1. Innledning

Sammendrag

       Finansdepartementet legger i proposisjonen frem utkast til ny lov om beskatning av utenlandske artister. Den foreslåtte loven skal erstatte lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

       Gjeldende ordning med honoraravgift ble innført for å oppfylle de avtalemessige forpliktelser, påtatt gjennom skatteavtaler, til å beskatte utenlandske artisters inntekter i Norge. Regelverket om honoraravgiften hjemler imidlertid i dag en rekke unntak fra plikten til å pålegge avgift, og departementet finner at ordningen med honoraravgift ikke lenger kan anses egnet til å oppfylle de internasjonale forpliktelser om beskatning som følger av våre skatteavtaler. Det er i dag om lag 90 foreninger som har fritak.

       Den eksisterende ordningen med avgift på honorar for utenlandske kunstnere m.v. ligger beregningsmessig og administrativt utenfor det alminnelige skattesystemet selv om det dreier seg om beskatning av inntekt. Utenlandske artister blir således behandlet annerledes enn andre utlendinger som arbeider midlertidig her. Etter departementets syn er det naturlig at utenlandske artisters inntekt her i landet behandles av skattemyndighetene på samme måte som inntekten til andre utlendinger med midlertidig opphold i landet.

       Opprinnelig fremsto honoraravgiften som en gunstig beskatning for vedkommende artist i forhold til å beskattes som bosatt i Norge. Dette hadde sammenheng med den relativt lave avgiftssatsen - 20 % - for artister som var engasjert av andre.

       Etter at man i 1983 hevet avgiftssatsen til 30 % for artister engasjert av andre og i 1984 innførte nye og gunstigere avskrivningsregler (saldoavskrivninger), ble situasjonen en helt annen. Nå var det mer fordelaktig for de utenlandske artister å bli beskattet som innenlandsboende etter de vanlige skatteregler enn å svare honoraravgift. Dette er særlig tilfelle for musikere, som har anskaffet kostbare instrumenter m.v. og således kan nyttiggjøre seg avskrivningsreglene, i tillegg til skattelovens andre fradragsregler.

       Departementet mener at en bør ha et system som skattemessig i størst mulig grad behandler ulike artistgrupper likt. Med en beskatning som gjelder likt for alle grupper artister, unngår en de praktiske problemene en grensedragning mellom skattepliktige og ikke skattepliktige innebærer.

       Departementet mener at støtte til ulike deler av kulturlivet ikke bør gis via skattesystemet, men gjennom direkte støtte over statsbudsjettet. Flere institusjoner og foreninger som i dag er omfattet av fritaksordningen, mottar direkte støtte i større eller mindre grad over statsbudsjettet.

       Det bør innføres et system som gir sikrere rutiner og bedre kontrollmuligheter. Det er viktig å hindre at utenlandske artister verken betaler skatt her eller i hjemlandet av godtgjørelse for utført arbeid i Norge.

       Departementet har på bakgrunn av dette kommet til at det er et behov for en omlegging av det systemet vi har i dag.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge i henhold til internasjonale avtaler og bilaterale skatteavtaler er forpliktet til å beskatte utenlandske artisters inntekt i Norge. I dag gjøres dette gjennom en honoraravgift på 30 % for artister som opptrer på oppdrag fra andre, og 15 % for artister som arrangerer tilstelninger selv. Komiteen har merket seg at en rekke organisasjoner har fritak for honoraravgift, og at unntakene etter departementets mening innebærer at Norge ikke oppfyller de internasjonale forpliktelsene som følger av skatteavtalene på dette punkt. Komiteen viser til at spørsmålet om omlegging av honoraravgiften har vært tatt opp av finanskomiteen i forbindelse med behandling av B.innst.S.nr.13 flere ganger de senere år, ikke minst på bakgrunn av at fritakene medfører ulikebehandling mellom arrangører, konsertlokaler og ulike typer kunst/underholdning. Denne ulikebehandlingen oppfattes som urimelig av arrangører som ikke er innrømmet fritak og det innebærer at samme artist kan oppleve å betale honoraravgift på en scene den ene dagen, mens de neste dag får fritak avhengig av arrangør og på hvilken scene opptreden skjer.

       Komiteen er på denne bakgrunn enig i at det er behov for en omlegging av beskatningen av utenlandske artister som opptrer i Norge.

       Komiteen viser til at omleggingen vil medføre økte utgifter for de arrangører som i dag har fritak for honoraravgift. En rekke av disse arrangører er statsinstitusjoner eller organisasjoner som mottar store deler av sine inntekter via statstilskudd.

       Komiteen viser til at skatteomleggingen for artister som er skattepliktige etter dagens system vil innebære en betydelig skattelempning. Videre vil det være artisten som skattyter som beskattes og ikke arrangøren.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, ber om at de økonomiske konsekvensene og en eventuell økonomisk kompensasjon for disse institusjonene vurderes nærmere i statsbudsjettet for 1998.

2. Departementets forslag til omlegging til inntektsbeskatning

2.1 Innledning

Sammendrag

       Departementet har kommet til at skattereglene for utenlandske artister bør utformes som en inntektsskatt, men fortsatt gis i en egen lov. Artistskattereglene vil fravike i så stor grad fra det vanlige skattesystemet at det ikke er hensiktsmessig å inkorporere reglene i skatteloven, skattebetalingsloven og ligningsloven. Det vil gi en bedre oversikt over systemet dersom reglene om beskatning av utenlandske artister, skattebetaling og ligning samles i en egen lov.

