Kapittel 20, Administrative organer

       Bestemmelser om

-	trygdeetaten står i § 20-1

-	Rikstrygdeverket står i § 20-2

-	fylkestrygdekontorene og hjelpemiddelsentralene står i § 20-3

-	trygdekontorene står i § 20-4

-	arbeidsmarkedsetatens organer står i § 20-5

-	Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden står i § 20-6

-	trygderevisjonen står i § 20-7

-	forskrifter står i § 20-8.

§ 20-1. Trygdeetaten

       Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.

       Regionale hjelpemiddelsentraler har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede.

§ 20-2. Rikstrygdeverket

       Vedtak etter denne loven gjøres av Rikstrygdeverket, som kan delegere myndighet til fylkestrygdekontorene, hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene, se likevel § 20-5.

       Rikstrygdeverket kan bestemme at enkelte saksområder skal behandles av spesielt utvalgte trygdekontorer eller fylkestrygdekontorer.

       Rikstrygdeverket ledes av trygdedirektøren, som tilsettes av Kongen.

§ 20-3. Fylkestrygdekontorene og hjelpemiddelsentralene

       I hvert fylke skal det være et fylkestrygdekontor og en hjelpemiddelsentral.

       Departementet kan bestemme at en hjelpemiddelsentral skal betjene hele eller deler av andre fylker, og at det skal være flere sentraler i ett fylke.

§ 20-4. Trygdekontorene

       I hver kommune skal det være et trygdekontor.

       Departementet kan bestemme at to eller flere kommuner skal ha felles trygdekontor, og at det skal være flere trygdekontorer i enkelte kommuner.

       Det skal være et eget trygdekontor for saker som gjelder personer som er bosatt i utlandet, som er utsendte arbeidstakere i utlandet, eller som arbeider på norske skip i utenriksfart (Folketrygdkontoret for utenlandssaker).

§ 20-5. Arbeidsmarkedsetatens organer

       Arbeidsmarkedsetaten gjør etter bestemmelsene i § 21-14 og § 21-15 vedtak om ytelser ved yrkesrettet attføring og dagpenger under arbeidsløshet.

§ 20-6. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden avgjør tvister om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og trygdekontor.

       Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnes av departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig innsikt i trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, og ett medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.

§ 20-7. Trygderevisjonen

       Trygderevisjonen er Rikstrygdeverkets interne revisjon av trygdeetaten.

       Trygderevisjonen kan også gis revisjonsoppgaver i arbeidsmarkedsetaten for stønad som utbetales av trygdeetaten.

§ 20-8. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter om folketrygdens organer og deres oppgaver. Det kan herunder gis bestemmelser om behandling av saker i rådgivende samarbeidsorganer mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten (basisgrupper).

Kapittel 21. Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m.

       Bestemmelser om

-	forholdet til forvaltningsloven står i § 21-1

-	hvor kravet skal settes fram står i § 21-2

-	medlemmets opplysningsplikt står i § 21-3

-	innhenting av opplysninger og uttalelser står i § 21-4

-	bistand fra barnevernstjenesten og sosialtjenesten står i § 21-5

-	endrede forhold står i § 21-6

-	uriktige opplysninger m.m. - følger for ytelser fra trygden står i § 21-7

-	bortfall av rett til ytelser når mottakeren er skjødesløs med sin helse m.m., står i § 21-8

-	taushetsplikt står i § 21-9

-	saksbehandlingstid og underretning om vedtak står i § 21-10

-	omgjøring av vedtak står i § 21-11

-	anke og klage i trygdesaker står i § 21-12

-	Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden står i § 21-13

-	ytelser ved yrkesrettet attføring står i § 21-14

-	dagpenger under arbeidsløshet står i § 21-15

-	saksbehandling i avgiftssaker m.m. står i § 21-16

-	forskrifter står i § 21-17.

§ 21-1. Forholdet til forvaltningsloven

       Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.

§ 21-2. Hvor kravet skal settes fram

       Krav om ytelser etter denne loven skal vanligvis settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted, se også § 21-15.

       Et medlem som har midlertidig opphold i utlandet, skal sette fram krav om ytelser på sitt bosted, se § 2-1.

       En person som er bosatt i utlandet, er utsendt arbeidstaker i utlandet eller arbeider på et norsk skip i utenriksfart, skal sette fram krav for Folketrygdkontoret for utenlandssaker, se § 20-4.

§ 21-3. Medlemmets opplysningsplikt

       En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Trygdeetaten kan kreve at vedkommende lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom trygdeetaten finner at det er nødvendig.

§ 21-4. Innhenting av opplysninger og uttalelser

       Ved behandling av krav om ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, offentlig myndighet, forsikringsselskap og privat pensjonsordning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

       De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra trygdens organer å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige.

       De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.

       Trygdeetaten har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved politiet.

§ 21-5. Bistand fra barnevernstjenesten og sosialtjenesten

       Barnevernstjenesten og sosialtjenesten plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til trygdeetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.

       Departementet gir forskrifter om trygdeetatens samarbeid med barnevernstjenesten og sosialtjenesten.

§ 21-6. Endrede forhold

       Det kan gjøres nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar. Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 eller 19, kan det gjøres nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig.

       Den som mottar en ytelse, plikter å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse.

       Trygdeetaten kan kreve at en person som mottar en ytelse, gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen. Bestemmelsene i § 21- 3 andre punktum og § 21-4 gjelder på tilsvarende måte.

§ 21-7. Uriktige opplysninger m.m. - følger for ytelser fra trygden

       Et krav om en ytelse kan avslås og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses helt eller delvis dersom vedkommende

a)	mot bedre vitende gir uriktige opplysninger,

b)	holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, eller

c)	uten rimelig grunn unnlater å etterkomme pålegg som er gitt med hjemmel i denne loven.

§ 21-8. Bortfall av rett til ytelser når mottakeren er skjødesløs med sin helse m.m.

       Et krav om en ytelse som gis på grunnlag av sykdom, skade eller lyte, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

       En innvilget ytelse som nevnt i første ledd kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

§ 21-9. Taushetsplikt

       Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et trygdeorgan etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

       Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.

       Opplysninger til andre forvaltningsorganer, se forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan gis bare når det er nødvendig for å fremme trygdeetatens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. I saker om yrkesrettet attføring etter kapittel 11 kan nødvendige opplysninger utveksles mellom arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten uten hinder av taushetsplikten.

       Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om rase, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler, eller seksuelle forhold.

§ 21-10. Saksbehandlingstid og underretning om vedtak

       Saker om ytelser etter denne loven skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, og medlemmet skal underrettes skriftlig om vedtaket så snart som mulig.

       Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

§ 21-11. Omgjøring av vedtak

       Rikstrygdeverket kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et fylkestrygdekontor på de saksområdene som hører inn under Fylkestrygdekontoret, se § 20-2.

§ 21-12. Anke og klage i trygdesaker

       Trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven kan påklages til Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet til fylkestrygdekontorene, se § 20-2.

       Rikstrygdeverkets og fylkestrygdekontorenes vedtak etter folketrygdloven, herunder vedtak i klagesaker, kan ankes til Trygderetten. Det samme gjelder vedtak av Folketrygdkontoret for utenlandssaker, trygdekontoret i Bærum og trygdekontoret i Stavanger i saker der disse kontorene er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet, se § 20-2.

       Et vedtak om ytelser ved medisinsk rehabilitering etter kapittel 10 skal alltid påklages til Rikstrygdeverket før saken kan ankes til Trygderetten.

       Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets eller Fylkestrygdekontorets vedtak som klageinstans.

       Ved klage innenfor trygdeetaten gjelder også bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 nr. 1, § 12, § 13 første og andre ledd og § 14.

       Departementet kan bestemme at visse vedtak etter folketrygdloven skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages til overordnet forvaltningsorgan etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.

       Fristen for anke og klage er seks uker for alle saker.

       Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet helt ut.

§ 21-13. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og trygdekontor om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 20-6). Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.

       Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar med loven.

§ 21-14. Ytelser ved yrkesrettet attføring

       Arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak om

a)	ytelser ved yrkesrettet attføring i utlandet etter § 11-3,

b)	ytelser til skoleungdom under 22 år etter § 11-4 tredje ledd,

c)	nødvendige og hensiktsmessige tiltak etter § 11-6,

d)	attføringsstønad etter § 11-7,

e)	attføringspenger etter § 11-8 med unntak av en begrenset periode som fastsettes av departementet.

