden gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 3-28. Beregning av ytelser under opphold i helseinstitusjon og fengsel

       Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen og/eller 10 prosent av særtillegget.

       Forsørger pensjonisten ektefelle, ytes det fra omregningstidspunktet (§ 3-27) et tillegg som svarer til pensjon til gjenlevende ektefelle etter § 17-7. Det ytes også tillegg for en tidligere ektefelle som pensjonisten forsørger, dersom vilkårene i § 17-10 er oppfylt. Tillegget skal reduseres med pensjon som ektefellen mottar fra folketrygden og andre pensjonsordninger.

       Forsørger pensjonisten barn, ytes det fra omregningstidspunktet et tillegg som svarer til barnepensjon etter § 18-5 første ledd. Er den andre av foreldrene død, eller har pensjonisten aleneomsorg for barn, skal tillegget svare til barnepensjon etter § 18-5 andre ledd. Tillegget reduseres med pensjon som barnet mottar fra folketrygden.

       Dersom pensjonisten etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i første til tredje ledd.

       Ytelsene etter denne paragrafen må til sammen ikke overstige de ytelser vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

       Departementet gir forskrifter om beregning av ytelser etter denne paragrafen.

§ 3-29. Ytelser under opphold i fengsel

       Til en person som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret i en av fengselsvesenets anstalter, gis det reduserte ytelser etter bestemmelsene i § 3-27 og § 3-28.

       Fra og med den kalendermåned vedkommende blir løslatt, gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.

VII. Yrkesskade

§ 3-30. Beregning av folketrygdens pensjoner m.m. ved yrkesskade

       Ved yrkesskade beregnes uførepensjon, rehabiliteringspenger og attføringspenger etter følgende særbestemmelser:

       Når antatt inntekt etter første ledd bokstav c skal fastsettes, regnes godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art ikke med. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt.

       Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter særbestemmelsene i første ledd. Dersom vedkommende var mindre enn 100 prosent arbeidsufør på grunn av yrkesskaden, skal en del av alderspensjonen utgjøre et beløp som svarer til den graderte uførepensjonen, se §§ 12-11 og 12-17. Den andre delen skal utgjøre en så stor prosent av vanlig alderspensjon som svarer til forskjellen mellom hel uførhet og den graderte uførheten.

       Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får pensjonen beregnet etter bestemmelsene i § 3-7 og § 3-23 med de tillempninger som følger av bestemmelsene i paragrafen her.

       Departementet gir forskrifter om beregning av ytelser når uførhet skyldes yrkesskade, herunder om godskriving av pensjonspoeng.

DEL III. STØNAD UNDER ARBEIDSLØSHET

Kapittel 4. Dagpenger under arbeidsløshet

(Dette kapitlet inkorporeres før loven trer i kraft.)

DEL IV. YTELSER VED SYKDOM M.M.

Kapittel 5. Stønad ved helsetjenester

       Bestemmelser om

§ 5-1. Formål m.m.

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd.

       Det ytes ikke stønad til inngrep som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn, og heller ikke til behandling av påregnelige følger av slike inngrep.

       I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter dette kapitlet.

§ 5-2. Medlemskap

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

       Til et medlems forsørgede ektefelle og barn ytes det stønad etter dette kapitlet selv om de forsørgede ikke er medlemmer i trygden, dersom de oppholder seg

§ 5-3. Egenandeler og egenandelstak

       Stortinget fastsetter et egenandelstak, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:

       Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til egenandelstaket, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler i resten av kalenderåret.

       Departementet gir forskrifter om egenandelsordningen, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal medregnes under egenandelstaket.

§ 5-4. Legehjelp

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.

       Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har avtale om driftstilskott med kommunen eller fylkeskommunen, se sykehusloven § 12 og kommunehelsetjenesteloven § 5-1. Det gis likevel stønad dersom legen har privat praksis som er etablert før 10. oktober 1992. Det kreves ikke avtale om driftstilskott når legehjelpen gis av kommunal legevakt eller gjelder øyeblikkelig hjelp.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for leger.

§ 5-5. Private laboratorier og røntgeninstitutter

       Trygden yter stønad til dekning av et medlems utgifter til

       Departementet kan bestemme at trygden også skal dekke utgifter som et medlem har til prøver, undersøkelser m.m. utført ved private laboratorier og røntgeninstitutter som er godkjent etter 1. juni 1987.

       Det er et vilkår for rett til stønad etter første ledd at det foreligger rekvisisjon fra lege eller kiropraktor. Kiropraktorer kan rekvirere radiologiske undersøkelser bare i den utstrekning det er bestemt i lov eller forskrift.

       Departementet gir forskrifter om godtgjørelse etter denne paragrafen.

§ 5-6. Tannlegehjelp

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for tannleger.

§ 5-7. Psykologhjelp

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi.

       Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med fylkeskommunen, se sykehusloven § 12. Det gis likevel stønad dersom psykologen har privat praksis som er etablert før 10. oktober 1992.

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist enten fra lege eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Det ytes likevel stønad for opptil tre undersøkelser eller samtaler uten henvisning.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for psykologer.

§ 5-8. Fysikalsk behandling

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut.

       Stønad til fysikalsk behandling gis bare dersom fysioterapeuten har avtale om driftstilskott med kommunen, se kommunehelsetjenesteloven § 5-1. Det gis likevel stønad dersom fysioterapeuten har privat praksis som er etablert før 10. oktober 1992.

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for fysioterapeuter.

§ 5-9. Behandling hos kiropraktor

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor.

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets funksjonsevne.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-10. Behandling for språk- og taledefekter

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog.

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-11. Familieplanlegging og kontrollundersøkelser i helsestasjon

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap når veiledningen eller undersøkelsen utføres i godkjent helsestasjon.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-12. Jordmorhjelp

       Trygden dekker nødvendige utgifter til jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-13. Stønad ved fødsel utenfor institusjon

       Ved fødsel utenfor institusjon ytes det en engangsstønad.

       Stortinget fastsetter stønadens størrelse.

§ 5-14. Viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr m.m.

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet har behov for langvarig bruk av legemidlet, det medisinske utstyret eller forbruksmateriellet.

       Legemidlet, det medisinske utstyret og forbruksmateriellet må være foreskrevet av lege.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-15. Ortopediske hjelpemidler m.m.

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektsproteser, øyeproteser og parykker.

       Det er et vilkår at det ortopediske hjelpemidlet eller protesen er rekvirert av lege.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-16. Reiseutgifter for medlemmet

       Trygden yter stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter når et medlem må reise for å få undersøkelse eller behandling som går inn under dette kapitlet. Det samme gjelder når et medlem må reise til en helsestasjon eller et familievernkontor, og når et medlem må reise i forbindelse med en helsetjeneste som inngår i fylkeskommunens helseplan. Se sykehusloven § 2 og lov om psykisk helsevern § 2.

       Stønad ytes bare til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis.

       Ved beregningen av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre medlemmets helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel.

       Det ytes ikke stønad etter første ledd dersom det tilbys transport med transportør som trygden har avtale med.

       Trygden yter stønad ved bruk av luftambulanse dersom fly- eller helikopterselskapet har avtale med trygden. Utgifter til ambulansebil eller ambulansebåt dekkes etter sykehusloven.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om dekning av reiseutgifter i andre tilfeller enn nevnt i denne paragrafen, og om stønad til luftambulansetransport når selskapet ikke har avtale med trygden.

§ 5-17. Oppholdsutgifter for medlemmet

       Til et medlem som får reiseutgifter dekket etter § 5-16, ytes det

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-18. Utgifter til ledsager

       Trygden dekker utgifter til nødvendig ledsager for et medlem som får reiseutgifter dekket etter § 5-16.

       Stønaden skal dekke nødvendige reise- og oppholdsutgifter og kompensere for ledsagerens tap av arbeidsinntekt.

       Stønaden kan ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 5-19. Reiseutgifter for behandlingspersonell

       Trygden dekker reiseutgifter for behandlingspersonell som gir helsetjenester som går inn under dette kapitlet. Det er et vilkår at medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand.

       Bestemmelsene i første ledd gjelder også for helsepersonell som er ansatt i hjemmesykepleie eller ved et familievernkontor, eller er knyttet til en helsestasjon.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, og kan herunder gi bestemmelser om dekning av reiseutgifter i andre tilfeller enn nevnt i første og andre ledd. Videre kan det gis bestemmelser om fast skyssgodtgjørelse til behandlingspersonell.

§ 5-20. Spesielle institusjoner

       Trygden dekker de godkjente driftsutgiftene til enkelte institusjoner som ikke inngår i fylkeskommunenes helseplaner.

       Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner som skal omfattes av denne paragrafen, og om hvordan oppgjøret skal foretas.

§ 5-21. Fastlønnstilskott

       Trygden yter fastlønnstilskott som delvis skal dekke kommunens utgifter til fast ansatte leger og fysioterapeuter.

       Fastlønnstilskott ytes i stedet for stønad etter §§ 5-4 og 5-8, og utbetales til kommunen.

       Departementet gir forskrifter om fastlønnstilskott.

§ 5-22. Bidrag til spesielle formål

       Trygden kan yte bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter denne loven eller andre lover.

       Departementet gir forskrifter om ytelse av bidrag.

§ 5-23. Unntak for militærpersoner

       En utskreven menig eller korporal som kan få helsetjenester i Forsvaret, har ikke rett til stønad etter dette kapitlet.

§ 5-24. Stønad til helsetjenester i utlandet

       Til et medlem som oppholder seg i utlandet, ytes det stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester etter bestemmelsene i dette kapitlet, men med følgende særregler:

       Dersom vedkommende er medlem som bosatt eller arbeidstaker i Norge etter §§ 2-1 til 2-4, ytes det stønad bare dersom behovet for helsetjenester oppstår under utenlandsoppholdet.

       Til en person som er pliktig medlem i trygden etter bestemmelsene i § 2-5, gis det utvidet stønad til enkelte helsetjenester under opphold i utlandet. Forsørget ektefelle og barn har under utenlandsopphold rett til utvidet stønad i samme utstrekning som medlemmet selv.

       Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til stønad til helsetjenester, skal arbeidsgiveren utbetale stønaden og få refusjon fra trygden.

       Trygden dekker ikke merutgiftene ved å søke en annen lege, tannlege eller helseinstitusjon m.m. enn konsulatet kan henvise til, med mindre øyeblikkelig hjelp er nødvendig og billigere forsvarlig behandling ikke kan skaffes.

       Det ytes ikke stønad dersom et medlem reiser til utlandet for å få behandling eller undersøkelse. Dette gjelder likevel ikke når et medlem reiser til utlandet for å føde.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om satser, dekningsnivå, egenandeler og egenandelstak. Dessuten kan det gis bestemmelser om utvidet stønad etter tredje ledd og om utvidet stønad til grupper som ikke er omfattet av tredje ledd.

       Departementet gir forskrifter om at det ikke skal ytes stønad etter denne paragrafen til den som ifølge en avtale med et annet land om trygd har rett til tilsvarende stønad i avtalelandet.

§ 5-25. Stønad ved yrkesskade

       Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden.

       Etter en yrkesskade dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om hva som skal regnes som full dekning, om stønad i utlandet, og om stønad til personer som ikke lenger er medlemmer i trygden.

§ 5-26. Stønad ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett

       Det gis ikke stønad etter dette kapitlet når sykdommen har oppstått i et tidsrom da vedkommende ikke hadde rett til stønad etter dette kapitlet. Hvis det er rimelig, kan det gjøres unntak.

       Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for et medlem som i utlandet har utvidet rett til helsetjenester etter § 5-24, eller når sykdommen ikke har gitt symptomer på ett år.

Kapittel 6. Grunnstønad og hjelpestønad

       Bestemmelser om

§ 6-1. Formål

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å gi økonomisk kompensasjon til medlemmer for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.

§ 6-2. Sykdom, skade eller lyte

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at medlemmet etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte.

       Stønad kan ytes selv om behandlingen ikke er avsluttet, når det er klart at vedkommende ikke vil bli helbredet.

§ 6-3. Grunnstønad

       Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter

       Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

       Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.

       Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år.

§ 6-4. Hjelpestønad

       Hjelpestønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Likestilt med et privat pleieforhold er tilsyn og pleie av et barn som er plassert i et fosterhjem etter barnevernloven § 4-14.

       Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad.

       Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad.

       Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har.

       En person som er blind eller har så dårlig syn at vedkommende ikke kan rettlede seg ved hjelp av synet, anses for å fylle vilkårene for rett til hjelpestønad.

       Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen.

§ 6-5. Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

       Forhøyet hjelpestønad ytes til et medlem under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som hjelpestønad etter § 6-4 dekker. Forhøyet hjelpestønad ytes bare dersom denne stønaden gir medlemmet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet.

       Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie.

       Ved avgjørelsen av om det skal ytes forhøyet hjelpestønad, og i tilfelle hvilken sats stønaden skal ytes etter, legges det vekt på

       Det kan ikke ytes forhøyet hjelpestønad ved siden av rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 eller pensjon etter kapittel 12. Når pleiebehovet er spesielt stort, kan det gjøres unntak.

§ 6-6. Reduksjon på grunn av manglende trygdetid

       Når det gis grunnstønad eller hjelpestønad samtidig med en ytelse som er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal grunnstønaden og hjelpestønaden reduseres tilsvarende.

