Sammendrag

       Finansdepartementet legger i proposisjonen frem utkast til ny lov om beskatning av utenlandske artister. Den foreslåtte loven skal erstatte lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

       Gjeldende ordning med honoraravgift ble innført for å oppfylle de avtalemessige forpliktelser, påtatt gjennom skatteavtaler, til å beskatte utenlandske artisters inntekter i Norge. Regelverket om honoraravgiften hjemler imidlertid i dag en rekke unntak fra plikten til å pålegge avgift, og departementet finner at ordningen med honoraravgift ikke lenger kan anses egnet til å oppfylle de internasjonale forpliktelser om beskatning som følger av våre skatteavtaler. Det er i dag om lag 90 foreninger som har fritak.

       Den eksisterende ordningen med avgift på honorar for utenlandske kunstnere m.v. ligger beregningsmessig og administrativt utenfor det alminnelige skattesystemet selv om det dreier seg om beskatning av inntekt. Utenlandske artister blir således behandlet annerledes enn andre utlendinger som arbeider midlertidig her. Etter departementets syn er det naturlig at utenlandske artisters inntekt her i landet behandles av skattemyndighetene på samme måte som inntekten til andre utlendinger med midlertidig opphold i landet.

       Opprinnelig fremsto honoraravgiften som en gunstig beskatning for vedkommende artist i forhold til å beskattes som bosatt i Norge. Dette hadde sammenheng med den relativt lave avgiftssatsen - 20 % - for artister som var engasjert av andre.

       Etter at man i 1983 hevet avgiftssatsen til 30 % for artister engasjert av andre og i 1984 innførte nye og gunstigere avskrivningsregler (saldoavskrivninger), ble situasjonen en helt annen. Nå var det mer fordelaktig for de utenlandske artister å bli beskattet som innenlandsboende etter de vanlige skatteregler enn å svare honoraravgift. Dette er særlig tilfelle for musikere, som har anskaffet kostbare instrumenter m.v. og således kan nyttiggjøre seg avskrivningsreglene, i tillegg til skattelovens andre fradragsregler.

       Departementet mener at en bør ha et system som skattemessig i størst mulig grad behandler ulike artistgrupper likt. Med en beskatning som gjelder likt for alle grupper artister, unngår en de praktiske problemene en grensedragning mellom skattepliktige og ikke skattepliktige innebærer.

       Departementet mener at støtte til ulike deler av kulturlivet ikke bør gis via skattesystemet, men gjennom direkte støtte over statsbudsjettet. Flere institusjoner og foreninger som i dag er omfattet av fritaksordningen, mottar direkte støtte i større eller mindre grad over statsbudsjettet.

       Det bør innføres et system som gir sikrere rutiner og bedre kontrollmuligheter. Det er viktig å hindre at utenlandske artister verken betaler skatt her eller i hjemlandet av godtgjørelse for utført arbeid i Norge.

       Departementet har på bakgrunn av dette kommet til at det er et behov for en omlegging av det systemet vi har i dag.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge i henhold til internasjonale avtaler og bilaterale skatteavtaler er forpliktet til å beskatte utenlandske artisters inntekt i Norge. I dag gjøres dette gjennom en honoraravgift på 30 % for artister som opptrer på oppdrag fra andre, og 15 % for artister som arrangerer tilstelninger selv. Komiteen har merket seg at en rekke organisasjoner har fritak for honoraravgift, og at unntakene etter departementets mening innebærer at Norge ikke oppfyller de internasjonale forpliktelsene som følger av skatteavtalene på dette punkt. Komiteen viser til at spørsmålet om omlegging av honoraravgiften har vært tatt opp av finanskomiteen i forbindelse med behandling av B.innst.S.nr.13 flere ganger de senere år, ikke minst på bakgrunn av at fritakene medfører ulikebehandling mellom arrangører, konsertlokaler og ulike typer kunst/underholdning. Denne ulikebehandlingen oppfattes som urimelig av arrangører som ikke er innrømmet fritak og det innebærer at samme artist kan oppleve å betale honoraravgift på en scene den ene dagen, mens de neste dag får fritak avhengig av arrangør og på hvilken scene opptreden skjer.

       Komiteen er på denne bakgrunn enig i at det er behov for en omlegging av beskatningen av utenlandske artister som opptrer i Norge.

       Komiteen viser til at omleggingen vil medføre økte utgifter for de arrangører som i dag har fritak for honoraravgift. En rekke av disse arrangører er statsinstitusjoner eller organisasjoner som mottar store deler av sine inntekter via statstilskudd.

       Komiteen viser til at skatteomleggingen for artister som er skattepliktige etter dagens system vil innebære en betydelig skattelempning. Videre vil det være artisten som skattyter som beskattes og ikke arrangøren.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, ber om at de økonomiske konsekvensene og en eventuell økonomisk kompensasjon for disse institusjonene vurderes nærmere i statsbudsjettet for 1998.