       Trygdeetaten vurderer om vilkårene i § 11-2, § 11-4 første og andre ledd og § 11-5 er oppfylt, og gjør vedtak om forhold som etter første ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av arbeidsmarkedsetaten. For arbeidsmarkedsetatens vedtak gjelder lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V og VII. Bestemmelsene i kapitlene 21, 22 og 25 i loven her gjelder i den utstrekning sysselsettingsloven eller forvaltningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.

§ 21-15. Dagpenger under arbeidsløshet

       Søknad om dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 skal vanligvis settes fram ved arbeidskontoret på søkerens oppholdssted.

       Søknad om dagpenger under arbeidsløshet behandles etter lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapitlene V og VII.

§ 21-16. Saksbehandling i avgiftssaker m.m.

       For saker som behandles av ligningsmyndighetene etter kapittel 24, gjelder ikke bestemmelsene i kapitlet her, og heller ikke bestemmelsene i forvaltningsloven.

§ 21-17. Forskrifter

       Departementet gir utfyllende forskrifter om behandling av saker etter denne loven.

Kapittel 22, Utbetaling

       Bestemmelser om

-	hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til, står i § 22-1

-	utbetaling ved direkte oppgjør står i § 22-2

-	utbetaling til arbeidsgiver står i § 22-3

-	disponering av ytelser til langtidspasienter i helseinstitusjon står i § 22-4

-	felles trivselsordninger for langtidspasienter står i § 22-5

-	utbetaling til sosialkontor o.a. står i § 22-6

-	utsatt utbetaling står i § 22-7

-	fradrag ved etterbetaling av pensjon o.l., står i § 22-8

-	folketrygdens krav på underholdsbidrag står i § 22-9

-	utbetalingsterminer står i § 22-10

-	avrunding av ytelser står i § 22-11

-	tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører, står i § 22-12

-	frister for framsetting av krav står i § 22-13

-	foreldelse står i § 22-14

-	tilbakekreving etter feilaktig utbetaling står i § 22-15 og § 22-16

-	renter står i § 22-17.

§ 22-1. Hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til

       Ytelser etter denne loven utbetales til den som har rett til ytelsen.

§ 22-2. Utbetaling ved direkte oppgjør

       Den som gir behandling eller yter tjenester som trygden er stønadspliktig for, kan etter avtale få rett til direkte oppgjør med trygden. Stønaden blir da utbetalt direkte til behandleren eller tjenesteyteren. Medlemmets betalingsplikt blir tilsvarende redusert.

       Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for trygden til å nekte direkte oppgjør.

§ 22-3. Utbetaling til arbeidsgiver

       En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Arbeidsgiveren skal også ha refundert innbetalt arbeidsgiveravgift av et beløp som svarer til trygdeytelsen.

       En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom som nevnt i første ledd, skal også betale feriepenger. Arbeidsgiveren kan kreve å få utbetalt til seg feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på fra trygden for samme tidsrom.

       Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn utbetalt lønn, utbetales differansen til den som har rett til ytelsen.

§ 22-4. Disponering av ytelser til langtidspasienter i helseinstitusjon

       For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte midlene til beste for den som har rett til ytelsen. Lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige skal ikke gjelde for trygdemidler som forvaltes av helseinstitusjoner.

       Denne paragrafen gjelder bare for trygdemidler opptil 3/4 av grunnbeløpet.

       Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter langtidspasienter som er innlagt i en institusjon som går inn under sykehusloven eller loven om psykisk helsevern. Departementet gir forskrifter om at bestemmelsene også skal omfatte langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner enn de som går inn under disse lovene. Departementet kan gjøre unntak for institusjoner som går inn under disse lovene.

       Departementet gir forskrifter om hvem som skal gjøre vedtak etter denne paragrafen om disponering av trygdemidler på vegne av pasienter, og om forvaltning og regnskap.

§ 22-5. Felles trivselsordninger for langtidspasienter

       Ved helseinstitusjoner for langtidspasienter kan det opprettes felles trivselsordninger som blir betalt med en del av pasientenes trygdemidler. Tilskottet fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 % av grunnbeløpet.

       Bestemmelsene i denne paragrafen omfatter institusjoner som går inn under sykehusloven eller lov om psykisk helsevern. Departementet gir forskrifter om at bestemmelsene også skal gjelde for langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner enn de som går inn under disse lovene. Departementet kan gjøre unntak for institusjoner som går inn under disse lovene.

       Departementet gir forskrifter om felles trivselsordninger.

§ 22-6. Utbetaling til sosialkontor o.a.

       Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et sosialkontor. Det samme gjelder når en person åpenbart bruker sine trygdeytelser til skade for seg selv eller en person som han eller hun forsørger eller plikter å forsørge.

       Ytelsen skal disponeres til beste for den som har rett til den.

       Departementet gir forskrifter om utbetaling og forvaltning av ytelser etter denne paragrafen.

§ 22-7. Utsatt utbetaling

       Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker.

§ 22-8. Fradrag ved etterbetaling av pensjon o.l.

       Når en forsørger har fått utbetalt ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, overgangsstønad, attføringspenger eller rehabiliteringspenger, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom. Det skal også gjøres fradrag for bidragsforskott som forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott. Har forsørgeren fått utbetalt forhøyet særtillegg for ektefelle over 60 år (§ 3-3 sjette ledd), gjøres det fradrag for differansen mellom forhøyet særtillegg og ordinært særtillegg.

       Når det blir etterbetalt barnetillegg, gjøres det fradrag for barnetillegg som er utbetalt for barnet for samme tidsrom. Det skal likevel ikke gjøres fradrag dersom det tidligere utbetalte barnetillegget er gitt til en person som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven.

       Det skal ikke gjøres fradrag for tillegg eller bidragsforskott som ikke er kommet den forsørgede til gode.

       Når det er utbetalt forhøyet hjelpestønad, og det blir etterbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon for samme tidsrom, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til differansen mellom forhøyet hjelpestønad og ordinær hjelpestønad, se §§ 6-4 og 6-5.

       Når det etterbetales uførepensjon for en måned vedkommende har mottatt sykepenger fra trygden uten avkorting etter § 22-12 andre ledd, reduseres etterbetalingen for samme tidsrom.

§ 22-9. Folketrygdens krav på underholdsbidrag - overgangsstønad

       Overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel 15 utbetales uten reduksjon selv om folketrygden etter § 15-8 har krav på deler av de underholdsbidragene som den enslige moren eller faren eller barna har rett til.

       Når folketrygden har krav på underholdsbidrag etter § 15-8, skal det som folketrygden har til gode, innkreves av innkrevingssentralen for bidrag etter bestemmelsene i lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.

       Dersom den enslige forsørgeren har mottatt underholdsbidrag som folketrygden har krav på, kan beløpet kreves tilbake eller kreves innbetalt etter bestemmelsene i § 14 nr. 1 til 3 i bidragsinnkrevingsloven.

       Departementet gir forskrifter om hvordan bestemmelsene i paragrafen her skal anvendes.

§ 22-10. Utbetalingsterminer

       Følgende ytelser utbetales som engangsbeløp:

a)	stønad ved helsetjenester (kapittel 5)

b)	gravferdsstønad, stønad til båretransport og stønad ved dødsfall i utlandet (kapittel 7)

c)	engangsstønad ved fødsel (§ 14-12)

d)	engangsstønad ved adopsjon (§ 14-20)

e)	fødselsstønad til enslig mor og gjenlevende ektefelle (§§ 15-10 og 17-9)

f)	tilskott og lån for å komme i arbeid (§§ 15-13, 16-9 og 17-9).

       Følgende ytelser gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver måned:

a)	dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4)

b)	sykepenger (kapittel 8)

c)	omsorgspenger ved barns sykdom (§§ 9-5 til 9-9)

d)	opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-10)

e)	pleiepenger for pleie av barn og nære pårørende (§§ 9-11 og 9-12)

f)	rehabiliteringspenger (kapittel 10)

g)	attføringspenger (kapittel 11)

h)	fødselspenger (kapittel 14)

i)	adopsjonspenger (kapittel 14).

