1. Endringer i petroleumsskatteloven

1.1 Utgifter til fjerning av innretninger pådratt før det er truffet vedtak om fjerning etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Etter § 1 i lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsutgiftsloven) skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerningen når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 30. Samtidig er kostnader til fjerning ikke fradragsberettiget ved ligningen av oljeselskapene, jf. petroleumsskatteloven § 3 g.

       I pkt. 2 nedenfor foreslår departementet at utgifter til fjerning av innretninger, jf. fjerningsutgiftsloven § 1 og petroleumsskatteloven § 3 g, skal kunne utgiftsføres etter de alminnelige regler dersom de er pådratt før det foreligger vedtak om fjerning etter petroleumsloven. Det vises til nærmere begrunnelse og omtale av forslaget i pkt. 2.1. I tillegg til å endre fjerningsutgiftsloven på dette punkt, er det nødvendig å foreta en korresponderende endring i petroleumsskatteloven § 3 g. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

       Det vises til utkast til petroleumsskatteloven § 3 g.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at ifølge petroleumsskatteloven § 3 g er kostnader som påløper ved fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen ikke fradragsberettiget. På bakgrunn av departementets endringsforslag av fjerningsutgiftslovens § 1, jf. pkt. 2, gir komiteen sin tilslutning til at fjerningsutgiftene kan utgiftsføres dersom de er pådratt før det er foretatt vedtak om fjerning i henhold til petroleumsloven.

       Komiteen viser til brev av 20. mai 1996 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 3 g første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. »

1.2 Samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelser på kontinentalsokkelen

1.2.1 Overdragelse av innretning

Sammendrag

       Etter petroleumsskatteloven § 10 første ledd kan overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 ikke skje uten at Kongen (delegert til Finansdepartementet) har samtykket i de skattemessige virkningene.

       Formålet med petroleumsskatteloven § 10 er å sørge for at overdragelser på kontinentalsokkelen ikke medfører endret skatt (proveny) for staten eller partene sett under ett, i forhold til om overdragelsen ikke var blitt gjennomført. I forarbeide til bestemmelsen heter det at det er en forutsetning for petroleumsbeskatningen at provenyet skal bygge på den løpende produksjon fra petroleumsressursene uten å påvirkes av eierskifter. I medhold av petroleumsskatteloven § 10 kan det settes vilkår for et samtykke slik at eventuelle provenyeffekter som følge av overdragelsen nøytraliseres. Det vises til nærmere redegjørelse for bestemmelsen i Ot.prp. nr. 61 (1986-1987) og St.meld. nr. 18 (1988-1989).

       Av merknadene til petroleumslovutvalget § 10-12 annet ledd går det fram at det ikke er intensjonen at flyttbare innretninger skal falle inn under bestemmelsen. Det innebærer at kravet til samtykke først og fremst vil gjelde ved overdragelse av faste installasjoner av typen produksjonsanlegg, undersjøiske produksjonsanlegg og rørledninger. En del infrastruktur kan f.eks. på grunn av beliggenhet og beskaffenhet yte tjenester til andre felt, og eier og bruker kan være mest interessert i at det foretas et engangsoppgjør i form av en overdragelse. I tilfelle som nevnt kan overføringen av innretningen få vesentlige provenyeffekter, f.eks. som følge av endret skattesubjekt for framtidige tariffinntekter, samt gevinstbeskatning og endret grunnlag for avskrivninger og friinntekt. Ved samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelse av en (andel i ) utvinningstillatelse vil ofte skatteposisjoner knyttet til tilhørende innretninger utgjøre en vesentlig del av de samlede skatteeffekter av overdragelsen, og som må nøytraliseres gjennom å sette vilkår for samtykket. På bakgrunn av ovennevnte begrunnelse for petroleumsskatteloven § 10, dvs. at petroleumsskatteprovenyet i hovedsak skal bygge på den løpende produksjon av petroleumsressursene, antar departementet at også overdragelse av innretninger etter petroleumslovutkastet § 10-12 annet ledd bør omfattes av petroleumsskatteloven § 10. Finansdepartementet vil peke på at skattemessige provenyvirkninger uansett vil være et relevant hensyn ved myndighetenes vurdering av om samtykke skal gis til en overdragelse av innretninger som nevnt, og som evt. kan være gjenstand for vilkår for samtykke. Ved etableringen av den særskilte skattemessige samtykkeordning etter petroleumsskatteloven § 10 oppnådde man at samtykkebehandlingen etter petroleumsloven ble gjort enklere ved at de skattemessige hensyn ble ivaretatt gjennom særskilt behandling i Finansdepartementet. Det antas på samme måte hensiktsmessig at de skattemessige hensyn ved samtykke til overdragelse av innretninger ivaretas ved særskilt behandling etter petroleumsskatteloven § 10.

