1.1 Utgifter til fjerning av innretninger pådratt før det er truffet vedtak om fjerning etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Etter § 1 i lov om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsutgiftsloven) skal staten dekke sin andel av de samlede utgifter ved fjerningen når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 30. Samtidig er kostnader til fjerning ikke fradragsberettiget ved ligningen av oljeselskapene, jf. petroleumsskatteloven § 3 g.

       I pkt. 2 nedenfor foreslår departementet at utgifter til fjerning av innretninger, jf. fjerningsutgiftsloven § 1 og petroleumsskatteloven § 3 g, skal kunne utgiftsføres etter de alminnelige regler dersom de er pådratt før det foreligger vedtak om fjerning etter petroleumsloven. Det vises til nærmere begrunnelse og omtale av forslaget i pkt. 2.1. I tillegg til å endre fjerningsutgiftsloven på dette punkt, er det nødvendig å foreta en korresponderende endring i petroleumsskatteloven § 3 g. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

       Det vises til utkast til petroleumsskatteloven § 3 g.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at ifølge petroleumsskatteloven § 3 g er kostnader som påløper ved fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen ikke fradragsberettiget. På bakgrunn av departementets endringsforslag av fjerningsutgiftslovens § 1, jf. pkt. 2, gir komiteen sin tilslutning til at fjerningsutgiftene kan utgiftsføres dersom de er pådratt før det er foretatt vedtak om fjerning i henhold til petroleumsloven.

       Komiteen viser til brev av 20. mai 1996 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 3 g første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. »

1.2 Samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelser på kontinentalsokkelen

1.2.1 Overdragelse av innretning

Sammendrag

       Etter petroleumsskatteloven § 10 første ledd kan overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 ikke skje uten at Kongen (delegert til Finansdepartementet) har samtykket i de skattemessige virkningene.

       Formålet med petroleumsskatteloven § 10 er å sørge for at overdragelser på kontinentalsokkelen ikke medfører endret skatt (proveny) for staten eller partene sett under ett, i forhold til om overdragelsen ikke var blitt gjennomført. I forarbeide til bestemmelsen heter det at det er en forutsetning for petroleumsbeskatningen at provenyet skal bygge på den løpende produksjon fra petroleumsressursene uten å påvirkes av eierskifter. I medhold av petroleumsskatteloven § 10 kan det settes vilkår for et samtykke slik at eventuelle provenyeffekter som følge av overdragelsen nøytraliseres. Det vises til nærmere redegjørelse for bestemmelsen i Ot.prp. nr. 61 (1986-1987) og St.meld. nr. 18 (1988-1989).

       Av merknadene til petroleumslovutvalget § 10-12 annet ledd går det fram at det ikke er intensjonen at flyttbare innretninger skal falle inn under bestemmelsen. Det innebærer at kravet til samtykke først og fremst vil gjelde ved overdragelse av faste installasjoner av typen produksjonsanlegg, undersjøiske produksjonsanlegg og rørledninger. En del infrastruktur kan f.eks. på grunn av beliggenhet og beskaffenhet yte tjenester til andre felt, og eier og bruker kan være mest interessert i at det foretas et engangsoppgjør i form av en overdragelse. I tilfelle som nevnt kan overføringen av innretningen få vesentlige provenyeffekter, f.eks. som følge av endret skattesubjekt for framtidige tariffinntekter, samt gevinstbeskatning og endret grunnlag for avskrivninger og friinntekt. Ved samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelse av en (andel i ) utvinningstillatelse vil ofte skatteposisjoner knyttet til tilhørende innretninger utgjøre en vesentlig del av de samlede skatteeffekter av overdragelsen, og som må nøytraliseres gjennom å sette vilkår for samtykket. På bakgrunn av ovennevnte begrunnelse for petroleumsskatteloven § 10, dvs. at petroleumsskatteprovenyet i hovedsak skal bygge på den løpende produksjon av petroleumsressursene, antar departementet at også overdragelse av innretninger etter petroleumslovutkastet § 10-12 annet ledd bør omfattes av petroleumsskatteloven § 10. Finansdepartementet vil peke på at skattemessige provenyvirkninger uansett vil være et relevant hensyn ved myndighetenes vurdering av om samtykke skal gis til en overdragelse av innretninger som nevnt, og som evt. kan være gjenstand for vilkår for samtykke. Ved etableringen av den særskilte skattemessige samtykkeordning etter petroleumsskatteloven § 10 oppnådde man at samtykkebehandlingen etter petroleumsloven ble gjort enklere ved at de skattemessige hensyn ble ivaretatt gjennom særskilt behandling i Finansdepartementet. Det antas på samme måte hensiktsmessig at de skattemessige hensyn ved samtykke til overdragelse av innretninger ivaretas ved særskilt behandling etter petroleumsskatteloven § 10.

