7.1 Aksjeutbytte

Sammendrag

       Aksjonær som mottar utbytte fra selskapet skal derfor ha godtgjørelse for den skatt selskapet har betalt, for å unngå dobbeltbeskatning.

       Ved beregning av godtgjørelsen på aksjonærens hånd antas det at de alminnelige regler om godtgjørelse i selskapsskatteloven kapittel 3 kan anvendes.

       Departementet legger til grunn at de alminnelige reglene om godtgjørelse i selskapsskatteloven kapittel 3 kommer til anvendelse ved beskatning av aksjonær som mottar utbytte fra selskaper som omfattes av den særlige ordningen.

       Utbytte som er utdelt til utenlandsk aksjonær vil være beskattet på selskapets hånd, jf. ovenfor. Ved utdeling av utbytte til utenlandsk aksjonær skal det i tillegg beregnes kildeskatt etter selskapsskatteloven § 3-5. Dette medfører at utbyttet beskattes både på selskapets hånd og på den utenlandske aksjonærens hånd. Dette er imidlertid i samsvar med det som gjelder for de tilfellene hvor utenlandske aksjonærer mottar utbytte fra aksjeselskaper som lignes etter de alminnelige reglene. Satsen for kildeskatt er 25 % eller den sats som bestemmes i skatteavtale med det land hvor aksjonæren er hjemmehørende, jf. Stortingets skattevedtak § 3-2 siste ledd.

       Departementet foreslår derfor ingen særregler for utbytteutdelinger fra selskaper som omfattes av den særlige ordningen, til utenlandsk aksjonær.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.2 Aksjegevinster og -tap

Sammendrag

       Det er ikke vedtatt særskilte regler om gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer. I Innst.O.nr.81 (1995-1996) legger medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen til grunn at RISK-reglene skal anvendes på vanlig måte. Departementet antar på denne bakgrunn at gevinst ved realisasjon av aksje i selskapet skal være skattepliktig og tap tilsvarende fradragsberettiget, jf selskapsskatteloven kapittel 5. På enkelte punkter oppstår det likevel behov for særregler som følge av at selskapets overskudd ikke er gjenstand for løpende beskatning etter de ordinære reglene.

       Det er forutsatt at overgang til det nye skattesystemet ikke skal utløse skatteplikt. Dette innebærer at det ikke vil skje noen gevinstbeskatning av aksjonærene i selskapet ved overgangen. Det innebærer også at aksjonærene tar med seg historisk kostpris og akkumulert RISK-beløp fra tidligere år.

       Det foreslås i avsnitt 6.8.2 i proposisjonen at selskaper som trer inn i ordningen f.o.m. inntektsåret 1998, skal inntektsføre meravskrivninger på skip. Dette inntektsoppgjøret innebærer at aksjenes inngangsverdi skal oppreguleres med det inntektsførte beløpet, fratrukket skatten på dette.

       Eventuelt fremførbart underskudd på selskapets hånd er forutsatt å bortfalle ved inntreden i ordningen.

       En eventuell saldo på gevinst- og tapskonto er også forutsatt å falle bort ved inntreden i ordningen (men vil komme til beskatning ved uttreden.

       Det er som nevnt forutsatt at RISK-metoden skal anvendes på vanlig måte for selskaper som omfattes av ordningen.

       Utgangspunktet for fastsettelsen av det årlige RISK-beløp er selskapets skattepliktige inntekt, jf. selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 annet punktum. Med skattepliktig inntekt menes inntekt som er skattepliktig etter reglene i skatteloven kapittel 3. Dette innebærer at det kun er den del av rederiselskapets inntekt som beskattes som alminnelig inntekt, som vil gi grunnlag for RISK-regulering.

       I et selskap som omfattes av ordningen vil det være to former for inntekt som vil gi grunnlag for RISK-regulering. Det vil for det første være netto finansinntekter. Videre vil inntektsføring på selskapets hånd ved utbytteutdeling gi grunnlag for RISK-regulering.

       På bakgrunn av forutsetningen om at RISK-metoden skal gjelde på « vanlig måte », legger departementet til grunn at det som ellers bare er skatt utlignet på selskapets alminnelige inntekt som skal komme til fradrag ved fastsettelsen av RISK-beløpet.

       Tonnasjeskatten beregnes ikke på grunnlag av noen inntekt, og den vil dermed ikke gi grunnlag for RISK-regulering av aksjenes inngangsverdi.

       For selskaper innenfor ordningen vil årets skattepliktige inntekt i utgangspunktet være skattepliktig finansinntekt fastsatt etter reglene i skatteloven § 51 A-6.