       Ifølge petroleumslovutkastet § 10-12 annet ledd kreves det videre samtykke fra Nærings- og energidepartementet ved stiftelse av pant i innretning som i henhold til en tillatelse etter petroleumsloven er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett. Stiftelsen av en panterett som nevnt vil i seg selv ikke medføre provenyeffekter. Det skulle derfor ikke være behov for at Finansdepartementet vurderer de skattemessige virkninger av stiftelse av panteretten. Først ved en evt. utøvelse av panteretten vil det kunne oppstå skattemessige virkninger. Et evt. tvangssalg eller annen overføring av panteobjektet antas å omfattes av hovedalternativet « overdragelse av innretning » i § 10-12 annet ledd. Etter departementets oppfatning vil det ikke ofte forekomme annen utøvelse av panterett i tilfellene som nevnt og provenyeffekten antas uansett begrenset. Finansdepartementet foreslår derfor at petroleumsskatteloven § 10 ikke skal omfatte stiftelse av pant i innretning som i henhold til en tillatelse etter petroleumsloven er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett. En har vurdert å ta inn et uttrykkelig unntak på dette punkt i petroleumsskatteloven § 10. I ordlyden i petroleumsskatteloven § 10 benyttes imidlertid formuleringen « overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 ». Interesseoverføring viser til petroleumsloven § 61 første ledd annet punktum som nærmere omhandler direkte og indirekte interesseoverføring eller deltakelse i tillatelsen, og som skal likestilles med overdragelse av en tillatelse. Stiftelse av panterett antas ikke i seg selv å omfattes av formuleringen « overdragelse og interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 » (lovutkastet § 10-12). Departementet antar derfor at det ikke er behov for et uttrykkelig unntak i petroleumsskatteloven § 10 når det gjelder stiftelse av panterett, men at et slikt unntak følger av en nærmere fortolkning av bestemmelsen.

       Ved at petroleumsskatteloven § 10 henviser til gjeldende petroleumslov § 61 er det nødvendig å endre henvisningen til den tilsvarende bestemmelse, jf. § 10-12, i ny petroleumslov fra det tidspunkt ny petroleumslov trer i kraft. Ifølge Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) skal ny petroleumslov tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det foreslås at endringen av lovhenvisningen i petroleumsskatteloven § 10 også trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Det vises til lovutkast til petroleumsskatteloven § 10.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i forbindelse med Odelstingets og Lagtingets behandling av utkast til ny petroleumslov ( Ot.prp. nr. 34 (1995-1996) og Innst.O.nr.7 (1996-1997)) ble vedtatt en utvidelse av virkeområde for den gjeldende bestemmelse i petroleumsloven § 61. Dessuten er paragrafnummereringen vesentlig endret. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endring av petroleumsskatteloven § 10 første ledd første punktum.

1.2.2 Geografisk deling av en utvinningstillatelse

Sammendrag

       Gjeldende petroleumslov inneholder ingen regel om adgang til overdragelse av en geografisk del av en utvinningstillatelse. I medhold av petroleumsloven § 61 kan en tillatelse overdras helt eller delvis med Nærings- og energidepartementets samtykke. Bestemmelsen har vært fortolket slik at den bare omfatter overdragelse av ideelle andeler. De senere år har det imidlertid vært et økende behov for å kunne dele området for en utvinningstillatelse slik at det utskilte området kan overdras m.v. I utkast til ny petroleumslov § 3-10 foreslås det innført en regel om at departementet (Nærings- og energidepartementet) etter søknad fra rettighetshaver kan godkjenne at en del av området for utvinningstillatelsen kan fradeles og utstede en egen utvinningstillatelse for det fradelte området. Ifølge forarbeidene vil denne utvinningstillatelsen bli tildelt den rettighetshaver som søker om deling av området. Deretter kan tillatelsen eller andeler i denne overdras til annen rettighetshaver. Det heter videre i forarbeidene at denne framgangsmåten innebærer en prosedyre i to trinn, men forhindrer ikke at det samtidig søkes omdeling av området og overdragelse av en av de aktuelle tillatelsene.

       Etter Finansdepartementets oppfatning er det ingen grunn til å behandle overdragelse av en ny utvinningstillatelse for et utskilt område annerledes i forhold til petroleumsskatteloven enn overdragelse av andre utvinningstillatelser. Overdragelse av en fradelt utvinningstillatelse bør derfor også være omfattet av petroleumsskatteloven § 10. Ved at det for utskilling og overdragelse av et geografisk område fra en utvinningstillatelse er nødvendig med en prosedyre i to trinn, med særskilt overdragelse etter fradeling, vil regelen om samtykke etter lovutkastet § 10-12 komme til anvendelse, og dermed også petroleumsskatteloven § 10. Det er da ikke behov for en uttrykkelig lovhenvisning for at disse tilfellene skal være omfattet av petroleumsskatteloven § 10, idet det er tilstrekkelig med den generelle henvisningen til petroleumsloven § 10-12. Finansdepartementet foreslår derfor ingen lovendring på dette punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

1.3 Redaksjonelle endringer

Sammendrag

       Petroleumsloven er den sentrale loven når det gjelder regulering av petroleumsvirksomheten, mens petroleumsskatteloven inneholder særregler om skattlegging av virksomheten. I begge lover anvendes tekniske og juridiske begreper som er gjenstand for nærmere fortolkning ut fra de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til det respektive regelverket. Det innebærer at en ikke uten videre kan legge til grunn at uttrykk og begreper skal forstås på samme måte i de to lover. På den annen side er det naturlig at en i særloven om petroleumsbeskatning tar utgangspunkt i begrepsbruken i petroleumsloven, særlig når det gjelder mer tekniske uttrykk vedrørende virksomheten.

       Ved utarbeidelsen av utkast til ny petroleumslov er det bl.a. foretatt en nærmere gjennomgang av lovens definisjoner, jf. lovutkastet § 1-6. Det foreslås tatt inn flere definisjoner enn i gjeldende petroleumslov, mens enkelte eksisterende definisjoner i loven bygges ut. På denne bakgrunn har Finansdepartementet vurdert behovet for å foreta terminologiske endringer i petroleumsskatteloven som følge av endringene i ny petroleumslov.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i petroleumsskattelovens § 1 første ledd innledningen, § 1 fjerde ledd, § 1 femte ledd og § 3 g første ledd første punktum. Endringene er nærmere omtalt i proposisjonens avsnitt 1.3.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at det er naturlig at begrepsbruken i loven om petroleumsbeskatning tar utgangspunkt i petroleumsloven som den sentrale loven for regulering av petroleumsvirksomheten. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til terminologiske endringer i petroleumsskatteloven som følge av endringene i ny petroleumslov, jf. § 1 første ledd innledningen, § 1 fjerde ledd, samt § 3 g første ledd første punktum.

