Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner).

I.

1. I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 2 skal lyde:

2det Kapitel. Straff og andre rettsfølger

§ 15 nytt andre ledd skal lyde:

       Forvaring kan idømmes etter reglene i § 39 c.

Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

§ 36 tredje ledd skal lyde:

       Inndragning etter § 34 eller § 35 kan foretas selv om lovbryteren ikke straffes på grunn av bestemmelsene i § 44 eller § 46.

§ 39 skal lyde:

       Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf lov om psykisk helsevern kapittel IV a. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

       1. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.

       2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, antas å være særlig nærliggende.

§ 39 b skal lyde:

       Tvungent helsevern etter § 39 kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr 1 eller nr 2 fortsatt er oppfylt.

       Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21, men slik at også den domfeltes samboer regnes med. Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

       Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

       Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for herreds- eller byrett, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

Ny § 39 c skal lyde:

       Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under fengselsvesenet idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr 1, nr 2 eller nr 3 er oppfylt:

       1. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse.

       2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr 1 må antas å være særlig nærliggende.

       3. Lovbryteren finnes nå skyldig enten i flere forbrytelser som nevnt i nr 1 begått ved flere handlinger, eller i én slik forbrytelse bedømt som et fortsatt straffbart forhold, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en forbrytelse som nevnt i nr 1.

Ny § 39 d skal lyde:

       Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede.

       Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven § 165.

Ny § 39 e skal lyde:

       I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved herreds- eller byrett senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

       Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

       Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

Ny § 39 f skal lyde:

       Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

       Når den domfelte eller fengselsmyndighetene begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom.

       Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

       Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av fengselsmyndighetene.

       Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Ny § 39 g skal lyde:

       Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf straffeloven § 53 nr 2 til nr 5. Ved prøveløslatelse av fengselsmyndighetene kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr 2, nr 3 bokstavene a til f, nr 4 og nr 5. Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr 1 tilsvarende.

       Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for herreds- eller byrett. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte stått under tilsyn, skal tilsynsmyndigheten gi uttalelse før det blir avsagt dom. Straffeloven § 54 nr 2 andre ledd gjelder tilsvarende.

Ny § 39 h skal lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av særreaksjon etter § 39 c.

§ 40 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.

§ 42 nytt tredje ledd skal lyde:

       Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 44 skal lyde:

       Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

       Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

§ 56 skal lyde:

       Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

a.	når handlingen er foretatt for å redde noens person eller gods, men grensen for retten til dette etter §§ 47 og 48 er overskredet;

b.	når handlingen er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare;

c.

når lovbryteren på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus;

d.	når lovbryteren handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som var en følge av selvforskyldt rus, og særlige omstendigheter taler for at straffen settes ned.

§ 78 andre ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44, træder hans Verge, hans Ægtefælle, Forældre og myndige Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted.

§ 132 andre og tredje ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling eller overføring til tvungent helsevern etter § 39.

       På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff eller overføring til tvungent helsevern etter § 39, kommer straff ikke til anvendelse.

2. I militær straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 gjøres følgende endring:

§ 12 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

       Forvaring kan idømmes efter reglene i den alminnelige straffelovs § 39 c.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

3. I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:

§ 10 femte ledd skal lyde:

       B.  Borgar i nordisk avtaleland som

1.	ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,

2.	har fylt 18 år,

3.	har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og

4.	ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent helsevern etter straffelova § 39

får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5 gjeld på tilsvarande måte.

4. I fengselsloven av 12. desember 1958 nr. 7 gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Fengselsvesenets anstalter omfatter fengsler og andre anstalter som etter Kongens bestemmelse er lagt under dets administrasjon.

§ 10 skal lyde:

       I særlig anstalt kan innsettes personer som etter lov om psykisk helsevern § 13 f er besluttet overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet. Det samme gjelder personer som er idømt forvaring etter straffelovens § 39 c, for så vidt det ikke av særlige grunner finnes nødvendig å anbringe vedkommende i fengsel.

       Personer som er undergitt varetektsfengsling, kan etter nærmere regler anbringes i særlig anstalt for der å gjennomgå sakkyndig undersøkelse som retten har besluttet iverksatt eller som følger av lovbestemmelse.

