Fagenheten skal ha ansvar for domfelte i startfasen. Det åpnes imidlertid for at det innledende oppholdet skal kunne sløyfes dersom kommunen ønsker det, og den faglig ansvarlige ved fagenheten finner det forsvarlig. Lengstefrist for oppholdet ved fagenheten skal normalt være seks måneder. Dersom domfelte er særlig farlig eller boopplegget i kommunen ikke er betryggende nok, bør den domfelte kunne holdes i fagenheten også utover seks måneder. Oppholdet skal også kunne forlenges utover seks måneder hvis hensynet til domfelte tilsier det. Etter departementets oppfatning bør den faglig ansvarlige ved fagenheten avgjøre tidspunktet for overføring av den domfelte til kommunal bolig. Den faglig ansvarlige skal ha plikt til å rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige, og skal samarbeide nært med kommunen.

       Dersom boligen i kommunen ikke er tilrettelagt på en betryggende måte, den særreaksjonsdømte er særlig farlig eller det vurderes å være til den domfeltes eget beste, skal vedkommende kunne tilbakeføres til den sentrale fagenheten. Domfelte skal igjen tilbakeføres til kommunen når vilkårene ikke lenger er tilstede.

       Lov om psykisk helsevern med forskrifter vil komme til anvendelse under oppholdet i fagenheten så langt den passer. Det gjøres unntak for kap. II og § 9 a, om undersøkelse, innleggelse, utskriving og domstolsprøving. Det er foreslått egne regler for dette i Ot.prp. nr. 87 (1993-1994) som også vil gjelde psykisk utviklingshemmede særreaksjonsdømte. Forskrifter om bruk av tvangsmidler innen psykiatrien kommer til anvendelse også for de særreaksjonsdømte, som også kommer inn under Kontrollkommisjonens tilsyn.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter opprettelsen av en sentral fagenhet, men mener som det fremgår foran at denne enheten skal ha ansvaret for den særreaksjonsdømte så lenge særreaksjonen varer. Flertallet har ikke innvendinger til at enheten knyttes opp mot et psykiatrisk sykehus med en regional sterkavdeling, men mener det også bør vurderes eventuelt å opprette en egen frittstående fagenhet. Flertallet vil i den forbindelse understreke viktigheten av at enheten får de nødvendige ressurser til å gjennomføre særreaksjonen på en faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det innebærer at det ikke skal settes noen normaltid for oppholdet i fagenheten.

       Flertallet merker seg at reglene i lov om psykisk helsevern med forskrifter vil komme til anvendelse under oppholdet så langt de passer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i utgangspunktet skal alle særreaksjonsdømte ha omsorg i den sentrale enheten den første tiden etter dommen. Slik kan det bli foretatt en utredning av den domfelte til hjelp for kommunen, og kommunen får tid på seg til å bygge opp sitt tilbud. Disse medlemmer forutsetter at seks måneder normalt vil være tilstrekkelig for å ivareta alle behov. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av fleksibiliteten som ligger i systemet, slik at seks-måneders-perioden kan forlenges dersom det er behov for det, eller kortes ned eller sløyfes dersom tilbudet i kommunen er klart og godkjent og overføring direkte til kommunen er den beste løsningen. Disse medlemmer støtter at den fagansvarlige på den sentrale enheten skal ha ansvaret for når utskriving kan skje, men understreker at det må skje først etter rådføring med de rettspsykiatrisk sakkyndige og den domfeltes hjemkommune.

       Disse medlemmer viser til at den sentrale enheten også skal være et faglig kompetansesenter som skal rådgi og støtte kommunene underveis. I tillegg skal den sentrale enheten avlaste kommunene i spesielle situasjoner i korte eller lengre perioder. Disse medlemmer støtter vilkårene for slik avlastning, og vil understreke at denne avlastningen også vil kunne innebære at domfelte unntaksvis blir værende i den sentrale enheten så lenge vedkommende er under tvungen omsorg. Det kan være når det dreier seg om spesielt vanskelige domfelte eller når kommuner har særlige vanskeligheter med å bygge opp et tilfredsstillende tilbud både i forhold til et faglig tilbud til den domfelte og tilstrekkelig sikkerhet for samfunnet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser ikke bort fra at det, i enkelte tilfeller, kan være aktuelt å la en domfelt etter en tid i praksis gjennomføre særreaksjonen i en kommune, dvs. utenfor enheten. Dette kan ordnes ved at enheten kjøper tjenester i kommunen. Det er imidlertid viktig å understreke at det fortsatt skal være fagenheten som er ansvarlig for alle avgjørelser som fattes mht. innholdet og gjennomføringen av den tvungne omsorgen. Det er ikke tilstrekkelig at fagenheten skal fungere som en rådgivningsinstans. Fagenheten bør også ha ansvaret for at den fysiske sikkerheten som tilbys i kommunen er forsvarlig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 3.