       Komiteen viser til brev av 28. november 1996 fra finansministeren til Stortingets finanskomité. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 1 femte ledd skal lyde:

       Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat. »

2. Endringer i fjerningsutgiftsloven

2.1 Utgifter til fjerning av innretninger pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven

Sammendrag

       Etter § 1 i lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsutgiftsloven) skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerning når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 30. Samtidig er kostnader til fjerning ikke fradragsberettiget ved ligningen av oljeselskapene, jf. petroleumsskatteloven § 3 g.

       Petroleumsbeskatningen bygger på et nettobeskatningssystem, dvs. at skattegrunnlaget består av bruttoinntekter fratrukket relevante fradragsberettigede kostnader (utgifter pådratt til inntektens ervervelse). Utgifter til fjerning av innretninger etter avsluttet petroleumsvirksomhet må anses som en slik påregnelig utgift som etter de alminnelige regler prinsipielt vil være fradragsberettiget i (sær)skattegrunnlaget.

       Ved fjerningsutgiftsloven er det etablert et system der fjerningskostnader ikke kommer til fradrag ved ligningen, jf. petroleumsskatteloven § 3 g. Videre gis det heller ikke skattemessig fradrag for avsetninger til framtidig dekning av fjerningsutgifter. I stedet får selskapene dekket av staten en andel av utgiftene ved fjerningen gjennom kontanttilskudd etter særlige regler i fjerningsutgiftsloven.

       I forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 33 (1985-1986) er valget av tilskuddsordningen som system for skattemessig behandling av fjerningsutgifter begrunnet.

       På bakgrunn av problemstillingen omtalt under pkt. 2.1.1 i proposisjonen har departementet vurdert en regel om at utgifter som etter sin art er fjerningsutgifter likevel skal kunne utgiftsføres dersom de er pådratt før fjerning er skrevet, dvs. at det må foreligge et fjerningsvedtak for at utgiftene skal « løftes ut » av skattesystemet slik petroleumsskatteloven § 3 g foreskriver. Regelen innebærer at det avgjørende for om en utgift faller innenfor tilskuddsordningen er en kombinasjon av kostnadens art og tidspunktet for pådragelsen.

       Departementet foreslår at det blir gitt en regel i fjerningsutgiftsloven § 1 om at utgifter til fjerning av innretninger skal kunne utgiftsføres etter de alminnelige regler dersom de er pådratt før det foreligger vedtak om fjerning etter petroleumsloven. I tillegg til endring i fjerningsutgiftsloven § 1 er det nødvendig å foreta en korresponderende endring i petroleumsskatteloven § 3 g, jf. pkt. 1.1 ovenfor.

       Etter forslaget vil dermed tidspunktet for fjerningsvedtaket være avgjørende for om en fjerningsutgift skal omfattes av tilskuddsordningen eller utgiftsføres etter de alminnelige regler. I henhold til utkast til ny petroleumslov skal Nærings- og energidepartementet etter § 5-3 treffe vedtak om disponering av innretninger, herunder fjerning. I motsetning til petroleumsloven § 30 femte ledd oppstilles ingen frist for departementets vedtak. Det kan innebære at det kan gå lang tid før vedtak treffes, med tilsvarende mulighet for å utgiftsføre fjerningsutgifter etter hvert som de pådras. På den annen side er det som foran nevnt inntatt en bestemmelse om avslutningsplan i petroleumslovutkastet § 5-1. Avslutningsplanen skal framlegges for departementet tidligst om fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas å endelig opphøre (med tilsvarende frist ved utløpet av en utvinningstillatelse, såfremt tillatelsen opphører før antatt endelig opphør av bruk). I merknadene til § 5-3 heter det at ved å fastsette tidspunktet for framleggelse av avslutningsplan til senest to år før tillatelsen utløper eller bruken av innretningen endelig opphører, er det lagt opp til at disponeringsvedtaket skal foreligge før disse situasjonene inntrer. Finansdepartementet forutsetter at det vil være utgifter i forbindelse med utredning av ulike disponeringsalternativer ved utarbeidelsen av avslutningsplanen som vil omfattes av forslaget, og ikke kostnader til gjennomføringen av selve fjerningsoperasjonen.

       Den nærmere fastsettelse av når en fjerningsutgift er pådratt, må avgjøres etter alminnelige skatterettslige periodiseringsregler. Avgjørende for om utgiften er pådratt vil være om den kan utgiftsføres etter de skattemessige periodiseringsregler. For regnskapspliktige er hovedregelen at en utgift kan utgiftsføres skattemessig når det foreligger en ubetinget forpliktelse til å dekke den, jf. skatteloven § 50 annet ledd. En slik ubetinget forpliktelse vil normalt først foreligge når medkontrahenten har levert eller utført motytelsen. Inngåelse av kontrakt om framtidig gjennomføring av en fjerningsoperasjon vil etter dette ikke være tilstrekkelig til at utgiftene er pådratt skatterettslig. Når det gjelder utbygging av petroleumsforekomster, er det i petroleumslovutkastet § 4-2 inntatt en regel om at vesentlige kontraktsmessige forpliktelser kan inngås og byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, dersom departementet samtykker i det. Tilsvarende hjemmel er ikke foreslått når det gjelder avslutning av petroleumsvirksomhet. På grunnlag av merknadene til forslaget om avslutningsplan, jf. ovenfor, legger Finansdepartementet til grunn at Nærings- og energidepartementet normalt uansett vil ha truffet fjerningsvedtak før det er aktuelt å påbegynne fjerning.

