2.1 Utgifter til fjerning av innretninger pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven

Sammendrag

       Etter § 1 i lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsutgiftsloven) skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerning når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 30. Samtidig er kostnader til fjerning ikke fradragsberettiget ved ligningen av oljeselskapene, jf. petroleumsskatteloven § 3 g.

       Petroleumsbeskatningen bygger på et nettobeskatningssystem, dvs. at skattegrunnlaget består av bruttoinntekter fratrukket relevante fradragsberettigede kostnader (utgifter pådratt til inntektens ervervelse). Utgifter til fjerning av innretninger etter avsluttet petroleumsvirksomhet må anses som en slik påregnelig utgift som etter de alminnelige regler prinsipielt vil være fradragsberettiget i (sær)skattegrunnlaget.

       Ved fjerningsutgiftsloven er det etablert et system der fjerningskostnader ikke kommer til fradrag ved ligningen, jf. petroleumsskatteloven § 3 g. Videre gis det heller ikke skattemessig fradrag for avsetninger til framtidig dekning av fjerningsutgifter. I stedet får selskapene dekket av staten en andel av utgiftene ved fjerningen gjennom kontanttilskudd etter særlige regler i fjerningsutgiftsloven.

       I forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 33 (1985-1986) er valget av tilskuddsordningen som system for skattemessig behandling av fjerningsutgifter begrunnet.

       På bakgrunn av problemstillingen omtalt under pkt. 2.1.1 i proposisjonen har departementet vurdert en regel om at utgifter som etter sin art er fjerningsutgifter likevel skal kunne utgiftsføres dersom de er pådratt før fjerning er skrevet, dvs. at det må foreligge et fjerningsvedtak for at utgiftene skal « løftes ut » av skattesystemet slik petroleumsskatteloven § 3 g foreskriver. Regelen innebærer at det avgjørende for om en utgift faller innenfor tilskuddsordningen er en kombinasjon av kostnadens art og tidspunktet for pådragelsen.

       Departementet foreslår at det blir gitt en regel i fjerningsutgiftsloven § 1 om at utgifter til fjerning av innretninger skal kunne utgiftsføres etter de alminnelige regler dersom de er pådratt før det foreligger vedtak om fjerning etter petroleumsloven. I tillegg til endring i fjerningsutgiftsloven § 1 er det nødvendig å foreta en korresponderende endring i petroleumsskatteloven § 3 g, jf. pkt. 1.1 ovenfor.

       Etter forslaget vil dermed tidspunktet for fjerningsvedtaket være avgjørende for om en fjerningsutgift skal omfattes av tilskuddsordningen eller utgiftsføres etter de alminnelige regler. I henhold til utkast til ny petroleumslov skal Nærings- og energidepartementet etter § 5-3 treffe vedtak om disponering av innretninger, herunder fjerning. I motsetning til petroleumsloven § 30 femte ledd oppstilles ingen frist for departementets vedtak. Det kan innebære at det kan gå lang tid før vedtak treffes, med tilsvarende mulighet for å utgiftsføre fjerningsutgifter etter hvert som de pådras. På den annen side er det som foran nevnt inntatt en bestemmelse om avslutningsplan i petroleumslovutkastet § 5-1. Avslutningsplanen skal framlegges for departementet tidligst om fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas å endelig opphøre (med tilsvarende frist ved utløpet av en utvinningstillatelse, såfremt tillatelsen opphører før antatt endelig opphør av bruk). I merknadene til § 5-3 heter det at ved å fastsette tidspunktet for framleggelse av avslutningsplan til senest to år før tillatelsen utløper eller bruken av innretningen endelig opphører, er det lagt opp til at disponeringsvedtaket skal foreligge før disse situasjonene inntrer. Finansdepartementet forutsetter at det vil være utgifter i forbindelse med utredning av ulike disponeringsalternativer ved utarbeidelsen av avslutningsplanen som vil omfattes av forslaget, og ikke kostnader til gjennomføringen av selve fjerningsoperasjonen.

