3.1 Avgiftens gjenstand

3.1.1 Boring av utvinningsbrønner

Sammendrag

       CO₂-avgift pålegges kun CO₂-utslipp i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum, jf. § 2 i CO₂-avgiftsloven. Utenfor utvinningsbegrepet og dermed lovens virkeområde faller letevirksomhet og videre utnyttelse av petroleum.

       Under praktiseringen av loven er det blitt reist spørsmål om boring av utvinningsbrønner (produksjonsbrønner, herunder injeksjons- og observasjonsbrønner), omfattes av begrepet utvinning. Finansdepartementet har fortolket bestemmelsen slik at boring av utvinningsbrønner, fra en permanent plassert produksjonsinnretning på felt i produksjon, faller innenfor utvinningsbegrepet i § 2 i CO₂-avgiftsloven. Ved boring fra permanent plassert produksjonsinnretning på felt som ikke er i produksjon, pålegges avgift først når petroleum fra den først produserende brønn føres inn i innretningens produksjonssystem, i praksis kalt « olje på dekk ». Utslipp ved boring fra flyttbare innretninger avgiftsbelegges ikke, med mindre boring skjer fra en flyttbar innretning tilknyttet en permanent plassert innretning i produksjon.

       Siden vedtakelsen av CO₂-avgiftsloven har det i det årlige avgiftsvedtak vært gjort unntak for utslipp i forbindelse med formasjonstesting av brønner (testing med formål å skaffe informasjon om reservoaret). Unntaket er begrunnet i praktiske forhold, bl.a. måletekniske og håndhevingsmessige problemer.

       Gjeldende praksis og unntaket for formasjonstesting bygger på en avveining mellom lovens intensjon om å avgiftsbelegge CO₂-utslippsaktiviteter i forbindelse med utvinning av petroleum på kontinentalsokkelen og rimelige hensyn til praktiserbarhet. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og energidepartementet og Miljøverndepartementet vurdere grensedragningsspørsmålene nærmere før fremleggelsen av forslag til avgiftsvedtak for budsjettåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at letevirksomhet på kontinentalsokkelen og videre utnyttelse av petroleum i dag faller utenfor CO₂-avgiftslovens utvinningsbegrep. Komiteen er enig i departementets fortolkning av § 2. Avgiftsplikten skal omfatte boring av utvinningsbrønner fra en permanent plassert produksjonsinnretning på felt i produksjon. Komiteen anser det viktig at alle CO₂-utslipp i forbindelse med petroleumsvirksomheten underlegges samme avgiftsregime. I samsvar med dette prinsipielle utgangspunkt forutsetter komiteen at departementet foretar en avklaring av gjeldende unntak for formasjonstesting av brønner med sikte på forslag om opphevelse i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

3.1.2 Reinjisering av gass og utslipp av ren CO₂ til luft

Sammendrag

       Oljedirektoratet har i forbindelse med vurdering av CO₂-avgiftslovens anvendelse på Sleipner Vest-feltet reist spørsmål om hjemmelsgrunnlaget for avgift på CO₂ som reinjiseres og avgift på eventuelt utslipp av ren CO₂ direkte til luft.

       Etter lovens § 1 og § 2 omfatter avgiftsplikten petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft. CO₂ som skilles ut og deretter injiseres i reservoaret blir ikke brent eller sluppet ut til luft, og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. Departementet ser ikke behov for å foreslå endringer i loven på dette punkt.

       Etter lovens gjeldende ordlyd er det tvilsomt om utslipp av utskilt CO₂ til luft er omfattet av avgiftsplikten, i det det neppe er klart at CO₂ som sådan er « naturgass ». At avgiftsplikten slik loven nå er utformet ikke uttrykkelig retter seg mot utslipp av CO₂, som er lovens formål, skyldes at slike direkte utslipp til nå har vært vanskelig å måle og at avgiftsplikten derfor rettes mot handlingen (brenning av petroleum og utslipp av naturgass) som forårsaker utslipp av CO₂.

       Utfra formålet med CO₂-avgiften finner departementet det klart at utslipp av CO₂ direkte til luft bør avgiftsbelegges på samme måte som utslipp i forbindelse med brenning av petroleum og utslipp av naturgass. Det vises til utkastet til endring i lovens § 2.

       Departementet foreslår ikke at det innføres differensierte avgiftssatser etter arten av avgiftspliktig gass som brennes eller slippes ut. Det legges således til grunn at avgiftssatsen pr. m³ direkte utslipp av CO₂ blir den samme som ved utslipp av ubehandlet naturgass. Eventuelle framtidige endringer i beregningsgrunnlag og satsstruktur for CO₂-avgiften bør vurderes i sammenheng med oppfølgingen av arbeidet i « Grønn skattekommisjon ».

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det har oppstått tvil om det lovmessige grunnlag for å avgiftsbelegge utskilt ren CO₂-gass som slippes ut til luft i forbindelse med reinjisering i reservoaret. I samsvar med CO₂-avgiftens formål er det åpenbart at direkte utslipp til luft skal underlegges avgiftsberegning på lik linje med utslipp av naturgass og utslipp som oppstår i forbindelse med brenning av petroleum. Komiteen gir derfor sin tilslutning til departementets forslag om endring av § 2.

3.2 Avgiftsbetalingen og rentegodtgjørelse

3.2.1 Avgiftsbetalingen og rentegodtgjørelse

Sammendrag

       Det har i forbindelse med arbeidet med innkreving av avgiften oppstått enkelte administrative spørsmål vedrørende betaling og innkreving av CO₂-avgiften. For å sikre en effektiv administrasjon av ordningen foreslår Finansdepartementet at det i ny § 6 gis en generell lovhjemmel for Kongen til å treffe vedtak om gjennomføringen av avgiftsbetalingen.

       For det tilfelle at avgiftspliktige ikke betaler skyldig avgift ved forfall, bestemmer CO₂-avgiftsloven § 4 annet ledd at renter skal svares etter lov av 17. desember 1996 om renter ved forsinket betaling m.v. Loven har imidlertid ingen bestemmelser om renter ved tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. En slik situasjon kan oppstå hvis den avgiftspliktige får medhold i klage over avgiftsbetalingen med derav følgende plikt for staten til tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift.

       Betaling av renter i slike tilfeller krever lovhjemmel. Loven om renter ved forsinket betaling gjelder ikke for et slikt forhold. Statens plikt til å tilbakebetale for meget innkrevet avgift innebærer ikke betalingsmislighold. Departementet foreslår at det ved ny § 6 inntas en generell lovhjemmel for Kongen til å gjøre vedtak om renter på tilbakebetaling av avgiftsbeløp. Det tas sikte på å fastsette forskrift om dette.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til departementets redegjørelse når det gjelder administrative problemer knyttet til betaling og innkreving av CO₂-avgiften. I tillegg opplyser departementet at det i dag ikke eksisterer bestemmelser om renteberegning når det er innbetalt for mye avgift. På denne bakgrunn gir komiteen sin tilslutning til den foreslåtte § 6 som inneholder både en generell lovhjemmel til å treffe vedtak om gjennomføring av avgiftsbetalingen, og å gjøre vedtak om renter ved tilbakebetaling av avgiftsbeløp. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endringer i CO₂-avgiftsloven § 3 og § 4. Komiteen viser til at merknader vedrørende § 2 behandles under pkt. 3.1.2 foran.

3.2.2 Redaksjonelle endringer

Sammendrag

       I CO₂-avgiftsloven § 2 og § 4 første ledd er avgiftsplikten nærmere stedsmessig knyttet til « plattform, installasjon eller anlegg » i de geografisk angitte områder. I petroleumsloven legges det opp til å nytte betegnelsen « innretning » som samlebetegnelse for slike anlegg m.m. i utvinningsvirksomheten, jf. § 1-6 d) i utkastet til ny petroleumslov. Etter departementets vurdering vil det være en fordel å harmonisere terminologien i avgiftsloven og petroleumsloven på dette punkt. Videre er det nødvendig å endre henvisningen i CO₂-avgiftsloven § 2 a til petroleumsloven § 4 f. I utkast til ny petroleumslov vil den tilsvarende bestemmelse være § 1-6 bokstav l). Likeledes foreslås henvisningen til någjeldende petroleumslov § 15 i CO₂-avgiftsloven § 3 endret til den relevante bestemmelse i petroleumslovutkastet, dvs. § 4-9. En viser til utkastet til ny lovtekst, som ikke medfører realitetsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen har i pkt. 2 gitt sin tilslutning til departementets vurdering når det gjelder behovet for å harmonisere terminologien i CO₂-avgiftsloven med petroleumsloven. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endringer i CO₂-avgiftsloven § 3 og § 4. Komiteen viser til at merknader vedrørende § 2 behandles under pkt. 3.1.2 foran.

3.3 Ikrafttredelse

Sammendrag

       Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.