       Etter departementets syn bør inntektsbeskatningen av utenlandske artister legges nær opp til den modellen som anvendes i OECDs mønsteravtale. Dette vil gjøre det mulig å dra nytte av den praksis som har nedfelt seg i tilknytning til mønsteravtalen, og som de fleste norske skatteavtaler følger. Videre vil man ved å anvende rammen for beskatning etter OECDs mønsteravtale, få interne regler som er tilpasset avgrensningene i skatteavtalene Norge har inngått med andre stater. Departementet ser det som en fordel at den interne beskatningsretten tilpasses den beskatningsrett som skatteavtalene gir.

       Skattereglene bør også i rimelig grad ta hensyn til norske arrangørers konkurranse overfor utenlandske når det gjelder mulighetene for å engasjere internasjonalt kjente og attraktive artister. I denne sammenheng har departementet lagt vekt på en samordning med de regler som gjelder bl.a. i våre nærmeste naboland. At OECDs mønsteravtale legges til grunn er også riktig i så måte.

Komiteens merknader

       Komiteen mener det bør være vesentlig å legge opp til et enkelt beskatningssystem for utenlandske artister, og at reglene bør samles i en egen lov. Komiteen er enig i at regelverket bør legges tett opp til andre lands beskatning og finner at OECDs mønsteravtale er et godt utgangspunkt for de norske beskatningsreglene. Komiteen viser til at Sverige har gjennomført en omlegging av beskatning av utenlandske artister som følger hovedlinjene i OECDs mønsteravtale.

2.2 Skattesubjektene

Sammendrag

       OECDs mønsteravtale artikkel 17 punkt 1 bestemmer at uansett reglene i artikkel 14 om fritt yrke og artikkel 15 om lønnsarbeid i privat tjeneste, kan inntekt som en person bosatt i en av statene oppebærer ved personlig virksomhet i den annen stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller idrettsutøver, skattlegges i den annen stat.

       Etter departementets syn bør den nye loven om beskatning av utenlandske artister omfatte den samme personkretsen som OECDs mønsteravtale artikkel 17.

       Artikkel 17 refererer seg til artister og idrettsutøvere. Det er ikke mulig å gi en presis definisjon av « artist », men artikkelen regner opp noen eksempler på personer som vil bli ansett som artister. Disse eksemplene anses ikke for å være uttømmende. På den ene siden omfatter begrepet « artist » f.eks. sceneopptreden, filmskuespiller og skuespiller i reklamefilm. Artikkelen kan også anvendes på inntekt mottatt for opptreden som har politisk, sosialt, religiøst eller veldedig innhold. For eksempel vil sang, opplesning eller annen underholdningsmessig opptreden omfattes av skatteplikten. På den annen side omfatter den ikke utenlandske foredragsholdere som driver ren foredrags- eller forkynnelsesvirksomhet eller administrativt personale eller støttestab (f.eks. kamerafolk for en film, produsenter, filminstruktører, koreografer, teknisk stab, « road crew » for en popgruppe osv.). Det stilles ikke som vilkår for skatteplikt etter de nye artistskattereglene at artisten utfører arbeidet i noens tjeneste, slik skatteloven § 15 d gjør.

       Begrepet idrettsutøver skal ikke være begrenset til å gjelde deltakelse i tradisjonelle idrettsarrangementer. Det vil også dekke f.eks. golfspillere, hesteryttere, motorsportutøvere, seilere osv.

       Departementet foreslår at loven også, på samme måte som artikkel 17 punkt 1, skal omfatte personer som deltar i andre aktiviteter, som f.eks. inntekter fra biljard-, sjakk- og bridgeturneringer.

       At man nå ønsker å bruke OECDs modell ved beskatningen av utenlandske artister, medfører ikke at kretsen av skattepliktige utvides i særlig grad i forhold til ordningen med honoraravgift.

       En endring gjelder likevel ved innspilling av film og ved opptak til bruk for radio eller TV. Departementet foreslår at også slik virksomhet skal omfattes av skatteplikten. Slik ordningen med honoraravgift praktiseres i dag betales det ikke avgift for innspilling av film og opptak til bruk for radio eller TV. I Ot.prp. nr. 33 (1961-1962) side 4 sies det at utlendinger som medvirker ved innspilling av film og opptak til bruk for radio eller televisjon blir avgiftspliktig av derved opptjent honorar eller godtgjørelse. I det opplegget som ble vedtatt, ble imidlertid utenlandske artister som engasjeres av NRK fritatt for avgift. I praksis har dette blitt tolket slik at det ikke skal betales avgift av honorar og godtgjørelse ved innspilling av film og ved opptak for radio eller TV. Etter departementets syn er det ikke tungtveiende hensyn som taler for at denne gruppen skal behandles forskjellig fra annen type opptreden i underholdningsøyemed. I utlandet er det vanlig at opptaksopptreden faller inn under den særlige artistbeskatningen.

       Departementet finner det mest hensiktsmessig å avgrense skatteplikten mot de tilfeller filmteam eller TV-selskaper uten norsk tilknytning kommer til Norge for å gjøre opptak, og oppholdet her er av kort varighet. Det vil bli praktisk vanskelig å beskatte artister som sporadisk utøver virksomhet her når det ikke er noen norsk oppdragsgiver som har engasjert artisten og som har ansvaret for produksjonen. Se forslaget § 3 tredje ledd.

