I proposisjonen foreslår departementet at lovbrytere som pga psykisk utviklingshemming er fritatt for straff, i visse tilfeller skal kunne dømmes til en strafferettslig særreaksjon kalt tvungen omsorg. Sammen med forslagene i Ot.prp. nr. 87 (1993-1994) skal de foreslåtte reglene erstatte gjeldende sikringsregler. Vilkårene for å idømme en utilregnelig psykisk utviklingshemmet lovbryter tvungen omsorg er at det er nødvendig for å verne samfunnet, lovbryteren må ha begått en alvorlig forbrytelse, og det må foreligge en nærliggende fare for gjentagelse. Tvungen omsorg skal opphøre når det ikke lenger er fare for nye alvorlige lovbrudd. Det skal prøves regelmessig om vilkårene for å opprettholde særreaksjonen er oppfylt.

       Den domfeltes hjemkommune skal ha ansvaret for gjennomføringen av særreaksjonen som skal finne sted i en bolig med heldøgns omsorgstjenester. Det foreslås dessuten opprettet en sentral fagenhet i tilknytning til en eksisterende psykiatrisk institusjon hvor den domfelte som hovedregel skal oppholde seg den første tiden etter at dommen blir rettskraftig. Fagenheten skal også bistå kommunene med råd om gjennomføringen. Den domfelte skal normalt overføres til kommunen innen seks måneder. Fagenheten skal kunne avlaste kommunen hvis det oppstår spesielle vanskeligheter.

       Vedtak om at den domfelte skal være i fagenheten ut over seks måneder og om overføring til og fra kommunene skal kunne påklages til Kontrollkommisjonen. Beslutninger om sikkerhetstiltak og om tjenestetilbud til den domfelte i kommunene skal tas av den som har det overordnede faglige ansvar i kommunen. Fylkesmannen skal være klageinstans, og skal også godkjenne boligen og føre tilsyn med den, eventuelt gi pålegg om sikkerhetstiltak.

       Staten forutsettes å dekke alle nødvendige utgifter ved særreaksjonen.