15. Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far
Det foreslås i kap. 15 bestemmelser om
| - | formål (§ 15-1) |
| - | generelle vilkår for rett til stønad (§§ 15-2 til 15-6) |
| - | overgangsstønad (§§ 15-7 til 15-9) |
| - | fødselsstønad (§ 15-10) |
| - | stønad til barnetilsyn (§ 15-11) |
| - | utdanningsstønad (§ 15-12) |
| - | tilskott og lån for å komme i arbeid (§ 15-13) |
| - | forholdet til andre folketrygdytelser m.m. (§ 15-14). |
Det uttales i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at departementet finner at det er behov for å klargjøre og presisere begrepet aleneomsorg. Det foreslås derfor presisert i § 15-5 andre ledd at ingen av foreldrene regnes for å ha aleneomsorgen for barnet dersom foreldrene bor i samme hus eller i tilsvarende nære boforhold. Det foreslås at presiseringen i § 15-5 trer i kraft 1. mai 1997. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett, og har følgelig ikke økonomiske og administrative konsekvenser.
I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) flere forslag om omlegging av stønadsordningene for enslige forsørgere:
Det foreslås to nye paragrafer (§ 15-6 og § 15-7) med bestemmelser om overgangsstønad. Departementet foreslår at overgangsstønad kan gis fram til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at barnet er født. Stønadstid før fødselen (to måneder som i dag) foreslås å komme i tillegg til tre års stønadstid etter fødselen. Departementet foreslår at enslige forsørgere som trenger utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, kan få overgangsstønad i to år ekstra før barnet fyller åtte år. I samsvar med stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen foreslås det mulighet for forlenget stønadstid i inntil seks måneder ekstra i påvente av arbeid, skolestart eller barnetilsyn, og at før det yngste barnet er fylt ti år, kan det gis overgangsstønad på opptil ett år ved skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre. Departementet foreslår at løpende overgangsstønad kan fortsette til barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid. Når den enslige forsørgeren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, foreslås det at stønadsperioden skal kunne forlenges til barnet er 18 år. For oppfølgingsleder/brukerkontakt i trygdeetatens oppfølgingsvirksomhet for enslige forsørgere foreslås en særskilt utvidet stønadstid på opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år, dersom vedkommende er under nødvendig utdanning. Departementet foreslår at overgangsstønaden skal utgjøre en fast prosentandel av folketrygdens grunnbeløp. For å oppnå tilsvarende økning som foreslått i Velferdsmeldingen, foreslås at årlig overgangsstønad skal være 1,85 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med nåværende grunnbeløp vil årlig overgangsstønad da utgjøre 75.850 kroner, det vil si en økning på nær 10.000 kroner. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. Med nåværende grunnbeløp innebærer en overgangsstønad på 1,85 G merutgifter for folketrygden på 445 mill. kroner på årsbasis. Det anslås at omleggingen av overgangsstønaden totalt sett etter et par år vil gi en samlet årlig innsparing på 300-400 mill. kroner. Administrativt vil omleggingen medføre et betydelig merarbeid for trygdeetaten.
Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) også forslag om en ny § 15-8 med en bestemmelse om at det etter en overgangsperiode når barna er små, stilles et krav om yrkesrettet aktivitet for å få rett til folketrygdens overgangsstønad. Forsørgeren skal enten være i arbeid, stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller ta utdanning. Aktivitetskravet skal ikke gjelde når stønadsperioden må forlenges fordi barnet trenger særlig tilsyn, eller når det gis overgangsstønad på grunn av forbigående sykdom hos forsørgeren eller barnet. Det foreslås også i § 15-8 at det skal kunne gis overgangsstønad til en enslig forsørger med barn over tre år som ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning, når dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Departementet foreslår at bestemmelsene trer i kraft 1. januar 1998. Ordningen inngår som et element i de anslåtte mindreutgiftene for overgangsstønad. Både trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten får merarbeid.
Videre fremmes det i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om en endring av § 15-9 tredje ledd i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at overgangsstønaden skal avkortes mot bruttobeløpet av dagpenger som utbetales, og ikke som nå av inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger. Departementet foreslår at endringen gjennomføres fra 1. mai 1997. Merutgiftene anslås til noe under 5 mill. kroner på årsbasis.