       OECDs mønsteravtale artikkel 17 punkt 1 regulerer inntekt som tilfaller den enkelte artist eller idrettsmann for deres personlige virksomhet. I punkt 2 reguleres de situasjoner der inntekten fra deres aktivitet tilfaller andre personer. Artikkel 17 punkt 2 åpner for at inntekt fra artistisk virksomhet som tilfaller andre enn artisten selv, kan skattlegges på mottakerens hånd. Dette gjelder både når mottakeren er en annen person og når mottakeren er et foretak. Departementet foreslår at når hele honoraret utbetales under ett til en artist som er representant/oppdragsgiver, skal denne artisten være skattesubjekt. På samme måte skal det foretaket som mottar inntekt fra artistisk virksomhet være skattesubjekt. I stedet for å skattlegge hver artist for den del av lønnen hans som korresponderer med opptredenen, foreslår departementet at det honoraret som tilfaller foretaket, skattlegges på foretakets hånd.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at forslaget til hvem som skal falle innenfor skattereglene i stor grad følger de samme grenser som for dagens honoraravgift. Komiteen er enig i at dagens praksis med fritak for filminnspilling og opptak for radio og TV ikke videreføres, det finnes i dag ingen grunner til at en av de mest kommersielle delene av kultur/underholdningstilbudet skal ha et slikt fritak. Komiteen har for øvrig ingen merknader til § 1 og § 2 i loven, samt skatteloven § 15 første ledd bokstav d femte punktum og skatteloven § 15 nytt tredje ledd.

2.3 Skattegrunnlaget

Sammendrag

       Etter departementets forslag skal skattegrunnlaget for utenlandske artister og artistforetak være bruttoinntekten av artistaktiviteten i Norge. Dette omfatter alt økonomisk vederlag som opptjenes her, uten hensyn til om betalingen skjer før, under eller etter oppholdet. Inn under bruttoinntekten går også dekning av omkostninger og naturalytelser i forbindelse med oppholdet og artistopptredenen. Fradrag for omkostninger som artister selv har dekket, gis ikke. Dermed oppnås det generelt at skattegrunnlaget blir alle brutto ytelser, uten reduksjon for kostnader m.v. til opptjeningen. Ved fastsettingen av skattesats tas det hensyn til hvordan skattegrunnlaget er utformet.

       Av rimelighetsgrunner har departementet likevel lagt inn to lempninger i det angitte, brutto skattegrunnlag. For det første foreslås at dokumenterte utgifter til reise, kost og losji holdes utenfor skattegrunnlaget. Det innebærer at når artister selv dekker slike utgifter av sitt brutto honorar, reduseres honoraret med utgifter før skatteberegning. Når artister får slike utgifter dekket av arrangør eller andre (som kontant refusjon eller som gratisytelse), betyr lempningen at artister slipper tillegg i bruttoinntekten på grunn av dekningen. Lempningen omfatter også artistens dekning av reise, kost og losji for utenlandske medarbeidere som deltar på reisen. Lempningen omfatter imidlertid ikke andre driftsutgifter under oppholdet, f.eks. til leie av lokaler, lønn til utenlandske eller norske medhjelpere osv.

       For det andre foreslås det at artistens dekning av agentprovisjon trekkes fra i bruttoskattegrunnlaget. Dette skaper likhet mellom de tilfeller der provisjonen dekkes av arrangør, og dermed reduserer bruttohonoraret fra denne til artisten, og de tilfeller der artisten tilregnes et større bruttohonorar som så provisjonen dekkes av.

       Skatt skal svares både når artisten er engasjert av andre og når han arrangerer forestillingen selv. I det siste tilfellet er det billettinntektene eller annet vederlag som er grunnlaget for beregning av skatt.

       Dersom en person både instruerer en forestilling og selv opptrer i den, eller instruerer og produserer et fjernsynsprogram eller en film og samtidig selv har en rolle i fjernsynsprogrammet/filmen, foreslår departementet at inntekten fra slike aktiviteter beskattes etter samme regler som gjelder i OECDs mønsteravtale artikkel 17. Dette innebærer at man må se på hvilken aktivitet som er den dominerende.

       Inntekt som en impresario mottar for å arrangere en artists eller idrettsutøvers opptreden er ikke omfattet av forslaget, men inntekt de mottar på vegne av en artist eller idrettsutøver skal omfattes.

       Skatteplikten må også omfatte tilfeller der inntekten mottas etter utreise fra Norge. Også slik etterbetalt inntekt vil være vunnet ved opptreden i Norge. Forskudd på honorar før innreise må ses på samme måten.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at skattegrunnlaget skal være den bruttoinntekt som opptjenes med basis i artistoppholdet i Norge. Komiteen er videre enig i at det kun skal være to unntak fra bruttobeskatninger - utgifter til reise, kost og losji og agentprovisjon. Komiteen mener dette må sees i sammenheng med skattesatsen som er foreslått til 15 %. En eventuelt høyere skattesats bør medføre en ny vurdering av hvilke omkostninger som skal kunne trekkes fra i bruttoinntekt. Komiteen vil vise til at utenlandske artister som selv står som arrangør skal svare skatten av billettinntekter o.l. Med en bruttoinntektsbeskatning vil dette innebære at f.eks. lokalleie og andre utgifter ikke går til fratrekk for de artister som selv står for arrangementet, dette tilsier at skattesatsen ikke bør settes høyere enn 15 %.

       Komiteen mener det er viktig at skattereglene ikke blir fortolket så strengt at man skattlegger deltagelse i reportasjer fra Norge beregnet for utenlandske TV-stasjoner o.l.