       Departementet ser derfor ikke at det foreligger behov for utfyllende presiseringer eller endringer når det gjelder RISK-beregningen for aksjer i selskaper innenfor ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.3 Skatteplikt ved likvidasjon av selskap og innløsning av enkeltaksjer

7.3.1 Full likvidasjon av selskap innenfor ordningen

Sammendrag

       Utenlandske aksjonærer i norske aksjeselskaper er ikke skattepliktig til Norge for eventuell gevinst ved likvidasjon av selskapet, da de heller ikke er skattepliktige til Norge for gevinster ved ordinært salg av aksjer. Skatteplikten ved utflytting etter skatteloven § 15 første ledd bokstav e er et unntak fra dette.

       Det følger av formålet med ordningen og lovforarbeidene at skattefritaket for rederiaksjeselskaper innenfor ordningen skal være betinget av at overskuddet beholdes i rederivirksomheten. Denne forutsetningen er ikke oppfylt når det kan utdeles ubeskattet inntekt, uten at inntekten beskattes på selskapets hånd. Muligheten til å foreta skattefrie utdelinger av ubeskattet inntekt til utenlandske aksjonærer ved likvidasjon, kan gi norske aksjonærer incentiver til å flytte ut før selskapet likvideres.

       Departementet foreslår derfor at det gis regler som hindrer skattefri utdeling av ubeskattet inntekt til utenlandske aksjonærer ved likvidasjon av rederiaksjeselskaper innenfor ordningen, ved at likvidasjon anses som uttreden av ordningen, som utløser beskatning på selskapets hånd. Departementets forslag gjelder uten hensyn til om selskapets aksjonærer er norske eller utenlandske skattytere. RISK-reglene vil motvirke dobbeltbeskatning av de norske aksjonærene ved innløsning av aksjene.

       Etter departementets forslag bør likvidasjon dermed ikke gjennomføres uten at selskapets ubeskattede inntekt kommer til beskatning etter reglene som gjelder ved uttreden. Ved uttredenen vil også ubeskattet inntekt fra før selskapet trådte inn i ordningen bli beskattet.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-8 nr. 1 c.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag og viser for øvrig til merknader vedrørende § 51 A-8 under pkt. 9.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og under kap. 9.2.

7.3.2 Innløsning av enkeltaksjer i selskap innenfor ordningen

Sammendrag

       Innløsning av enkeltaksjer (delvis/partiell likvidasjon) anses ikke som utbytteutdeling i skattemessig sammenheng. Innløsningen skal skattemessig behandles som realisasjon av aksjene, jf. selskapsskatteloven § 5-8 nr. 1. Beskatningen av de innløsende aksjonærene blir som ved full likvidasjon. Derved er det også ved partiell likvidasjon en mulighet for at inntekt som er opptjent skattefritt innenfor ordningen kan deles ut uten å bli beskattet.

       Et alternativ er å hindre utdeling av ubeskattet overskudd ved innløsning av aksje i selskaper innenfor ordningen, ved å behandle utdelingen etter reglene som gjelder ved utdeling av utbytte. Utdelingen vil da utløse plikt for selskapet til å inntektsføre et skattepliktig beløp tilsvarende den del av utdelingen som består av ubeskattet inntekt, tillagt en beregnet skatt av dette.

       Dersom utdeling ved innløsning av enkeltaksje skal følge de samme regler som gjelder for utbytte, reguleres den skattemessige behandling på aksjonærenes hånd av selskapsskatteloven kapittel 3. Norske aksjonærer blir skattepliktige for den del av utdelingen som ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Er utdelingen lovlig utdelt, vil aksjonærene få rett til fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt. Dette innebærer at utdelingen reelt sett blir skattefri på aksjonærenes hånd. Utenlandske aksjonærer blir ilagt kildeskatt fastsatt etter selskapsskatteloven § 3-5 og eventuell skatteavtale med aksjonærens hjemland.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at utdeling ved innløsning av enkeltaksje i selskaper innenfor ordningen, skattemessig skal behandles etter de samme regler som gjelder for utbytteutdelinger.

       Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 4 c og § 51 A-9 nr. 3.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-9 nr. 3.

7.4 Opphør av skatteplikt til Norge

Sammendrag

       For å hindre at norske aksjonærer flytter ut før aksjene selges for å slippe skatt på aksjegevinster, er det i Innst.O.nr.81 (1995-1996) på s. 15 forutsatt at ubeskattede inntekter i selskapet kommer til beskatning på aksjonærens hånd ved en eventuell utflytning.