       Finansdepartementet foreslår at endringen i fjerningsutgiftsloven § 1 trer i kraft straks med virkning fra om med inntektsåret 1996. Det innebærer at eventuelle utgifter som etter sin art er fjerningsutgifter, og som er aktivert i påvente av at det treffes et vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven eller at fristen for å treffe et fjerningsvedtak er gått ut, kan utgiftsføres med virkning for inntektsåret 1996. Det gjelder også slike utgifter aktivert før inntektsåret 1996. Det vises for øvrig til utkast til § 1 i fjerningsutgiftsloven.

Komiteens merknader

       Komiteen vil innledningsvis peke på at det gjennom bestemmelsene i fjerningsutgiftsloven og petroleumsskatteloven er etablert et system for hvordan utgiftene forbundet med fjerning av petroleumsinnretninger på kontinentalsokkelen skal behandles.

       Oljeselskapene får verken skattemessig fradrag for avsetninger til dekning av framtidige fjerningsutgifter, eller fradragsrett for påløpte fjerningsutgifter.

       Til gjengjeld skal staten i henhold til § 1 i fjerningsutgiftsloven yte et kontanttilskudd etter nærmere regler, for en forholdsmessig andel av oljeselskapenes fjerningsutgifter.

       Departementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i § 1 hvor tidspunktet blir avgjørende for om utgiftene oppnår fradragsrett ved ligningen, eller omfattes av tilskuddsordningen. Komiteen er enig i at denne regelendring innebærer en forenkling, idet skjæringspunktet blir vedtaket om fjerning etter petroleumsloven. Imidlertid kan det oppstå tvil om hvilke fjerningsutgifter som oljeselskapene kan pådra seg før fjerningsvedtak foreligger fra departementet. Komiteen må derfor presisere at lovendringen kun åpner for at selskapenes utredningsutgifter i forbindelse med avslutningsplanen kan utgiftsføres, og ikke ordinære fjerningsutgifter. For komiteen er det vesentlig at man unngår skattemessige kontraktstilpasninger fra oljeselskapenes side.

       Komiteen viser til brev av 20. mai 1996 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. »

2.2 Redaksjonelle endringer

2.2.1 Fjerningsutgiftsloven § 2

Sammendrag

       Etter § 2 i fjerningsutgiftsloven skal statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene i forhold til den enkelte rettighetshaver fastsettes lik « summen av rettighetshaverens endelig utlignede skatter på inntekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende fjerningsenhet har vært i bruk for rettighetshaveren dividert med summen over de samme årene av rettighetshaverens beregningsgrunnlag for skatt som nevnt i statsskattevedtaket for 1984 § 3 VII bokstav b ».

       Som følge av endringene i skattearter etter skattereformen er ikke lenger henvisningen til skattegrunnlaget i fjerningsutgiftsloven § 2 korrekt. Kommuneskatten og statsskatten er erstattet med skatt på alminnelig inntekt, og tilsvarende er inntektsgrunnlaget for beregning av « kommunedelen » av ordinær selskapsskatt erstattet av alminnelig inntekt. Det er behov for en teknisk endring i § 2 for å tilpasse lovteksten til gjeldende lover.

       I någjeldende bestemmelse er skattegrunnlaget angitt med en henvisning til § 3 VIII bokstav b i statsskattevedtaket for 1984. En tilsvarende regel ville være å henvise til skattevedtaket for 1996. Ulempen med en slik regel er at en må gå tilbake til et skattevedtak for et tidligere inntektsår for å se hvilket beregningsgrunnlag som er relevant. Departementet foreslår at en i stedet anvender alminnelig inntekt henført til sokkelen, som beregningsgrunnlag i fjerningsutgiftsloven § 2.

       Ved at historiske skattegrunnlag inngår i beregningsformelen, er det behov for en regel om hvilket skattegrunnlag som skal benyttes for tidligere år, dvs. før skattereformen 1992. Det foreslås derfor at det gis en overgangsbestemmelse om at skattegrunnlag som nevnt i § 3 VII bokstav b i skattevedtaket for 1984 skal benyttes for inntektsår fram til og med 1991 som inngår i beregningsformelen.

       Etter fjerningsutgiftsloven § 2 siste punktum skal videre « skatt som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 71 § 5 første ledd, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge » (dvs. kildeskatt) ikke tas med i beregningen ved fastsettelse av tilskuddet. Ved skattereformen ble lov av 19. juni 1969 nr. 71 opphevet, og de alminnelige regler om kildeskatt overført til selskapsskatteloven § 3-5.

       Siden de alminnelige regler om kildeskatt på utbytte er overført til selskapsskatteloven § 3-5, foreslår departementet at fjerningsutgiftsloven § 2 henviser til denne bestemmelsen i stedet for lov av 19. juni 1969 nr. 71.

       Det vises til utkast til § 2 i fjerningsutgiftsloven, samt overgangsbestemmelse. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å endre § 2. Som følge av skattereformen er ikke skattegrunnlagshenvisningene i fjerningsutgiftsloven korrekte. Komiteen gir sin tilslutning til nødvendige redaksjonelle endringer i § 2 med tilhørende overgangsbestemmelse.