§ 12 skal lyde:

       Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkommendes helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasningsevne eller andre særlige grunner, kan en person som utholder fengselsstraff, overføres til særlig anstalt, pleieanstalt, hybelhus under Kriminalomsorg i frihet, kursted eller annen behandlingsinstitusjon for den gjenstående del av straffetiden. I særlige tilfelle kan det bestemmes at straffullbyrdelsen skal ta til i behandlingsinstitusjon som nevnt i første punktum.

§ 13 skal lyde:

       Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet er sagt, til anvendelse på innsatte som i fengselsvesenets anstalter utholder frihetsstraff eller er overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f.

5. I lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel IV a skal lyde:

Kap. IV a.  Om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern

§ 13 a.

       Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene i denne loven så langt de passer, unntatt kapittel II og § 9 a.

       Straffeloven § 39 b gir regler om opphør av reaksjonen.

§ 13 b.

       Fylkeshelsesjefen i den domfeltes bostedsfylke avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet.

       Fylkeshelsesjefen har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.

§ 13 c.

       Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.

       Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd.

§ 13 d.

       Avgjørelser av spørsmål om overføring fra og til døgnopphold i en institusjon, eller til døgnopphold i en annen institusjon, er enkeltvedtak. Slike vedtak skal meddeles den domfelte, dennes nærmeste og påtalemyndigheten, som kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter § 21, likevel slik at også den domfeltes samboer regnes med.

       Vedtak om overføring fra døgnopphold i en institusjon til en annen behandlingsform eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke i verk før klagefristen er ute eller de klageberettigete har akseptert vedtaket. Klage over et slikt vedtak har oppsettende virkning.

       Kontrollkommisjonens vedtak om overføring fra en annen behandlingsform til døgnopphold i en institusjon kan den domfelte eller dennes nærmeste bringe inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33.

§ 13 e.

       De klageberettigete etter § 13 d kan begjære slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigete sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendighetene før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

§ 13 f.

       Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf § 13 c, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 må fortsatt være oppfylt.

       Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

       Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39 b.

§ 13 g.

       Er den domfelte overført til anstalt under fengselsvesenet i medhold av § 13 f, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven § 39 f og § 39 g.

§ 13 h.

       Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til fengselsvesenet igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.

       Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Statens helsetilsyn for avgjørelse.

§ 13 i.

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av en dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette kapitlet.

6. I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-20 skal lyde:

       I den tid en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39, opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

       Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

       Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-6 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

§ 5A-6 bokstav d skal lyde:

d.

i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39. Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel rett til rehabiliteringspenger etter § 5A-4 nr. 1. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 og som arbeider for utenforstående arbeidsgiver.

§ 5B-12 skal lyde:

(Attføringspenger under opphold i fengsel)

       Retten til attføringspenger faller bort i det tidsrom en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

§ 11-1 nr. 2 skal lyde:

       Kongen kan bestemme at trygdet som ikke går inn under nr. 1, likevel skal ha rett til ytelser etter dette kapittel etter nærmere fastsatte regler, dersom vedkommende da yrkesskaden ble påført var

a.	innsatt i en av fengselsvesenets anstalter eller avtjente samfunnstjeneste som er idømt istedenfor ubetinget fengselsstraff i henhold til straffelovens § 28 a,

b.	under arbeidsterapeutisk behandling i helseinstitusjon eller rehabiliteringsinstitusjon, deltok på arbeidsmarkeds-/attføringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten og/eller trygdeetaten,

c.	i Forsvarets tjeneste,

d.	pålagt å utføre arbeidsoppgaver i henhold til lov om sosiale tjenester § 5-3 annet ledd.

7. I lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:

1.	Frihetsstraff, rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff.

2.	Bot for forbrytelse.

3.	Overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller anbringelse i arbeidshus.

4.	Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 i sak om forbrytelse.

§ 6 nr. 6 skal lyde:

       Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 når det ikke har skjedd overføring til anstalt under lov om psykisk helsevern § 13 f, og reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.

§ 6 nr. 10 skal lyde:

       Dom på overføring til tvungent helsevern dersom den dømte er overført til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, såfremt det er gått mer enn 10 år siden reaksjonen opphørte.

§ 6 andre ledd skal lyde:

       Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i første ledd. Når en dom er avsagt på et tidspunkt da ingen tidligere dom av denne art skulle tas med etter reglene i første ledd, tas dog den eller de tidligere dommer ikke med i attesten.

8. I lov av 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre gjøres følgende endring:

§ 2 nr. 1 andre punktum skal lyde:

       Dette gjelder selv om gjerningsmannen på grunn av ung alder eller utilreknelighet ikke straffes.