       Den nærmere fastsettelse av når en fjerningsutgift er pådratt, må avgjøres etter alminnelige skatterettslige periodiseringsregler. Avgjørende for om utgiften er pådratt vil være om den kan utgiftsføres etter de skattemessige periodiseringsregler. For regnskapspliktige er hovedregelen at en utgift kan utgiftsføres skattemessig når det foreligger en ubetinget forpliktelse til å dekke den, jf. skatteloven § 50 annet ledd. En slik ubetinget forpliktelse vil normalt først foreligge når medkontrahenten har levert eller utført motytelsen. Inngåelse av kontrakt om framtidig gjennomføring av en fjerningsoperasjon vil etter dette ikke være tilstrekkelig til at utgiftene er pådratt skatterettslig. Når det gjelder utbygging av petroleumsforekomster, er det i petroleumslovutkastet § 4-2 inntatt en regel om at vesentlige kontraktsmessige forpliktelser kan inngås og byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, dersom departementet samtykker i det. Tilsvarende hjemmel er ikke foreslått når det gjelder avslutning av petroleumsvirksomhet. På grunnlag av merknadene til forslaget om avslutningsplan, jf. ovenfor, legger Finansdepartementet til grunn at Nærings- og energidepartementet normalt uansett vil ha truffet fjerningsvedtak før det er aktuelt å påbegynne fjerning.

       Finansdepartementet foreslår at endringen i fjerningsutgiftsloven § 1 trer i kraft straks med virkning fra om med inntektsåret 1996. Det innebærer at eventuelle utgifter som etter sin art er fjerningsutgifter, og som er aktivert i påvente av at det treffes et vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven eller at fristen for å treffe et fjerningsvedtak er gått ut, kan utgiftsføres med virkning for inntektsåret 1996. Det gjelder også slike utgifter aktivert før inntektsåret 1996. Det vises for øvrig til utkast til § 1 i fjerningsutgiftsloven.

Komiteens merknader

       Komiteen vil innledningsvis peke på at det gjennom bestemmelsene i fjerningsutgiftsloven og petroleumsskatteloven er etablert et system for hvordan utgiftene forbundet med fjerning av petroleumsinnretninger på kontinentalsokkelen skal behandles.

       Oljeselskapene får verken skattemessig fradrag for avsetninger til dekning av framtidige fjerningsutgifter, eller fradragsrett for påløpte fjerningsutgifter.

       Til gjengjeld skal staten i henhold til § 1 i fjerningsutgiftsloven yte et kontanttilskudd etter nærmere regler, for en forholdsmessig andel av oljeselskapenes fjerningsutgifter.

       Departementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i § 1 hvor tidspunktet blir avgjørende for om utgiftene oppnår fradragsrett ved ligningen, eller omfattes av tilskuddsordningen. Komiteen er enig i at denne regelendring innebærer en forenkling, idet skjæringspunktet blir vedtaket om fjerning etter petroleumsloven. Imidlertid kan det oppstå tvil om hvilke fjerningsutgifter som oljeselskapene kan pådra seg før fjerningsvedtak foreligger fra departementet. Komiteen må derfor presisere at lovendringen kun åpner for at selskapenes utredningsutgifter i forbindelse med avslutningsplanen kan utgiftsføres, og ikke ordinære fjerningsutgifter. For komiteen er det vesentlig at man unngår skattemessige kontraktstilpasninger fra oljeselskapenes side.

       Komiteen viser til brev av 20. mai 1996 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. »

2.2 Redaksjonelle endringer

2.2.1 Fjerningsutgiftsloven § 2

Sammendrag

       Etter § 2 i fjerningsutgiftsloven skal statens prosentvise andel av fjerningsutgiftene i forhold til den enkelte rettighetshaver fastsettes lik « summen av rettighetshaverens endelig utlignede skatter på inntekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende fjerningsenhet har vært i bruk for rettighetshaveren dividert med summen over de samme årene av rettighetshaverens beregningsgrunnlag for skatt som nevnt i statsskattevedtaket for 1984 § 3 VII bokstav b ».

       Som følge av endringene i skattearter etter skattereformen er ikke lenger henvisningen til skattegrunnlaget i fjerningsutgiftsloven § 2 korrekt. Kommuneskatten og statsskatten er erstattet med skatt på alminnelig inntekt, og tilsvarende er inntektsgrunnlaget for beregning av « kommunedelen » av ordinær selskapsskatt erstattet av alminnelig inntekt. Det er behov for en teknisk endring i § 2 for å tilpasse lovteksten til gjeldende lover.

       I någjeldende bestemmelse er skattegrunnlaget angitt med en henvisning til § 3 VIII bokstav b i statsskattevedtaket for 1984. En tilsvarende regel ville være å henvise til skattevedtaket for 1996. Ulempen med en slik regel er at en må gå tilbake til et skattevedtak for et tidligere inntektsår for å se hvilket beregningsgrunnlag som er relevant. Departementet foreslår at en i stedet anvender alminnelig inntekt henført til sokkelen, som beregningsgrunnlag i fjerningsutgiftsloven § 2.

       Ved at historiske skattegrunnlag inngår i beregningsformelen, er det behov for en regel om hvilket skattegrunnlag som skal benyttes for tidligere år, dvs. før skattereformen 1992. Det foreslås derfor at det gis en overgangsbestemmelse om at skattegrunnlag som nevnt i § 3 VII bokstav b i skattevedtaket for 1984 skal benyttes for inntektsår fram til og med 1991 som inngår i beregningsformelen.

       Etter fjerningsutgiftsloven § 2 siste punktum skal videre « skatt som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 71 § 5 første ledd, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge » (dvs. kildeskatt) ikke tas med i beregningen ved fastsettelse av tilskuddet. Ved skattereformen ble lov av 19. juni 1969 nr. 71 opphevet, og de alminnelige regler om kildeskatt overført til selskapsskatteloven § 3-5.

       Siden de alminnelige regler om kildeskatt på utbytte er overført til selskapsskatteloven § 3-5, foreslår departementet at fjerningsutgiftsloven § 2 henviser til denne bestemmelsen i stedet for lov av 19. juni 1969 nr. 71.

       Det vises til utkast til § 2 i fjerningsutgiftsloven, samt overgangsbestemmelse. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å endre § 2. Som følge av skattereformen er ikke skattegrunnlagshenvisningene i fjerningsutgiftsloven korrekte. Komiteen gir sin tilslutning til nødvendige redaksjonelle endringer i § 2 med tilhørende overgangsbestemmelse.

2.2.2 Endringer som følge av forslag om ny petroleumslov

       Som nevnt har Nærings- og energidepartementet i Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) fremmet forslag om ny petroleumslov. Fjerningsutgiftsloven § 1 viser til bestemmelsen om fjerning i gjeldende petroleumslov § 30 femte ledd. Som følge av endret paragrafnummerering i utkast til petroleumslov er det nødvendig å foreta tilpasning av lovhenvisningen i fjerningsutgiftsloven. Ifølge lovutkastet vil hjemmelen for å treffe vedtak om fjerning være § 5-3. Departementet foreslår at fjerningsutgiftsloven § 1 endres slik at det henvises til petroleumsloven § 5-3. Det vises til vedlagte lovutkast til § 1 i fjerningsutgiftsloven. Ifølge forslag til ny petroleumslov skal loven tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Tilsvarende foreslås det at endringen i fjerningsutgiftsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       I forbindelse med Nærings- og energidepartementets utarbeidelse av forslag til ny petroleumslov, er det foretatt en gjennomgang av gjeldende regler om disponering av innretninger i avslutningsfasen, herunder fjerning. I petroleumslovutkastet er bestemmelser om avslutning av petroleumsvirksomheten inntatt i nytt kap. 5. Fjerningsutgiftsloven bygger på petroleumslovens regelverk på dette området, slik at det kan være behov for ytterligere endringer i fjerningsutgiftsloven på grunn av de nye reglene i petroleumslovutkastet. Finansdepartementet vil i denne omgang bare foreslå ovennevnte redaksjonelle endring, før en evt. kommer tilbake med forslag til andre endringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring av henvisninger til petroleumsloven på bakgrunn av vedtak om ny petroleumslov, jf. Innst.O.nr.7 (1996-1997). Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslag om endring av § 1 første punktum.