       Følgende ytelser gis pr. måned og utbetales innen utgangen av måneden:

a)	grunnstønad og hjelpestønad (kapittel 6)

b)	foreløpig uførestønad (§ 12-16)

c)	uførepensjon (kapittel 12)

d)	overgangsstønad til enslig mor eller far (kapittel 15)

e)	stønad til barnetilsyn (§§ 15-11 og 17-9)

f)	pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier (kapittel 16)

g)	pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle (kapittel 17)

h)	barnepensjon (kapittel 18)

i)	alderspensjon (kapittel 19).

       Følgende ytelser kan utbetales enten som engangsbeløp eller som løpende ytelser:

a)	stønad ved medisinsk rehabilitering (§§ 10-5 til 10-7)

b)	attføringsstønad (§ 11-7)

c)	utdanningsstønad m.m. (§ 15-12, § 16-9 og § 17-9)

d)	yrkesskadeerstatning (§ 13-17).

       Feriepenger av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14 utbetales i andre halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret.

       Dersom pensjonisten eller stønadsmottakeren er bosatt i utlandet, kan ytelsen utbetales i andre terminer enn det som følger av denne paragrafen.

       Departementet gir forskrifter om utbetaling av dagpenger under arbeidsløshet.

§ 22-11. Avrunding av ytelser

       Terminbeløp og dagsatser avrundes til nærmeste hele krone.

§ 22-12. Tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører

       En ytelse som gis pr. måned, se § 22-10 tredje ledd, utbetales vanligvis fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til ytelsen. Stønad til barnetilsyn utbetales likevel fra og med den måneden vedkommende fyller vilkårene.

       Uførepensjon og foreløpig uførestønad til en person som mottar sykepenger, utbetales fra og med den måneden sykepengeperioden utløper. Det samme gjelder når en person som mottar sykepenger og gradert uførepensjon, får hel uførepensjon. I den måneden sykepengeperioden utløper, utbetales sykepengene med det beløp som overstiger uførepensjonen. Uførepensjon til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-12 tredje ledd, utbetales fra og med den måneden den pensjonsgivende inntekten blir redusert.

       En ytelse blir satt opp fra og med den måneden vilkårene for dette er oppfylt. Pensjonen til en gjenlevende ektefelle skal likevel omregnes fra måneden etter at ektefellen døde, dersom begge ektefellene før dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden.

       En ytelse blir satt ned fra og med måneden etter den måneden vilkårene for dette er oppfylt.

       Utbetalingen av en ytelse som gis pr. måned, stanses ved utgangen av den måneden retten til ytelsen faller bort. Hvis en pensjon skal avløses av en annen pensjon, stanses utbetalingen likevel først når den nye pensjonen tar til å løpe.

§ 22-13. Frister for framsetting av krav - etterbetaling

       For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav.

       Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp, se § 22-10 første ledd og fjerde ledd bokstavene a, b og c, må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram.

       En ytelse som gis pr. dag eller pr. måned, se § 22-10 andre, tredje og fjerde ledd, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.

       Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd:

a)	Alderspensjon etter kapittel 19, barnepensjon etter kapittel 18 og yrkesskadeerstatning etter § 13-17 gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram.

b)	Overgangsstønad til en enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-7 andre ledd.

       En arbeidsgivers refusjonskrav etter § 8-20, § 8-21, § 9-7 og § 22-3 innfris for opptil tre måneder før kravet ble satt fram.

       En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for refusjonskrav etter § 22-3.

§ 22-14. Foreldelse

       Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne paragrafen.

       Foreldelsesfristen for rett til ytelser etter folketrygdloven regnes fra tidspunktet da det endelige vedtaket ble gjort.

       En fordring som en behandler, en forhandler eller andre har mot trygden på grunnlag av direkte oppgjør, se § 22-2, foreldes seks måneder etter at fordringen oppstod.

       Dersom den som har rett til en ytelse, helt eller delvis har fått avslått et krav om ytelsen på grunn av feil som trygdens organer har gjort, skal ytelsen gis fra det tidspunktet den skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble framsatt. Det samme gjelder dersom avslaget skyldes ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen.

       Trekk etter § 22-15 tredje ledd og avregning etter § 22-16 tredje ledd avbryter foreldelse.

§ 22-15. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

       Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Trygden kan også kreve en ytelse tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens side og mottakeren burde ha forstått dette.

       I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

       Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakebetalingsbeløpet reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.

§ 22-16. Tilbakebetaling når inntektsavhengige ytelser er utbetalt med for stort beløp

       Når en inntektsavhengig trygdeytelse som nevnt i andre ledd er utbetalt med for stort beløp, skal det som er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i tilsvarende framtidige ytelser. Dette gjelder likevel bare når inntekten på årsbasis er minst 10 prosent større enn forutsatt ved fastsettingen av ytelsens størrelse og det er utbetalt for mye fordi mottakeren ikke har gitt trygden melding om inntektsøkningen, se § 21-6.

       Avregningsordningen gjelder for

a)	ektefelletillegg og barnetillegg som skal reduseres etter § 3-26,

b)	alderspensjon som skal reduseres etter § 19-6,

c)	etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapitlene 15, 16 og 17,

d)	uførepensjon når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen, se § 12-12.

       Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opptil 10 prosent av den månedlige ytelsen. Bestemmelsen i § 22-15 fjerde ledd om fradrag for skatt m.m. gjelder tilsvarende.

§ 22-17. Renter

       Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

       Trygden kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15 første ledd første punktum. Det kan ellers ikke kreves renter.

DEL VIII. FINANSIELLE BESTEMMELSER

Kapittel 23. Finansiering

       Bestemmelser om

-	folketrygdens utgifter står i § 23-1,

-	arbeidsgiveravgift står i § 23-2,

-	trygdeavgift står i § 23-3,

-	avgifter for visse grupper står i § 23-4,

-	produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5,

-	premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd står i § 23-6,

-	refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i § 23-7,

-	refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i § 23-8,

-	tilskott fra kommunene og fylkeskommunene står i § 23-9,

-	tilskott fra staten står i § 23-10,

-	folketrygdfondet står i § 23-11.

§ 23-1. Folketrygdens utgifter

       De avgifter og tilskott som dette kapitlet omfatter, herunder tilskott fra staten, skal dekke utgiftene til ytelsene etter denne loven, til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 , til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 og til tilbakebetaling etter barneloven § 62.

§ 23-2. Arbeidsgiveravgift

       Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende skal det alltid betales avgift som av lønnsinntekt.

       Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven §§ 5 og 6.

       Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie.

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 30000 kroner i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første og andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

       Når det gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8, inngår det beløp som arbeidsgiveren blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen, i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.

       Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge.

       Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert.

       Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som avgiftspliktige ytelser etter denne paragrafen.

§ 23-3. Trygdeavgift

       Trygdeavgift fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven § 55.

       Avgiften betales med:

1.	Lav sats av

a)	pensjon, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, og føderåd,

b)	personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år.

2.	Mellomsats av

a)	lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 bokstavene a, b, c og e,

b)	personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,

c)	personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk,

d)	personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem,

e)	personinntekt fra næringsvirksomhet og selskap etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3, 4 og 5 for den del av slik inntekt som overstiger tolv ganger grunnbeløpet. Er grunnbeløpet blitt endret i løpet av kalenderåret, skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet legges til grunn.

3.	Høy sats av personinntekt som er fastsatt etter skatteloven § 55 og som ikke går inn under nr. 1 eller 2.

       Av ytelser til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 og 14 beregnes det avgift med satsene for den inntekten som ytelsene erstatter.

       Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 17000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 17000 kroner.

       For ektefeller som har felles skatteoppgjør, skal avgiften fastsettes samlet.

       Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift.

§ 23-4. Avgifter for visse grupper

       Stortinget kan gi, eller overlate til Kongen å gi, særlige bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grupper, herunder for personer som oppholder seg på Svalbard eller Jan Mayen, utenlandske sjømenn som er ansatt på norske skip i utenriksfart, og frivillige medlemmer i utlandet.

§ 23-5. Produktavgift ved fiske m.m.

       For fiskerinæringen kan Stortinget bestemme at en produktavgift helt eller delvis skal erstatte arbeidsgiveravgift (§ 23-2), trygdeavgift (§ 23-3), premie for kollektiv forsikring for sykepenger og premie for kollektiv yrkesskadetrygd (§ 23-6), og avgift til dagpenger under arbeidsløshet for fiskere.

       Stortinget fastsetter avgiftssatsene.