9. I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nr. 1 skal lyde:

       sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39,

§ 84 skal lyde:

       Dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og har verge, har også denne partsrettigheter.

       Mangler en person som det er grunn til å anta er i en tilstand som nevnt i første ledd, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates. I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfellene ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.

§ 94 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og har verge.

§ 96 femte og sjette ledd skal lyde:

       Vil påtalemyndigheten påstå idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken.

Ny § 147 a skal lyde:

       I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, skal påtalemyndigheten underrette den eller de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette fylkeshelsesjefen om saken. De sakkyndige skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved, jf lov om psykisk helsevern § 13 b og § 13 c.

§ 157 andre ledd skal lyde:

       Disse regler gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av reglene i straffeloven § 44 eller § 46.

Overskriften i kapittel 13 skal lyde:

Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse

§ 165 skal lyde:

       Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige. Er det aktuelt å idømme overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39, opprettholdelse av en slik reaksjon etter straffeloven § 39 b, eller overføring til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, skal siktede alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse.

       Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør slik beslutning som regel bare treffes såframt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.

       Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.

§ 166 første ledd skal lyde:

       Er siktede i fengsel, kan undersøkelsen foretas under hans opphold der.

§ 167 skal lyde:

       Er det nødvendig for å bedømme siktedes sinnstilstand, kan retten etter at forsvarere og oppnevnte sakkyndige er hørt, ved kjennelse bestemme at han skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sykehus eller annet egnet undersøkelsessted. Retten fastsetter samtidig frist for varigheten av innleggelsen.

       Blir siktede straffet, skal oppholdet komme til fradrag i straffen etter samme regler som varetektsfengsel. Dette gjelder også når siktede uten rettens kjennelse har latt seg innlegge til undersøkelse.

§ 169 første punktum skal lyde:

       Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse skal foretas slik at den ikke blir til unødig ulempe eller krenkelse for den siktede eller andre.

§ 171 andre ledd skal lyde:

       Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såframt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent helsevern.

§ 196 skal lyde:

       Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om det er grunn til å anta at mistenkte ikke dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44, eller 46.

§ 216 a andre ledd skal lyde:

       Reglene om telefonavlytting gjelder selv om det er grunn til å anta at straff ikke idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46.

§ 248 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring kan ikke pådømmes i forhørsrett.

§ 251 første ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller om inndragning.

§ 281 tredje ledd skal lyde:

       Sak om forvaring kan ikke fremmes i tiltaltes fravær.

§ 391 nr. 3 skal lyde:

når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes fram et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.

§ 409 tredje ledd skal lyde:

       Er fornærmede umyndig, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78.

§ 459 første ledd skal lyde:

       Fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes dersom domfelte er kommet i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.

10. I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

§ 29 første ledd bokstav b skal lyde:

       når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff,

§ 58 første ledd bokstav b skal lyde:

       utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,

11. I lov av 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte gjøres følgende endring:

§ 5 andre ledd skal lyde:

       Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

II.

1.	Loven trer i kraft fra den tid som bestemmes ved egen lov.

2.	Loven gjelder også for tidligere begåtte handlinger som pådømmes etter ikrafttredelsen. Det samme gjelder når en sak behandles ved anke eller gjenopptakelse etter lovens ikrafttredelse.

3.

Sikringstiltak som er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter §§ 39 eller 39 c. Saken må bringes inn for herreds- eller byretten innen ett år etter at loven har trådt i kraft. Retten avgjør ved dom om det i stedet for sikringen skal idømmes særreaksjon som nevnt.

4.	For en domfelt som er idømt både straff og sikring, kan påstanden begrenses til at den domfelte skal anses som prøveløslatt etter § 39 f og § 39 g. Reglene om gjeninnsettelse i § 39 g andre ledd gjelder tilsvarende.

5.	Dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, faller bort om ikke påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter § 39 eller § 39 c.

Bestemmelsene i nr. 3 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.

6.	Sikringstiltak kan tas i bruk, og ombytting av sikringsmidler kan foretas innenfor rammen av den tidligere avsagte dommen, inntil den nye dommen er rettskraftig.

Oslo, i justiskomiteen, den 6. desember 1996.

Lisbeth Holand,	Arild Hiim,	Olav Akselsen,
leder.	ordfører.	sekretær.