2.2.2 Endringer som følge av forslag om ny petroleumslov

       Som nevnt har Nærings- og energidepartementet i Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) fremmet forslag om ny petroleumslov. Fjerningsutgiftsloven § 1 viser til bestemmelsen om fjerning i gjeldende petroleumslov § 30 femte ledd. Som følge av endret paragrafnummerering i utkast til petroleumslov er det nødvendig å foreta tilpasning av lovhenvisningen i fjerningsutgiftsloven. Ifølge lovutkastet vil hjemmelen for å treffe vedtak om fjerning være § 5-3. Departementet foreslår at fjerningsutgiftsloven § 1 endres slik at det henvises til petroleumsloven § 5-3. Det vises til vedlagte lovutkast til § 1 i fjerningsutgiftsloven. Ifølge forslag til ny petroleumslov skal loven tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Tilsvarende foreslås det at endringen i fjerningsutgiftsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       I forbindelse med Nærings- og energidepartementets utarbeidelse av forslag til ny petroleumslov, er det foretatt en gjennomgang av gjeldende regler om disponering av innretninger i avslutningsfasen, herunder fjerning. I petroleumslovutkastet er bestemmelser om avslutning av petroleumsvirksomheten inntatt i nytt kap. 5. Fjerningsutgiftsloven bygger på petroleumslovens regelverk på dette området, slik at det kan være behov for ytterligere endringer i fjerningsutgiftsloven på grunn av de nye reglene i petroleumslovutkastet. Finansdepartementet vil i denne omgang bare foreslå ovennevnte redaksjonelle endring, før en evt. kommer tilbake med forslag til andre endringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring av henvisninger til petroleumsloven på bakgrunn av vedtak om ny petroleumslov, jf. Innst.O.nr.7 (1996-1997). Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslag om endring av § 1 første punktum.

3. Endring i co2-avgiftsloven for petroleumsvirksomhet

3.1 Avgiftens gjenstand

3.1.1 Boring av utvinningsbrønner

Sammendrag

       CO₂-avgift pålegges kun CO₂-utslipp i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum, jf. § 2 i CO₂-avgiftsloven. Utenfor utvinningsbegrepet og dermed lovens virkeområde faller letevirksomhet og videre utnyttelse av petroleum.

       Under praktiseringen av loven er det blitt reist spørsmål om boring av utvinningsbrønner (produksjonsbrønner, herunder injeksjons- og observasjonsbrønner), omfattes av begrepet utvinning. Finansdepartementet har fortolket bestemmelsen slik at boring av utvinningsbrønner, fra en permanent plassert produksjonsinnretning på felt i produksjon, faller innenfor utvinningsbegrepet i § 2 i CO₂-avgiftsloven. Ved boring fra permanent plassert produksjonsinnretning på felt som ikke er i produksjon, pålegges avgift først når petroleum fra den først produserende brønn føres inn i innretningens produksjonssystem, i praksis kalt « olje på dekk ». Utslipp ved boring fra flyttbare innretninger avgiftsbelegges ikke, med mindre boring skjer fra en flyttbar innretning tilknyttet en permanent plassert innretning i produksjon.

       Siden vedtakelsen av CO₂-avgiftsloven har det i det årlige avgiftsvedtak vært gjort unntak for utslipp i forbindelse med formasjonstesting av brønner (testing med formål å skaffe informasjon om reservoaret). Unntaket er begrunnet i praktiske forhold, bl.a. måletekniske og håndhevingsmessige problemer.

       Gjeldende praksis og unntaket for formasjonstesting bygger på en avveining mellom lovens intensjon om å avgiftsbelegge CO₂-utslippsaktiviteter i forbindelse med utvinning av petroleum på kontinentalsokkelen og rimelige hensyn til praktiserbarhet. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og energidepartementet og Miljøverndepartementet vurdere grensedragningsspørsmålene nærmere før fremleggelsen av forslag til avgiftsvedtak for budsjettåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at letevirksomhet på kontinentalsokkelen og videre utnyttelse av petroleum i dag faller utenfor CO₂-avgiftslovens utvinningsbegrep. Komiteen er enig i departementets fortolkning av § 2. Avgiftsplikten skal omfatte boring av utvinningsbrønner fra en permanent plassert produksjonsinnretning på felt i produksjon. Komiteen anser det viktig at alle CO₂-utslipp i forbindelse med petroleumsvirksomheten underlegges samme avgiftsregime. I samsvar med dette prinsipielle utgangspunkt forutsetter komiteen at departementet foretar en avklaring av gjeldende unntak for formasjonstesting av brønner med sikte på forslag om opphevelse i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

3.1.2 Reinjisering av gass og utslipp av ren CO₂ til luft

Sammendrag

       Oljedirektoratet har i forbindelse med vurdering av CO₂-avgiftslovens anvendelse på Sleipner Vest-feltet reist spørsmål om hjemmelsgrunnlaget for avgift på CO₂ som reinjiseres og avgift på eventuelt utslipp av ren CO₂ direkte til luft.

       Etter lovens § 1 og § 2 omfatter avgiftsplikten petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft. CO₂ som skilles ut og deretter injiseres i reservoaret blir ikke brent eller sluppet ut til luft, og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. Departementet ser ikke behov for å foreslå endringer i loven på dette punkt.

       Etter lovens gjeldende ordlyd er det tvilsomt om utslipp av utskilt CO₂ til luft er omfattet av avgiftsplikten, i det det neppe er klart at CO₂ som sådan er « naturgass ». At avgiftsplikten slik loven nå er utformet ikke uttrykkelig retter seg mot utslipp av CO₂, som er lovens formål, skyldes at slike direkte utslipp til nå har vært vanskelig å måle og at avgiftsplikten derfor rettes mot handlingen (brenning av petroleum og utslipp av naturgass) som forårsaker utslipp av CO₂.

       Utfra formålet med CO₂-avgiften finner departementet det klart at utslipp av CO₂ direkte til luft bør avgiftsbelegges på samme måte som utslipp i forbindelse med brenning av petroleum og utslipp av naturgass. Det vises til utkastet til endring i lovens § 2.

       Departementet foreslår ikke at det innføres differensierte avgiftssatser etter arten av avgiftspliktig gass som brennes eller slippes ut. Det legges således til grunn at avgiftssatsen pr. m³ direkte utslipp av CO₂ blir den samme som ved utslipp av ubehandlet naturgass. Eventuelle framtidige endringer i beregningsgrunnlag og satsstruktur for CO₂-avgiften bør vurderes i sammenheng med oppfølgingen av arbeidet i « Grønn skattekommisjon ».

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det har oppstått tvil om det lovmessige grunnlag for å avgiftsbelegge utskilt ren CO₂-gass som slippes ut til luft i forbindelse med reinjisering i reservoaret. I samsvar med CO₂-avgiftens formål er det åpenbart at direkte utslipp til luft skal underlegges avgiftsberegning på lik linje med utslipp av naturgass og utslipp som oppstår i forbindelse med brenning av petroleum. Komiteen gir derfor sin tilslutning til departementets forslag om endring av § 2.

3.2 Avgiftsbetalingen og rentegodtgjørelse

3.2.1 Avgiftsbetalingen og rentegodtgjørelse

Sammendrag

       Det har i forbindelse med arbeidet med innkreving av avgiften oppstått enkelte administrative spørsmål vedrørende betaling og innkreving av CO₂-avgiften. For å sikre en effektiv administrasjon av ordningen foreslår Finansdepartementet at det i ny § 6 gis en generell lovhjemmel for Kongen til å treffe vedtak om gjennomføringen av avgiftsbetalingen.

       For det tilfelle at avgiftspliktige ikke betaler skyldig avgift ved forfall, bestemmer CO₂-avgiftsloven § 4 annet ledd at renter skal svares etter lov av 17. desember 1996 om renter ved forsinket betaling m.v. Loven har imidlertid ingen bestemmelser om renter ved tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. En slik situasjon kan oppstå hvis den avgiftspliktige får medhold i klage over avgiftsbetalingen med derav følgende plikt for staten til tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift.

       Betaling av renter i slike tilfeller krever lovhjemmel. Loven om renter ved forsinket betaling gjelder ikke for et slikt forhold. Statens plikt til å tilbakebetale for meget innkrevet avgift innebærer ikke betalingsmislighold. Departementet foreslår at det ved ny § 6 inntas en generell lovhjemmel for Kongen til å gjøre vedtak om renter på tilbakebetaling av avgiftsbeløp. Det tas sikte på å fastsette forskrift om dette.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til departementets redegjørelse når det gjelder administrative problemer knyttet til betaling og innkreving av CO₂-avgiften. I tillegg opplyser departementet at det i dag ikke eksisterer bestemmelser om renteberegning når det er innbetalt for mye avgift. På denne bakgrunn gir komiteen sin tilslutning til den foreslåtte § 6 som inneholder både en generell lovhjemmel til å treffe vedtak om gjennomføring av avgiftsbetalingen, og å gjøre vedtak om renter ved tilbakebetaling av avgiftsbeløp. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endringer i CO₂-avgiftsloven § 3 og § 4. Komiteen viser til at merknader vedrørende § 2 behandles under pkt. 3.1.2 foran.

3.2.2 Redaksjonelle endringer

Sammendrag

       I CO₂-avgiftsloven § 2 og § 4 første ledd er avgiftsplikten nærmere stedsmessig knyttet til « plattform, installasjon eller anlegg » i de geografisk angitte områder. I petroleumsloven legges det opp til å nytte betegnelsen « innretning » som samlebetegnelse for slike anlegg m.m. i utvinningsvirksomheten, jf. § 1-6 d) i utkastet til ny petroleumslov. Etter departementets vurdering vil det være en fordel å harmonisere terminologien i avgiftsloven og petroleumsloven på dette punkt. Videre er det nødvendig å endre henvisningen i CO₂-avgiftsloven § 2 a til petroleumsloven § 4 f. I utkast til ny petroleumslov vil den tilsvarende bestemmelse være § 1-6 bokstav l). Likeledes foreslås henvisningen til någjeldende petroleumslov § 15 i CO₂-avgiftsloven § 3 endret til den relevante bestemmelse i petroleumslovutkastet, dvs. § 4-9. En viser til utkastet til ny lovtekst, som ikke medfører realitetsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen har i pkt. 2 gitt sin tilslutning til departementets vurdering når det gjelder behovet for å harmonisere terminologien i CO₂-avgiftsloven med petroleumsloven. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endringer i CO₂-avgiftsloven § 3 og § 4. Komiteen viser til at merknader vedrørende § 2 behandles under pkt. 3.1.2 foran.

3.3 Ikrafttredelse

Sammendrag

       Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Endring i lov om ligningsforvaltning

Sammendrag

       Oljeskattekontoret utfører sentral ligning og kontroll av selskaper som driver utvinningsvirksomhet og rørledningstransport på norsk sokkel. Fram til 1. januar 1996 var kontoret organisert som en egen etat under Finansdepartementet. Fra nevnte tidspunkt ble Oljeskattekontorets organisasjonsmessige plassering endret til et sentralskattekontor på linje med Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter, under felles ledelse av Skattedirektoratet.

       For å markere Oljeskattekontorets status som sentralskattekontor, anser imidlertid departementet det hensiktsmessig at det tas inn en tilføyelse i ligningsloven § 2-4 om at Oljeskattekontoret er statlig sentralskattekontor for skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel. Samtidig bør det uttrykkelig framgå av § 2-4 at bestemmelsene i § 2-4 nr. 2 og nr. 3 ikke får anvendelse på Oljeskattekontoret og ovennevnte nemnder, men at de særskilte reglene i petroleumsskatteloven fortsatt skal gjelde. På dette punkt er det ikke hensikten å foreta realitetsendringer. Det vises til vedlagte lovutkast til endring av ligningsloven § 2-4. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Oljeskattekontoret fra 1. januar 1996 fikk endret organisatorisk plassering. For å markere Oljeskattekontoret som et sentralskattekontor for ligning og kontroll av selskaper som driver utvinningsvirksomhet og rørledningstransport på norsk sokkel, foreslår departementet at dette tas inn som et tillegg i ligningslovens § 2-4 med presisering om at bestemmelsene i § 2-4 nr. 2 og 3 ikke får anvendelse for Oljeskattekontoret og med tilhørende nemnder.

       Komiteen gir sin tilslutning til departementets forslag til lovendringer § 2-4 nr. 1 bokstav c, og forutsetter at endringer trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1996.

5. Endring i lov om statens petroleumsfond

Sammendrag

       Regjeringen legger fram forslag til endring i lov om Statens petroleumsfond for å ta hensyn til statens utgifter til fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen.

       Når staten krever innretninger fjernet, skal staten dekke en andel av oljeselskapenes fjerningskostnader. Lov om Statens petroleumsfond § 2 regner opp de inntekter og utgifter som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond som fremmes i denne proposisjonen, innebærer at statens utgifter til fjerning eller annen disponering av sokkelinnretninger skal inngå i denne kontantstrømmen. Statens egne direkte utgifter gjennom SDØE inngår allerede i kontantstrømmen.

       Endringen som foreslås i § 2 i lov om Statens petroleumsfond innebærer at statens utgifter til fjerning eller annen disponering av innretninger fra kontinentalsokkelen, samt eventuelle inntekter, tas med i beregningen av netto kontantstrøm til Statens petroleumsfond. Dette har ingen betydning for størrelsen på formuesoppbyggingen i Statens petroleumsfond. Dersom disse utgiftene ikke hadde inngått i beregningen av netto kontantstrøm-begrepet, ville det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet blitt tilsvarende større og krevd tilsvarende større overføringer tilbake fra petroleumsfondet til statsbudsjettet.

       Lovens § 2 inneholder henvisninger til lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. av 13. juni 1975 nr. 35 og lov om petroleumsvirksomhet av 22. juni 1985 nr. 11. Ved vedtakelse av forslag til ny petroleumslov, jf. Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) vil henvisningen til sistnevnte lov måtte endres. Departementet foreslår at henvisningen til petroleumsskatteloven og petroleumsloven i lov om Statens petroleumsfond § 2 endres slik at en benytter lovenes korttitler i henvisningen. Det vises til lovutkastet.

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at staten er forpliktet til å dekke en nærmere fastsatt andel av utgiftene som påløper når innretninger på kontinentalsokkelen skal fjernes eller på annen måte disponeres etter at produksjonen på feltet er avsluttet.

       Komiteen gir sin tilslutning til den foreslåtte endring av § 2 slik at disse utgiftene og eventuelle inntekter inngår i beregningen av nettokontantstrøm til Statens petroleumsfond.

6. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

       I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd innledningen skal lyde:

       Denne lov gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

       Med petroleumsforekomst forstås i denne lov en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkkommunikasjon gjennom væske eller gass.

§ 1 femte ledd skal lyde:

       Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.

§ 3 g første ledd første punktum skal lyde:

       Når innretninger brukt i utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3, skal utgifter ved fjerningen ikke komme til fradrag ved inntektsansettelsen.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 kan ikke skje uten at Kongen har samtykket i de skattemessige virkningene.

§ 3 g første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

Nåværende annet punktum blir tredje punktum.

       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996.

B.

vedtak til lov

om endring i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning.

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:

Ny § 2-4 nr. 1 bokstav c skal lyde:

       For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, skal Oljeskattekontoret være ligningskontor, jf petroleumsskatteloven § 6. Bestemmelsene i nr 2 og nr 3 nedenfor får ikke anvendelse for ligningsmyndighet etter denne bokstav.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 1996.

C.

vedtak til lov

om endringer i lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen.

       I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer:

§ 1 første punktum skal lyde:

       Når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport av petroleum kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3 skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerningen i samsvar med reglene i denne lov.

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

§ 2 skal lyde:

       Statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene i forhold til den enkelte rettighetshaver fastsettes lik summen av rettighetshaverens endelig utlignede skatter på inntekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende fjerningsenhet har vært i bruk for rettighetshaveren, dividert med summen over de samme årene av rettighetshaverens alminnelige inntekt henført til sokkeldistriktet. Skatt som nevnt i selskapsskatteloven § 3-5, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum.

Overgangsbestemmelse til § 2:

       Når inntektsår før 1992 inngår ved beregningen av statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene etter lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen § 2, anvendes rettighetshaverens beregningsgrunnlag for skatt som nevnt i statsskattevedtaket for 1984 § 3 VII bokstav b som skattegrunnlag.

       Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996. Endringene under III og IV trer i kraft straks.

D.

vedtak til lov

om endring i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond.

       I lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Fondets inntekter er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir ført over fra statsbudsjettet og avkastningen av fondets formue. Kontantstrømmen framkommer som summen av

og fratrukket

       Endringen trer i kraft straks. Endringen gjelder også for regnskapsåret 1995.

E.

vedtak til lov

om endringer i lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

       I lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       CO₂-avgift beregnes av petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft samt av CO₂ som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, på innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum

       Når utvinning skjer fra petroleumsforekomst som strekker seg over midtlinjen i forhold til annen stat, jf bokstav b), beregnes CO₂-avgift bare av de mengder som svarer til de norske rettighetshavernes eierandeler i vedkommede innretning.

§ 3 skal lyde:

       CO₂-avgiften kan ikke trekkes fra ved beregningen av produksjonsavgift etter petroleumsloven § 4-9.

§ 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Plikten til å svare CO₂-avgift påhviler i fellesskap rettighetshaverne etter utvinningstillatelsen eller tillatelsen til anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum som gjelder for den innretning der petroleum brennes eller naturgass slippes ut.

Ny § 6 skal lyde:

       Kongen kan gjøre vedtak om den nærmere gjennomføring av avgiftsbetalingen, herunder om renter på for lite og for meget betalt avgift.

§ 6 og § 7 blir ny § 7 og § 8.

       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Vedlegg 1

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 20. mai 1996.

       Jeg viser til brev av 14. mai 1996.

       Finansdepartementet kan ikke se problemer ved at de lovforslag i Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) som er en tilpasning til ny petroleumslov behandles i vår, mens forslaget til ny petroleumslov ikke behandles før til høsten. Ikrafttredelsestidspunktet for disse forlagene er satt til den tid Kongen bestemmer, i likhet med ikrafttredelsestidspunktet for ny petroleumslov. Det forutsettes at disse lovvedtakene settes i kraft samtidig.

       I tillegg til ovennevnte tilpasninger til utkastet til ny petroleumslov, er det imidlertid i Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) foreslått en materiell endring i forhold til gjeldende fjerningsutgiftslov (lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen) og petroleumsskatteloven. Regjeringen foreslår at utgifter til fjerning pådratt før det er truffet vedtak om fjerning etter petroleumsloven, ikke skal være omfattet av fjerningsutgiftsloven, jf. utkast til fjerningsutgiftsloven § 1 nytt annet punktum. Videre foreslås det en korresponderende bestemmelse i petroleumsskatteloven som innebærer at utgifter til fjerning pådratt før det er truffet vedtak om fjerning, likevel skal være fradragsberettiget, jf. utkast til petroleumsskatteloven § 3 g første ledd nytt annet punktum. I nevnte lovutkast benyttes formuleringen « før det er truffet vedtak om fjerning etter petroleumsloven § 5-3 », dvs. med henvisning til den relevante hjemmelsbestemmelsen i utkastet til ny petroleumslov. Det foreslås videre at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996, noe som innebærer at lovhenvisningen til petroleumsloven vil være uriktig frem til ny petroleumslov blir vedtatt.

       Problemet med uriktig lovhenvisning kan unngås dersom en i stedet for formuleringen i lovutkastene i Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) benytter formuleringen « før det er truffet vedtak om fjerning etter petroleumsloven ». Det er ikke nødvendig i endringsforslagene å ha en presis angivelse av paragrafnummeret på den relevante hjemmelsbestemmelse for å treffe fjerningsvedtak etter petroleumsloven, fordi dette vil gå klart fram av foregående punktum. De aktuelle lovbestemmelsene kan gis følgende ordlyd:

       Lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv § 3 første ledd nytt annet punktum

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

       Lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen § 1 nytt annet punktum:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.

Vedlegg 2

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 28. november 1996.

       Jeg viser til telefonhenvendelse fra komitésekretær Furberg til Finansdepartementet.

       I Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) Endringer i petroleumsbeskatningen m.m. er det blant annet foreslått at definisjonen av kontinentalsokkelen i petroleumsskatteloven § 1 femte ledd endres slik at den blir likelydende med den tilsvarende definisjonen i petroleumsloven. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 47 pkt. 1.3 (s. 5 ff) og forslag til § 1 femte ledd i petroleumsskatteloven (s. 16). Videre vises det til § 1-6 bokstav l) i forslag til lov om petroleumsvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) og Innst.O.nr.7 (1996-1997).

       Både Ot.prp. nr. 47 og Ot.prp. nr. 43 ble fremmet 29. mars 1996. Ved en feil er ikke formuleringen i det endelige forslaget til § 1-6 bokstav l) i Ot.prp. nr. 43 korrekt inntatt i Ot.prp. nr. 47. Den tilsiktede overensstemmelse mellom petroleumsskatteloven og petroleumsloven når det gjelder definisjonen av kontinentalsokkelen, innebærer at petroleumsskatteloven § 1 femte ledd bør gis følgende ordlyd:

       « Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat. »

       Det innebærer at formuleringen « eller annen grense som er særskilt fastsatt i forhold til annen stats kontinentalsokkel » i forslag til petroleumsskatteloven § 1 femte ledd i Ot.prp. nr. 47 utgår.

       For øvrig viser jeg til tidligere merknader vedrørende Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) i brev av 20. mai 1996 fra daværende finansminister Sigbjørn Johnsen til Arbeiderpartiets stortingsgruppe.