       Departementet er i utgangspunktet enig i at det bør skje en beskatning av latent skattepliktig gevinst på aksjer ved opphør av aksjonærens skatteplikt til Norge, når selskapet i det alt vesentligste er fritatt fra overskuddsbeskatning. De kriterier for beregning av skattepliktig gevinst som er anvist i Innst.O.nr.81 (1995-1996) reiser imidlertid betydelige problemer. Etter departementets vurdering er kriteriet bokført (balanseført) egenkapital lite egnet ved fastsettelse av skattepliktig gevinst. Årsaken til det er at et selskaps balanseførte verdier i meget varierende grad gir uttrykk for markedsverdien av selskapets aksjer. Dette har igjen sammenheng med at balanseførte verdier ikke nødvendigvis gir uttrykk for omsetningsverdien på selskapets aktiva (særlig driftsmidler). I en viss utstrekning vil det være direkte i strid med regnskapslovgivningen å anvende omsetningsverdien ved fastsettelse av balanseverdier i årsoppgjøret.

       Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelige tungtveiende hensyn som taler for en beskatning av aksjonærene på utflyttingstidspunktet når selskapets inntekt uansett ikke kan deles ut uten beskatning. Departementet antar også at det nye systemet i seg selv vil være så attraktivt at skattemotivert utflytting ikke blir noe stort problem. Dette innebærer at eventuell gevinst bare blir skattepliktig til Norge dersom aksjene realiseres innen fem år etter utløpet av det kalenderår da skatteplikt på grunnlag av bosettelse er bortfalt, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav e. Dersom det senere skulle vise seg å være behov for en særskilt beskatning ved utflytting som følge av skattemotivert utflytting, vil departementet vurdere om det bør utredes alternative tiltak.

       Dersom Stortinget likevel mener at beskatning skal skje ved utflytting, er departementet av den oppfatning at det er den reelle gevinsten på aksjene som må beskattes. Det tilsier at utgangsverdien på aksjene må settes til omsetningsverdien på utflyttingstidspunktet. Det må da vurderes nærmere om det er behov for regler som avskjærer fradragsretten for tap ved utflytting.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets vurderinger. Flertallet antar at skattelovens alminnelige bestemmelser vil ivareta behovet for å beskatte ubeskattede inntekter ved en eventuell utflytting på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

7.5 Forholdet til delingsmodellen

Sammendrag

       Det fremgår av skatteloven § 51 niende ledd at skatteloven § 58 ikke gjelder for selskaper som beskattes etter § 51 åttende ledd. Det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for unntaket i Innst.O.nr.81 (1995-1996).

       Unntaket fra skatteloven § 58 medfører at aksjeselskaper innenfor særordningen for rederiselskaper ikke blir delingspliktige. Deltakerlignet selskap innenfor ordningen kan imidlertid også bli delingspliktig. Idet deltakerlignede selskaper må eies av aksjeselskap(er) innenfor ordningen eller av utlendinger som ikke er skattepliktige til Norge, kan en fysisk person ikke oppfylle eierkravet i selskapet etter skatteloven § 57 direkte. En fysisk person kan imidlertid oppfylle eierkravet ved indirekte eie eller etter identifikasjon etter skatteloven § 59, slik at også deltakerlignede selskaper kan bli delingspliktige dersom vilkårene ellers er til stede. Departementet legger til grunn at intensjonen til medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) har vært at de samme regler mht. delingsplikt skal gjelde for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper innenfor ordningen.

       Etter skatteloven § 58 skal det beregnes personinntekt for aktive aksjonærer dersom eierkravene er oppfylt. Med aktiv aksjonær likestilles personer som skal identifiseres med aksjonæren etter skatteloven § 59.

       For at selskaper innenfor ordningen skal kunne holdes utenfor delingsmodellen, må det etter departementets syn settes et vilkår om at arbeidsinnsats ytet av aksjonær i selskaper innenfor ordningen via foretak utenfor ordningen, alltid skal anses som aktivitet i foretaket utenfor ordningen. Dette medfører at det tjenesteytende foretak ikke kan unngå delingsplikt bare ved å vise til at tjenesteytingen etter de alminnelige regler skal anses som aktivitet i selskaper innenfor ordningen.

       Utgangspunktet må være at det ikke betales underpris for tjenestene. Dersom det betales underpris, kan ligningsmyndighetene fastsette prisen ved skjønn etter skatteloven § 54 første ledd.

       Departementet legger til grunn at tilsvarende regler som er fremstilt ovenfor når det gjelder aksjeselskaper, skal gjelde også for deltakerlignede selskaper innenfor ordningen. Det må således oppstilles et unntak fra skatteloven § 57 for deltakerlignede selskaper innenfor ordningen.

       Det vises til utkast til § 51 A-9 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-9 nr. 1.