Sett under ett er det departementets oppfatning at lovforslaget ikke vil medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Enkelte kostnader vil forskyves mellom forskjellige etater og på enkelte punkter vil det være behov for økte ressurser i en overgangsperiode. De økonomiske konsekvensene for det psykiske helsevernet antas å bli små. Bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige vil bli betydelig begrenset i forhold til i dag.

       Belastningen på fengselsvesenet vil bli mindre hva angår sinnslidende lovbrytere, men de nye reglene om forvaring vil medføre en øket belastning. Det forutsettes at forvaringen får et annet innhold enn fullbyrding av vanlig fengselsstraff. En del av de forvaringsdømte vil bli plassert i den såkalte gråsoneanstalten. Omkostningene ved en slik institusjon vil være betydelige. Lovforslaget vil medføre at kriminalomsorg i frihet får en lettelse i arbeidsbyrden ved at den slipper tilsyn med utilregnelige. På den annen side skal friomsorgen foreta personundersøkelser i forbindelse med forvaringsdom.

       Overgangsreglene vil medføre en midlertidig økning av saksmengden for påtalemyndigheten og domstolene idet alle sikringsdommer må bringes inn for retten på nytt dersom de ikke skal falle bort. Forslagene om utstrakt adgang til rettslig prøving av vilkårene ved tvungent psykisk helsevern vil også medføre en merbelastning for påtalemyndigheten og domstolene, og øke behovet for offentlige forsvarere. Det samme gjelder reglene om prøveløslatelse og gjeninnsetting i forvaringssaker. Det er vanskelig å tallfeste økningen av saksmengden for domstolene. I de siste årene er det blitt avsagt ca 60 sikringsdommer totalt pr. år. For Justisdepartementet vil forslaget innebære en innsparing.

       Departementet tar sikte på å foreta en etterkontroll av de nye reglene når reformen har virket i fem år.