       Komiteen viser til at § 3 tredje ledd gir en avgrensning for deltagelse i film, fjernsyns- eller lydopptak som ikke har skattemessig eller ervervsmessig tilknytning til Norge.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til utkastets § 3.

2.4 Unntak fra skatteplikten

Sammendrag

       Etter dagens regler er det svært mange fritak fra plikten til å betale honoraravgift. Etter departementets oppfatning bør en ha færrest mulig unntak fra utenlandske artisters plikt til å betale skatt av inntekt opptjent her i landet. Slik systemet har fungert til nå, har fritakene vært med på å favorisere noen former for kultur framfor andre og dessuten vært med på å forskjellsbehandle arrangører. Departementet legger også vekt på at støtte til bestemte kulturformål bør skje ved direkte tilskudd, ikke indirekte gjennom skattesystemet. Videre har fritakene også medført at utenlandske artister skattemessig kan ha blitt behandlet lempeligere enn norske artister.

       Departementet mener likevel at ordningen med fritak for honoraravgift i forbindelse med offentlig støttet kulturutveksling bør opprettholdes. Det foreslås derfor at inntekt som en artist eller idrettsutøver mottar her i landet for opptreden i et arrangement som er ledd i slik kulturutveksling, ikke skal skattlegges etter reglene i den foreslåtte loven. Arrangement som er ledd i slik kulturutveksling, skal forstås som arrangement som i sin helhet eller for det vesentligste er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler og/eller med midler fra en annen stats myndigheter. Dette er i samsvar med OECDs anbefaling. Se forslaget § 5.

       At en institusjon eller forening mottar offentlig støtte til virksomheten vil ikke medføre at alle dens arrangementer er forestillinger som er ledd i kulturutveksling. Det må i denne forbindelse kreves at offentlige myndigheter yter økonomisk støtte ut over de ordinære tilskudd, for å få i stand dette spesielle arrangementet. Det vil bli utarbeidet retningslinjer som Sentralskattekontoret for utenlandssaker skal legge til grunn i sin vurdering av søknader om et arrangement skal anses som ledd i offentlig støttet kulturutveksling.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det kun bør gis fritak fra reglene for opptredener som er et ledd i kulturutvekslingsavtaler som hovedsakelig finansieres ved offentlig støtte. Komiteen forutsetter at det føres en streng praksis i forhold til godkjenning etter fritaket.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til utkastets § 5.

2.5 Skattepliktens varighet

Sammendrag

       Departementet foreslår at utenlandske artister, uansett hvor lenge de skal oppholde seg her i landet, beskattes etter de foreslåtte regler de første seks månedene de oppholder seg her. Det vil ikke være adgang for artisten til å kreve seg lignet etter de alminnelige skatteregler med henvisning til at oppholdet vil vare ut over seks måneder. Varer oppholdet lenger enn seks måneder vil skatteplikten reguleres av bestemmelsene i den alminnelige skatteloven av 18. august 1911 nr. 8. Etter skatteloven § 17 annet ledd annet punktum kan en person som er her midlertidig, bli skattepliktig som innenlandsboende ved et sammenhengende opphold av minst seks måneders varighet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens synspunkt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dobbeltbeskatningsproblem som følge av ulik varighet av skatteplikt ved utflytting/opphold i utlandet generelt er regulert i bilaterale skatteavtaler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den vanlige praksis i Norge for hvor lenge nordmenn skal oppholde seg i utlandet før de blir ansett som skattemessig bosatt i det andre landet er 1 år. Disse medlemmer registrerer at selv om Regjeringen ikke har vært villig til å praktisere 6-måneders regelen for utflyttede nordmenn, så velger man i forbindelse med utlendingers opphold i Norge å kreve full norsk skatteplikt etter 6 måneder.

2.6 Skattesatsene

Sammendrag

       Av administrative grunner er det nødvendig med en enkel beskatning som arrangørene m.v. kan administrere uten ligning. På denne bakgrunn foreslår departementet at artister underlegges en ren bruttobeskatning med flat sats.

       En del av artistene vil være trygdet her i tiden de oppholder seg i Norge. Det foreslås likevel ut fra forenklingshensyn at alle artister betaler en lik bruttosats.

       Utenlandske artister skal underlegges en bruttobeskatning, det vil si at det ikke gis fradrag for utgifter til inntekts ervervelse, dog med de lempninger som er nevnt i avsnitt 5.2.3 i proposisjonen. I tillegg vil artister som er trygdet i sitt hjemland ikke få trygderettigheter i Norge. Det er derfor rimelig at bruttosatsen ligger lavere enn det som er gjennomsnittsskatten for tilsvarende inntekter for nordmenn. Skattesatsen bør fastsettes ut fra en avveining mellom hensynet til at utenlandske artister ikke skal ha en mer lempelig beskatning enn norske artister ved utøvelse av virksomhet i Norge og hensynet til norske artisters konkurransesituasjon og den beskatning utenlandske artister underlegges i våre naboland. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at alle utenlandske artister betaler en bruttosats på 15 %. Dette skal gjelde både når artisten er engasjert av andre og når artisten selv står som arrangør.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener det er hensiktsmessig at skattesatser fastsettes i det årlige skattevedtaket. Flertallet mener at skattesatsen bør fastsettes ut fra en avveiing mellom hensynet til at utenlandske artister ikke skal ha en mer langsiktig beskatning enn norske artister ved virksomhet i Norge, og hensynet til norske artisters konkurransesituasjon i utlandet. Artistskatter bør derfor sees i sammenheng med resten av skattesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen støtter forslaget om 15 % som skattesats, og viser til sine merknader under pkt. 2.3 om sammenhengen mellom skattesatsen og fradragsmulighetene i bruttoinntekten. Disse medlemmer mener denne sammenhengen tilsier at satsen fastsettes i loven og ikke for det enkelte skatteåret.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag til ny § 4 i loven:

       « Lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v.