§ 6-7. Revurdering

       Skjer det vesentlige endringer i de forhold som har vært avgjørende for innvilging av grunnstønad eller hjelpestønad eller for størrelsen på slik stønad, skal saken tas opp til ny behandling, se § 21-6.

       Tre år etter at et medlem er gitt forhøyet hjelpestønad, skal det vurderes om vedkommende fortsatt fyller vilkårene for rett til ytelsen.

§ 6-8. Bortfall av stønad under opphold i institusjon og andre lovregulerte boformer

       Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort når et medlem oppholder seg i en institusjon eller boform for heldøgns omsorg og pleie etter sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, sykehusloven eller lov om psykisk helsevern. Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret i en av fengselsvesenets anstalter.

       Stønaden faller bort fra og med kalendermåneden etter at oppholdet tar til, hvis ikke noe annet blir bestemt i medhold av fjerde, femte eller sjette ledd. Når medlemmet blir skrevet ut fra institusjonen/boligen, utbetales det igjen stønad fra og med kalendermåneden etter utskrivingsmåneden dersom medlemmet fortsatt fyller vilkårene for rett til stønad.

       Når et midlertidig opphold utenfor institusjon skal vare 30 dager eller mindre, ytes det ikke grunnstønad og hjelpestønad.

       Det kan ytes grunnstønad under oppholdet dersom medlemmet har spesielle personlige ekstrautgifter som faller utenfor forpliktelsene til den som er ansvarlig for driften av institusjonen eller boligen.

       Grunnstønad og ordinær hjelpestønad utbetales uendret når oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder (korttidsopphold). Forhøyet hjelpestønad reduseres i forhold til den årlige avlastningen.

       Under langvarige deltidsopphold kan det ytes ordinær hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad med lavere sats i den utstrekning det fortsatt foreligger et privat pleieforhold.

§ 6-9. Stønad ved yrkesskade

       Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det grunnstønad og hjelpestønad etter bestemmelsene i kapitlet her selv om vedkommende ikke lenger er medlem i trygden. Det er et vilkår at han eller hun var medlem i trygden på skadetidspunktet.

Kapittel 7. Stønad ved gravferd

       Bestemmelser om

§ 7-1. Formål

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for utgifter til gravferd.

§ 7-2. Gravferdsstønad

       Gravferdsstønad ytes når et medlem i trygden dør. Stortinget fastsetter stønadens størrelse.

       Når et medlem nedkommer med et dødfødt barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging av barnet. Stønaden kan likevel ikke overstige det beløpet Stortinget har fastsatt etter første ledd.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.

§ 7-3. Stønad til båretransport

       Stønad til dekning av nødvendige utgifter til båretransport ytes etter denne paragrafen når et medlem dør i Norge eller i et norsk biland. Det samme gjelder når et medlem nedkommer med et dødfødt barn som blir gravlagt.

       Det ytes bare stønad for transport i Norge og bilandene til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Stønad ytes dersom transporten overstiger 20 kilometer.

       Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med et fradrag på 20 prosent av gravferdsstønaden etter § 7-2 første ledd.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 7-4. Stønad ved dødsfall utenfor Norge

       Departementet gir forskrifter om dekning av utgifter ved dødsfall utenfor Norge.

§ 7-5. Stønad ved dødsfall som skyldes yrkesskade

       Når et medlem dør som følge av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, dekkes utgiftene til båretransport til vedkommendes bosted, selv om dødsfallet skjer i utlandet eller bostedet ligger utenfor Norge.

       Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med et fradrag på 20 prosent av gravferdsstønaden etter § 7-2 første ledd.

Kapittel 8. Sykepenger

       Bestemmelser om

§ 8-1. Formål

       Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

I. Generelle bestemmelser

§ 8-2. Opptjeningstid

       For å få rett til sykepenger må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Fravær i et arbeidsforhold uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.

       Likestilt med forutgående arbeid er tidsrom da medlemmet har mottatt en ytelse til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 eller 14.

§ 8-3. Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt

       Et medlem har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapitlet når han eller hun taper pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) på grunn av arbeidsuførhet som nevnt i § 8-4. Det ytes likevel sykepenger til et medlem som er for ung til å få fastsatt pensjonsgivende inntekt.

       Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8-18 og 8-19.

       Det ytes ikke sykepenger fra det tidspunktet det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende har nådd pensjonsalderen, eller har valgt å trekke seg tilbake fra yrkeslivet.

§ 8-4. Arbeidsuførhet

       Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

       Sykepenger ytes også til den som må være borte fra arbeidet

       Ved arbeidsuførhet i forbindelse med et kosmetisk inngrep ytes det sykepenger bare hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.

§ 8-5. Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling

       Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker.

       Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker på arbeidskontoret, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

§ 8-6. Sykepenger ved arbeidstrening - bedriftsintern attføring

       Til et medlem som er under aktivisering og arbeidstrening hos sin arbeidsgiver, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker.

       Det kan ytes sykepenger for en lengre periode enn 12 uker dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.

§ 8-7. Dokumentasjon av arbeidsuførhet

       For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se § 8-18, § 8-19 og §§ 8-23 til 8-27.

       Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

       Når arbeidsuførheten har vart åtte uker, må det legges fram en særskilt legeerklæring for at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden. Denne erklæringen skal inneholde en vurdering av muligheten for at vedkommende kan bli arbeidsfør igjen, og en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget.

       Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i tredje ledd

       Når arbeidsuførheten har vart i 12 uker, må trygdekontoret vurdere om de medisinske vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, og om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak. Trygdekontoret må gjøre skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger.

§ 8-8. Medlemmets medvirkning

       Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.

§ 8-9. Opphold i Norge eller i utlandet

       Det er et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge.

       Likevel ytes det sykepenger i utlandet til

       Etter søknad kan et medlem også ellers få sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet. Han eller hun må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre trygdekontorets kontroll og oppfølging.

       Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til sykepenger fra trygden, utbetaler arbeidsgiveren sykepengene og får refusjon fra trygden.

§ 8-10. Sykepengegrunnlag

       Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene skal regnes ut etter.

       Sykepengegrunnlaget pr. år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Har arbeidstakeren flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til den enkelte arbeidsgiver.

       Når trygden yter sykepenger, utgjør sykepengegrunnlaget pr. dag 1/260 av sykepengegrunnlaget pr. år.

       Bestemmelser om fastsetting av sykepengegrunnlaget står i §§ 8-28 til 8-30 for arbeidstakere, i § 8-35 for selvstendig næringsdrivende, i § 8-38 for frilansere, i §§ 8-40 til 8-43 for medlemmer med kombinerte inntekter, og i § 8-47 for medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid.

§ 8-11. Sykepengedager

       Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

§ 8-12. Antall sykepengedager

       Når et medlem har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 sykepengedager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.

       Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.

       Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad, og vedkommende har vært helt arbeidsfør med den gjenværende arbeidsevnen i 26 uker etter at pensjonen begynte å løpe.

       Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger bare i 90 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.

§ 8-13. Graderte sykepenger

       Dersom medlemmet er delvis arbeidsufør, kan det ytes graderte sykepenger. Det er et vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent.

       Sykepengenes størrelse skal beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap.

       Departementet gir forskrifter om sykepenger etter denne paragrafen.

§ 8-14. Tilskott til arbeidsreiser

       Det kan ytes reisetilskott i stedet for sykepenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter.

       Reisetilskottet ytes tidligst fra og med 15. dag etter at arbeidsuførheten oppsto.

       Reisetilskottet begrenses til det beløp medlemmet ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.

II. Arbeidstakere

§ 8-15. Rett til sykepenger og feriepenger som arbeidstaker

       En arbeidstaker (§ 1-8) har rett til sykepenger og feriepenger etter bestemmelsene i §§ 8-15 til 8-33.

       Retten til sykepenger etter dette kapitlet faller bort når arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager. Se likevel § 8-47.

§ 8-16. Sykepengenes størrelse (kompensasjonsnivå)

       Til arbeidstakere ytes det sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Se § 8-10, § 8-28 og § 8-30.

       Det ytes feriepenger av sykepenger fra trygden etter bestemmelsene i § 8-33.

§ 8-17. Sykepenger fra trygden

       Trygden yter sykepenger

       Det ytes ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.

§ 8-18. Sykepenger fra arbeidsgiveren

       For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to uker (opptjeningstid). Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.

       Dersom arbeidstakeren slutter i arbeidet, men igjen begynner å arbeide hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes.

       Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi melding gjelder også når det foreligger legeerklæring.

       Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.

       Arbeidstakerens rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller bort når arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod.

§ 8-19. Beregning av arbeidsgiverperiode

       Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden).

       Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for, se § 8-18.

       Når det er gått mindre enn to uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

       Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i to uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil to uker (en ny arbeidsgiverperiode).

§ 8-20. Risiko for særlig stort sykefravær

       Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode.

       Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden.

       Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden.

§ 8-21. Forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       En arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden når de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke overstiger 40 ganger grunnbeløpet.

       Forsikringen skal omfatte alle ansatte.

       Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden.

       Forsikringen dekker arbeidsgiverens utgifter til sykepenger med feriepenger og arbeidsgiveravgift av sykepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle. Det er et vilkår for refusjon at fraværet i refusjonsperioden er dokumentert med legeerklæring.

       Departementet gir forskrifter om forsikringsordningen, herunder hvor stor premien skal være, og hvordan den skal betales, se § 23-6.

§ 8-22. Trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler

       Dersom en arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til å yte i arbeidsgiverperioden, skal trygden utbetale sykepengene. Beløpet som er utbetalt, skal trygden kreve tilbake fra arbeidsgiveren.

       Beløpet, med renter, kan inndrives etter bestemmelsene som gjelder for inndriving av skatt, se lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

       Bestemmelser om anke over sykepenger i arbeidsgiverperioden finnes i § 20-6 og § 21-13.

§ 8-23. Egenmelding

       Med egenmelding menes det at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring.

       En arbeidstaker har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden på grunnlag av skriftlig eller muntlig egenmelding etter bestemmelsene i §§ 8-24 til 8-27.

§ 8-24. Rett til å nytte egenmelding

       For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Ved gjenansettelse innen to uker regnes tidligere arbeidsforhold med.

       Dersom et arbeidsforhold blir avbrutt i mer enn to uker, kan egenmelding først nyttes etter at arbeidstakeren igjen har vært i arbeid i to måneder.

       Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i to uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes

       Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 14 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

       Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene egenmelding er nyttet, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring. Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring, faller retten til sykepenger bort for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

§ 8-25. Unntak fra retten til å nytte egenmelding

       En arbeidsgiver kan etter skriftlig melding nekte arbeidstakere retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom turnusordninger, reiserute eller lignende medfører at det ikke er mulig for arbeidstakerne å møte på arbeid umiddelbart etter et sykefravær.

§ 8-26. Egenerklæring

       Arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet. Dersom en slik erklæring ikke blir lagt fram, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til sykepenger skal falle bort.

§ 8-27. Tap av retten til å nytte egenmelding

       En arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding

       Egenmeldinger for fravær som er dokumentert med legeerklæring fra den fjerde fraværsdagen, regnes ikke med.

       Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis høve til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder.

       Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.

§ 8-28. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

       Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell ukeinntekt, se § 8-29.

       Den aktuelle ukeinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden). Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden.

       Beregningsperioden fastsettes slik:

§ 8-29. Arten av inntekt som utgjør den aktuelle ukeinntekten

       Lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med når den aktuelle ukeinntekten skal beregnes. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes med.

       Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse.

       Lønn for overtid tas ikke med. Overtidslønn skal likevel tas med når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid.

       Feriepenger tas ikke med. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg pr. arbeidstime.

       Naturalytelser tas ikke med dersom arbeidstakeren også mottar ytelsene under sykefravær. Fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, tas de med ved beregningen med den verdi som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

§ 8-30. Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

       Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle ukeinntekten (§ 8-28), som omregnes til årsinntekt. Se likevel andre ledd.

       Dersom omregnet årsinntekt etter første ledd avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten. Sykepengegrunnlaget fastsettes i så fall etter bestemmelsene i tredje, fjerde eller femte ledd.

       Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene (§ 3-12) som er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.

       Dersom sykepengegrunnlaget etter tredje ledd ikke er representativt for den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på dette tidspunktet. Dette gjelder også for et medlem som ikke har pensjonspoeng for de siste tre årene på grunn av for lav inntekt.

       For en arbeidstaker som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd, selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Dette gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter tredje eller fjerde ledd dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap.

§ 8-31. Sykepenger under streik og lockout

       Til en arbeidstaker som er erklært arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout, ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen.

       For arbeidsuførhet som oppstår etter at en arbeidsstans er satt i verk på grunn av streik eller lockout, ytes det ikke sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.

       Når arbeidsstansen er over, ytes det sykepenger fra og med den dag arbeidstakeren kunne ha gjenopptatt arbeidet dersom han eller hun hadde vært arbeidsfør. Arbeidsforholdets varighet før arbeidsstansen regnes med ved anvendelsen av bestemmelsene i § 8-2 og § 8-18 om opptjeningstid. Sykepenger ytes etter sykepengegrunnlaget før arbeidsstansen. Arbeidsgiveren plikter å yte sykepenger etter § 8-18 og § 8-19. Deretter yter trygden sykepenger, se § 8-17.