       Departementet gir forskrifter om beregning, innkreving og kontroll av produktavgiften.

§ 23-6. Premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd

       Departementet gir forskrifter om premie og premiegrunnlag for

a)	arbeidsgiverens forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden etter § 8-21,

b)	frivillig forsikring for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende etter § 8-36,

c)	frivillig forsikring for tilleggssykepenger for frilansere etter § 8-39,

d)	frivillig yrkesskadetrygd for elever ved skoler og kurs etter § 13-10 første ledd bokstav d,

e)	frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere etter § 13-13.

§ 23-7. Refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade

       Eiere av motorvogn som plikter å ha forsikring etter bilansvarsloven, skal betale en særskilt premie til folketrygden som et tillegg til premien for trafikkforsikringen. Premietillegget skal finansiere folketrygdens beregnede utgifter ved trafikkskade (personskade).

       Kongen fastsetter den årlige premien pr. motorvogn, og kan herunder fastsette redusert sats for enkelte kjøretøyer.

       Forsikringsselskapet krever inn premietillegget og overfører det til folketrygden.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av refusjonsordningen.

§ 23-8. Refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade

       Forsikringsselskapene skal refundere trygdeutgifter ved yrkesskader med et beløp som beregnes i prosent av selskapenes erstatningsutbetalinger etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring.

       Kongen fastsetter prosentsatsen som skal benyttes ved refusjonsoppgjøret.

       Forsikringsselskapenes utgifter til refusjon finansieres gjennom arbeidsgiverens premie til yrkesskadeforsikringen.

       Departementet gir forskrifter om refusjonsordningen, og kan herunder gi bestemmelser om tilsvarende refusjon fra staten og fra kommuner og fylkeskommuner som har unnlatt å tegne forsikring etter samtykke som nevnt i yrkesskadeforsikringsloven § 3 andre ledd.

§ 23-9. Tilskott fra kommunene og fylkeskommunene

       Kommunene og fylkeskommunene skal betale tilskott til folketrygden.

       Stortinget fastsetter størrelsen på tilskottene.

       Tilskottet fra en kommune skal fastsettes i prosent av samlet pensjonsgivende inntekt i kommunen. Tilskottet fra en fylkeskommune skal fastsettes i prosent av samlet pensjonsgivende inntekt i fylkeskommunen.

§ 23-10. Tilskott fra staten

       Staten betaler tilskott til folketrygden.

       Stortinget fastsetter størrelsen på tilskottet.

       Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter § 3-21, § 3-22, § 10-6, § 14-12, § 14-20 og § 17-9 og kapitlene 6, 15 og 16 i denne loven, til tilbakebetaling etter barneloven § 62 og til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 i den utstrekning utgiftene ikke blir dekket ved refusjon fra de bidragspliktige.

§ 23-11. Folketrygdens midler - folketrygdfondet

       Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har.

       Dersom folketrygdens inntekter i et kalenderår blir større enn utgiftene, overføres differansen til folketrygdfondet.

       Fondet kan nyttes til å dekke folketrygdens utgifter.

       Stortinget gir bestemmelser om folketrygdfondet.

Kapittel 24. Saksbehandling i avgiftssaker m.m.

       Bestemmelser om

-	skatteetatens oppgaver står i § 24-1,

-	trygdeetatens oppgaver står i § 24-2,

-	arbeidsgiverens plikter står i § 24-3,

-	fastsetting og innkreving av avgifter står i § 24-4,

-	forskrifter står i § 24-5.

§ 24-1. Skatteetatens oppgaver

       For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av ligningsmyndighetene i den kommunen der medlemmet anses bosatt ved skatteligningen for vedkommende inntektsår.

       Når det gjelder inntekt som er skattepliktig til Svalbard, fastsetter ligningsrådet for Svalbard den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene.

       For et medlem som er bosatt utenfor Norge og som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste, fastsetter ligningsmyndighetene i Oslo den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av lønn fra staten. Det samme gjelder for et medlem som er norsk statsborger og arbeidstaker hos en slik person.

       For en skattyter som blir lignet sentralt etter ligningsloven § 2-4, fastsetter vedkommende sentralskattekontor den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene. Det samme gjelder for et medlem i trygden som ikke er skattepliktig til Norge, når han eller hun er bosatt i utlandet og er ansatt på et norskregistrert skip eller på et utenlandsregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat- befraktet skip).

       Når ligningen er avsluttet, beregner Skattedirektoratet tilskott fra kommunen og fylkeskommunen, se skattebetalingsloven § 43 nr. 3.

§ 24-2. Trygdeetatens oppgaver

       For et medlem som ikke kommer inn under bestemmelsene i § 24-1, fastsetter trygdeetaten den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene.

       For en pensjonist som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott, fastsetter trygdeetaten pensjonspoengene og underretter pensjonisten om vedtaket.

       Trygdeetaten beregner premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd, se § 23-6.

§ 24-3. Arbeidsgiverens plikter

       Arbeidsgiveren skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgift etter § 23-2 for hver oppgjørsperiode, gi oppgave over beregningen til vedkommende skatteoppkrever og innbetale avgiften til de tider som er fastsatt i skattebetalingsloven § 12 nr. 1.

       Etter utgangen av kalenderåret skal arbeidsgiveren gi oppgave over grunnlaget for beregningen av arbeidsgiveravgift etter § 23-2.

       Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 3 andre ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forskottstrekk.

       Arbeidsgiveravgiften skal innbetales til skatteoppkreveren i den kommunen der arbeidsgiveren er bosatt eller har sitt hovedkontor, såfremt departementet ikke har bestemt noe annet.

§ 24-4. Fastsetting og innkreving av avgifter

       For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens bestemmelser, se også § 21-16.

       Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-3 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan ligningssjefen fastsette avgiften.

       Dersom arbeidsgiveren ikke gir årsoppgave etter § 24-3 andre ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan ligningsmyndighetene fastsette eller endre grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-4 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.

       Arbeidsgiveravgift som er fastsatt etter tredje ledd, forfaller til betaling tre uker etter at melding om fastsetting er sendt til arbeidsgiveren.

       Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å sende inn pliktig oppgave til skatteoppkreveren eller ligningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.

       Bestemmelsene i skattebetalingsloven skal gjelde for betaling og innkreving av avgifter til folketrygden såfremt ikke noe annet er bestemt. Lovgivningens øvrige bestemmelser om innkreving av skatt, herunder bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse, foreldelse og preklusjon, gjelder på tilsvarende måte.

§ 24-5. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

       Departementet gir forskrifter om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales, og om når og hvor det skal leveres oppgave over arbeidsgiveravgift.

       Departementet gir forskrifter om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet.

DEL IX. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

Kapittel 25. Forskjellige bestemmelser

       Bestemmelser om

-	arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret står i § 25-1,

-	arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær m.m. står i § 25-2,

-	tvangsmulkt står i § 25-3,

-	særskilt meldeplikt for samboere står i § 25-4,

-	behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter står i § 25-5,

-	tap av retten til å praktisere for trygdens regning står i § 25-6,

-	utelukkelse fra å utstede legeerklæringer står i § 25-7,

-	tilbakekreving av utlånte dokumenter står i § 25-8,

-	trygdeetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt står i § 25-9,

-	opplysningsplikt overfor sosialtjenesten står i § 25-10,

-	opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten står i § 25-11,

-	straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger står i § 25-12,

-	forsøksvirksomhet står i § 25-13,

-	forholdet til framtidig lovgivning står i § 25-14,

-	forskrifter står i § 25-15.

§ 25-1. Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret

       Den som er arbeidsgiver eller oppdragsgiver, plikter å registrere seg i arbeidsgiverregisteret. Slik registrering skal skje innen fredag i uken etter at vedkommende har tatt en person i sin tjeneste (§ 1-8) eller gitt en person et oppdrag (§ 1-9). Melding om registrering kan sendes enten til trygdekontoret i arbeidsgiverens kontorkommune eller direkte til Enhetsregisteret.

       Den som er arbeidsgiver, plikter å sende melding til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Plikten til å sende melding gjelder bare dersom det er meningen at arbeidsforholdet skal vare i minst sju dager og det trolig vil innebære gjennomsnittlig minst fire timers arbeid pr. uke. Meldingen skal sendes til trygdekontoret i arbeidsgiverens kontorkommune eller arbeidsstedskommune.

       Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, kommunekasserere og kemnerkontorer har adgang til opplysninger fra registrene.

       Departementet gir forskrifter om arbeidsgiver- og arbeidstakerregistrene. Det kan bestemmes at arbeidsgiveren skal gi andre meldinger og opplysninger enn nevnt i første og andre ledd. Departementet kan fravike bestemmelsene i andre ledd for bestemte grupper av arbeidstakere. Departementet kan også bestemme at andre offentlige myndigheter enn nevnt i tredje ledd og private personer kan få opplysninger fra registrene uten hinder av taushetsplikten i § 21-9.

§ 25-2. Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å redegjøre for tiltak for sykmeldte

       En arbeidsgiver plikter å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom.

       En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid.

§ 25-3. Tvangsmulkt

       En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsene etter § 25-1 og § 25-2, kan ilegges tvangsmulkt.

       Departementet gir forskrifter om tvangsmulkt.

§ 25-4. Særskilt meldeplikt for samboere

       En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi trygdekontoret melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

       Bestemmelsene i § 21-3 og § 21-6 om plikt til å gi opplysninger og meldinger gjelder på samme måte.

§ 25-5. Behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter

       Dersom trygdekontoret finner det ønskelig at en lege eller en annen som har en pasient under behandling, deltar i et møte i et rådgivende samarbeidsorgan, skal vedkommende oppfordres til å møte.

       En behandler som tross oppfordring unnlater å møte, kan pålegges frammøteplikt dersom dette anses for å ha avgjørende betydning for den videre framdrift av saken. Det skal tas hensyn til behandlerens arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte.

§ 25-6. Tap av retten til å praktisere for trygdens regning

       Dersom en person som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under denne loven, gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden eller ikke oppfyller lovbestemte plikter, kan departementet bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som vedkommende utfører. I slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra vedkommende.

§ 25-7. Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer

       Dersom en lege har en uforsvarlig eller regelstridig praksis ved utstedelse av legeerklæringer i saker om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføring eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen. Det samme gjelder en lege som ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en slik sak.

§ 25-8. Tilbakekreving av dokumenter som er utlånt

       Når saksdokumenter blir utlånt, bør det settes en tidsfrist. Dersom saksdokumentene ikke blir tilbakelevert i rett tid, er kravet om tilbakelevering særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

§ 25-9. Trygdeetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt

       Uten hinder av taushetsplikten og uten godtgjørelse plikter trygdeetaten på forespørsel fra tjenestepensjonsordninger og forsikringsselskaper å gi opplysninger om forventet arbeidsinntekt etter § 17-8.

§ 25-10. Opplysningsplikt overfor sosialtjenesten

       Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker.

       Den som gjør tjeneste i trygdens organer, skal være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold.

       Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra klienten eller så langt det kan gis opplysninger uten hinder av taushetsplikten.

       Opplysninger om stønadssaker kan gis uten hinder av taushetsplikten.

§ 25-11. Opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten

       Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

       En person som nevnt i første ledd skal av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger til barnevernstjenesten

a)	når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, se barnevernloven §§ 4-10 til 4-12,

       b) når et barn vedvarende har vist alvorlige atferdsvansker, se barnevernloven § 4- 24.

       Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av barnevernloven, plikter personellet å gi opplysninger som nevnt i andre ledd.

§ 25-12. Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger

       Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

       På samme måte straffes den som med hjemmel i denne loven er pålagt å gi opplysninger og meldinger, men som forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gjøre dette.

       Rikstrygdeverket begjærer påtale. I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak, er det likevel Arbeidsdirektoratet som begjærer påtale, se § 20-5.

§ 25-13. Forsøksvirksomhet - avvik fra loven

       Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøk med oppfølging av sykmeldte og forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd.

       Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.

       Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.

§ 25-14. Forholdet til framtidig lovgivning

       Rettigheter etter denne loven kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 25-15. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne loven.

       Departementet gir forskrifter om beregning av kapitalverdier.

Kapittel 26. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 26-1. I krafttredelse

       Loven trer i kraft 1. mai 1997.

       Fra samme dato blir følgende lover opphevet:

1.	Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.

2.	Lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden.

§ 26-2. Overgangsbestemmelser

       Den som når denne loven trer i kraft, mottar en løpende ytelse etter lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, beholder denne ytelsen dersom den er høyere enn den ytelsen vedkommende har rett til etter den nye loven. Krav som er satt fram før lovens ikrafttredelse, avgjøres etter den tidligere loven dersom dette er til gunst for vedkommende.

       I tillegg til bestemmelsene i første ledd gjelder følgende overgangsregler:

a)	Bestemmelsen i § 9-6 femte ledd om at foreldrene kan fordele stønadsdagene mellom seg, gis virkning for det antallet stønadsdager som ikke er benyttet før 1. mai 1997.

b)	Bestemmelsen i § 9-10 andre ledd om at det skal gis opplæringspenger til kurs ved offentlige kompetansesenter, gis virkning for kurs som arrangeres etter at loven er trådt i kraft.

c)	Bestemmelsene i § 9-14 første ledd andre punktum legges til grunn for krav framsatt etter 30. april 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.

d)	Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd fjerde punktum gis virkning for arbeidsforsøk som starter etter 30. april 1996.

e)	Bestemmelsene i § 12-17 gis virkning for krav om uførepensjon som er satt fram etter 30. april 1997.

§ 26-3. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 16 tolvte ledd skal lyde:

       Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til folketrygdloven § 25-4.

§ 42 tredje ledd bokstav c første ledd skal lyde:

       Følgende ytelser etter folketrygdloven:

-	stønad ved helsetjenester etter kapittel 5,

-	engangsstønad ved fødsel etter § 14-12,

-	engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20,

-	stønad etter § 10-5, jf § 10-7,

-	attføringsstønad etter § 11-7,

-	grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6,

-	gravferdsstønad etter § 7-2,

-	stønad til barnetilsyn etter § 15-11, § 17-9 og § 17-10,

-	utdanningsstønad m.m. etter § 15-12, § 15-13, § 16-9, § 17-9 og § 17-10,

-	fødselsstønad etter § 15-10, § 17-9 og § 17-10,

-	yrkesskadeerstatning etter § 13-17.

§ 42 tredje ledd bokstav f oppheves

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 andre ledd sjette punktum skal lyde:

       Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr.1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39.

§ 44 første ledd bokstav g nr. 3 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Fradrag kan videre kreves i enhver inntekt av arbeid eller oppdrag som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, og i ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, kapittel 9 og kapittel 14 som er skattepliktige og trer i stedet for slik inntekt.

§ 44 andre ledd nr. 3 skal lyde:

       Premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13.

§ 44 tolvte ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag i skatt som nevnt i foregående ledd gis ikke med høyere beløp enn summen av de utliknede inntektsskatter og trygdeavgift til folketrygden (folketrygdloven § 23-3).

§ 55 første ledd nr. 2 skal lyde:

       Følgende ytelser etter folketrygdloven:

a)	sykepenger etter kapittel 8, stønad etter kapittel 9 og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14,

b)	dagpenger under arbeidsløyse i medhold av kapittel 4. Kongen kan gjøre unntak for visse grupper trygdede.

§ 77 nr. 1 andre ledd første punktum skal lyde:

       Reglene foran gjelder også når skatteyteren etter fylte 67 år tar ut alderspensjon i henhold til § 19-6 i folketrygdloven.

§ 77 nr. 2 skal lyde:

       Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skatteyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.

§ 78 nr. 1 andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder for skatteytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som mottar avtalefestet pensjon (AFP).

2. Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd

§ 1 a skal lyde:

       Den som oppholder seg på Svalbard og er trygdet etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-3, har rett til barnetrygd etter denne lov.

§ 4 andre punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 5 første ledd skal lyde:

       Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jf. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.

§ 14 siste ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-15 gjelder på tilsvarende måte.

§ 15 skal lyde:

       Bestemmelsene om anke og klage i folketrygdloven § 21-12 får tilsvarende anvendelse.

§ 21 skal lyde:

       Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-11 og § 21-12 får tilsvarende anvendelse.

§ 22 skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7, § 21-4, § 21-9 og § 25-12 gjelder på tilsvarende måte.

3. Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

§ 3 nr. 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.

§ 12 skal lyde:

       Til flytting av grav kan det ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

§ 13 siste ledd første punktum skal lyde:

       Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller 3-29, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.