I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslås at nedkomststønaden (§ 15-10 i forslaget til ny folketrygdlov) avvikles begrunnet med at øvrige stønadsordninger på fødselstidspunktet er tilstrekkelig. Det foreslås at nedkomststønaden avvikles for alle fødsler etter 31. desember 1997. Mindreutgifter ved en avvikling av nedkomststønaden anslås til 52 mill. kroner på årsbasis.
Det ble i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen fattet stortingsvedtak om satsene til barnetilsyn for enslige forsørgere, og det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-11 i forslaget til ny folketrygdlov som bl.a. innebærer et stønadsnivå på 70 % av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter, og at stønaden skal halveres ved arbeidsinntekt over seks ganger grunnbeløpet og falle bort ved inntekt over åtte ganger grunnbeløpet. Departementet foreslår at endringene i reglene om stønad til barnetilsyn trer i kraft 1. januar 1998. Under gitte forutsetninger anslås merutgiftene på årsbasis til 75 mill. kroner. Omleggingen av stønadsordningen vil innebære merarbeid for trygdeetaten.
Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-12 i forslag til ny folketrygdlov som innebærer at utdanningsstønad bare skal kunne gis i tidsrom da vedkommende har rett til overgangsstønad. Forslaget betyr tidsmessig en viss begrensning i forhold til i dag. I samsvar med Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne vil departementet etablere permanente oppfølgingsordninger for enslige forsørgere i alle landets kommuner i løpet av 1997, og for å ha en direkte hjemmel for å gi oppfølgingsleder/brukerkontakt økonomisk kompensasjon i form av utdanningsstønad, foreslås et nytt femte ledd i § 15-12. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. mai 1997. Endringene i utdanningsstønaden anslås ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning utover at utgiftene til oppfølgingsvirksomhet vil utgjøre 15 mill. kroner ved full årsvirkning fra 1998.
Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om å endre § 15-13 i forslag til ny folketrygdlov slik at bestemmelsen om at enslige forsørgere skal kunne få tilskott og lån til å komme i arbeid begrenses til tilskott til flytteutgifter. Slikt tilskott skal kunne gis i tidsrom da vedkommende har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden faller bort. Det foreslås at § 15-13 trer i kraft 1. januar 1998. Forslaget har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.
Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om endring av § 15-14 slik at enslige forsørgere som mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger, skal få redusert overgangsstønaden tilsvarende i motsetning til dagens ordning som innebærer at det er rehabiliteringspengene eller attføringspengene som blir redusert. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Endringen har ikke nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.
15.1 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at utkastet til nytt kapittel i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) om stønad til enslig mor eller far er i samsvar med de endringer som Stortinget foretok i behandlingen av Velferdsmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg og støtter endringsforslaget om å kunne gi overgangsstønad frem til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at barnet er født.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter de forslag til oppfølging som gjelder utvidet stønadstid under nødvendig utdanning, forlenget stønadstid i påvente av arbeid, skolestart eller barnetilsyn, og overgangsstønadens størrelse. Dette flertallet er av den oppfatning at de fremlagte forslag vil bidra til å gjøre flere enslige forsørgere selvhjulpne, og forhindre at mottakerne kommer i en permanent situasjon som stønadsmottaker.
Enkelte viktige bestemmelser som framgår av forskrifter, er foreslått tatt inn i loven. Dette flertallet støtter disse endringene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at levekårsundersøkelser viser at noen grupper ikke har fått del i velstandsutviklingen på linje med befolkningen for øvrig. En av gruppene som har sakket akterut, er eneforsørgerne.
Disse medlemmer mener det er av stor betydning for samfunnsutviklingen at velferdsordningene tilrettelegges slik at barn i ulike familiestrukturer sikres gode levekår.
Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for praktiske og økonomiske ordninger som trygger hverdagen for eneforsørgerne og deres barn.
Disse medlemmer vil vise til Velferdsmeldingen hvor Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo en rekke tiltak som er egnet til å bedre denne gruppens levekår. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at enslige forsørgere og deres barn skal gjøres avhengig av sosialhjelp.