§ 8-32. Sykepenger under gå-sakte-aksjon

       Til en arbeidstaker som er arbeidsufør under en tariffmessig hjemlet arbeidstemponedsettelse (gå-sakte-aksjon), ytes det sykepenger ut fra arbeidsinntekten under aksjonen. Sykepengegrunnlaget før aksjonen startet legges likevel til grunn dersom vedkommende har vært arbeidsufør i minst 14 dager før aksjonen startet.

       Når aksjonen er slutt, ytes det sykepenger etter sykepengegrunnlaget før aksjonen startet.

§ 8-33. Feriepenger

       Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 10 ukene (50 sykepengedagene) med sykepenger i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.

       I tillegg til feriepenger etter første ledd yter trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiveren utbetaler til en arbeidstaker og får refundert etter § 8-20.

       Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 år før 1. september i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen til 12,5.

III. Selvstendig næringsdrivende

§ 8-34. Sykepengedekning m.m.

       Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

       Det ytes ikke sykepenger for de første to ukene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen to uker etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.

       En selvstendig næringsdrivende blir regnet som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet melding om arbeidsuførhet ble gitt til trygdekontoret, eller fra det tidspunktet vedkommende søkte lege. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom vedkommende har vært forhindret fra å gi melding til trygdekontoret eller å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

       Sykepenger ytes tidligst fra det tidspunktet vedkommende søkte lege, se § 8-7 første og andre ledd.

§ 8-35. Sykepengegrunnlag

       Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen her.

       Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene (§ 3-12) som er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.

       Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som er beregnet etter andre ledd, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Dette gjelder også for et medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt, eller fordi medlemmet ble yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene.

§ 8-36. Forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger

       En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte

       Medlemmet har ikke rett til sykepenger etter forsikringen når det gjelder arbeidsuførhet som oppstår i de første fire ukene (opptjeningstid), regnet fra den dag trygdekontoret mottok søknaden om forsikring. Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søknaden om forsikring blir satt fram innen 14 dager etter at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som frilanser med forsikring etter § 8-39 eller som arbeidsløs etter § 8-49.

       Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter også fødselspenger og adopsjonspenger dersom forsikringen er tegnet minst ti måneder før fødselen eller adopsjonen.

       Sykepenger fra forsikringen ytes etter de samme bestemmelsene som ordinære sykepenger til selvstendig næringsdrivende, se §§ 8-34 og 8-35. Dette gjelder også når medlemmet har kombinerte inntekter som nevnt i §§ 8-40 til 8-43.

       Spesielle yrkesgrupper kan tegne kollektiv forsikring etter denne paragrafen.

       Departementet gir forskrifter om forsikringsordningen, herunder hvor stor premien skal være, og hvordan den skal betales, se § 23-6.

§ 8-37. Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger

       Forsikringen opphører

       Et medlem kan ikke si opp forsikringen for en periode da vedkommende er sykmeldt. I en slik periode kan skyldig premie motregnes i vedkommendes krav på sykepenger.

       Når forsikringen opphører, skal medlemmet ha tilbakebetalt premie som er innbetalt for hele kalenderuker etter det tidspunktet da forsikringen opphørte.

       Når forsikringen opphører, kan medlemmet ikke tegne forsikring på nytt før neste termin for premieinnbetaling, dvs. 1. januar eller 1. juli.

IV. Frilansere

§ 8-38. Sykepengedekning og sykepengegrunnlag

       Til en frilanser (§ 1-9) ytes det sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er et vilkår at frilanseren jevnlig har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste.

       Det ytes ikke sykepenger for de første to ukene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod (ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen to uker etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny ventetid.

       En frilanser blir regnet som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet melding om arbeidsuførhet ble gitt til trygdekontoret, eller fra det tidspunktet vedkommende søkte lege. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom vedkommende har vært forhindret fra å gi melding til trygdekontoret eller å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

       Sykepenger ytes tidligst fra det tidspunktet vedkommende søkte lege, se § 8-7 første og andre ledd.

       Sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, se § 8-35.

§ 8-39. Forsikring for tilleggssykepenger

       En frilanser kan mot særskilt premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 14 sykedagene. Dette gjelder likevel ikke en frilanser som har rett til å tegne forsikring for tilleggssykepenger som selvstendig næringsdrivende ifølge § 8-36.

       Medlemmet har ikke rett til sykepenger etter forsikringen når det gjelder arbeidsuførhet som oppstår i de første fire ukene (opptjeningstid), regnet fra den dag trygdekontoret mottok søknaden om forsikring. Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søknaden om forsikring blir satt fram innen 14 dager etter at vedkommende var sykepengedekket som arbeidstaker, som næringsdrivende med forsikring etter § 8-36 første ledd bokstav c eller som arbeidsløs etter § 8-49.

       Forsikringen omfatter sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.

       Sykepengene fra forsikringen ytes på grunnlag av den inntekt som frilanseren har betalt premie etter. Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger som arbeidstaker fra en arbeidsgiver i de første to ukene, ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen mellom sykepengegrunnlaget etter § 8-30 første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-30 andre ledd.

       Bestemmelsene om opphør i § 8-37 gjelder tilsvarende for forsikring etter paragrafen her.

       Departementet gir forskrifter om forsikringsordningen, herunder hvor stor premien skal være, og hvordan den skal betales, se § 23-6.

V. Medlemmer med kombinerte inntekter

§ 8-40. Arbeidstaker og frilanser

       Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere. Se §§ 8-15 til 8-33. Inntekt som frilanser regnes med bare dersom aktuell ukeinntekt som arbeidstaker etter § 8-28 avviker mer enn 25 prosent fra samlet pensjonsgivende årsinntekt etter § 8-30 andre ledd.

§ 8-41. Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende

       Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere. Se §§ 8-15 til 8-33.

       Sykepengegrunnlaget fastsettes på årsbasis etter følgende alternativer:

       For differansen mellom inntekt etter alternativ 2 og inntekt etter alternativ 1 gjelder bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende, se § 8-34.

§ 8-42. Selvstendig næringsdrivende og frilanser

       Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende. Se §§ 8-34 og 8-35.

§ 8-43. Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser

       Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker, som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere. Se §§ 8-15 til 8-33.

       Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for et medlem som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, se § 8-41.

VI. Særskilte grupper

§ 8-44. Sjømenn

       Til et medlem som er ansatt på et norsk skip i utenriksfart, ytes det sykepenger etter bestemmelsene om sykepenger til arbeidstakere i §§ 8-15 til 8-33, og etter følgende særbestemmelser:

§ 8-45. Fiskere

       En fisker som er tatt opp på blad B i fiskermanntallet i medhold av lov av 11. juni 1982 nr. 42 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen § 8, jf. § 5, har rett til sykepenger uten hensyn til bestemmelsene i § 8-2.

§ 8-46. Vernepliktige

       Et medlem som har utført militær- eller siviltjeneste, har rett til sykepenger ved arbeidsuførhet uten hensyn til vilkårene i § 8-2 og § 8-3 dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten.

       Sykepenger ytes etter de samme bestemmelsene som for arbeidstakere, men med følgende særbestemmelser:

§ 8-47. Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid

       Denne paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn tre måneder, og som

       Likestilt med arbeid etter første ledd er tidsrom da medlemmet mottar en ytelse til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14.

       Likestilt med arbeid etter første ledd er også tidsrom

       Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet.

       Sykepengene ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet. Sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget. For personer som fyller vilkårene i første ledd bokstav b, utgjør sykepengene likevel 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, se § 8-35.

       Medlemmet blir regnet som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet han eller hun søkte lege (sykmeldingstidspunktet). Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

       Denne paragrafen gjelder ikke for medlemmer som har rett til sykepenger etter andre bestemmelser i dette kapitlet.

VII. Medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m.

§ 8-48. Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser

       Bestemmelser om forholdet mellom sykepenger på den ene siden og dagpenger under arbeidsløshet, uførepensjon, alderspensjon og avtalefestet pensjon på den andre siden står i §§ 8-49 til 8-52.

       Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for attføringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, se § 11-15.

§ 8-49. Medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn m.m.

       Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid, ytes det sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør. Det samme gjelder for et medlem som blir arbeidsufør i et tidsrom da han eller hun mottar ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6.

       Til et medlem som mottar kursstønad under yrkesopplæring, og som fyller vilkårene for rett til dagpenger etter kapittel 4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at kursstønaden opphører.

       Sykepengegrunnlaget fastsettes lik dagpengene pr. uke, eller lik ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6. Dersom et medlem har mottatt dagpenger og/eller sykepenger i mer enn 8 uker i et kalenderår, ytes det et ferietillegg på 9,5 prosent til sykepengene.

       Til et medlem som har deltidsarbeid og mottar dagpenger for samme tidsrom, ytes det sykepenger for både arbeidsinntekten og dagpengene.

       Et medlem som er arbeidsløs, blir regnet som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet han eller hun søker lege (sykmeldingstidspunktet). Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom vedkommende har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

§ 8-50. Medlemmer med uførepensjon

       Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel uførepensjon eller foreløpig uførestønad etter kapittel 12.

       Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget etter bestemmelsene i § 8-35 ut fra den årlige arbeidsinntekten som det er godtgjort at medlemmet har ved å utnytte den arbeidsevnen som var i behold etter at han eller hun ble innvilget uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

§ 8-51. Medlemmer med alderspensjon

       Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel alderspensjon etter kapittel 19.

       Til et medlem som mottar gradert alderspensjon, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til pensjonen.

       Sykepenger fra trygden ytes i opptil 90 sykepengedager.

§ 8-52. Medlemmer med avtalefestet pensjon med statstilskott

       Bestemmelsene i § 8-51 gjelder på tilsvarende måte for medlemmer som mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

VIII. Opphold i institusjon

§ 8-53. Sykepenger under opphold i helseinstitusjon o.l.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for medlemmer som er innlagt i en godkjent helseinstitusjon og får fri forpleining av det offentlige.

       Bestemmelsene gjelder ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i trygden.

       Sykepengene ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent. Sykepengene skal likevel ikke være lavere enn tilsvarende et sykepengegrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet.

       Dersom medlemmet etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at sykepengene ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre.

       Når institusjonsoppholdet er slutt, ytes det sykepenger etter lovens vanlige bestemmelser fra og med dagen etter utskrivingsdagen. Kommer medlemmet innen tre måneder på nytt i institusjon, ytes det reduserte sykepenger etter denne paragrafen fra og med innleggelsesdagen.

§ 8-54. Opphold i fengsel

       Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret, har ikke rett til sykepenger.

       Det ytes likevel sykepenger etter bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten (se lov av 12. desember 1958 nr. 7 om fengselsvesenet § 17 femte ledd). Sykepengene reduseres etter bestemmelsene i § 8-53 i loven her. Bestemmelsene om arbeidsgiverperioden i § 8-18 og § 8-19 gjelder ikke.

       Dersom medlemmet er arbeidsufør ved løslatelsen, skal arbeids- og inntektsforholdene på innsettelsestidspunktet legges til grunn. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende under fengselsoppholdet har hatt arbeids- og inntektsforhold som gir et bedre resultat.

IX. Yrkesskade

§ 8-55. Sykepenger ved yrkesskade

       Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det sykepenger etter følgende særbestemmelser:

Kapittel 9. Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

       Bestemmelser om

§ 9-1. Formål

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.

I. Generelle bestemmelser

§ 9-2. Opptjeningstid

       For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende.

§ 9-3. Tap av arbeidsinntekt

       Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.

       Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for de dagene arbeidsgiveren skal betale omsorgspenger, se § 9-7 tredje ledd.

§ 9-4. Opphold i Norge eller i utlandet

       Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende.

II. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom

§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger

       Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

       Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 16 år.

§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger

       Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

       Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.

       Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.

       For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

       Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

§ 9-7. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren

       Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-18 og § 8-22 tilsvarende.

       Omsorgspengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se § 8-10 og § 8-30.

       Når en arbeidstaker har mottatt omsorgspenger i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.

       Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en arbeidstaker som nevnt i § 8-20.

§ 9-8. Dokumentasjon av sykdom når arbeidsgiveren yter omsorgspenger

       For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. Bestemmelsene i § 8-7 andre ledd gjelder tilsvarende.

       Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.

       Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.

       Bestemmelsene i § 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.

§ 9-9. Omsorgspenger fra trygden

       Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2, jf. § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.

       Barnets eller barnepasserens sykdom må dokumenteres med legeerklæring. Bestemmelsene i § 8-7 andre ledd gjelder tilsvarende.

       Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.

III. Opplæringspenger og pleiepenger fra trygden

§ 9-10. Opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

       For å få rett til opplæringspenger må medlemmet ha omsorgen for et barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom. Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

       Det ytes opplæringspenger til et medlem som gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller et foreldrekurs ved et godkjent offentlig kompetansesenter.

       Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Dette må dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-11. Pleiepenger til en yrkesaktiv med omsorg for et alvorlig sykt barn

       For å få rett til pleiepenger etter denne paragrafen må medlemmet ha omsorgen for et barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme for å pleie barnet i kritiske perioder. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom hensynet til barnet gjør det nødvendig at de er til stede.

       Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet person, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.

       Det må legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, om at medlemmet må være borte fra arbeidet.

§ 9-12. Pleiepenger for pleie av en nær pårørende

       Til et medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger.

