Det foreslås i kap. 12 bestemmelser om

-	formål (§ 12-1)

-	vilkår for rett til uførepensjon (§§ 12-2 til 12-8)

-	uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle som er delvis yrkesaktiv (§ 12-9)

-	uføretidspunktet (§ 12-10)

-	gradering av uførepensjon (§ 12-11)

-	revurdering av uføregraden (§ 12-12)

-	sammensetning og beregning av uførepensjon med tillegg (§ 12-13)

-	avkall på uførepensjon (§ 12-14)

-	uførepensjon til gjenlevende ektefelle (§ 12-15)

-	foreløpig uførestønad (§ 12-16)

-	uførepensjon ved yrkesskade (§ 12-17).

       Det fremmes i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) forslag om korreksjon av § 12-2 i forslag til ny folketrygdlov for å klargjøre henvisningen i paragrafens første ledd.

       Det foreslås i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at aldersgrensen for rett til uførepensjon og rehabiliteringspenger heves fra 16 til 18 år (§§10-4 og § 12-4), jf. omtale under kap. 10.

       Det foreslås videre i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å heve inntektsgrensen for revurdering av uføregraden (friinntektsgrensen) (§ 12-12 andre og fjerde ledd og § 12-17 fjerde ledd). Etter gjeldende regler kan en fastsatt uføregrad prøves på nytt dersom det skjer en vesentlig endring i de forholdene som har vært avgjørende ved fastsettelsen, men pensjonsgivende inntekt inntil et halvt grunnbeløp (1/2 G) skal ikke regnes som en vesentlig endring. I samsvar med Velferdsmeldingen og behandlingen av denne foreslår departementet at friinntektsgrensen heves til ett grunnbeløp (1 G), både for personer med hel og gradert uførepensjon. Dette begrunnes med at departementet mener det er uheldig dersom reglene virker slik at uførepensjonister avstår fra å ta inntektsgivende arbeid eller sørger for å holde seg under friinntektsgrensen fordi uførepensjonen kan bli redusert eller falle bort. Etter departementets oppfatning vil en heving av friinntektsgrensen være et viktig virkemiddel for å motivere uførepensjonerte til større yrkesaktivitet. Etter departementets vurdering bør det imidlertid gå en viss tid før uførepensjonisten kan ha arbeidsinntekt opptil grunnbeløpet uten at dette skal påvirke uføregradsvurderingen. En ventetid på ett år mener departementet er rimelig. Det foreslås at forskriftshjemmelen i § 12-12 fjerde ledd utvides, slik at det blir mulig å regulere friinntektsbeløpet for uførepensjonister som deltar i arbeidsmarkedsetatens ulike tiltak for yrkeshemmede. Departementet ønsker også at det skal være adgang til å vektlegge stillingsandelen som et moment i uføregradsvurderingen, hvis dette etter en samlet vurdering framstår som mest rimelig, og foreslår at det i § 12-7 gis en forskriftshjemmel som gir mulighet for dette. Departementet foreslår at for 1997 skal friinntektsgrensen utgjøre 1/2 G for de 4 første månedene og 1 G for de øvrige månedene. Dette innebærer at friinntektsgrensen for 1997 vil utgjøre drøye 34000 kroner med dagens grunnbeløp. Forslaget innebærer merutgifter for folketrygden på 6 mill. kroner i 1997. En økning av friinntektsgrensen innebærer noe merarbeid for trygdeetaten i 1997 på grunn av overgangsbestemmelsene. Fra og med 1998 vil ikke forslaget innebære merarbeid av betydning.

       Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å utvide frysperioden for rett til uførepensjon under arbeidsforsøk (§ 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd). Regjeringen gikk i Velferdsmeldingen inn for at det skal bli mulig å beholde retten til innvilget uførepensjon i en lengre periode enn 12 måneder når vedkommende er i ordinært eller annet varig arbeid, og under behandlingen av meldingen sluttet sosialkomiteen seg til dette. Departementet foreslår i proposisjonen å lovfeste perioden til tre år idet det antar at med en frysperiode av en slik lengde vil flere uføre prøve seg i arbeidslivet. Det foreslås også å opprettholde den fordelaktige utbetalingsregelen som gjelder etter arbeidsforsøk hvor pensjonen har vært helt stoppet. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. mai 1997. Ordningen antas på sikt å kunne bidra til mindreutgifter for folketrygden, men det er ikke medregnet økonomiske konsekvenser på budsjettforslaget for 1997. En utvidelse av frysperioden under arbeidsforsøk vil ikke innebære noen særlig administrativ merbelastning for trygdeetaten.