Disse medlemmer mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at disse kan bli i stand til både å sikre familiens økonomi og ha tid til omsorg for sine barn. Det er også viktig at stønadsordningene er oversiktlige og enkle å forstå.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om nødvendige endringer i velferdsordningene for enslige forsørgere basert på følgende prinsipper:
| - | Rett til mulig forlengelse av overgangsstønaden i ytterligere 4 år ved utdanning, som arbeidssøkende eller i kombinasjon med arbeidsinntekt. |
| - | Heving av nivået på overgangsstønaden med 10000 kroner utover Regjeringens forslag i Velferdsmeldingen. |
| - | Rett til 100 % refusjon av dokumenterte utgifter til barnetilsyn begrenset oppad til 3.500 kroner for ett barn, 5.000 kroner for to barn og 6.000 kroner for tre barn. |
| - | En bedre trinnvis avkorting av stønaden til barnetilsyn i forhold til arbeidsinntekt. |
| - | Rett til forsørgertillegg fra Statens lånekasse. |
| - | Nedkomststønaden opprettholdes. |
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«I lov om folketrygd skal § 15-6 lyde:
§ 15-6. Overgangsstønad
Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.
Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller ti år, men ikke i mer enn sammenlagt seks år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.
Stønadstiden kan utvides med opptil fire år fram til barnet fyller ti år når den enslige moren eller faren ellers fyller vilkårene i § 15-8 om yrkesrettet aktivitet.
Når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan det gis overgangsstønad til barnet fyller 18 år.
For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det er et vilkår at vedkommende tar nødvendig utdanning.
Departementet gir forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid.
I lov om folketrygd skal § 15-7 lyde:
§ 15-7. Overgangsstønadens størrelse
Årlig overgangsstønad utgjør 2,1 ganger grunnbeløpet.
I lov om folketrygd skal § 15-8 første ledd lyde:
Når det yngste barnet har fylt seks år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og tredje ledd at den enslige moren eller faren enten
| a) | er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid, |
| b) | er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, eller |
| c) | er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8. |
§ 15-10 Fødselsstønad til enslig mor blir ny § 15-15.
I lov om folketrygd skal § 15-11 femte og sjette ledd lyde:
Stønaden er 100 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. For en enslig mor eller far med pensjonsgivende inntekt over 4 ganger grunnbeløpet reduseres stønaden
| - | med 25 prosent for inntekt mellom 4 og 6 ganger grunnbeløpet, |
| - | med 50 prosent for inntekt mellom 6 og 7 ganger grunnbeløpet, |
| - | med 75 prosent for inntekt mellom 7 og 8 ganger grunnbeløpet. |
Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn 8 ganger grunnbeløpet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener utdanningsstønad bør kunne gis for lengre tid enn tre år slik at den også kan gis for lengre utdanninger. Disse medlemmer vil derfor be departementet utrede nærmere en utvidelse av utdanningsstønaden og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av utdanningsstønaden for enslige forsørgere til 5 år. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke spesielt på regelen om mulighet til utdanningsstønad. Ved kun å gi stønad til inntil tre års yrkesrettet utdanning begrenser man enslige forsørgeres mulighet til utdanning som fører til mye annet enn lavtlønnsyrker. I tillegg er det også slik at en del høyskoleutdannelser nå er utvidet til fire år. Mange treårige utdanninger fører til en inntekt som er utilstrekkelig for en familie med én inntekt, og mange av yrkene er både psykisk og fysisk svært belastende over tid. Utdanningsstønad bør gi enslige forsørgere reelle muligheter til inntekt de kan forsørge familien på.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I lov om folketrygd skal § 15-12 annet ledd lyde:
Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med
| a) | yrkesutdanning i opptil fem år, |
| b) | videregående utdanning som ikke gir yrkeskompetanse, men som er et ledd i en utdanningsplan, |
| c) | påbygging på tidligere utdanning slik at medlemmet samlet får opptil fem års yrkesutdanning.» |
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot å øke satsene for overgangsstønad, men gikk inn for en nedkorting av tiden. Dette medlem viser videre til at Fremskrittspartiet gikk imot en basisstøtte på 1.000 kroner pr. semester for enslige foreldre under utdannelse. Likeledes viser dette medlem til at Fremskrittspartiet også gikk imot en ekstra stønadsperiode på tolv måneder etter at yngste barnet har begynt på skole. Dette medlem vil også i denne sammenheng gå imot nevnte ytelser.