       Det må legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.

§ 9-13. Antall stønadsdager for opplæringspenger og pleiepenger

       Opplæringspenger og pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes til sammen i opptil 780 dager for det enkelte barn.

       Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.

§ 9-14. Stønadsnivå for opplæringspenger og pleiepenger

       Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden for egen sykdom, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.

       For de første 260 stønadsdagene gis ytelsene med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Deretter skal ytelsen svare til 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Til arbeidsledige gis ytelsen for hele perioden etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

       Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til opplæringspenger og pleiepenger.

       Til samlet utbetaling av opplæringspenger og pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.

       Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.

Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering

       Bestemmelser om

§ 10-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt, og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlemmer som har sykdom, skade eller lyte.

§ 10-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende

       Vilkåret i første ledd kan fravikes for en norsk statsborger som tidligere har vært medlem i trygden i sammenlagt minst tre år, dersom lidelsen som begrunner kravet, er oppstått mens vedkommende var medlem, eller innen to år etter at medlemskapet opphørte. Vilkåret i første ledd kan også ellers fravikes hvis særlige grunner gjør det rimelig.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

§ 10-3. Opphold i Norge eller i utlandet

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.

       Likevel gis det rehabiliteringspenger i utlandet til

       Etter søknad før utreisen kan et medlem også ellers få rehabiliteringspenger i en begrenset periode under opphold i utlandet. Han eller hun må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre trygdekontorets kontroll og oppfølging.

       Et medlem med rett til helsetjenester i utlandet etter § 5-24 får under opphold i utlandet dekket utgifter til høreapparat. For annen stønad som er nevnt i § 10-7, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd når særlige grunner gjør det rimelig.

§ 10-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet er mellom 16 og 67 år.

       Stønad til anskaffelse av bil gis ikke til en person som blir funksjonshemmet først etter fylte 70 år.

§ 10-5. Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet

       Det ytes stønad etter § 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte

       Når det skal vurderes om vilkåret i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

       Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.

       Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott. Til en person som mottar uførepensjon, kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert.

§ 10-6. Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet

       Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7.

       Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.

§ 10-7. Stønadsformer

       Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til

       Til et medlem som fyller vilkårene i § 10-5, kan det også ytes stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen.

       Til et medlem som fyller vilkårene i § 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at hjelpemidler skal utlånes fra en hjelpemiddelsentral.

§ 10-8. Rehabiliteringspenger

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til rehabiliteringspenger.

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.

       Det ytes rehabiliteringspenger til et medlem som

       Det ytes ikke rehabiliteringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger, se § 8-19.

       Rehabiliteringspenger ytes vanligvis ikke sammenhengende i mer enn 52 uker.

       Departementet gir forskrifter om rehabiliteringspenger etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at det kan ytes rehabiliteringspenger sammenhengende i mer enn 52 uker.

§ 10-9. Sammensetning og beregning av rehabiliteringspenger med tillegg

       Rehabiliteringspengene består av grunnpensjon og tilleggspensjon.

       Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, § 3-17, § 3-18 og §§ 3-20 til 3-22.

       Til rehabiliteringspengene kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

       Rehabiliteringspenger til personer som er innlagt i institusjon, ytes etter bestemmelsene i § 3-27 og § 3-28.

§ 10-10. Hele eller graderte rehabiliteringspenger

       Det ytes hele rehabiliteringspenger dersom et medlem har tapt hele sin arbeidsevne.

       Dersom et medlem har tapt en del av sin arbeidsevne, ytes det graderte rehabiliteringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av arbeidsevnen som er tapt. For en person som er i arbeid, fastsettes ytelsen på grunnlag av reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap.

       I sluttfasen av en periode da et medlem er under medisinsk rehabilitering, kan det ytes rehabiliteringspenger også når arbeidsevnen er nedsatt med 20 til 50 prosent. Det er et vilkår at vedkommende i den forutgående perioden har mottatt sykepenger eller rehabiliteringspenger, og at arbeidsevnen da var nedsatt med minst 50 prosent.

       Rehabiliteringspenger etter tredje ledd ytes i opptil tre måneder. I særlige tilfeller kan rehabiliteringspenger ytes i ytterligere tre måneder.

§ 10-11. Stønadsdager

       Rehabiliteringspenger ytes for alle dagene i uken unntatt søndag.

       Dagsatsen framkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 312.

§ 10-12. Avkall på rehabiliteringspenger

       En person kan gi avkall på retten til rehabiliteringspenger dersom

       Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

§ 10-13. Rehabiliteringspenger under opphold i fengsel

       Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret enten i institusjon eller i privat forpleining, har ikke rett til rehabiliteringspenger. Det ytes likevel rehabiliteringspenger etter de vanlige bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av fengselsloven § 17 femte ledd.

§ 10-14. Forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt

       Rehabiliteringspengene faller bort

§ 10-15. Forholdet til ytelser etter annen lovgivning

       Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Departementet gir forskrifter om avgrensningen.

§ 10-16. Rehabiliteringspenger ved yrkesskade

       Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det rehabiliteringspenger etter følgende særbestemmelser:

       Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

       Ved yrkesskade beregnes rehabiliteringspenger etter særbestemmelsene i § 3-30.

Kapittel 11. Ytelser under yrkesrettet attføring

       Bestemmelser om

§ 11-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for medlemmer som gjennomgår yrkesrettet attføring (attføringspenger), og å kompensere for bestemte utgifter som medlemmene har i forbindelse med attføringen (attføringsstønad).

§ 11-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende

       Vilkåret i første ledd kan fravikes for en norsk statsborger som tidligere har vært medlem i trygden i sammenlagt minst tre år, dersom lidelsen som begrunner kravet, er oppstått mens vedkommende var medlem, eller innen to år etter at medlemskapet opphørte. Vilkåret i første ledd kan også ellers fravikes hvis særlige grunner gjør det rimelig.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

§ 11-3. Opphold i Norge eller i utlandet

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.

       Et medlem som oppholder seg i utlandet, har likevel rett til ytelser dersom vedkommende gjennomgår yrkesrettet attføring i utlandet.

       Et medlem som oppholder seg i utlandet i en begrenset periode, kan også ellers få ytelser etter dette kapitlet dersom utenlandsoppholdet ikke vil forlenge eller vanskeliggjøre attføringen.

§ 11-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til attføringsstønad etter § 11-7 at medlemmet er mellom 16 og 67 år.

       Det er et vilkår for rett til attføringspenger etter § 11-8 at medlemmet er mellom 19 og 67 år.

       Ytelser til skolegang for ungdom under 22 år kan bare gis til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

§ 11-5. Sykdom, skade eller lyte - nedsatt inntektsevne

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte

       Når det skal vurderes om vilkåret i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

§ 11-6. Nødvendige og hensiktsmessige tiltak

       Ytelser etter dette kapitlet gis i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.

       Når det skal vurderes om et attføringstiltak er nødvendig og hensiktsmessig, gjelder § 11-5 andre ledd tilsvarende.

§ 11-7. Attføringsstønad

       Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

       Stønaden ytes i form av tilskott til

       Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

§ 11-8. Attføringspenger

       Til et medlem som har tapt minst halvparten av sin inntektsevne (§ 11-5), ytes det attføringspenger i den tiden vedkommende gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

       Det kan også ytes attføringspenger

       Departementet gir forskrifter om ytelser etter denne paragrafen.

§ 11-9. Sammensetning og beregning av attføringspenger med tillegg

       Attføringspengene består av grunnpensjon og tilleggspensjon.

       Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, § 3-17, § 3-18 og §§ 3-20 til 3-22.

       Til attføringspengene kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

       Attføringspenger til personer som er innlagt i institusjon, fastsettes etter bestemmelsene i § 11-13.

§ 11-10. Hele eller graderte attføringspenger

       Det ytes hele attføringspenger dersom et medlem har tapt hele sin inntektsevne.

       Dersom et medlem har tapt en del av sin inntektsevne, ytes det graderte attføringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av inntektsevnen som er tapt.

       Når inntektsevnen skal vurderes, tas det hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av attføringen.

       Departementet gir forskrifter om gradering av attføringspenger, og kan herunder fravike bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 11-11. Stønadsdager

       Attføringspenger ytes for alle dagene i uken unntatt søndag.

       Dagsatsen framkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 312.

§ 11-12. Avkall på attføringspenger

       En person kan gi avkall på retten til attføringspenger dersom

       Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

§ 11-13. Attføringspenger under opphold i institusjon

       Dersom et medlem gjennomgår attføring mens vedkommende oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir attføringspengene redusert etter bestemmelsene i § 3-28.

       Attføringspengene blir redusert fra og med første hele måned etter at institusjonsoppholdet tok til.

§ 11-14. Attføringspenger under opphold i fengsel

       Retten til attføringspenger faller bort når et medlem sitter i varetekt, soner straff eller er sikret enten i institusjon eller i privat forpleining.

§ 11-15. Forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt

       Den som samtidig fyller vilkårene for attføringspenger og for sykepenger, har rett til den høyeste av ytelsene.

       Attføringspengene faller bort

       Departementet gir forskrifter om ytelser til et medlem som samtidig fyller vilkårene for rett til attføringspenger etter dette kapitlet og for tilskott under yrkesrettet attføring gitt med hjemmel i sysselsettingsloven kapittel III.

§ 11-16. Forholdet til ytelser etter annen lovgivning

       Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Departementet gir forskrifter om avgrensningen.

§ 11-17. Attføringspenger ved yrkesskade

       Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, gis det stønad under yrkesrettet attføring etter følgende særbestemmelser:

       Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

       Ved yrkesskade beregnes attføringspenger etter særbestemmelsene i § 3-30.

Kapittel 12. Uførepensjon

       Bestemmelser om

§ 12-1. Formål

       Formålet med uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

§ 12-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet, se § 12-10 første ledd.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

       Vilkåret om tre års forutgående medlemskap i første ledd gjelder ikke for en person som har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om pensjon, dersom

§ 12-3. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende fortsatt er medlem i trygden.

       Den som ikke er medlem i trygden, får likevel uførepensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det

       Det ytes særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter.

       Uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-21 om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, og garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22 beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden. Det samme gjelder uførepensjonen til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

§ 12-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende er mellom 16 og 67 år.

§ 12-5. Hensiktsmessig behandling og attføring

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen.

       Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.

       En person som er under 35 år og som har rusmiddelproblemer eller psykososiale problemer, kan gis uførepensjon bare dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret. Dette gjelder likevel ikke når en basisgruppe eller en annen tverrfaglig samarbeidsgruppe finner at attføring åpenbart er hensiktsløst, se § 20-8.

§ 12-6. Sykdom, skade eller lyte - krav til årsakssammenheng

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte.

       Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til uførepensjon.

       Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.

§ 12-7. Nedsatt inntektsevne. Uføregrad

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.

       Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes.

       Når de tidligere inntektsmulighetene for en selvstendig næringsdrivende skal vurderes, legges den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet (§ 12-10) til grunn. Dersom gjennomsnittsinntekten ikke er representativ, kan inntektsnivået fastsettes ut fra det gjennomsnittlige inntektsnivået for tilsvarende virksomhet.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av uføregraden i forhold til pensjonsgivende inntekt, herunder om stillingsandelens betydning. Det kan gjøres unntak for visse inntekter.

§ 12-8. Uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle. Uføregrad

       Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle skal få rett til uførepensjon, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.

       Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i hjemmet som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

       En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes etter bestemmelsene i § 12-7 dersom det er sannsynlig at vedkommende ville ha begynt i inntektsgivende arbeid hvis uførheten ikke hadde oppstått. Det samme gjelder dersom den andre ektefellens inntekt er mindre enn to ganger grunnbeløpet.

§ 12-9. Uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle som er delvis yrkesaktiv

       Når en hjemmearbeidende ektefelle er yrkesaktiv på deltid, skal uføregraden fastsettes både ut fra evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) og ut fra evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen), se § 12-7 og § 12-8. Det er et vilkår for rett til uførepensjon etter denne kombinerte vurderingen at uføregraden varig er minst 50 prosent.

       Dersom vurderingen etter første ledd medfører gradert uførepensjon, skal uføregraden forhøyes med 20 prosentenheter. Det er et vilkår for slik oppjustering at deltidsarbeidet utgjør minst 10 prosent av hel stilling eller virksomhet, og at årsinntekten for full arbeidstid svarer til minst 2,5 ganger grunnbeløpet.

§ 12-10. Uføretidspunkt

       Uføretidspunktet er det tidspunktet da et medlem fikk sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten.

       Dersom uføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten.

§ 12-11. Hel eller gradert uførepensjon

       Det ytes hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, se § 12-7, § 12-8 og § 12-9.

       Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, ytes det en gradert uførepensjon som utgjør 50, 60, 70, 80 eller 90 prosent av hel uførepensjon. Den graderte uførepensjonen skal svare til den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt.

       Ektefelletillegg og barnetillegg graderes ikke etter bestemmelsene i denne paragrafen, se §§ 3-24 til 3-26.

§ 12-12. Revurdering av uføregraden

       Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, skal uføregraden revurderes, se også § 21-6.

       Når det er gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget eller endret, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet, uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert pensjon kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen.

       En uførepensjonist beholder retten til pensjonen under tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten, og i tre år etter at han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Dette gjelder selv om uførepensjonen faller helt bort.

       Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om friinntekt og kan herunder gjøre unntak fra andre ledd.

§ 12-13. Sammensetning og beregning av uførepensjon med tillegg

       Uførepensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

       Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, § 3-17, § 3-18 og §§ 3-20 til 3-22.

       Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

       Til uførepensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

       Uførepensjon til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 12-14. Avkall på uførepensjon

       En uførepensjonist kan gi avkall på retten til pensjon dersom

       Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

§ 12-15. Uførepensjon til gjenlevende ektefelle

       Uførepensjonen til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon etter kapittel 17, fastsettes etter bestemmelsene i denne paragrafen.

       Uførepensjonen utgjør det største av følgende beløp:

       Den delen av pensjonen som gis på grunnlag av den avdødes rettigheter, reduseres ut fra pensjonistens forventede arbeidsinntekt etter § 17-8.

       Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes uførepensjon på grunnlag av pensjonistens egen opptjening.

§ 12-16. Foreløpig uførestønad

       Når en person har satt fram krav om uførepensjon og det er sannsynlig at han eller hun vil få innvilget pensjon, kan trygdekontoret yte en foreløpig uførestønad i ventetiden.

       Foreløpig uførestønad ytes ikke dersom vedkommende kan dekke utgiftene til livsopphold ved hjelp av andre inntekter.

       Foreløpig uførestønad graderes og beregnes på samme måte som uførepensjon, se § 12-11 og § 12-13. Det ytes likevel ikke særtillegg.

§ 12-17. Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver

       Når en arbeidsgiver gir en uførepensjonist økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, skal uførepensjonen reduseres med et tilsvarende beløp. Dette gjelder bare dersom ytelsene blir avtalt i forbindelse med fratreden eller reduksjon av arbeidstiden.

       Uførepensjonen reduseres etter bestemmelsene i første ledd også når pensjonisten får ytelsene fra en tredjemann.

§ 12-18. Uførepensjon ved yrkesskade

       Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser:

       Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

       Ved yrkesskade beregnes uførepensjonen etter særbestemmelsene i § 3-30.

       Uførepensjon som er innvilget etter en yrkesskade før fylte 67 år, ytes ut vedkommendes levetid dersom vedkommende ikke har rett til alderspensjon fra folketrygden.

Kapittel 13. Yrkesskadedekning

       Bestemmelser om

§ 13-1. Formål

       Formålet med folketrygdens yrkesskadedekning er å gi særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem.

§ 13-2. Særfordeler ved yrkesskade

       Den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom som går inn under dette kapitlet, har rett til ytelser etter særskilte bestemmelser.

       Bestemmelser om

§ 13-3. Yrkesskade

       Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.

       Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

       Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

       Som personskade regnes også skade på protese og støttebandasje.

§ 13-4. Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade

       Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.

       Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom

       Det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.

§ 13-5. Skadetidspunktet

       Skadetidspunktet er det tidspunktet da en arbeidsulykke skjedde.

       For en yrkessykdom settes skadetidspunktet til første besøk hos lege som fører til at sykdommen blir konstatert. Dersom den skadelige påvirkningen er opphørt når sykdommen blir konstatert, fastsettes skadetidspunktet til den siste dagen vedkommende var under skadelig påvirkning i arbeidet.

§ 13-6. Arbeidstakere

       Arbeidstakere (§ 1-8) som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket.

       Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

       For arbeidstakere på skip på 100 bruttoregistertonn eller mer regnes hele det tidsrommet de er om bord som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomheten til havs.

       På reise til og fra arbeidsstedet gjelder yrkesskadedekningen dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade. Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser.

§ 13-7. Fiskere, lottakere, fangstmenn o.a.

       Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:

       Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskade som oppstår under utøvelse av næringen. Redere som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket bare mens de arbeider om bord.

§ 13-8. Militærpersoner o.a.

       Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til e er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav f er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold i utlandet.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav g er yrkesskadedekket etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Når medlemmene deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold, gjelder likevel bestemmelsene i andre ledd i denne paragrafen.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav h er yrkesskadedekket under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret.

§ 13-9. Medlemmer som utfører branntjeneste, redningstjeneste e.l.

       Følgende medlemmer er yrkesskadedekket:

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a og b er yrkesskadedekket mens de utfører pålagt tjeneste eller hjelp, eller deltar i organiserte øvelser eller vakttjeneste.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav c er yrkesskadedekket mens de deltar i redningsaksjoner, organiserte øvelser, vakttjeneste eller lignende.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket mens de deltar i redningsvirksomheten.

§ 13-10. Elever, studenter o.a.

       Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:

       Det er et vilkår for yrkesskadedekning etter denne paragrafen at skolen eller kurset har alminnelig undervisning eller høyere utdanning som formål.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til d er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. For elever under 18 år ved internatskoler skal hele det tidsrommet elevene er under skolens eller internatets tilsyn, regnes som undervisningstid. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager o.l. som skjer i skolens regi.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e er yrkesskadedekket mens de er om bord, og mens de deltar i undervisning eller arrangementer som skjer i kursets regi i land.

       Departementet gir forskrifter om frivillig yrkesskadetrygd for elever ved skoler og kurs som nevnt i første ledd bokstav d, se også § 23-6.

§ 13-11. Deltakere i arbeidsmarkeds- og attføringstiltak e.l.

       Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, er yrkesskadedekket. Det er et vilkår at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål.

       Medlemmer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter sosialtjenesteloven § 5-3 andre ledd, er yrkesskadedekket under slikt arbeid.

       Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden.

§ 13-12. Medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnstjeneste

       Følgende personer er yrkesskadedekket:

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a, b og c er yrkesskadedekket mens de får arbeidsterapeutisk behandling eller opplæring.

       Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene d, e og f er yrkesskadedekket for skader som oppstår under arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden.

§ 13-13. Selvstendig næringsdrivende og frilansere

       Følgende grupper av medlemmer under 67 år kan mot særskilt premie (§ 23-6) tegne frivillig yrkesskadetrygd dersom den forventede årsinntekten utenfor tjeneste overstiger grunnbeløpet:

       Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår under utøvelse av virksomhet som frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

       Departementet gir forskrifter om frivillig yrkesskadetrygd, herunder om beregning av den forventede årsinntekten.

§ 13-14. Melding av yrkesskade

       Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende skademelding til trygdeetaten når en arbeidstaker, elev, student, militærperson osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

       Dersom en person som nevnt i første ledd ikke gir slik melding, kan medlemmet selv melde skaden. Medlemmer som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, må selv melde skaden.

       Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til trygdeetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen.

       Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid.

       Bestemmelsene i § 22-13 om frist for framsetting av krav gjelder også når det er gjort unntak fra meldefristen.

§ 13-15. Forholdet til krigspensjonslovgivningen

       En skade eller sykdom som går inn under lovgivningen om krigspensjon eller krigsskadestønad, regnes ikke som yrkesskade etter bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 13-16. Forholdet til loven om yrkesskadetrygd og de tidligere lovene om ulykkestrygd

       Det ytes ikke stønad etter særbestemmelsene om yrkesskade i denne loven for yrkesskade som kommer inn under lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd og de tidligere lovene om ulykkestrygd som nevnt i yrkesskadetrygdloven § 53 bokstavene a, b og c. Folketrygden dekker likevel utgiftene til ytelser etter disse lovene.

§ 13-17. Yrkesskadeerstatning

       Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig yrkesskadeerstatning som løper så lenge vedkommende lever.

       Yrkesskadeerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet.

       Høyeste årlige yrkesskadeerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet.

       Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av yrkesskadeerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

29. Del V Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

Kapittel 14. Ytelser ved fødsel og adopsjon

       Bestemmelser om

§ 14-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.

§ 14-2. Medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

§ 14-3. Arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet

       Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.

I. Ytelser ved fødsel

§ 14-4. Generelle bestemmelser om fødselspenger

       Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       For at faren skal ha rett til fødselspenger, må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. På det tidspunktet farens permisjon tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to ukene.

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se også §§ 14-21 til 14-29.

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.

§ 14-5. Beregning av fødselspenger - feriepenger

       Fødselspengene til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke fødselspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

       For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, skal inntektsgrunnlaget pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før fødselen.

       Fødselspenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

       Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 % av utbetalte fødselspenger. Det ytes feriepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom dekningsgraden for fødselspengene er 80 % av full dagsats, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.

§ 14-6. Dekningsgrad for fødselspenger

       Ved stønadsperiodens begynnelse kan moren velge utbetaling av fødselspenger enten med full dagsats eller med 80 % av full dagsats med tilsvarende forlengelse av stønadsperioden. Valget av dekningsgrad gjelder for hele stønadsperioden og omfatter også fødselspenger til faren.

§ 14-7. Stønadsperioden for fødselspenger

       Fødselspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 260 stønadsdager (52 uker) med redusert dagsats, eller 210 stønadsdager (42 uker) med full dagsats, se § 14-6.

       Med de begrensninger som følger av §§ 14-8 til 14-11 kan stønadsperioden deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter § 14-4.

       Ved flerbarnsfødsler blir stønadsperioden forlenget med 35 stønadsdager (7 uker) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, blir forlengelsen 25 stønadsdager (5 uker). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil dele forlengelsen seg imellom, også slik at det uten hinder av bestemmelsen i § 14-9 første ledd kan ytes ugraderte fødselspenger til begge foreldrene samtidig.

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet perioden begynner å løpe, se § 14-8. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når moren er for syk til å ta seg av barnet.

       Fødselspenger ytes ikke etter at barnet har fylt to år, se likevel §§ 14-21 til 14-29.

       Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødselspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.

§ 14-8. Stønadsperiode for moren

       Stønadsperioden regnes fra det tidspunktet moren slutter i arbeid, og senest fra tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt utbetaling av fødselspenger med full eller med redusert dagsats, se § 14-6. Dersom hun helt eller delvis lar være å nytte retten til fødselspenger i de siste tre ukene før fødselen, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Moren kan påbegynne stønadsperioden opptil 12 uker (60 stønadsdager) før fødselen.

       Moren skal ha fødselspenger de første seks ukene (30 stønadsdagene) etter fødselen.

       Til moren kan det ytes fødselspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt faren, se § 14-10.

       Moren har likevel rett til hele stønadsperioden

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

       Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks uker etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren

       Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.

       Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

       Dersom morens rett til fødselspenger er opptjent ved deltidsarbeid, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

       Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

§ 14-10. Fedrekvote

       Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote). Hvis faren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 tredje ledd, kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

       Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-9 første ledd bokstavene a til d er oppfylt.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 % etter § 14-4 fjerde ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

       Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

       For å få unntak etter femte ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i femte ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

§ 14-11. Sykepenger i stønadsperioden for fødselspenger

       I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for fødselspengene dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

       Sykepengene skal svare til fødselspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, se §§ 14-7 til 14-10.

§ 14-12. Engangsstønad ved fødsel

       Til en kvinne som føder barn, men ikke har rett til fødselspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn.

       Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

       Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen.

       Dersom det ytes fødselspenger utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

       Dersom moren dør i forbindelse med fødselen, har faren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.

       Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.

§ 14-13. Svangerskapspenger

       En kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.

       Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Hun må ha vært i arbeid i minst to uker (opptjeningstid, se § 8-2) før hun etter pålegg må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se fjerde ledd.

       Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra det sistnevnte tidspunktet ytes det fødselspenger etter bestemmelsene i §§ 14-3 til 14-11.

       Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

II. Ytelser ved adopsjon

§ 14-14. Generelle bestemmelser om adopsjonspenger

       Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.

       For at ektefeller som adopterer sammen, skal ha rett til adopsjonspenger, må begge ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Den pensjonsgivende inntekten til hver av ektefellene må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Når ektefeller adopterer sammen, ytes adopsjonspenger til den som er borte fra arbeidet for å ha omsorgen for barnet. Ved delvis fravær ytes det graderte adopsjonspenger, se også §§ 14-21 til 14-29.

       Til et medlem i trygden som adopterer alene, ytes det adopsjonspenger dersom vedkommende fyller vilkårene i denne paragrafen.

§ 14-15. Beregning av adopsjonspenger

       Adopsjonspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som fødselspenger, se § 14-5.

       Bestemmelsene i § 14-6 om dekningsgrad for fødselspenger gjelder tilsvarende for adopsjonspenger.

§ 14-16. Stønadsperioden for adopsjonspenger

       Adopsjonspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats, eller 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats.

       Dersom flere barn er adoptert samtidig, blir stønadsperioden forlenget med 35 stønadsdager (7 uker) for hvert barn mer enn ett når redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, blir forlengelsen 25 stønadsdager (5 uker). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil fordele forlengelsen seg imellom, også slik at det kan ytes ugraderte adopsjonspenger til begge foreldrene samtidig.

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger, har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg av barnet.

       Retten til adopsjonspenger må nyttes innen to år etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet, se likevel §§ 14-21 til 14-29.

§ 14-17. Deling av stønadsperioden for adopsjonspenger

       Ektefeller som adopterer sammen, kan dele stønadsperioden mellom seg.

       Når en av foreldrene har mottatt adopsjonspenger, har den andre rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom den som har mottatt adopsjonspenger

       Når begge foreldrene er delvis borte fra arbeidet på grunn av omsorg for barnet, ytes det graderte adopsjonspenger. Adopsjonspengene til hver av dem kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende den andres stillingsdel.