§ 4 skattesatsen skal lyde:

       Det skal svares 15 % skatt av inntekt etter § 3. »

2.7 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag

       Departementet foreslår en ordning der oppdragsgiver eller arrangør ikke skal betale arbeidsgiveravgift uansett om artisten normalt ville bli ansett for å være i oppdragsgivers eller arrangørs tjeneste. Bakgrunnen for dette forslaget er at det ofte er vanskelig å definere hvem som er oppdragsgiver i det enkelte tilfelle. Et slikt fritak fra arbeidsgiveravgift vil ha liten provenymessig betydning, fordi det i dag som regel ikke betales arbeidsgiveravgift av det beløp artister er honoraravgiftspliktige for. Dette skyldes at oppdragstakerne i de fleste tilfellene anses som selvstendig næringsdrivende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om at det ikke skal beregnes arbeidsgiveravgift.

3. Særlig om skattebetaling

3.1 Skattetrekk

Sammendrag

       Departementet foreslår at det innføres en trekkordning, slik at det i utbetalinger til utenlandsk artist for dennes opptreden her i landet, blir foretatt skattetrekk før utbetalingen kan skje. En trekkordning vil innebære at den utenlandske artisten blir belastet skatten allerede ved utbetalingen av godtgjørelsen. På denne måten unngår en at artisten forsvinner ut av landet uten å betale skatt. Den skatt den trekkpliktige holder tilbake ved utbetalingen representerer endelig utlignet skatt, med mindre artisten oppholder seg i Norge i mer enn seks måneder. Det skal foretas skattetrekk hver gang den trekkpliktige utbetaler godtgjørelse.

       Avlønning i form av naturalytelser kan skape problemer hvor skatten ikke kan dekkes av samtidig utbetalte kontantytelser. Departementet foreslår at det skattebeløp som ikke dekkes av kontantytelsen skal innbetales fra artisten til den trekkpliktige når ytelsen blir gitt.

       Departementet anser det som viktig at det i størst mulig utstrekning er en person med fast opphold i Norge som er ansvarlig for å foreta skattetrekket.

       I de tilfeller arrangøren er utenlandsk og dermed uten fast tilknytning til Norge, foreslår departementet at de som stiller plass til rådighet for utenlandske artister, som hovedregel skal være ansvarlige for å foreta skattetrekk i billettinntektene. Departementet mener en slik ordning kan gjennomføres ved at det kun kan brukes billetter autorisert av offentlig myndighet i slike tilfeller. Utleier må i slike tilfeller bestille autoriserte billetter gjennom Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

       Departementet har lagt inn en avgrensning av trekkansvaret for tilfeller der plassutleieren ikke med rimelighet kan påta seg billettsalg m.v. Regelen vil innebære at plassutleieren oppfordres til å sikre seg hånd om billettinntektene m.v. først, så langt dette ikke blir for upraktisk eller på annen måte urimelig.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til § 7 i lovforslaget.

3.2 Meldeplikt

Sammendrag

       Den som akter å engasjere utenlandske artister for å opptre her i landet skal ha plikt til å gi melding om dette til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det samme gjelder eventuelt den som akter å stille plass til rådighet for arrangementer hvor utenlandske artister opptrer og det ikke er noen norsk arrangør. Departementet foreslår at det utarbeides egne skjemaer for dette.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til § 6 i lovforslaget.

3.3 Oppgjørsblanketter

Sammendrag

       Det bør legges vekt på at skattetrekksordningen får en så enkel utforming som mulig. Departementet foreslår derfor at det utarbeides en egen oppgjørsblankett som skal benyttes ved innbetaling av skattetrekk for utenlandske artister.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til lovforslaget.

3.4 Ansvar for skatten

Sammendrag

       Etter forslaget § 7 femte ledd holdes arrangør ev. utleier ansvarlig for artistens skyldige skattebeløp.

       Departementet foreslår at innbetaling av skattetrekket skal skje innen sju dager etter at utbetaling til artisten har skjedd. Siden den trekkpliktige ikke skal oppbevare trekkmidlene i lengre tid, ser ikke departementet behov for særlige regler om oppbevaring av skattetrekket.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til § 9 og § 10 i lovforslaget.

3.5 Betaling og innkreving av skatt

Sammendrag

       Når det gjelder innbetaling av skatten er det nærliggende at Stavanger kemnerkontor blir innkrevingsmyndighet etter loven. En særskilt avdeling ved Stavanger kemnerkontor har skatteoppkreverfunksjonen for de skattytere som i dag lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

       En foreslår derfor at det fastsettes av departementet hvilket organ som skal være innkrevingsmyndighet etter loven.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til lovforslaget.

4. Særlig om skattemyndigheter og saksbehandling

4.1 Ligningsforvaltningens organisering

Sammendrag

       Departementet foreslår at ligningen skal reguleres gjennom egne regler.

       Departementet foreslår at Sentralskattekontoret for utenlandssaker skal være ligningsmyndighet for utenlandske artister som faller inn under den foreslåtte lov. I ligningsforvaltningen er Sentralskattekontoret for utenlandssaker en særskilt ligningsmyndighet for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket samt for sjømenn bosatt i utlandet, jf. ligningsloven § 2-4 nr. 1 bokstav a.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til § 8 første ledd i lovforslaget.

4.2 Gjennomføringen av ligningen

Sammendrag

       Departementet foreslår at skattebetaling skal skje etter skattetrekksordningen, se nærmere om dette ovenfor i avsnitt 5.3 i proposisjonen. Med en slik ordning vil det ikke finne sted noen ligningsansettelse av inntekten. Departementet foreslår likevel at ligningsmyndighetene skal ha visse begrensede oppgaver ved skattetrekksordningen. Ligningsmyndighetene må kontrollere skattens størrelse - det vil bl.a. innebære kontroll med verdsettelse av naturalytelser - og eventuelt beregne pensjonspoeng for de som er trygdet etter norske regler.

       Departementet er av den oppfatning at bestemmelsene i ligningsloven i stor grad er egnet som saksbehandlingsregler også når det gjelder ligningsforvaltningen i forbindelse med beskatning av utenlandske artister. Se utkastet § 8 der alminnelige regler i ligningsloven gjøres gjeldende så langt det passer.

       Da det ikke foreligger selvangivelsesplikt for skattyter ser departementet ikke behov for å ha regler om skattyters opplysningsplikt når det gjelder egne forhold ut over plikten til å gi opplysninger om utbetalinger fra oppdragsgiver eventuelt om billettinntekter eller andre skattepliktige inntekter. Ved at skattlegging skjer på grunnlag av ytelsenes brutto verdi, foreligger det ikke behov for opplysninger om individuelle fradragsforhold.

       Departementet foreslår at det gis hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser etter mønster av verdsettelsesreglene i forskrift om forskuddstrekk i og verdsettelse av naturalytelser.

       Departementet legger opp til en ordning hvor oppdragsgiver holdes ansvarlig ved for lavt innbetalt skattetrekk, se utkastet § 7 femte ledd. Det vil også gjelde når for lite innbetalt skatt skyldes for lav verdsettelse av naturalytelser. Det er nødvendig med en slik løsning fordi det ikke foretas ordinær ligning av skattyter etter skattetrekksordningen, og det derfor heller ikke er noe senere ligningsoppgjør.

       Departementet foreslår at det av kontrollhensyn utarbeides rutiner som pålegger oppdragsgiver eller arrangør plikt til å spesifisere naturalytelser i oppgjørsskjemaet som sendes inn samtidig med at skatten betales.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til § 8 andre og tredje ledd i lovforslaget.

4.3 Skjønnsfastsettelse og endring av skatten

Sammendrag

       Departementet foreslår at Sentralskattekontoret skal ha adgang til å fastsette skatten ved skjønn. Dette vil være aktuelt dersom fristen for innsendelse av skattetrekket oversittes. Videre kan det være aktuelt å endre skatten dersom Sentralskattekontoret har grunn til å anta at skattetrekket som er innbetalt, er uriktig. Den som er ansvarlig for innbetaling av skatten må før skjønnsfastsettelse eller endring skjer, få anledning til å uttale seg.

       Etter at den trekkpliktige har uttalt seg, fastsetter Sentralskattekontoret skatten. Sentralskattekontoret sender melding til den trekkpliktige om fastsettelsen av skatten og gir den trekkpliktige ny frist for innbetaling av trekket. Er artisten eller den trekkpliktige uenig i fastsettelsen kan de klage til ligningsnemnda. Slik klage må fremsettes skriftlig. Fristen for å klage er tre uker etter at Sentralskattekontoret har sendt melding om fastsatt skatt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår en klagefrist på 3 uker etter at Sentralskattekontoret har sendt melding om fastsatt skatt. Komiteen viser til at denne klagefristen for enkelte artister i land med langt mindre velutbygd infrastruktur må synes svært kort. Komiteen vil anta at det bør være en lengre klagefrist og foreslår seks uker.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

§ 8 Saksbehandling og kontroll, sjette ledd annet punktum skal lyde:

       Klagen skal være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at Sentralskattekontoret har sendt melding som i foregående ledd. »

       Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til § 8 fjerde til syvende ledd.

4.4 Ligning ved opphold ut over seks måneder

Sammendrag

       Departementet foreslår at de nye artistskattereglene kun skal gjelde de første seks månedene utenlandske artister oppholder seg i Norge, jf. ovenfor. Etter dette tidspunkt vil det inntre skatteplikt etter de alminnelige skatteregler. Skatteplikt som innenlandsboende vil da gjelde fra oppholdets begynnelse. Dette medfører at ligningsmåten må endres og skal i slike tilfeller omfatte hele den periode vedkommende har oppholdt seg i Norge. Hvis 6-månedersoppholdet strekker seg over to inntektsår, vil ordinær ligning først skje for det andre inntektsåret.

       Etter dagens ordning blir artistene overført til lokal ligning dersom oppholdet varer i mer enn seks måneder.

       Sentralskattekontoret for utenlandssaker er etter ligningsloven § 2-4 ligningskontor for skattytere uten varig tilknytning til riket. Slike skattytere lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker inntil det kan sies å foreligge fast tilknytning til Norge. Det er Sentralskattekontoret som etter en skjønnsmessig vurdering avgjør om skattyter har en slik fast tilknytning til Norge at det er mulig å overføre skattyteren til lokal ligning i den kommunen han har tatt opphold. Etter departementets oppfatning bør utenlandske artister som oppholder seg i Norge over seks måneder, fortsette å lignes sentralt inntil de kan sies å ha tatt fast opphold her. På denne måten unngås de problemer dagens ordning medfører når de utenlandske artistene overføres til lokal ligning etter seks måneder.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til departementets forslag og slutter seg til lovforslaget.

5. Forholdet til annen lovgivning. forskriftshjemmel

Sammendrag

       På samme måte som for vanlig inntektsskatt blir saksbehandlingsregler m.v. for artistbeskatningen regulert fullt ut i den særlige skattelovgivning m.v. Det vanlige prinsipp om at forvaltningsloven ikke gjelder for inntektsbeskatningen, bør derfor gjelde også i forhold til beskatningen av utenlandske artister. Slikt unntak er tatt inn i lovutkastet § 12 første ledd.

       Den særlige artistskattelov må inneholde hovedreglene om den aktuelle skattlegging. Men det ville føre for langt å ta med alle detaljløsninger som ellers er vanlige i skattesystemet i denne særloven. I stedet bør den alminnelige skattelovgivning gis anvendelse på områder som særloven selv ikke regulerer. Dette er ivaretatt i lovutkastet § 12 annet ledd.

       Ved gjennomføring av artistbeskatningen vil det være behov for nærmere forskriftsregulering på ulike områder, blant annet for å tilpasse saksbehandlingsregler og for å kunne utøve kontroll. En generell forskriftshjemmel er inntatt i lovutkastet § 11. Regulering i forskriften vil også være nødvendig for å kunne begrense anvendelsen av den øvrige skattelovgivning når slik begrensning er ønskelig.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til §§ 11 og 12 i forslaget.

6. Ikrafttredelse og overgangsregler

Sammendrag

       Departementet foreslår at de nye reglene om skatt på honorar til utenlandske artister trer i kraft fra og med inntektsåret 1998. Samtidig oppheves lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

       Etter dagens ordning er flere arrangører fritatt fra honoraravgiftsordningen. For disse kan det oppstå uheldige virkninger dersom de nye skattereglene skal få virkning for arrangementer som er avtalt ut fra de gjeldende regler. Departementet foreslår derfor overgangsregler. I de tilfeller artister er engasjert av arrangører som er gitt fritak fra honoraravgiftsordningen, foreslår departementet at artistene fritas for skatt på honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de kan dokumentere en skriftlig kontrakt som er inngått mellom arrangøren og artisten før forslaget til nye regler ble fremlagt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til II i vedtaket.

7. Økonomiske og administrative konsekvenser

Sammendrag

       Arbeidsgruppen som vurderte dagens regler for skattlegging av utenlandske artister, anslo inntektene fra utenlandske artister i Norge på usikkert grunnlag til om lag 100 mill. kroner i 1989. Hvis en legger til grunn at det årlige utbetalte honorarbeløp fortsatt ligger i denne størrelsesorden, vil omleggingen av artistbeskatningen samlet sett få liten betydning for de offentlige skatteinntektene.

       Forslaget til lovendring innebærer en overflytting av administrasjonen av beskatningen fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det antas at Sentralskattekontoret vil måtte foreta visse anskaffelser samt bli tilført stillingshjemler i forbindelse med overtakelsen av ansvaret. En antar at disse kostnadene vil kompenseres med tilsvarende nedbygging i Toll- og avgiftsdirektoratet som etter omleggingen ikke lenger vil ha ansvar for honoraravgift.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet antar at de eventuelle mer-ressurser de nye skattereglene vil kreve i Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan dekkes gjennom overføringer fra Toll- og avgiftsdirektoratet som vil frigjøre ressurser som tidligere var brukt til å følge opp honoraravgiften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen forutsetter at eventuelle merutgifter finansieres gjennom reduksjoner i Toll- og avgiftsdirektoratet.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

       Lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v.

§ 4 skattesatsen skal lyde:

       Det skal svares 15 % skatt av inntekt etter § 3.

9. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

I.

§ 1. Virkeområde

       Denne lov gjelder beregning og oppgjør av skatt på bruttoinntekter til utenlandsk artist eller foretak i forbindelse med aktivitet utøvet av artisten i riket eller på norsk registrert fartøy eller på norsk kontinentalsokkel.

       Skatteplikt etter denne lov gjelder for de første 6 månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 15 første ledd bokstav a inn i stedet. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjøres da til forskudd på slik skatt etter lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. For det år artisten kom til riket, skal trukket skatt etter § 7 anses som endelig skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år var mindre enn 6 måneder.

§ 2. Definisjoner

       Med utenlandsk artist forstås i denne lov person som er bosatt i utlandet og som utøver økonomisk aktivitet som artist, herunder aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold.

§ 3. Skattlegging av inntekt

       Av bruttoinntekt som nevnt i § 1 svares skatt til staten. Fradrag gis ikke.

       Det skal likevel ikke svares skatt av bruttoinntekt så langt denne dekker dokumenterte utgifter til transport, kost og losji i forbindelse med arrangementet. Videre reduseres bruttoinntekter med agentprovisjon betalt av artisten.

       Det skal ikke svares skatt av godtgjørelse til utenlandsk artist for deltakelse i film-, fjernsyns- eller lydopptak der den som dekker godtgjørelsen ikke har skattemessig eller ervervsmessig tilknytning til Norge.

§ 4. Skattesatsen

       Stortinget fastsetter skattesatsen for det enkelte inntektsår.

§ 5. Skattefritak ved visse typer arrangementer

       Det skal ikke svares skatt av godtgjørelse til utenlandske artister for forestillinger som er ledd i en offentlig støttet kulturutveksling med annen stat.

       Med offentlig støttet kulturutveksling med annen stat menes kulturell virksomhet som har tilknytning til slik stat og som hovedsakelig er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler eller med midler fra myndigheter i en annen stat.

§ 6. Meldeplikt

       Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det samme gjelder for den som stiller plass til rådighet til utenlandske arrangører eller utenlandske artister som selv arrangerer forestilling. Artist som ingen har meldeplikt for etter første eller annet punktum, skal selv gi melding.

       Meldingen skal inneholde opplysninger om blant annet

       Videre skal det gis opplysninger om kontraktsvilkår.

       Det skal sendes melding til Sentralskattekontoret for utenlandssaker selv om det ikke skal svares skatt etter § 5.

       På bakgrunn av blant annet de opplysninger den meldepliktige gir, utsteder Sentralskattekontoret for utenlandssaker oppgjørsblankett til bruk ved skattetrekket.

§ 7. Skattetrekk

       Den som utbetaler bruttoinntekt som nevnt i § 1 skal av eget tiltak sørge for at skattetrekk foretas og innbetales.

       I de tilfeller det ikke er noen norsk arrangør som står for arrangementet, er den som stiller plass til rådighet for utenlandsk arrangør eller utenlandsk artist ansvarlig for at skatt blir trukket og innbetalt. Dette gjelder likevel bare dersom den som stiller plass til rådighet har hatt tilgang til inntektene fra arrangementet gjennom billettsalg eller på annen måte.

       Trekkreglene gjelder tilsvarende for artisten selv dersom det ikke foreligger noen trekkpliktig etter første eller annet ledd. Dersom den trekkpliktige etter første eller annet ledd ikke har foretatt korrekt trekk, er artisten selv ansvarlig for det manglende beløp.

       Når naturalytelser inngår i skattegrunnlaget og kontantytelsen ikke dekker samlet trekk, skal differansen innbetales av den skattepliktige til den trekkpliktige.

       Den som forsømmer plikten til å sørge for skattetrekk, er ansvarlig for innbetaling av det beløp som skulle ha vært trukket med tillegg av eventuelle renter og omkostninger.

§ 8. Saksbehandling og kontroll

       Sentralskattekontoret for utenlandssaker med ligningsnemnder er skattemyndighet etter denne lov.

       Sentralskattekontoret foretar kontroll m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell pensjonsgivende inntekt.

       Artisten og den som foretar trekket er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattemyndighetene skal kunne kontrollere at skatten er riktig beregnet og innbetalt.

       Sentralskattekontoret kan fastsette skatten ved skjønn når fristen for innsendelse av skattetrekk er oversittet. Sentralskattekontoret kan også fastsette et høyere eller lavere skattebeløp når det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket er uriktig.

       Før skjønnsfastsetting eller endring etter foregående ledd skjer, skal den som er ansvarlig for skattetrekk etter § 7 gis en passende frist for uttalelse. Sentralskattekontoret fastsetter deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.

       Artister og personer som er ansvarlige for at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7 første til tredje ledd, kan klage over fastsettelsen av skatt, jf. ligningsloven § 2-4. Klagen skal være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at Sentralskattekontoret har sendt melding som i foregående ledd.

       Innkrevingsmyndigheten skal ved henvendelse fra den skattepliktige sende attest om innbetalt skatt, etter at skatten er endelig fastsatt og innbetalt.

§ 9. Betaling og innkreving av skatt

       Innkrevingsmyndighet etter denne lov er det organ som departementet bestemmer.

       Den trekkpliktige skal innbetale skattetrekket til innkrevingsmyndigheten innen 7 dager etter at trekket er foretatt.

       Fastsetter Sentralskattekontoret skatten etter skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale skatten.

§ 10. Tvangsinndrivelse av skatt m.v.

       Skatten og eventuelle renter er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den og har samme fortrinnsrett ved insolvensbehandling av boer som formues- og inntektsskatt til staten etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8.

§ 11. Forskriftshjemmel

       Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om skattlegging etter denne lov, herunder om fastsettelse av utgifter til transport, kost og losji, oppgave- og opplysningsplikt, bruk av billetter, skattetrekk og innkreving, fastsettelse av skjemaer samt bestemmelser om regnskapsføring.

§ 12. Forholdet til forvaltningsloven og annen skattelovgivning

       Forvaltningsloven med unntak av kapittel VII om forskrifter, gjelder ikke ved behandling av saker etter denne lov.

       Den øvrige skattelovgivning, herunder ligningsloven og skattebetalingsloven, kommer til anvendelse så langt annet ikke følger av denne lov med forskrifter. Trekkplikt, oppgaveplikt og opplysningsplikt etter denne lov, og forsømmelse av slik plikt, har samme virkning som tilsvarende plikt og forsømmelse etter de nevnte lover.

II.

       Loven trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. Samtidig oppheves lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

       Artister engasjert av arrangør som er fritatt fra honoraravgiftsordningen etter lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v., fritas for skatt på honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de ved skriftlig kontrakt kan dokumentere at avtalen mellom arrangøren og artisten ble inngått før 27. september 1996.

B.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort følgende endringer:

§ 15 første ledd bokstav d femte punktum oppheves.

§ 15 nytt tredje ledd skal lyde:

       Unntatt fra skatteplikten er utenlandske artister for så vidt gjelder inntekt som skattlegges etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med 1998.