       Det foreslås også i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) å samordne uførepensjon og visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepensjon) (§ 12-17). Dette er i samsvar med Velferdsmeldingen og behandlingen av denne. Departementet påpeker at en samordning av uførepensjon med ytelser fra arbeidsgiver vil være med på å sikre at søknad om uførepensjon bare er aktuelt når inntektsevnen er varig nedsatt som følge av helsemessige problemer, og ikke på grunn av et økonomisk gunstig tilbud fra arbeidsgiver. Departementet går inn for en avkorting krone for krone i uførepensjonen. Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997. Departementet antar at innsparingen for folketrygden vil utgjøre ca 15 mill. kroner etter 3-4 år.

12.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringens forslag til kapittel 12 i det alt vesentlige er en videreføring av det regelverk som gjelder for tilståelse av uførepensjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg de endringsforslag som fremkommer i Ot.prp.nr.8 (1996-1997), og støtter disse da de etter flertallets syn vil gjøre regelverket mer fleksibelt og dermed fremstå slik at man kan oppnå en større grad av rettferdighet. Muligheten for å kunne vektlegge stillingsandelen ved tilståelse av uførepensjon er et moment som vil kunne gjøre ordningen mer rettferdig.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag til utforming av kapittel 12.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at endringen i uførepensjonsordningen i 1995 har hatt en gunstig og tilsiktet virkning når det gjelder kvinners adgang til uførepensjon. Særbehandlingen av lidelser uten objektive funn med krav om medisinsk enighet i det enkelte tilfelle bortfaller ved regelendringen. På samme tid ble kravet om at en medisinsk lidelse skulle være hovedårsaken til redusert arbeids- og eller inntektsevne, noe skjerpet. Dette flertallet vil vise til at antallet uførepensjonister har steget både for kvinner og menn, men mest for kvinner etter dette. Dette flertallet mener derfor det ikke er behov for noen ytterligere oppmyking når det gjelder de medisinske vilkårene for uførepensjon.

       Dette flertallet har forståelse for at enkelte deltidsarbeidende eller hjemmearbeidende ektefeller som søker uførepensjon, mener de får en uforholdsmessig lav uførepensjon. Dette flertallet mener imidlertid at denne problemstillingen er for omfattende til å bli vurdert i sammenheng med den revisjonen av folketrygden som nå behandles. Dette flertallet vil derfor be Regjeringen utrede saken og komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at praktiseringen av dagens regelverk for uføretrygd, rehabilitering og attføring ikke fungerer etter intensjonene. Stadig flere faller utenfor sikkerhetsnettet fordi de er for friske til å få uførepensjon, samtidig som de ikke er friske nok til å arbeide. Disse medlemmer viser til at innstrammingen på de medisinske vilkårene for uføretrygd i 1991 i særlig grad har ført til at kvinner oftere har fått avslag på søknad om uføretrygd. Disse medlemmer viser videre til at de gikk imot en ytterligere innstramming av de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon i juni 1995.

       Disse medlemmer mener det er behov for en oppmykning av regelverket slik at en unngår at personer faller utenfor folketrygdens sikkerhetsnett. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.180 (1995-1996) om Velferdsmeldingen, der disse medlemmer ba Regjeringen fremme forslag til lovendringer som kan rette opp de utilsiktede virkningene av innstrammingene i folketrygden og regelverk de siste årene, spesielt når det gjelder de medisinske kriteriene for uførepensjon.

       Disse medlemmer viser til dagens regelverk for beregning av uføretrygd som innebærer at gifte kvinner som søker uføretrygd, kan få avkorting i uføregrad på bakgrunn av arbeid i hjemmet. Disse medlemmer ser på dette som en urimelig forskjellsbehandling. Dersom § 12-8 og § 12-9 i forslaget til ny folketrygdlov utgår, vil hjemmearbeidende regnes som yrkesaktive i forhold til uføregradering, og disse medlemmer vil derfor stemme mot disse paragrafer i lovforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot de forslag til innskjerpinger i forhold til tilståelse av uførepensjon som har blitt vedtatt i løpet av de siste årene, og vil peke på at de uheldige konsekvensene som Sosialistisk Venstreparti fryktet, i stor grad har slått til.