§ 14-18. Obligatorisk kvote

       Hver av adoptivforeldrene må benytte minst 20 stønadsdager (fire uker) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis lar være å ta ut denne delen av stønadsperioden, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Hver av foreldrene kan ta ut kvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

       Kvoten kan benyttes helt ut samtidig med at den andre av foreldrene mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 % etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

       Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

       For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av kvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av kvoten.

§ 14-19. Sykepenger i stønadsperioden for adopsjonspenger

       I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for adopsjonspengene dersom den som mottar adopsjonspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom vedkommende er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

       Sykepengene skal svare til adopsjonspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, se §§ 14-16 til 14-18.

§ 14-20. Engangsstønad ved adopsjon

       Til medlemmer som adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

       Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

       Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter omsorgsovertakelsen.

       Dersom det ytes adopsjonspenger, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger.

III. Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger

§ 14-21. Tidskonto og tidskontoperiode - definisjoner

       Med tidskonto menes forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

       Arbeidstakere baserer det forlengede uttaket av stønad i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet på en avtale med arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere baserer det forlengede uttaket av stønad på en utbetalingsavtale med trygdekontoret.

       Med tidskontoperioden menes varigheten av forlenget uttak av fødselspenger eller adopsjonspenger kombinert med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

§ 14-22. Tidskontoens størrelse ved uttak av fødselspenger

       Den som har rett til fødselspenger etter §§ 14-4 til 14-11, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats (80 %), eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett ved flerbarnsfødsler, benyttes som tidskonto, se § 14-7 tredje ledd.

       Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før fødselen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Unntatt fra tidskontouttaket er

§ 14-23. Prosentsatser for uttak av fødselspenger i forbindelse med tidskonto

       I forbindelse med tidskonto kan uttak av fødselspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 % av valgt dagsats, se § 14-6.

       Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling, se arbeidsmiljøloven § 31 A nr. 1.

       Den som ikke har arbeidet i full stilling før fødselen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av fødselspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

§ 14-24. Perioden for uttak av tidskonto ved fødsel

       Uttak av tidskonto i forbindelse med fødsel er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

       Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 14-25. Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger

       Den som mottar adopsjonspenger etter §§ 14-14 til 14-19, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett når flere barn er adoptert samtidig, benyttes som tidskonto, se § 14-16 andre ledd.

       Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før adopsjonen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser.

§ 14-26. Prosentsatser for uttak av adopsjonspenger i forbindelse med tidskonto

       I forbindelse med tidskonto kan uttak av adopsjonspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 % av valgt dagsats, se § 14-15.

       Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling, se arbeidsmiljøloven § 31 A nr. 1.

       Den som ikke har arbeidet i full stilling før adopsjonen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av adopsjonspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

§ 14-27. Perioden for uttak av tidskonto ved adopsjon

       Uttak av tidskonto i forbindelse med adopsjon er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

       Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 14-28. Endring av avtale om tidskonto for fødsels- eller adopsjonspenger

       Den tidskontomodell som er valgt etter avtale med arbeidsgiveren kan i tidskontoperioden endres eller opphøre bare ved

§ 14-29. Sykepenger i tidskontoperioden

       I tidskontoperioden ytes det sykepenger i stedet for fødsels- eller adopsjonspenger dersom den stønadsberettigede blir arbeidsufør på grunn av sykdom.

       Sykepengene skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger og arbeidsinntekt.

IV, Forskrifter

§ 14-30. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

Kapittel 15. Stønad til enslig mor eller far

       Bestemmelser om

§ 15-1. Formål

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å sikre inntekt for medlemmer som har aleneomsorg for barn, og å gi disse medlemmene midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

§ 15-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene før hun eller han setter fram krav om stønad.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

       Departementet gir forskrifter om unntak fra bestemmelsen i første ledd.

§ 15-3. Opphold i Norge

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at medlemmet og barnet oppholder seg i Norge.

       Medlemmet får likevel stønad under utenlandsopphold dersom

§ 15-4. Ugift, separert eller skilt mor eller far

       For å få rett til stønad må medlemmet være ugift, separert eller skilt.

       Faktisk samlivsbrudd er likestilt med separasjon fra og med den måneden et av følgende vilkår er oppfylt:

       Sak om separasjon eller skilsmisse er tidligst reist når det foreligger stevning for domstolene eller begjæring hos fylkesmannen.

§ 15-5. Enslig mor eller far

       Medlemmet må være enslig mor eller far med aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barneloven § 36.

       En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd, eller ved andre nære boforhold.

       Det gis ikke stønad dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han har barn med eller er skilt eller separert fra.

       En enslig mor kan miste retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være faren.

       Departementet gir forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 15-6. Når stønad kan gis - barnets alder

       Stønad etter dette kapitlet kan gis til et medlem som har omsorgen for barn som ennå ikke har fullført tredje skoleår.

       Når barnet har fullført tredje skoleår, gjelder følgende:

§ 15-7. Overgangsstønad

       Overgangsstønad gis til en enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller på grunn av nødvendig utdanning, se § 15-6.

       Til en enslig kvinne som skal ha barn, ytes det overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

       Årlig overgangsstønad svarer til summen av grunnbeløpet og særtillegget etter ordinær sats.

§ 15-8. Refusjon i underholdsbidrag

       Dersom medlemmet og de barna hun eller han har omsorgen for, har rett til underholdsbidrag som samlet overstiger bidragsforskott til barna etter forskotteringsloven, har folketrygden krav på refusjon for utbetalt overgangsstønad.

       Folketrygdens refusjonskrav dekkes ved at folketrygden overtar 70 % av medlemmets samlede krav på underholdsbidrag utover bidragsforskott til barna. Refusjonskravet er likevel begrenset til overgangsstønad som utbetales for samme periode. Overgangsstønaden utbetales etter bestemmelsene i § 22-9.

       Når det er satt fram krav om eller det blir gitt overgangsstønad, skal bidragsfogden av eget tiltak fastsette eller endre bidrag dersom det er grunnlag for det etter bestemmelsene i barneloven med forskrifter. Bidraget kan ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for full overgangsstønad.

§ 15-9. Arbeidsinntekt m.m.

       Overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som medlemmet har eller kan forventes å få.

       Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 15-10. Fødselsstønad til enslig mor

       Til en enslig kvinne som får barn, ytes det en engangs fødselsstønad.

       Stortinget fastsetter stønadens størrelse.

       Stønaden eller en del av den kan helt eller delvis utbetales før fødselen dersom det er mest tjenlig for forsørgeren.

§ 15-11. Stønad til barnetilsyn

       Stønad til barnetilsyn ytes til en enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av opplæring/utdanning eller arbeid utenfor hjemmet.

       Stortinget fastsetter normalsatsene for stønad til barnetilsyn.

       Stønaden kan forhøyes når de faktiske og nødvendige utgiftene til barnetilsyn er høyere enn de fastsatte satsene, og

       Dersom behovet for tilsyn er mindre enn 20 timer pr. måned, reduseres samlet stønad med 40 % av normalsatsen for tilsyn med det første barnet. Stønaden skal likevel ikke reduseres hvis tilsynsutgiftene utgjør mer enn 40 % av normalsatsen for tilsyn med det første barnet.

       Den samlede stønaden til barnetilsyn kan ikke overstige et beløp som svarer til fire ganger den sats Stortinget har fastsatt for tilsyn med det første barnet.

§ 15-12. Utdanningsstønad

       Stønad etter denne paragrafen gis til en enslig mor eller far som tar nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.

       Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med

       Utdanningsstønad gis bare for tidsrom da den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad.

       Utdanningsstønad skal dekke visse skoleutgifter og reiseutgifter. Det kan også ytes stønad til dekning av nødvendige ekstra boutgifter og flytteutgifter i forbindelse med utdanningen.

       Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som deltar som oppfølgingsleder/brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.

       Departementet gir forskrifter om utdanningsstønad. Det kan herunder gis bestemmelser om vilkår for utdanningsstønad, om hvilke utgifter som kan dekkes og om fastsetting av stønad.

§ 15-13. Tilskott og lån for å komme i arbeid

       Til en enslig mor eller far kan det ytes tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for at hun eller han kan komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for at vedkommende kan komme i gang med egen virksomhet, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for at vedkommende kan forsørge seg helt eller delvis ved eget arbeid.

       Departementet gir forskrifter om vilkår for og fastsetting av ytelser etter denne paragrafen.

§ 15-14. Forholdet til andre folketrygdytelser m.m.

       Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

Kapittel 16. Ytelser til tidligere familiepleier

       Bestemmelser om

§ 16-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for enslige medlemmer som har vært familiepleiere, se § 16-5, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt.

§ 16-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet at vedkommende var medlem i trygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke en tidligere familiepleier som etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum 5 år. Det er et vilkår at familiepleieren har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser.

§ 16-3. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

§ 16-4. Enslig person

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at familiepleieren var ugift (§ 1-5) i minst fem år under pleieforholdet, og er ugift når hun eller han setter fram krav om stønad.

§ 16-5. Krav til pleieforholdet

       Det er et vilkår for rett til ytelser at familiepleieren i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående. Det er også et vilkår at den som ble pleid, mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i trygden med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene. Pleieforholdet må i det vesentlige ha forhindret familiepleieren fra å forsørge seg selv ved annet arbeid.

       Som nærstående regnes foreldre, besteforeldre, fosterforeldre, søsken, onkler og tanter. I særlige tilfeller kan også andre personer anses som nærstående.

       Ved vurderingen av om tilsynet og pleien var nødvendig, legges det blant annet vekt på alderen, helsetilstanden og bosituasjonen til den som ble pleid.

       Det er et vilkår for rett til ytelser at pleieforholdet er opphørt.

§ 16-6. Nedsatt inntektsevne m.m.

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at pleieforholdet har ført til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, og for øvrig ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold.

§ 16-7. Pensjon eller overgangsstønad

       Til en tidligere familiepleier som fyller vilkårene i §§ 16-2 til 16-6, ytes det pensjon eller overgangsstønad.

       Det ytes overgangsstønad dersom vedkommende bare i en overgangsperiode ikke kan forsørge seg selv.

       Den årlige ytelsen utgjør summen av grunnpensjonen og særtillegget, se § 3-2 og § 3-3.

       Ytelser til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 16-8. Arbeidsinntekt m.m.

       Pensjonen eller overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den tidligere familiepleieren har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

       Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 16-9. Utdanningsstønad og tilskott og lån for å komme i arbeid

       Til en tidligere familiepleier kan det ytes utdanningsstønad etter § 15-12 og tilskott og/eller lån etter § 15-13 for at vedkommende kan komme i arbeid.

§ 16-10. Bortfall av ytelser

       Ytelser etter dette kapitlet faller bort når familiepleieren

       Ytelsene faller også bort når medlemmet gifter seg, se også § 1-5.

       Blir ekteskapet oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, kan vedkommende igjen få ytelser etter dette kapitlet.

       Dør ektefellen, får den gjenlevende rett til pensjon etter kapittel 17 uten hensyn til varigheten av ekteskapet. Det kan da også gis stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad.

       En tidligere familiepleier kan få ytelser etter tredje og fjerde ledd bare dersom vilkårene for rett til ytelser etter dette kapitlet var oppfylt da pleieforholdet opphørte.

       Dersom den tidligere familiepleieren har rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet og samtidig fyller vilkårene for tilsvarende ytelser etter kapittel 17, får han eller hun den største av ytelsene.

Kapittel 17, Ytelser til gjenlevende ektefelle

       Bestemmelser om

§ 17-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for gjenlevende ektefelle.

§ 17-2. Personkrets

       Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle, se også § 17-10 og § 17-12 andre ledd.

       En person har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som en gjenlevende ektefelle dersom vedkommendes ektefelle er forsvunnet og det er avsagt kjennelse eller dom for at han eller hun formodes å være død.

       Samboere og partnere som nevnt i § 1-5 har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som ektefeller.

§ 17-3. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad at den avdøde

       Vilkåret i første ledd bokstav a er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den gjenlevende er flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

       Den gjenlevende har rett til ytelser etter fjerde ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 17-4. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

       Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel pensjon eller overgangsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, ytes det

       Det ytes særtillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter.

       Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 fjerde og femte ledd, tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-21 om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, og garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22 beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

§ 17-5. Vilkår for pensjon

       Det er et vilkår for rett til pensjon at den gjenlevende

§ 17-6. Vilkår for overgangsstønad

       Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom

       En gjenlevende ektefelle som på dødsfallstidspunktet hadde omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller til vedkommende fyller vilkårene for rett til pensjon, se § 17-5 bokstav c.

§ 17-7. Sammensetning og beregning av pensjon og overgangsstønad

       Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

       Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid etter bestemmelsene i § 3-2 og § 3-7.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-23.

       Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

       Ytelser til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 17-8. Arbeidsinntekt m.m.

       Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det legges også vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.

       Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 17-9. Fødselsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott/lån

       Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

       Stønad til barnetilsyn gis for barn som ble forsørget av ektefellene i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna.

       For fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) kan det ytes stønad til barnetilsyn når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

§ 17-10. Ytelser til gjenlevende skilt person

       En gjenlevende skilt person har rett til ytelser etter dette kapitlet dersom

§ 17-11. Bortfall av ytelser til gjenlevende ektefelle

       En gjenlevende ektefelles rett til ytelser faller bort

       Ytelsene til en gjenlevende ektefelle faller også bort når han eller hun gifter seg igjen, se også § 1-5.