       Ifølge petroleumslovutkastet § 10-12 annet ledd kreves det videre samtykke fra Nærings- og energidepartementet ved stiftelse av pant i innretning som i henhold til en tillatelse etter petroleumsloven er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett. Stiftelsen av en panterett som nevnt vil i seg selv ikke medføre provenyeffekter. Det skulle derfor ikke være behov for at Finansdepartementet vurderer de skattemessige virkninger av stiftelse av panteretten. Først ved en evt. utøvelse av panteretten vil det kunne oppstå skattemessige virkninger. Et evt. tvangssalg eller annen overføring av panteobjektet antas å omfattes av hovedalternativet « overdragelse av innretning » i § 10-12 annet ledd. Etter departementets oppfatning vil det ikke ofte forekomme annen utøvelse av panterett i tilfellene som nevnt og provenyeffekten antas uansett begrenset. Finansdepartementet foreslår derfor at petroleumsskatteloven § 10 ikke skal omfatte stiftelse av pant i innretning som i henhold til en tillatelse etter petroleumsloven er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett. En har vurdert å ta inn et uttrykkelig unntak på dette punkt i petroleumsskatteloven § 10. I ordlyden i petroleumsskatteloven § 10 benyttes imidlertid formuleringen « overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 ». Interesseoverføring viser til petroleumsloven § 61 første ledd annet punktum som nærmere omhandler direkte og indirekte interesseoverføring eller deltakelse i tillatelsen, og som skal likestilles med overdragelse av en tillatelse. Stiftelse av panterett antas ikke i seg selv å omfattes av formuleringen « overdragelse og interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 61 » (lovutkastet § 10-12). Departementet antar derfor at det ikke er behov for et uttrykkelig unntak i petroleumsskatteloven § 10 når det gjelder stiftelse av panterett, men at et slikt unntak følger av en nærmere fortolkning av bestemmelsen.

       Ved at petroleumsskatteloven § 10 henviser til gjeldende petroleumslov § 61 er det nødvendig å endre henvisningen til den tilsvarende bestemmelse, jf. § 10-12, i ny petroleumslov fra det tidspunkt ny petroleumslov trer i kraft. Ifølge Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) skal ny petroleumslov tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det foreslås at endringen av lovhenvisningen i petroleumsskatteloven § 10 også trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Det vises til lovutkast til petroleumsskatteloven § 10.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i forbindelse med Odelstingets og Lagtingets behandling av utkast til ny petroleumslov ( Ot.prp. nr. 34 (1995-1996) og Innst.O.nr.7 (1996-1997)) ble vedtatt en utvidelse av virkeområde for den gjeldende bestemmelse i petroleumsloven § 61. Dessuten er paragrafnummereringen vesentlig endret. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til endring av petroleumsskatteloven § 10 første ledd første punktum.

1.2.2 Geografisk deling av en utvinningstillatelse

Sammendrag

       Gjeldende petroleumslov inneholder ingen regel om adgang til overdragelse av en geografisk del av en utvinningstillatelse. I medhold av petroleumsloven § 61 kan en tillatelse overdras helt eller delvis med Nærings- og energidepartementets samtykke. Bestemmelsen har vært fortolket slik at den bare omfatter overdragelse av ideelle andeler. De senere år har det imidlertid vært et økende behov for å kunne dele området for en utvinningstillatelse slik at det utskilte området kan overdras m.v. I utkast til ny petroleumslov § 3-10 foreslås det innført en regel om at departementet (Nærings- og energidepartementet) etter søknad fra rettighetshaver kan godkjenne at en del av området for utvinningstillatelsen kan fradeles og utstede en egen utvinningstillatelse for det fradelte området. Ifølge forarbeidene vil denne utvinningstillatelsen bli tildelt den rettighetshaver som søker om deling av området. Deretter kan tillatelsen eller andeler i denne overdras til annen rettighetshaver. Det heter videre i forarbeidene at denne framgangsmåten innebærer en prosedyre i to trinn, men forhindrer ikke at det samtidig søkes omdeling av området og overdragelse av en av de aktuelle tillatelsene.

       Etter Finansdepartementets oppfatning er det ingen grunn til å behandle overdragelse av en ny utvinningstillatelse for et utskilt område annerledes i forhold til petroleumsskatteloven enn overdragelse av andre utvinningstillatelser. Overdragelse av en fradelt utvinningstillatelse bør derfor også være omfattet av petroleumsskatteloven § 10. Ved at det for utskilling og overdragelse av et geografisk område fra en utvinningstillatelse er nødvendig med en prosedyre i to trinn, med særskilt overdragelse etter fradeling, vil regelen om samtykke etter lovutkastet § 10-12 komme til anvendelse, og dermed også petroleumsskatteloven § 10. Det er da ikke behov for en uttrykkelig lovhenvisning for at disse tilfellene skal være omfattet av petroleumsskatteloven § 10, idet det er tilstrekkelig med den generelle henvisningen til petroleumsloven § 10-12. Finansdepartementet foreslår derfor ingen lovendring på dette punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

1.3 Redaksjonelle endringer

Sammendrag

       Petroleumsloven er den sentrale loven når det gjelder regulering av petroleumsvirksomheten, mens petroleumsskatteloven inneholder særregler om skattlegging av virksomheten. I begge lover anvendes tekniske og juridiske begreper som er gjenstand for nærmere fortolkning ut fra de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til det respektive regelverket. Det innebærer at en ikke uten videre kan legge til grunn at uttrykk og begreper skal forstås på samme måte i de to lover. På den annen side er det naturlig at en i særloven om petroleumsbeskatning tar utgangspunkt i begrepsbruken i petroleumsloven, særlig når det gjelder mer tekniske uttrykk vedrørende virksomheten.

       Ved utarbeidelsen av utkast til ny petroleumslov er det bl.a. foretatt en nærmere gjennomgang av lovens definisjoner, jf. lovutkastet § 1-6. Det foreslås tatt inn flere definisjoner enn i gjeldende petroleumslov, mens enkelte eksisterende definisjoner i loven bygges ut. På denne bakgrunn har Finansdepartementet vurdert behovet for å foreta terminologiske endringer i petroleumsskatteloven som følge av endringene i ny petroleumslov.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i petroleumsskattelovens § 1 første ledd innledningen, § 1 fjerde ledd, § 1 femte ledd og § 3 g første ledd første punktum. Endringene er nærmere omtalt i proposisjonens avsnitt 1.3.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at det er naturlig at begrepsbruken i loven om petroleumsbeskatning tar utgangspunkt i petroleumsloven som den sentrale loven for regulering av petroleumsvirksomheten. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til terminologiske endringer i petroleumsskatteloven som følge av endringene i ny petroleumslov, jf. § 1 første ledd innledningen, § 1 fjerde ledd, samt § 3 g første ledd første punktum.

       Komiteen viser til brev av 28. november 1996 fra finansministeren til Stortingets finanskomité. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar brevets innhold til etterretning.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 1 femte ledd skal lyde:

       Med kontinentalsokkelen forstås i denne lov havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat. »