I proposisjonen gjennomgås de bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som er mest aktuelle for lovgivningen om strafferettslige særreaksjoner, samt Høyesteretts praksis i en del sikringssaker der menneskerettighetsreglene er påberopt.

       Menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i saken « E mot Norge » innebærer at domstolene må påskynde saker om ombytting av sikringsmidler i sterkere grad. De rammene som rettsreglene om sikring setter er imidlertid ikke i seg selv folkerettsstridige. Høyesterett har ikke funnet norske regler eller praksis i strid med konvensjonen.