       Blir det nye ekteskapet oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, får den gjenlevende igjen rett til ytelser på grunnlag av det forrige ekteskapet.

       Dør den nye ektefellen, får den gjenlevende rett til pensjon etter ham eller henne uten hensyn til varigheten av ekteskapet.

       En gjenlevende ektefelle har rett til ytelser etter tredje og fjerde ledd bare dersom vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens død.

§ 17-12. Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

       Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det pensjon til gjenlevende ektefelle etter følgende særbestemmelser:

       Til en person som var underholdt av den avdøde og som har omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), kan det gis ytelser etter dette kapitlet selv om vedkommende ikke har vært gift med den avdøde.

       Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-17 og 19-11.

Kapittel 18. Barnepensjon

       Bestemmelser om

§ 18-1. Formål

       Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn når en av foreldrene eller begge er døde.

§ 18-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til barnepensjon

       Vilkåret i første ledd bokstav a er ikke oppfylt dersom den avdøde faren eller moren var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke når barnet eller en av foreldrene er flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde ved dødsfallet var medlem i trygden og da

       Barnet har rett til barnepensjonen etter fjerde ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 18-3. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for at et barn skal ha rett til pensjon, at det fortsatt er medlem i trygden.

       Til et barn som ikke fyller vilkåret i første ledd, ytes det likevel barnepensjon dersom

       Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 fjerde og femte ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden. Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-21 og § 3-22.

§ 18-4. Stønadssituasjonen - barnets alder

       Barnepensjon ytes dersom en av foreldrene eller begge er døde. Bestemmelsen i § 17-2 andre ledd om forsvunnet ektefelle gjelder tilsvarende.

       Pensjon ytes inntil barnet fyller 18 år.

       Dersom begge foreldrene er døde og barnet har utdanning som hovedbeskjeftigelse, ytes det pensjon inntil barnet fyller 20 år. Praktikanter og lærlinger har rett til barnepensjon inntil fylte 20 år dersom begge foreldrene er døde og arbeidsinntekten etter fradrag for skatt er mindre enn grunnbeløpet pluss særtillegg for enslige. Bestemmelsene i dette leddet gjelder også når moren er død og farskapet ikke er fastslått.

§ 18-5. Beregning av barnepensjon

       Dersom en av foreldrene er død, skal pensjonen for det første barnet utgjøre 40 % av grunnbeløpet. Pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 % av grunnbeløpet. Hvis den gjenlevende av foreldrene får eller ville ha fått redusert pensjon på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen tilsvarende redusert.

       Dersom begge foreldrene er døde, skal pensjonen for det første barnet utgjøre samme beløp som pensjon til gjenlevende ektefelle, se §§ 17-7 og 17-12. Pensjonen beregnes på grunnlag av farens eller morens opptjening og skal svare til det største av de to beløpene. Pensjonen for det neste barnet utgjør 40 % av grunnbeløpet, og pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 % av grunnbeløpet. Hvis grunnpensjonen til det første barnet er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen til de øvrige barna tilsvarende redusert.

       Når det ytes barnepensjon på grunnlag av bestemmelsen i § 18-3 andre ledd bokstav b, skal pensjonen til et foreldreløst barn begrenses til tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår som tilleggspensjon ytes etter. Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet, blir tilsvarende redusert.

       Dersom moren er død og farskapet ikke er fastslått, beregnes pensjonen etter bestemmelsene i andre og tredje ledd på grunnlag av morens opptjening.

       Når barnepensjon til barna i et barnekull beregnes, skal det ses bort fra søsken som mottar redusert barnepensjon på grunn av opphold i helseinstitusjon, eller som blir forpleid etter barnevernloven.

       Barnepensjon for to eller flere barn summeres og gis med like stort beløp til hvert barn.

       Etterlater den avdøde seg flere barnekull som blir oppdratt hver for seg, beregnes pensjonen særskilt for hvert barnekull, og gis med like stort beløp til hvert barn i det enkelte barnekullet. En tilsvarende beregnings- og fordelingsregel gjelder når et barnekull blir delt ved at foreldreansvaret etter barneloven § 36 ikke omfatter alle barna i kullet.

§ 18-6. Foreldreansvar etter barneloven § 36

       Når en enslig person har fått foreldreansvar etter barneloven § 36 for et barn med rett til barnepensjon, skal barnepensjonen falle bort eller omregnes for tidsrom da den enslige forsørgeren mottar overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel 15. Barnepensjonen fastsettes etter § 18-5 første ledd når begge foreldrene er døde eller moren er død og farskapet ikke er fastslått, og faller bort når bare den ene er død.

§ 18-7. Bortfall av barnepensjon

       Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 18-5 første ledd.

       Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

§ 18-8. Barnepensjon under opphold i helseinstitusjon o.l.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Departementet kan gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

       Pensjonen ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir pensjonen redusert etter bestemmelsene i § 18-9. Pensjonen omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelsesmåneden.

       Sammenhengende oppholdstid i ulike institusjoner som er omfattet av paragrafen her og institusjoner der pasienten etter lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv, skal ses under ett. Med sammenhengende oppholdstid skal forstås opphold som tar til før det er gått tre måneder etter utskrivingen fra en institusjon. Pensjonen blir da redusert fra måneden etter den nye innleggelsen.

       Fra og med utskrivingsmåneden ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 18-9. Beregning av pensjon under opphold i helseinstitusjon m.m.

       Redusert pensjon til et barn som har mistet en av foreldrene, utgjør 10 % av grunnbeløpet.

       Redusert pensjon til et barn som har mistet begge foreldrene, utgjør 25 % av grunnbeløpet pluss 10 % av tilleggspensjonen og/eller særtillegget til den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Redusert pensjon etter disse prosentsatsene gis også når barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått.

       Dersom barnet etter innleggelsen har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i første og andre ledd.

       Barnepensjon etter denne paragrafen må ikke overstige den barnepensjon barnet har rett til etter § 18-5.

§ 18-10. Barnepensjon under opphold i fengsel

       Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret i en av fengselsvesenets anstalter, ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i § 18-8 og § 18-9.

       Fra og med den kalendermåned vedkommende blir løslatt, ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 18-11. Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

       Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det barnepensjon etter følgende særbestemmelser:

DEL VI. YTELSER VED NÅDD PENSJONSALDER

Kapittel 19. Alderspensjon

       Bestemmelser om

§ 19-1. Formål

       Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år.

§ 19-2. Forutgående medlemskap - minste trygdetid

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

§ 19-3. fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.

       Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det

       Det ytes særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter, se § 3-3, § 3-24 og § 3-25.

       Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

§ 19-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har fylt 67 år.

       For en person som har fylt 67 år, men ikke 70 år, og som har pensjonsgivende inntekt, blir alderspensjonen redusert etter bestemmelsene i § 19-6.

       Til en person som har fylt 70 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har.

§ 19-5. Sammensetning og beregning av alderspensjon med tillegg

       Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

       Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-8, 3§ -9 og § 3-22.

       Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

       Til alderspensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

       Alderspensjon til en person som er innlagt i helseinstitusjon o.l. eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år

       Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år.

       Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten som vedkommende har. For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i.

       Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over grunnbeløpet.

       For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten.

       For en person som har rett til alderspensjon etter § 19-7 eller § 19-11, gjelder bestemmelsene i paragrafen her bare i den utstrekning pensjonen derved ikke blir mindre enn den pensjon vedkommende kunne ha tatt ut etter de regler om prøving mot arbeidsinntekt m.m. som gjaldt før vedkommende fylte 67 år.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.

§ 19-7. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

       Alderspensjonen til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3 og § 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10, fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen her. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende før fylte 67 år, og for den som får denne retten senere.

       Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lengre enn den gjenlevendes trygdetid, se § 3-2 og § 3-7.

       Tilleggspensjonen ytes etter bestemmelsene i § 3-23 andre og tredje ledd.

       Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

§ 19-8. Avkall på alderspensjon

       En alderspensjonist kan gi avkall på sin rett til alderspensjon dersom

       Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

§ 19-9. Forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott

       For den som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjonen mellom fylte 67 år og fylte 70 år være det samme som i perioden med avtalefestet pensjon. Tilleggspensjonen kan også beregnes på grunnlag av en avdød ektefelles opptjening, se § 3-23 andre ledd.

       Fra måneden etter at pensjonisten fyller 70 år, ytes det alderspensjon også på grunnlag av pensjonspoeng som vedkommende har opptjent eller fått godskrevet i perioden med avtalefestet pensjon.

§ 19-10. Ventetillegg

       Til den som ikke tok ut full alderspensjon fra fylte 67 år til fylte 70 år i tiden mellom 1. januar 1973 og 1. april 1984, ytes det ventetillegg.

§ 19-11. Alderspensjon ved yrkesskade

       Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for uførepensjon ved yrkesskade, se § 3-30.

       Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 3-30 fjerde ledd.

30. Del VII Forvaltningsmessige bestemmelser

Kapittel 20, Administrative organer

       Bestemmelser om

§ 20-1. Trygdeetaten

       Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.

       Regionale hjelpemiddelsentraler har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede.

§ 20-2. Rikstrygdeverket

       Vedtak etter denne loven gjøres av Rikstrygdeverket, som kan delegere myndighet til fylkestrygdekontorene, hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene, se likevel § 20-5.

       Rikstrygdeverket kan bestemme at enkelte saksområder skal behandles av spesielt utvalgte trygdekontorer eller fylkestrygdekontorer.

       Rikstrygdeverket ledes av trygdedirektøren, som tilsettes av Kongen.

§ 20-3. Fylkestrygdekontorene og hjelpemiddelsentralene

       I hvert fylke skal det være et fylkestrygdekontor og en hjelpemiddelsentral.

       Departementet kan bestemme at en hjelpemiddelsentral skal betjene hele eller deler av andre fylker, og at det skal være flere sentraler i ett fylke.

§ 20-4. Trygdekontorene

       I hver kommune skal det være et trygdekontor.

       Departementet kan bestemme at to eller flere kommuner skal ha felles trygdekontor, og at det skal være flere trygdekontorer i enkelte kommuner.

       Det skal være et eget trygdekontor for saker som gjelder personer som er bosatt i utlandet, som er utsendte arbeidstakere i utlandet, eller som arbeider på norske skip i utenriksfart (Folketrygdkontoret for utenlandssaker).

§ 20-5. Arbeidsmarkedsetatens organer

       Arbeidsmarkedsetaten gjør etter bestemmelsene i § 21-14 og § 21-15 vedtak om ytelser ved yrkesrettet attføring og dagpenger under arbeidsløshet.

§ 20-6. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden avgjør tvister om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og trygdekontor.

       Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnes av departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig innsikt i trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, og ett medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.

§ 20-7. Trygderevisjonen

       Trygderevisjonen er Rikstrygdeverkets interne revisjon av trygdeetaten.

       Trygderevisjonen kan også gis revisjonsoppgaver i arbeidsmarkedsetaten for stønad som utbetales av trygdeetaten.

§ 20-8. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter om folketrygdens organer og deres oppgaver. Det kan herunder gis bestemmelser om behandling av saker i rådgivende samarbeidsorganer mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten (basisgrupper).

Kapittel 21. Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m.

       Bestemmelser om

§ 21-1. Forholdet til forvaltningsloven

       Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.

§ 21-2. Hvor kravet skal settes fram

       Krav om ytelser etter denne loven skal vanligvis settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted, se også § 21-15.

       Et medlem som har midlertidig opphold i utlandet, skal sette fram krav om ytelser på sitt bosted, se § 2-1.

       En person som er bosatt i utlandet, er utsendt arbeidstaker i utlandet eller arbeider på et norsk skip i utenriksfart, skal sette fram krav for Folketrygdkontoret for utenlandssaker, se § 20-4.

§ 21-3. Medlemmets opplysningsplikt

       En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Trygdeetaten kan kreve at vedkommende lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom trygdeetaten finner at det er nødvendig.

§ 21-4. Innhenting av opplysninger og uttalelser

       Ved behandling av krav om ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, offentlig myndighet, forsikringsselskap og privat pensjonsordning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

       De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra trygdens organer å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige.

       De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.

       Trygdeetaten har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved politiet.

§ 21-5. Bistand fra barnevernstjenesten og sosialtjenesten

       Barnevernstjenesten og sosialtjenesten plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til trygdeetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.

       Departementet gir forskrifter om trygdeetatens samarbeid med barnevernstjenesten og sosialtjenesten.

§ 21-6. Endrede forhold

       Det kan gjøres nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar. Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 eller 19, kan det gjøres nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig.

       Den som mottar en ytelse, plikter å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse.

       Trygdeetaten kan kreve at en person som mottar en ytelse, gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen. Bestemmelsene i § 21- 3 andre punktum og § 21-4 gjelder på tilsvarende måte.

§ 21-7. Uriktige opplysninger m.m. - følger for ytelser fra trygden

       Et krav om en ytelse kan avslås og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses helt eller delvis dersom vedkommende

§ 21-8. Bortfall av rett til ytelser når mottakeren er skjødesløs med sin helse m.m.

