4. Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
Det foreslås i kap. 3 bestemmelser om
| - | komponentene i folketrygdens pensjoner (§ 3-1) |
| - | grunnpensjon og særtillegg, trygdetid (§§ 3-2 til 3-7) |
| - | tilleggspensjon, pensjonspoeng (§§ 3-8 til 3-16) |
| - | særregler for tilleggspensjon til uførepensjonister (§§ 3-17 til 3-22) |
| - | beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle (§ 3-23) |
| - | forsørgingstillegg (§§ 3-24 til 3-26) |
| - | ytelser under institusjonsopphold (§§ 3-27 til 3-29) |
| - | beregning av pensjoner ved yrkesskade (§ 3-30). |
I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 3-2 fjerde ledd i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at pensjonist som har ektefelle med egen inntekt, skal få grunnpensjonen redusert med en fjerdedel, til samme nivå som for en pensjonist med ektefelle som selv er pensjonist. Tilleggspensjon og eventuelt særtillegg berøres ikke. Som begrunnelse for forslaget anføres at det vil gi bedre fordelingsvirkning i pensjonssystemet både i forhold til enslige pensjonister og pensjonistektepar da det anses fordelingsmessig urimelig at pensjonister med yrkesaktiv ektefelle eller med annen egen inntekt skal få høyere pensjon enn ektepar som begge er pensjonister i folketrygden. Departementet foreslår at grunnpensjonen reduseres når ektefellens inntekt, inkludert kapitalinntekt, overstiger to ganger grunnbeløpet. Det foreslås at endringen som bare skal gjelde for nye pensjonister, trer i kraft 1. mai 1997. På sikt vil mindreutgiftene bli anslagsvis 600-700 mill. kroner ved full virkning rundt år 2040. Vurdering av ektefellens inntekt før pensjonsalder vil medføre noe merarbeid for trygdeetaten.
Det foreslås videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) endringer i de medisinske vilkårene for garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre (§ 3-21 første ledd). De medisinske vilkårene for å få garantert tilleggspensjon er i dag identiske med de medisinske vilkårene for å få uførepensjon. I samsvar med Velferdsmeldingen og det flertallet i sosialkomiteen uttalte ved behandlingen av denne, foreslår departementet å legge mer vekt på lidelsens alvorlighet i særvilkårene for å få garantert tilleggspensjon. Forslaget innebærer at årsaken til den nedsatte inntektsevnen må være en alvorlig sykdom, skade eller lyte, og det må stilles spesielle krav til dokumentasjon. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 1998. Det uttales at forslaget vil føre til innsparing som vil komme etter hvert. Det anføres at nærmere anslag vil bli gitt i budsjettet for 1998.
Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) en frysing av retten til garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre (§ 3-21 sjette og sjuende ledd). Gjeldende rett gir fødte og unge uføre med garantert tilleggspensjon rett til å beholde garantien selv om uførepensjonen faller bort for en periode fordi vedkommende er i inntektsgivende arbeid. Denne garantien gjelder for personer som har garantert tilleggspensjon før de begynner å arbeide, men ikke personer som går direkte fra skolegang til arbeid uten mellomliggende periode med uførepensjon. Dette betyr at unge uføre som til tross for sin funksjonshemming velger å forsøke seg i inntektsgivende arbeid, ofte får lav eller ingen tilleggspensjon, mens de som i stedet søker og får uførepensjon i tidlig alder, får den garanterte tilleggspensjonen som ofte er høyere enn den pensjonen de kan oppnå etter å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Departementet mener det er uheldig dersom reglene fungerer slik at unge uføre avstår fra å forsøke seg i arbeid av frykt for å miste eller få redusert pensjonsrettighetene etter en yrkesaktiv periode, og går inn for at fødte og unge uføre som ikke har uførepensjon før de begynner å arbeide, skal beholde retten til garantert tilleggspensjon hvis de faller ut av arbeidslivet før fylte 34 år. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. På kort sikt antas den foreslåtte endringen å gi ubetydelige merutgifter, anslagsvis i underkant av 1 million kroner pr. år. På lengre sikt vil endringen kunne innebære mindreutgifter for folketrygden og merinntekter for det offentlige, i den grad de unge uføre lykkes i ordinært arbeid. Forslaget innebærer noe merarbeid for trygdeetaten.
I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslås det dessuten å heve garantert tilleggspensjon for fødte og unge uføre som er født før 1943 (§ 3-22). Disse får etter dagens regler en garantert tilleggspensjon etter et sluttpoengtall på 3,0, mens sluttpoengtallet for dem som er født etter 1943, er satt til 3,3. I samsvar med Velferdsmeldingen og sosialkomiteens innstilling til denne går departementet inn for å samordne reglene i garantiordningene for de to gruppene fødte og unge uføre ved å øke det garanterte poengtallet for uførepensjonister født før 1943 til 3,3, noe som innebærer en pensjonsøkning på 5.535 kroner. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Merutgiftene ved å gi de to gruppene samme garanterte poengtall er anslått til ca 25 mill. kroner pr. år på kort sikt. Utgiftene vil avta over tid, etter hvert som aldersgruppen faller bort. Administrativt vil endringen innebære en forenkling.
Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) også en endring i § 3-27 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer en avvikling av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehus. Hensikten med forslaget er at alders-, uføre- og etterlattepensjonister som er innlagt på sykehus, ikke skal få redusert sin pensjon. Ordningen med reduksjon av pensjon vil inntil videre bli opprettholdt for andre statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner, blant annet psykiatriske sykehus og avdelinger, samt spesialsykehjem der pasientene kan bo over lengre tid og som i mange tilfeller må regnes som pasientens bolig. Endringen foreslås gjennomført fra 1. mai 1997. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner på årsbasis, henholdsvis med 20 mill. kroner for alderspensjoner og 30 mill. kroner for uførepensjoner. Endringen vil være en administrativ forenkling.
4.1 Komiteens merknader
4.1.1 Til § 3-2 og § 3-3
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det på bakgrunn av behandlingen av Velferdsmeldingen foregår et utredningsarbeid med hensyn til gifte og samboeres rettigheter i forhold til folketrygdloven. Flertallet ser at det er skjevheter og ulik behandling av gifte og samboende på en del områder, enkelte ganger i favør av det å være gift, mens det andre ganger går i favør av å være samboere. Flertallet vil avvente konkrete lovendringsforslag på disse områdene inntil utredningene foreligger. Dette er imidlertid et område som berører mange mennesker, og departementet bes prioritere dette arbeidet slik at en sak om dette kan fremmes så snart det er praktisk mulig.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har som utgangspunkt at samboende pensjonister ikke må favoriseres i forhold til ektepar med hensyn til pensjons- og trygderettigheter. Dette flertallet viser i denne sammenheng til den omlegging som fant sted i 1994 ved at samboere som hadde vært gift med hverandre og/eller har hatt felles barn, får de samme trygderettigheter som ektepar. Dette flertallet vil også vise til at det er innført en ordning med egenerklæring for enslige forsørgere dersom det skal betales forhøyet barnetrygd. Dette flertallet vil at det ved innføring av avkorting av grunnpensjon for pensjonist med yrkesaktiv ektefelle skal være slik at dette også skal gjelde for samboere. Hvis man ikke lar denne ordning også gjelde for samboere, innebærer det at man innfører en regel som ytterligere favoriserer det å være samboer framfor det å være gift. En slik utvikling kan dette flertallet ikke godta.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer forslag om at følgende endring i folketrygdloven gjøres med virkning fra 1. januar 1998:
« I lov om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 3-2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
| a) | som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott, |
| b) | som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. |
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.
§ 3-2 femte og sjette ledd blir henholdsvis sjette og sjuende ledd. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, merker seg at Regjeringen foreslår at pensjonist med yrkesaktiv ektefelle skal ha samme grunnpensjon som en pensjonist med ektefelle som selv er pensjonist. Begrunnelsen for at grunnpensjonen for en pensjonist som er gift med en pensjonist, er lavere enn grunnpensjonen til en enslig pensjonist, er at to personer som lever sammen gjennomsnittlig har lavere utgifter enn en enslig. Denne begrunnelsen mener flertallet fortsatt har gyldighet og er relevant i denne sammenheng. Dette argument og standpunkt har da også ligget til grunn for den beregning av grunnpensjon man har hatt, hvor man altså har tatt hensyn til hvorvidt man har vært enslig eller gift.
Flertallet er enig i at de pensjonister som har ektefeller med de laveste inntektene, må skjermes mot redusert grunnpensjon. Pensjonist som har en yrkesaktiv ektefelle med inntekter mindre enn to ganger grunnbeløpet, skal ikke ha redusert grunnpensjon. Flertallet er enig i at også kapitalinntekt skal inngå i beregningsgrunnlaget.
Flertallet har merket seg at forslaget ikke omfatter personer som allerede er pensjonister, men at det skal gjelde tilfeller der den første av ektefellene blir pensjonist etter 31. desember 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk imot å redusere grunnpensjonen til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle. Dette innebærer at en ny gruppe vil få lavere pensjonsytelser. Regjeringens forslag innebærer også at ytterligere en ytelse vil favorisere samboere i forhold til ektepar. Ektepar der den ene ektefelle fortsatt er yrkesaktiv, vil med Regjeringens forslag få over 10.000 kroner mindre i pensjon enn samboerpar i tilsvarende situasjon. Dette er en omlegging disse medlemmer ikke kan støtte. Disse medlemmer vil også vise til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1996-1997).
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot punkt b i forslag til § 3-2 fjerde ledd og fremmer følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er personer som lever i enpersonhushold, som har de vanskeligste økonomiske forhold i dagens samfunn. Derfor må pensjonssystemet legges opp med sikte på å bedre den økonomiske situasjonen for disse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er urettferdig at samboende skal ha en lovmessig rett til å motta 2 fulle grunnbeløp når gifte får 1,5 til sammen. Disse medlemmer mener det må bli slutt på at samboende pensjonister skal ha rett på høyere pensjon enn gifte pensjonister.
Disse medlemmer mener at den enkleste og minst kontrollkrevende måten å løse problemet på er ved å la alle få lik alderspensjon når det gjelder grunnbeløp og særtillegg. Disse medlemmer er imidlertid villig til å finne mellomløsninger som betyr at gifte får økt og samboere får redusert sine ytelser. Det viktigste er å få en lovendring som innebærer at ikke samboere har lovfestet rett til høyere pensjonsytelser enn gifte.
Disse medlemmer vil derfor støtte den lovendring flertallet nå fremmer til et nytt femte ledd som betyr at samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, ikke lenger vil få høyere pensjonsytelser enn gifte.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier en rekke ganger har tatt opp forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboende pensjonister i trygdesystemet. Disse partier fremmet sist forslag om dette ved behandlingen av sosialkomiteens budsjettinnstilling sist høst. Kontrollproblemene kan løses ved en registrering/egenmelding slik det gjøres i forhold til barnetrygd for aleneforsørgere som har en samboer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at OECD har anslått grunnutgiftene i et topersonhushold til om lag 1,7 ganger høyere enn for en enpersonhusholdning som gjennomsnitt. Grunnbeløpet i folketrygden må kunne sies å skulle dekke grunnutgiftene. Grunnbeløpet for et ektepar til sammen bør derfor minst være på 1,7 G for å ivareta dette.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger i ulike sammenhenger har fremmet forslag om å fjerne den forskjellsbehandlingen som i dag er når det gjelder utbetaling av pensjon til henholdsvis gifte pensjonister og samboende pensjonister. Senest i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) fremmet Fremskrittspartiet forslag om at full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister skulle oppnås over to år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1997.
Fremskrittspartiet har for sin del ikke behov for noen nærmere utredning for å fjerne denne forskjellsbehandlingen mellom gifte pensjonister og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet kan heller ikke akseptere at en likestilling med hensyn til pensjonsutbetaling mellom pensjonistektepar og samboende pensjonister skal skje ved å redusere den nåværende pensjonen til samboende pensjonister. Dette medlem tillater seg å fremme følgende forslag som går på at full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister skal oppnås over to år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1997 og tilsvarende opp til 100 % og fullt særtillegg fra 1998.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 3-2 fjerde ledd lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 87,5 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott.
Fra 1. januar 1998 oppheves § 3-2 fjerde ledd og § 3-3 fjerde ledd andre punktum. »
Dette medlem mener at pensjonsutbetalingen er en rettighet i folketrygden som pensjonisten gjennom et kontraktforhold har betalt for. Dette medlem mener derfor at pensjonsutbetalingen skal være en individuell utbetaling selv om pensjonisten skulle ha en ektefelle som er yrkesaktiv eller har egne pensjonsinntekter. I denne sammenheng viser dette medlem til at samboerskap igjen favoriseres på bekostning av ekteskap idet samboende pensjonister ikke får avkortning av pensjonen slik det nå foreslås for ektepar.
Dette medlem aksepterer heller ikke at kapitalinntekter tas med i beregningsgrunnlaget.
4.1.2 Til § 3-16
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at ny folketrygdlov skal være en teknisk revisjon av gjeldende lov, og er noe betenkt over å ta opp et så viktig spørsmål som utvidelse av ordningen med omsorgspoeng i innstillingen her.
Flertallet har forståelse for at en del foreldre som har økonomisk mulighet til det, velger å være helt eller delvis hjemmearbeidende til det yngste barnet har gått på skolen et par år. Foreldrene bør ikke tape pensjonsmessig på det. Det er imidlertid viktig å se de ulike trygdeordninger i sammenheng. I forbindelse med omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere har flertallet gått inn for at overgangsstønad skal kunne ytes inntil det yngste barnet fyller åtte år, og mener at dette kan være en naturlig grense også for omsorgspoeng.
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som utvider perioden med omsorgspoeng til å gjelde barn som er under åtte år. Endringen bør tre i kraft 1. januar 1998.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om overgangsstønad inntil barnet fyller ti år for enslige forsørgere.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at pensjonspoeng for omsorgsarbeid bør følge samme aldersgrense, og vil derfor stemme for forslag fra Kristelig Folkeparti om at omsorgsarbeid skal godskrives 3 pensjonspoeng pr. år til og med det året barnet fyller ni år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de som har omsorg for egne barn, bør få tre pensjonspoeng årlig fram til og med det året barnet fyller ni år, altså i tre år lengre enn det som nå gjelder. Dette ble også tatt opp av Kristelig Folkeparti da ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid ble innført. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 3-16 første ledd bokstav a lyde:
| a) | Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt ti år innen årets utgang. For barnets fødselsår godskrives tre pensjonspoeng selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Pensjonspoengene godskrives den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.» |
4.1.3 Til § 3-17 og § 3-20
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at dagens regelverk gjør at personer som velger å være hjemmearbeidende mens barna er små, eller som yter tyngende omsorgsarbeid, kan komme dårlig ut i trygdesystemet dersom de blir uføre. Disse medlemmer vil endre regelverket for opptjening av pensjonspoeng slik at vedkommende får medregnet mulige fremtidige pensjonspoeng dersom uførhet inntreffer i omsorgsperioden selv om personen ikke har opptjent pensjonspoeng før omsorgsperioden startet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 3-17 lyde:
Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet
| a) | hadde en årlig pensjonsgivende inntekt minst så stor som grunnbeløpet |
| b) | hadde opptjent pensjonspoeng i det nærmest forutgående året |
| c) | hadde opptjent pensjonspoeng i minst tre av de nærmest foregående fire årene |
| d) | hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste i det nærmest foregående året, eller |
| e) | utførte omsorgsarbeid som gir rett til pensjonspoeng etter § 3-16. |
§ 3-20 oppheves.»
4.1.4 Til § 3-21 første ledd
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, deler Regjeringens oppfatning av at for lett tilgang på uførepensjon med tilleggspensjon basert på sluttpoengtall på 3.3 vil kunne virke lite motiverende for inntektsgivende arbeid. Det er etter flertallets mening viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser gis en utdanning eller en yrkesrettet attføring som setter dem i stand til å overvinne sine handikap og dermed unngå en passiv tilværelse som trygdemottaker. Når Regjeringen vil legge mer vekt på lidelsens alvorlighetsgrad i den medisinske vurdering, så er det et standpunkt som deles av flertallet. Denne presisering av de medisinske vilkår for å få garantert tilleggspensjon må ses sammen med den utvidede rett til frysing av rettigheten til garantert tilleggspensjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at også yngre med mer diffuse og sammensatte lidelser etter dagens praksis har fått garantert tilleggspensjon, spesielt i forbindelse med rehabilitering og yrkesrettet attføring.
Disse medlemmer mener det er viktig at unge med mindre alvorlige sykdommer og funksjonshemminger bør gis muligheter til utdanning og attføring som i den grad det er mulig, kan sette dem i stand til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte forslag som vil gjøre det vanskeligere for denne gruppen å få uføretrygd med garantert tilleggspensjon. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte lovendringen som skjerper kravene til å få uføretrygd med garantert tilleggspensjon for unge mennesker med mer diffuse og sammensatte problemer, og fremmer følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 3-21 første ledd lyde:
Et medlem som blir ufør før fylte 24 år på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942. »
4.1.5. Til § 3-21 sjette og sjuende ledd
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om i større grad å la unge uføre beholde sin garanterte tilleggspensjon selv om de skulle mislykkes i et forsøk på å gå inn i arbeidslivet. Det er viktig at denne gruppen får prøve seg i arbeidslivet uten risiko for å miste trygdeytelser, og komiteen er enig i at rettigheten til å beholde garantert tilleggspensjon skal gjelde frem til fylte 34 år.
4.1.6 Til § 3-22 andre ledd bokstav c og ny bokstav d
Komiteen mener det ikke er tungtveiende grunner til å behandle personer som er født uføre eller som er blitt uføre i svært ung alder, forskjellig når det gjelder nivå på garantert tilleggspensjon. Den ulikhet man har hatt, fører til at personer som har en ensartet livssituasjon, har vært behandlet forskjellig med hensyn til nivået på trygdeytelser. Komiteen er enig at det nå skal settes samme garanterte minste sluttpoengtall for denne gruppe uansett fødselsår, og at det settes til 3.3.
4.1.7 Til § 3-27
Komiteen merker seg at Regjeringen har fulgt opp Innst.S.nr.85 (1994-1995) hvor sosialkomiteen ba om å få utredet de praktiske og økonomiske konsekvenser av å oppheve dagens bestemmelser om reduksjoner av pensjoner for personer innlagt i sykehus o.l. Komiteen støtter forslaget i forhold til somatiske sykehus, men ber departementet følge nøye med for å se hvordan den foreslåtte avgrensing slår ut, og eventuelt komme tilbake med saken hvis det skulle bli utslag som må anses som åpenbart urimelige.
4.1.8 Til § 3-29
Komiteen har merket seg at det foreslås at varetekt skal være likestilt med alminnelig soning eller om man er sikret i en av fengselsvesenets anstalter når det gjelder eventuell avkorting av ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17, eller 19. I likhet med departementet finner komiteen det hensiktsmessig at dette kommer i en egen paragraf.