§ 15 første ledd andre punktum skal lyde:

       Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

§ 15 siste ledd første punktum skal lyde:

       Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

§ 18 nr. 1 siste ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

§ 24 nr. 2 skal lyde:

       Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.

§ 29 tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.

§ 29a skal lyde:

       Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 31 nr. 3 skal lyde:

3.	Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.

4. Lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

§ 6 nr. 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.

§ 16 skal lyde:

       Til flytting av grav kan ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

§ 17 nr. 3 siste ledd første punktum skal lyde:

       Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.

§ 19 første ledd andre punktum skal lyde:

       Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

§ 19 siste ledd første punktum skal lyde:

       Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller § 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.

§ 23 nr. 1 siste ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

§ 33 nr. 2 skal lyde:

       Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.

§ 38 fjerde ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.

§ 38a skal lyde:

       Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 40 nr. 3 skal lyde:

       Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.

5. Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

§ 30 skal lyde:

§ 30. Hvor krav om stønad skal settes fram - dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak

       Krav om dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted eller oppholdssted.

§ 31 skal lyde:

§ 31. Hvor krav om stønad skal settes fram - ytelser ved yrkesrettet attføring

       Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.

       Etter at en sak er overført til arbeidsmarkedsetaten, settes alle krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted.

       En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.

§ 32 skal lyde:

§ 32. Avgjørelsesmyndighet - anke til Trygderetten

       Krav om dagpenger ved arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.

       Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.

       Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.

§ 33 skal lyde:

§ 33. Klagefristen

       Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet.

I § 36 Utestengning endres ordene « en trygdet » til ordene « et medlem ».

§ 37 skal lyde:

       Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt etter kapittel III i loven her.

       Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt i saker etter kapittel III i loven her, rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.

6. Lov av 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard

§ 1 skal lyde:

       Folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade, se kapittel 13, skal gjelde for arbeidstakere i norske bedrifter på Svalbard med de endringer som er fastsatt nedenfor.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

       Under skadekuren ytes stønad etter reglene i folketrygdloven kapitlene 5 og 8. Plikten til å yte stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, inntrer dog først når den skadede er kommet tilbake til Norge.

7. Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

§ 1 nr. 2 første ledd bokstav d skal lyde:

d)

Skip som er innført i utenlandsk skipsregister når arbeidstaker om bord er trygdet etter folketrygdloven § 2-1. Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter folketrygdloven § 2-8 og pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler fastsatt av styret.

§ 1 nr. 3 bokstav b skal lyde:

b)	sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid som er pensjonsgivende etter § 3 nr. 1 i loven her.

§ 28 andre ledd skal lyde:

       Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i første ledd.

8. Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

§ 6 første punktum skal lyde:

       For å kunne være medlem av Pensjonskassen må arbeidstakeren samtidig være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2, og betale folketrygdavgift for de samme inntekter som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen.

§ 24 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra Pensjonskassen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

9. Lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere

§ 6 første og andre ledd skal lyde:

       Blir det trygdepliktige arbeid avbrutt fordi vedkommende blir syk, fortsetter trygdeplikten å løpe i inntil to uker ved arbeidsgiverperiode etter folketrygdloven § 8-19.

       Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, fødselspenger etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

§ 12 nr. 1 andre ledd første punktum skal lyde:

       Årspensjon for 1500 premieuker skal være lik folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1500 premieuker.

§ 12 nr. 5 fjerde ledd skal lyde:

       Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 18.

§ 37 skal lyde:

       Trygdens lokale organ er det offentlige trygdekontor i kommunen, jf. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.

§ 39 andre ledd skal lyde:

       Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjons virksomhet og med gjennomføringen av loven, jf. folketrygdloven § 20-8.

§ 44 a skal lyde:

       Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

10. Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

§ 11 nr. 1 andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når trygdekontoret skal foreta forskottstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapittel 4, 8, 9 og 14.

§ 33 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Under sykdom gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren også for trygdekontoret når dette utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.

§ 43 nr. 3 første punktum skal lyde:

       Tilskott til folketrygden fra kommunen og fylkeskommunen etter folketrygdloven § 23-9, skal redusere det beløp som tilkommer kommunen og fylkeskommunen ved fordeling etter nr. 1 og 2.

11. Lov av 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person

§ 28 første ledd skal lyde:

       Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller etter kapittel 13 i lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.

§ 41 nr. 2 bokstav b skal lyde:

b)	folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13.

12. Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v

§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:

a)	bidragsmottakeren mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, og folketrygdens tilgodehavende innkreves av innkrevingssentralen for bidrag, eller

§ 17 andre ledd skal lyde:

       Folketrygdloven § 20-7 og § 23-11 første ledd gjelder tilsvarende.

13. Lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

§ 7 skal lyde:

1.	Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker. Ved endringer av grunnbeløpet reguleres pensjonen tilsvarende fra samme tidspunkt.

2.	Til pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes det barnetillegg som for hvert barn utgjør 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Tillegget reduseres forholdsmessig hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.

§ 22 andre punktum skal lyde:

       Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjon og med gjennomføring av loven, jf. folketrygdloven § 20-8.

§ 23 nr. 1 skal lyde:

1.	Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jf. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.

§ 24 nr. 3 skal lyde:

3.	Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

14. Lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

§ 3 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Loven omfatter heller ikke yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven § 13-17.

§ 19 første ledd nr. 2 skal lyde:

       Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i tjenestepensjonen etter bestemmelsene i denne paragrafs nr. 1 settes ned forholdsmessig.

§ 20 fjerde ledd skal lyde:

       Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i første ledd settes ned forholdsmessig.

§ 22 nr. 3 skal lyde:

       Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning eller fra personskadetrygd med enkemannspensjon fra folketrygden, samt med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7. Det samme gjelder pensjon til samboer på grunnlag av folketrygdloven § 1-5.

§ 23 nr. 1 første ledd bokstav c skal lyde:

       I barnepensjon skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon etter folketrygdloven § 18-5 andre ledd.

§ 23 nr. 1 andre ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden og for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon.

§ 23 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:

       Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf. folketrygdloven § 12-15 og § 19-7, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.

15. Lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

§ 8 første ledd skal lyde:

       Yrkesskadetrygdens organer lokalt er trygdekontorene og regionalt fylkestrygdekontorene, jf. folketrygdloven kapittel 20.

§ 11 nr. 1, 2 og 3 skal lyde:

       1. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 5, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.

       2. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 8, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.

       Må skadekuren fortsette utover 52 uker med sykepenger etter nevnte lovs kapittel 8, medregnet tidsrom med sykepenger etter tidligere lov av 2. mars 1956 om syketrygd, ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg etter bestemmelsen i § 13. I sykepenger etter denne bestemmelse gjøres fradrag med et beløp tilsvarende de sykepenger som nevnt i første ledd som vedkommende eventuelt måtte ha rett til for samme tidsrom.

       Får en skadet som har eller har hatt stønad etter § 12, tilbakefall (forverrelse), gis stønad etter bestemmelsene i annet ledd inntil den nye skadekuren er avsluttet.

       3. Det som er fastsatt i folketrygdloven § 22-3, om arbeidsgiverens rett til å kreve den trygdedes sykepenger utbetalt til seg, gjelder tilsvarende i forhold til sykepenger etter bestemmelsen i pkt. 2, annet og tredje ledd ovenfor.

§ 11 nr. 4 første ledd skal lyde:

       Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 e ller § 3-29, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

§ 12 nr. 3 femte ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

§ 13 nr. 2 skal lyde:

       2. Trenger den skadede særlig tilsyn og pleie, kan vedkommende tilstås hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven § 6-4.

§ 17 andre ledd skal lyde:

       Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 19 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

§ 22 nr. 1 andre ledd skal lyde:

       Pensjonen for første barn utgjer 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

§ 38 nr. 2 skal lyde:

       Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.

§ 46 tredje ledd skal lyde:

       Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.

§ 51a skal lyde:

       Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 55 andre ledd andre punktum skal lyde:

       I slike tilfeller kommer bestemmelsene i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 til anvendelse.

§ 55 tredje ledd skal lyde:

       Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.

16. Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

§ 10 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

17. Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

§ 1 nr. 1 bokstav a skal lyde:

a.	loven om folketrygd.

§ 11 nr. 2 skal lyde:

       Folketrygdens fylkeskontor er, med de unntak som departementet fastsetter, ankemotpart ved behandlingen av anke over vedtak etter lover som Rikstrygdeverket administrerer dersom vedtaket er truffet av fylkestrygdekontoret selv eller av trygdekontoret og saksområdet hører inn under fylkestrygdekontoret.

       Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger er ankemotpart i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet som nevnt i folketrygdloven § 20-2 første ledd og har truffet vedtaket.

       Ellers skal Rikstrygdeverket være ankemotpart.

       Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.

§ 13 første ledd skal lyde:

       Den institusjon hvis vedtak det ankes over, tar vedtaket opp til ny prøving. Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak av underordnet organ, dog ikke vedtak hvor fylkestrygdekontoret eller et trygdekontor som nevnt i § 11 nr. 2 annet ledd, eller et fylkesarbeidskontor som nevnt i § 11 nr. 2 fjerde ledd, er ankemotpart.

§ 13 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Anke over en avgjørelse som er truffet av trygdekontoret, kan settes fram for Trygderetten først etter at trygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket eller fylkestrygdekontoret, jf. folketrygdloven § 21-12.

§ 13 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Anke over en avgjørelse som er truffet av fylkestrygdekontoret etter folketrygdloven kapittel 10, kan settes fram for Trygderetten først etter at fylkestrygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket.

§ 13 femte ledd skal lyde:

       Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.

§ 13 syvende ledd første punktum skal lyde:

       I ankesak hvor Rikstrygdeverket har truffet avgjørelse som klageinstans etter folketrygdloven § 21-12, skal saken uten opphold sendes til Trygderetten når den forberedende behandling i Rikstrygdeverket er avsluttet.

§ 13 åttende ledd skal lyde:

       Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter sjette og syvende ledd.

§ 14a tredje ledd skal lyde:

       Ankeutvalget kan omgjøre eller oppheve et vedtak om yrkesrettet attføring etter folketrygdloven § 10-5, § 11-7 og § 11-8 når den enstemmig finner at ankepåstanden helt eller delvis må imøtekommes og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak.

§ 17 nr. 2 første ledd skal lyde:

       En part har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse eller som i forhold til ankemotparten ville ha vært unntatt fra partsinnsynsrett etter forvaltningsloven § 18 annet ledd.

§ 17 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:

       Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i første ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder opplysninger om tidligere praksis og lovanvendelse, eller faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

§ 23 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Dersom fylkestrygdekontoret eller trygdekontoret var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Rikstrygdeverket.

18. Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning

§ 3-2a femte ledd skal lyde:

       Med G menes folketrygdens grunnbeløp, jf folketrygdloven § 1-4.

19. Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.

§ 12 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

       Folketrygden dekker utgiftene til drift av luftambulansetjenesten etter bestemmelsene i folketrygdloven § 5-16 fjerde og femte ledd.

20. Lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 16 andre ledd andre punktum skal lyde:

       For uføre folk og andre som er nemnde i folketrygdlova kapittel 6 og 12, gjeld forbodet ikkje.

21. Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten

§ 34 første ledd første punktum skal lyde:

       Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn eller barnebarn ikkje ta bruken av jorda frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uførepensjon etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år.

22. Sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18

§ 26 sjette ledd andre punktum skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om at enhver lege som har til behandling en sjømann som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4 eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidssituasjonen, skal gi skriftlig melding om dette.

§ 28 nr. 1 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Ved forpleining i Norge faller rederiets forpleiningsplikt etter første ledd bort i den utstrekning det ytes stønad etter folketrygdloven kapittel 5 og 8.

§ 28 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Retten til hyre faller bort i den utstrekning sjømannen har rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.

§ 50 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Gjelder avgjørelsen betaling av et beløp over 10 pst av folketrygdens grunnbeløp og avgjørelsen ikke vedtas, kan utenriksstasjonen, når omstendighetene taler for det, bestemme at beløpet helt eller delvis skal deponeres der.

23. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 13 nr. 4 skal lyde:

       4. Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid, jf folketrygdloven § 25-2 andre ledd.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

       Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket, jf folketrygdloven § 25-2 første ledd.

§ 22 første ledd skal lyde:

       Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.

§ 31 A nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Arbeidstaker har rett til delvis permisjon i kombinasjon med delvis uttak av fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven §§ 14-21 til 14-29.

§ 33 A nr. 4 nytt andre ledd skal lyde:

       Selv om den ene av foreldrene er alene om omsorgen, kan foreldrene fordele permisjonsretten mellom seg i forhold til avtalt samvær, se folketrygdloven § 9-6 femte ledd.

§ 33A nr. 6 skal lyde:

6.

Arbeidstaker som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn har rett til permisjon dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det samme gjelder ved deltagelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.

§ 60 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

       Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstakeren har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å ha saklig grunn.

24. Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

§ 4-2 nr. 2 første punktum skal lyde:

       Ektefeller som skal lignes under ett, kan levere felles selvangivelse medmindre de krever skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende art, jf folketrygdloven § 3-15.

25. Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp

§ 22 første ledd nr. 2 skal lyde:

       Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12, dersom parten fyller vilkårene i § 8.

26. Lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter

§ 5 første og andre ledd skal lyde:

       Rett til uførepensjon har den som fyller vilkårene i

a)	§ 2 første, annet og tredje ledd i denne lov, og

b)	kapittel 12 i lov om folketrygd.

       Uførepensjonens størrelse beregnes etter samme regler og satser som alderspensjonen etter denne lovs § 4. Er vedkommende delvis ervervsfør, kan pensjonen av styret reduseres etter reglene i folketrygdloven § 12-11.

27. Lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie

§ 7 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

       Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-19 i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

§ 9 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-19.

§ 9 nr. 2 andre ledd skal lyde:

       Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven § 14-7, § 14-16, § 14-22 og § 14-25.

§ 10 nr. 3, 4 og 5 skal lyde:

(3)(Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år)

       For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

       Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31 desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet.

(4) (Opptjening av feriepenger under sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon mv)

       Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9.

       Trygden betaler feriepenger av:

a)

Sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 10 uker (50 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,

b)	fødselspenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-5,

c)	omsorgspenger ved adopsjon til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-15.

       Trygden betaler dessuten ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet med de begrensninger som følger av folketrygdloven § 4-3 nr. 5.

(5) (Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste)

       Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av:

a)	pliktig militærtjeneste i henhold til lov 17 juli 1953 nr. 29 om verneplikt,

b)	sivil plikttjeneste etter lov 19 mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, eller

c)	pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.

       Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 den dag permisjonen tar til.

       Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

§ 11 nr. 7 skal lyde:

(7) (Utbetaling fra trygden)

       Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales uten hensyn til reglene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 femte ledd.

28. Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

§ 4 nr. 1 skal lyde:

(1) (Beregningsgrunnlag)

       Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30.

29. Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

§ 1 andre ledd skal lyde:

       Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.

§ 2 første ledd bokstavene a, c, d og e skal lyde:

a)

Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jf. folketrygdloven § 3-15) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.

c)	Pensjon fra tilskottsberettiget ordning må bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Grunnpensjon og særtillegg må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2 og § 3-3.

Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-8 og § 3-9. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-3 nr. 3.

Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdloven § 3-6, § 3-17 og § 3-18. Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.

d)	Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjonen, må ordningen inneholde bestemmelser som medfører avkorting av pensjonen i tilsvarende utstrekning som etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6.

e)	Pensjonen må kunne utbetales i utlandet i samme utstrekning som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.

§ 2 tredje ledd skal lyde:

       Folketrygdloven § 22-15 og § 22-16 om tilbakekreving etter feilutbetaling gjelder tilsvarende.

30. Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott

§ 4 første ledd bokstavene a og b skal lyde:

a)	barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Dersom bare en av foreldrene er død, kan forskott likevel ytes dersom barnet ikke bor sammen med gjenlevende,

b)	barnet får rett til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 10, 11, 12, 13, 15 eller 17.

§ 11 skal lyde:

       Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7 gjelder tilsvarende.

31. Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring

§ 11 første ledd bokstav b skal lyde:

       Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade.

32. Lov av 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten

§ 1 andre ledd skal lyde:

       Det kan ikke gjøres avvik som innebærer en innskrenkning i rettigheter eller en utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning, med unntak av nødvendige særregler om retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5.

33. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

§ 5-8 andre ledd skal lyde:

       Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-8 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.

34. Lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

§ 2 bokstav b nr. 1 skal lyde:

       Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret (folketrygdloven § 25-1).

B.
vedtak til lov
om endringer i lov om folketrygd (folketrygdloven).

I.

       I lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

a)	som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott,

b)	som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

       I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

§ 3-2 femte og sjette ledd blir henholdsvis sjette og sjuende ledd.

§ 3-21 første ledd skal lyde:

       Et medlem som blir ufør før fylte 24 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

§ 3-21 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:

       Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 24 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 24 år og kravet settes fram før fylte 34 år.

       Et medlem som har fått garantert tilleggspensjon etter denne paragrafen, beholder garantien selv om uførepensjonen faller bort fordi medlemmet er i inntektsgivende arbeid.

§ 6-5 fjerde ledd oppheves.

§ 9-5 nytt andre ledd skal lyde:

       Til et medlem som er sykepengedekket og som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, yter trygden omsorgspenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes omsorgspenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11 jf. § 9-13. Omsorgspenger etter dette leddet gis ikke til begge foreldrene samtidig.

§ 9-5 andre ledd blir tredje ledd.

§ 9-9 første ledd skal lyde:

       Trygden yter omsorgspenger

a)	til en arbeidstaker som har vært i arbeid eller i likestilt situasjon (§ 9-2, jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver,

b)	til et medlem som har rett til omsorgspenger etter § 9-5 andre ledd.

§ 9-9 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Det må legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjon som har ansvaret for behandlingen av barnet, om at vilkårene i § 9-5 andre ledd, andre punktum er oppfylt.

§ 9-11 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.

§ 9-13 første ledd skal lyde:

       Opplæringspenger og pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

§ 9-14 andre ledd skal lyde:

       Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

§ 10-4 første ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet er mellom 18 og 67 år.

§ 10-14 bokstav b skal lyde:

b)	i den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16 eller 17.

§ 11-15 andre ledd bokstav b skal lyde:

b)	i den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16 eller 17.

§ 12-4 skal lyde:

§ 12-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende er mellom 18 og 67 år.

Innholdsoversikten innledningsvis i kapittel 15 skal lyde:

       Bestemmelser om

-	formål står i § 15-1,

-	generelle vilkår for rett til stønad står i §§ 15-2 til 15-5,

-	overgangsstønad står i §§ 15-6 til 15-10,

-	stønad til barnetilsyn står i § 15-11,

-	utdanningsstønad står i § 15-12,

-	tilskott til flytting for å komme i arbeid står i § 15-13,

-	forholdet til andre folketrygdytelser m.m. står i § 15-14.

§ 15-6 skal lyde:

§ 15-6. Overgangsstønad

       Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

       Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

       Stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til barnet fyller åtte år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning og fyller vilkårene for rett til utdanningsstønad etter § 15-12. Utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid.

       I påvente av skolestart, et konkret arbeid eller barnetilsyn, kan stønadstiden forlenges med opptil seks måneder i særlige tilfeller. Det kan også gis overgangsstønad i de første seks månedene etter at vedkommende har meldt seg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen. Stønad etter dette leddet gis umiddelbart etter et tidsrom med overgangsstønad etter andre og tredje ledd, likevel slik at stønaden ikke stanses når det yngste barnet fyller åtte år.

       Etter skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre gis det uten hinder av aldersbegrensningen i andre ledd, overgangsstønad i opptil ett år før det yngste barnet fyller ti år.

       Overgangsstønad faller ikke bort før det yngste barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.

       Når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan det gis overgangsstønad til barnet fyller 18 år.

       For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det er et vilkår at vedkommende tar nødvendig utdanning.

       Departementet gir forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid.

§ 15-7 skal lyde:

§ 15-7. Overgangsstønadens størrelse

       Årlig overgangsstønad utgjør 1,85 ganger grunnbeløpet.

§ 15-8 Refusjon i underholdsbidrag blir ny § 15-10.

§ 15-8 skal lyde:

§ 15-8. Krav til yrkesrettet aktivitet

       Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten

a)	er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid,

b)	er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, eller

c)	er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8.

       Dersom den enslige moren eller faren avslutter et ordinært arbeidsforhold, faller overgangsstønaden bort etter bestemmelsene i § 4-10 første til tredje ledd.

       Dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene som reell arbeidssøker som nevnt i første ledd bokstav c, faller stønaden bort etter bestemmelsene i § 4-20.

       Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv.

§ 15-10 Fødselsstønad til enslig mor oppheves, og § 15-8 Refusjon i underholdsbidrag blir ny § 15-10 Refusjon i underholdsbidrag.

§ 15-11 skal lyde:

§ 15-11. Stønad til barnetilsyn

       Stønad til barnetilsyn gis til en enslig mor eller far som

a)	må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet, eller

b)	er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8.

       Stønad til barnetilsyn faller ikke bort før etter ett år når forsørgeren har en forbigående sykdom som hindrer utdanning, arbeid og tilmelding til arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

       Stønad gis til det yngste barnet har fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer. Det kan også gis stønad etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.

       Det er et vilkår for rett til stønad til barnetilsyn at utgiftene blir dokumentert.

       Stønaden er 70 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Stønaden halveres for en enslig mor eller far med pensjonsgivende inntekt mellom seks og åtte ganger grunnbeløpet. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn åtte ganger grunnbeløpet.

§ 15-13 skal lyde:

§ 15-13 Tilskott til flytting for å komme i arbeid

       Til en enslig mor eller far kan det ytes tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for at han eller hun kan komme i arbeid.

       Tilskott gis bare når den enslige moren eller faren har flyttet i et tidsrom hun eller han har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.

§ 15-14 skal lyde:

§ 15-14. Forholdet til andre folketrygdytelser m.m.

       Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

       Stønad til barnetilsyn faller bort i den utstrekning barnet får hjelpestønad utover laveste sats for tilsyn og pleie.

§ 16-9 skal lyde:

§ 16-9. Utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

       Til en tidligere familiepleier kan det ytes utdanningsstønad etter § 15-12 og tilskott til flytting etter § 15-13 for at vedkommende kan komme i arbeid.

§ 17-6 første ledd skal lyde:

       Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom

a)	medlemmet fyller vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-6, jf. § 15-8,

b)	medlemmet tar nødvendig utdanning som nevnt i § 15-12, og utdanningen er påbegynt innen to år etter dødsfallet, eller

c)	medlemmet er i en omstillingsperiode etter dødsfallet.

§ 17-9 overskrift og første ledd skal lyde:

§ 17-9. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

       Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

a)	stønad til barnetilsyn etter § 15-11,

b)	utdanningsstønad etter § 15-12,

c)	tilskott etter § 15-13 til flytting for å komme i arbeid.

§ 22-8 fjerde ledd oppheves.

II.

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

       Endringsbestemmelsene i loven her trer i kraft 1. januar 1998 med de unntak som er nevnt nedenfor.

a)	Bestemmelsene i § 3-2 fjerde ledd bokstav b og nytt femte ledd gjelder ikke for en person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

b)	Endringene i § 3-21 første ledd og nytt sjette ledd gis virkning for krav framsatt etter 31. desember 1997.

c)	Bestemmelsene i § 9-5 andre ledd og § 9-9 første ledd bokstav b legges til grunn for krav framsatt etter 31. desember 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.

d)	Endringen i § 9-14 gjelder også for løpende ytelser.

e)	Endringene i folketrygdloven § 10-4 og § 12-4 gis virkning for krav framsatt etter 31. desember 1997. Selv om krav er framsatt tidligere, gjelder endringene likevel dersom vedkommende fyller 16 år etter 31. desember 1997.

f)	For enslig mor eller far som har satt fram krav og fyller vilkårene for stønad etter kapittel 15 før 1. januar 1998, gjelder følgende overgangsregler:

-	Fram til 1. januar 2001 kan det gis overgangsstønad etter de regler om stønadstid og aldersgrenser som gjaldt før 1. januar 1998.

-	Bestemmelsene om krav til yrkesrettet aktivitet i § 15-8 gjelder først fra 1. september 1998.

-	Innvilget stønad til barnetilsyn som er gunstigere enn etter bestemmelsene i § 15-11, kan løpe ut vedtaksperioden.

Oslo, i sosialkomiteen, den 24. januar 1997.

Gunhild Øyangen,	Ansgar Gabrielsen,	Valgerd Svarstad Haugland,
leder.	ordfører.	sekretær.