       Et krav om en ytelse som gis på grunnlag av sykdom, skade eller lyte, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

       En innvilget ytelse som nevnt i første ledd kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

§ 21-9. Taushetsplikt

       Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et trygdeorgan etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

       Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.

       Opplysninger til andre forvaltningsorganer, se forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan gis bare når det er nødvendig for å fremme trygdeetatens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. I saker om yrkesrettet attføring etter kapittel 11 kan nødvendige opplysninger utveksles mellom arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten uten hinder av taushetsplikten.

       Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om rase, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler, eller seksuelle forhold.

§ 21-10. Saksbehandlingstid og underretning om vedtak

       Saker om ytelser etter denne loven skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, og medlemmet skal underrettes skriftlig om vedtaket så snart som mulig.

       Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

§ 21-11. Omgjøring av vedtak

       Rikstrygdeverket kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et fylkestrygdekontor på de saksområdene som hører inn under Fylkestrygdekontoret, se § 20-2.

§ 21-12. Anke og klage i trygdesaker

       Trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven kan påklages til Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet til fylkestrygdekontorene, se § 20-2.

       Rikstrygdeverkets og fylkestrygdekontorenes vedtak etter folketrygdloven, herunder vedtak i klagesaker, kan ankes til Trygderetten. Det samme gjelder vedtak av Folketrygdkontoret for utenlandssaker, trygdekontoret i Bærum og trygdekontoret i Stavanger i saker der disse kontorene er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet, se § 20-2.

       Et vedtak om ytelser ved medisinsk rehabilitering etter kapittel 10 skal alltid påklages til Rikstrygdeverket før saken kan ankes til Trygderetten.

       Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets eller Fylkestrygdekontorets vedtak som klageinstans.

       Ved klage innenfor trygdeetaten gjelder også bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 nr. 1, § 12, § 13 første og andre ledd og § 14.

       Departementet kan bestemme at visse vedtak etter folketrygdloven skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages til overordnet forvaltningsorgan etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.

       Fristen for anke og klage er seks uker for alle saker.

       Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet helt ut.

§ 21-13. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og trygdekontor om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 20-6). Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.

       Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar med loven.

§ 21-14. Ytelser ved yrkesrettet attføring

       Arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak om

       Trygdeetaten vurderer om vilkårene i § 11-2, § 11-4 første og andre ledd og § 11-5 er oppfylt, og gjør vedtak om forhold som etter første ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av arbeidsmarkedsetaten. For arbeidsmarkedsetatens vedtak gjelder lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V og VII. Bestemmelsene i kapitlene 21, 22 og 25 i loven her gjelder i den utstrekning sysselsettingsloven eller forvaltningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.

§ 21-15. Dagpenger under arbeidsløshet

       Søknad om dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 skal vanligvis settes fram ved arbeidskontoret på søkerens oppholdssted.

       Søknad om dagpenger under arbeidsløshet behandles etter lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapitlene V og VII.

§ 21-16. Saksbehandling i avgiftssaker m.m.

       For saker som behandles av ligningsmyndighetene etter kapittel 24, gjelder ikke bestemmelsene i kapitlet her, og heller ikke bestemmelsene i forvaltningsloven.

§ 21-17. Forskrifter

       Departementet gir utfyllende forskrifter om behandling av saker etter denne loven.

Kapittel 22, Utbetaling

       Bestemmelser om

§ 22-1. Hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til

       Ytelser etter denne loven utbetales til den som har rett til ytelsen.

§ 22-2. Utbetaling ved direkte oppgjør

       Den som gir behandling eller yter tjenester som trygden er stønadspliktig for, kan etter avtale få rett til direkte oppgjør med trygden. Stønaden blir da utbetalt direkte til behandleren eller tjenesteyteren. Medlemmets betalingsplikt blir tilsvarende redusert.

       Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for trygden til å nekte direkte oppgjør.

§ 22-3. Utbetaling til arbeidsgiver

       En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Arbeidsgiveren skal også ha refundert innbetalt arbeidsgiveravgift av et beløp som svarer til trygdeytelsen.

       En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom som nevnt i første ledd, skal også betale feriepenger. Arbeidsgiveren kan kreve å få utbetalt til seg feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på fra trygden for samme tidsrom.

       Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn utbetalt lønn, utbetales differansen til den som har rett til ytelsen.

§ 22-4. Disponering av ytelser til langtidspasienter i helseinstitusjon

       For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte midlene til beste for den som har rett til ytelsen. Lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige skal ikke gjelde for trygdemidler som forvaltes av helseinstitusjoner.

       Denne paragrafen gjelder bare for trygdemidler opptil 3/4 av grunnbeløpet.

       Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter langtidspasienter som er innlagt i en institusjon som går inn under sykehusloven eller loven om psykisk helsevern. Departementet gir forskrifter om at bestemmelsene også skal omfatte langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner enn de som går inn under disse lovene. Departementet kan gjøre unntak for institusjoner som går inn under disse lovene.

       Departementet gir forskrifter om hvem som skal gjøre vedtak etter denne paragrafen om disponering av trygdemidler på vegne av pasienter, og om forvaltning og regnskap.

§ 22-5. Felles trivselsordninger for langtidspasienter

       Ved helseinstitusjoner for langtidspasienter kan det opprettes felles trivselsordninger som blir betalt med en del av pasientenes trygdemidler. Tilskottet fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 % av grunnbeløpet.

       Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter institusjoner som går inn under sykehusloven eller lov om psykisk helsevern. Departementet gir forskrifter om at bestemmelsene også skal gjelde for langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner enn de som går inn under disse lovene. Departementet kan gjøre unntak for institusjoner som går inn under disse lovene.

       Departementet gir forskrifter om felles trivselsordninger.

§ 22-6. Utbetaling til sosialkontor o.a.

       Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et sosialkontor. Det samme gjelder når en person åpenbart bruker sine trygdeytelser til skade for seg selv eller en person som han eller hun forsørger eller plikter å forsørge.

       Ytelsen skal disponeres til beste for den som har rett til den.

       Departementet gir forskrifter om utbetaling og forvaltning av ytelser etter denne paragrafen.

§ 22-7. Utsatt utbetaling

       Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker.

§ 22-8. Fradrag ved etterbetaling av pensjon o.l.

       Når en forsørger har fått utbetalt ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, overgangsstønad, attføringspenger eller rehabiliteringspenger, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom. Det skal også gjøres fradrag for bidragsforskott som forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott. Har forsørgeren fått utbetalt forhøyet særtillegg for ektefelle over 60 år (§ 3-3 sjette ledd), gjøres det fradrag for differansen mellom forhøyet særtillegg og ordinært særtillegg.

       Når det blir etterbetalt barnetillegg, gjøres det fradrag for barnetillegg som er utbetalt for barnet for samme tidsrom. Det skal likevel ikke gjøres fradrag dersom det tidligere utbetalte barnetillegget er gitt til en person som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven.

       Det skal ikke gjøres fradrag for tillegg eller bidragsforskott som ikke er kommet den forsørgede til gode.

       Når det er utbetalt forhøyet hjelpestønad, og det blir etterbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon for samme tidsrom, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til differansen mellom forhøyet hjelpestønad og ordinær hjelpestønad, se §§ 6-4 og 6-5.

       Når det etterbetales uførepensjon for en måned vedkommende har mottatt sykepenger fra trygden uten avkorting etter § 22-12 andre ledd, reduseres etterbetalingen for samme tidsrom.

§ 22-9. Folketrygdens krav på underholdsbidrag - overgangsstønad

       Overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel 15 utbetales uten reduksjon selv om folketrygden etter § 15-8 har krav på deler av de underholdsbidragene som den enslige moren eller faren eller barna har rett til.

       Når folketrygden har krav på underholdsbidrag etter § 15-8, skal det som folketrygden har til gode, innkreves av innkrevingssentralen for bidrag etter bestemmelsene i lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.

       Dersom den enslige forsørgeren har mottatt underholdsbidrag som folketrygden har krav på, kan beløpet kreves tilbake eller kreves innbetalt etter bestemmelsene i § 14 nr. 1 til 3 i bidragsinnkrevingsloven.

       Departementet gir forskrifter om hvordan bestemmelsene i paragrafen her skal anvendes.

§ 22-10. Utbetalingsterminer

       Følgende ytelser utbetales som engangsbeløp:

       Følgende ytelser gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver måned:

       Følgende ytelser gis pr. måned og utbetales innen utgangen av måneden:

       Følgende ytelser kan utbetales enten som engangsbeløp eller som løpende ytelser:

       Feriepenger av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14 utbetales i andre halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret.

       Dersom pensjonisten eller stønadsmottakeren er bosatt i utlandet, kan ytelsen utbetales i andre terminer enn det som følger av denne paragrafen.

       Departementet gir forskrifter om utbetaling av dagpenger under arbeidsløshet.

§ 22-11. Avrunding av ytelser

       Terminbeløp og dagsatser avrundes til nærmeste hele krone.

§ 22-12. Tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører

       En ytelse som gis pr. måned, se § 22-10 tredje ledd, utbetales vanligvis fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til ytelsen. Stønad til barnetilsyn utbetales likevel fra og med den måneden vedkommende fyller vilkårene.

       Uførepensjon og foreløpig uførestønad til en person som mottar sykepenger, utbetales fra og med den måneden sykepengeperioden utløper. Det samme gjelder når en person som mottar sykepenger og gradert uførepensjon, får hel uførepensjon. I den måneden sykepengeperioden utløper, utbetales sykepengene med det beløp som overstiger uførepensjonen. Uførepensjon til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-12 tredje ledd, utbetales fra og med den måneden den pensjonsgivende inntekten blir redusert.

       En ytelse blir satt opp fra og med den måneden vilkårene for dette er oppfylt. Pensjonen til en gjenlevende ektefelle skal likevel omregnes fra måneden etter at ektefellen døde, dersom begge ektefellene før dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden.

       En ytelse blir satt ned fra og med måneden etter den måneden vilkårene for dette er oppfylt.

       Utbetalingen av en ytelse som gis pr. måned, stanses ved utgangen av den måneden retten til ytelsen faller bort. Hvis en pensjon skal avløses av en annen pensjon, stanses utbetalingen likevel først når den nye pensjonen tar til å løpe.

§ 22-13. Frister for framsetting av krav - etterbetaling

       For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav.

       Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp, se § 22-10 første ledd og fjerde ledd bokstavene a, b og c, må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram.

       En ytelse som gis pr. dag eller pr. måned, se § 22-10 andre, tredje og fjerde ledd, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.

       Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd:

       En arbeidsgivers refusjonskrav etter § 8-20, § 8-21, § 9-7 og § 22-3 innfris for opptil tre måneder før kravet ble satt fram.

       En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for refusjonskrav etter § 22-3.

§ 22-14. Foreldelse

       Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne paragrafen.

       Foreldelsesfristen for rett til ytelser etter folketrygdloven regnes fra tidspunktet da det endelige vedtaket ble gjort.

       En fordring som en behandler, en forhandler eller andre har mot trygden på grunnlag av direkte oppgjør, se § 22-2, foreldes seks måneder etter at fordringen oppstod.

       Dersom den som har rett til en ytelse, helt eller delvis har fått avslått et krav om ytelsen på grunn av feil som trygdens organer har gjort, skal ytelsen gis fra det tidspunktet den skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble framsatt. Det samme gjelder dersom avslaget skyldes ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen.

       Trekk etter § 22-15 tredje ledd og avregning etter § 22-16 tredje ledd avbryter foreldelse.

§ 22-15. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

       Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Trygden kan også kreve en ytelse tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens side og mottakeren burde ha forstått dette.

       I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

       Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakebetalingsbeløpet reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.

§ 22-16. Tilbakebetaling når inntektsavhengige ytelser er utbetalt med for stort beløp

       Når en inntektsavhengig trygdeytelse som nevnt i andre ledd er utbetalt med for stort beløp, skal det som er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i tilsvarende framtidige ytelser. Dette gjelder likevel bare når inntekten på årsbasis er minst 10 prosent større enn forutsatt ved fastsettingen av ytelsens størrelse og det er utbetalt for mye fordi mottakeren ikke har gitt trygden melding om inntektsøkningen, se § 21-6.

       Avregningsordningen gjelder for

       Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opptil 10 prosent av den månedlige ytelsen. Bestemmelsen i § 22-15 fjerde ledd om fradrag for skatt m.m. gjelder tilsvarende.

§ 22-17. Renter

       Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

       Trygden kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15 første ledd første punktum. Det kan ellers ikke kreves renter.

DEL VIII. FINANSIELLE BESTEMMELSER

Kapittel 23. Finansiering

       Bestemmelser om

§ 23-1. Folketrygdens utgifter

       De avgifter og tilskott som dette kapitlet omfatter, herunder tilskott fra staten, skal dekke utgiftene til ytelsene etter denne loven, til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 , til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 og til tilbakebetaling etter barneloven § 62.

§ 23-2. Arbeidsgiveravgift

       Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende skal det alltid betales avgift som av lønnsinntekt.

       Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven §§ 5 og 6.

       Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 30000 kroner i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første og andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

       Når det gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8, inngår det beløp som arbeidsgiveren blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen, i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.

       Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge.

       Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert.

       Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som avgiftspliktige ytelser etter denne paragrafen.

§ 23-3. Trygdeavgift

       Trygdeavgift fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven § 55.

       Avgiften betales med: