Komiteen konstaterer at departementet mener at den alminnelige beskyttelsen av geografiske betegnelser som medlemsstatene plikter å oppfylle etter TRIPS-avtalens artikkel 22 er ivaretatt gjennom bestemmelser i markedsføringsloven og varemerkeloven, og at det derfor ikke er nødvendig med lovendringer, og har ingen merknader til dette. Komiteen har heller ingen innvendinger mot at forbudet mot bruk av uriktige geografiske betegnelser på vin og brennevin i TRIPS-avtalens artikkel 23, tas inn i norsk lov gjennom en tilføyelse i markedsføringsloven, og at forbudet mot registrering av uriktige geografiske vin- og brennevinsbetegnelser tas inn i norsk lov gjennom en endring i varemerkeloven.

       Komiteen konstaterer at de detaljerte reglene i TRIPS-avtalens artikkel 31 om forhandlingsplikt, tvangslisenser for halvlederteknologi og tvangslisenser ved avhengige patenter krever endringer i den norske patentloven. Komiteen har merket seg at ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot departementets forslag til endring av patentlovens §§ 46 og 49, og at Patentstyret har sagt seg enig i forslaget. Komiteen har ingen innvendinger mot de foreslåtte lovendringene.

       Komiteen konstaterer at TRIPS-avtalen forplikter medlemsstatene til å innføre bestemmelser om grensekontroll i regi av tollvesenet til sikring av enkelte immaterialrettigheter. Komiteen har merket seg at EU har en ordning der rettighetshavere kan henvende seg direkte til tollmyndighetene for å få stanset varemerkeforfalskede og piratkopierte varer, mens departementet for Norges vedkommende foreslår en ordning der varer bare skal kunne holdes tilbake etter begjæring fra rettighetshaveren, og at beslutningen skal treffes gjennom midlertidig forføyning av namsretten.

       Komiteen har merket seg at Den Norske Advokatforening fremhever EUs regelverk som mer effektivt enn departementets forslag, spesielt fordi en forutgående rettslig behandling vil ta tid. Antipiratgruppen i Norge er skuffet over departementets forslag og foreslår en ordning der tollmyndighetene av eget tiltak skal kunne beslutte å holde varen tilbake.

       Komiteen har på den annen side merket seg at Norske Patentingeniørers Forening er meget positiv til departementets forslag, og mener at det er et viktig redskap i kampen mot piratkopiering og ulovlige etterligninger av produkter som nyter immaterialrettslig vern. Norske Patentingeniørers Forening mener at EUs regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar partenes rettssikkerhet.

       Komiteen er enig med departementet i at forslaget gir en rimelig avveining mellom hensynet til rettighetshavere og deres ønske om å kunne begjære varer holdt tilbake, og hensynet til vareeiere som får varer holdt tilbake og deres behov for rettssikkerhet. Departementets forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og tolloven tilfredsstiller kravene i TRIPS-avtalen. Komiteen vil minne om at det er mulig å vurdere endringer i tråd med EUs regelverk i fremtiden dersom erfaringene både i Norge og i EU skulle tilsi at EUs ordning er bedre enn den ordningen departementet nå foreslår.

       Komiteen har merket seg at departementets forslag til fjerning av ordningen med løpedagsforskyvning i patentloven ikke har sammenheng med en norsk tilpasning til TRIPS-avtalen, men blant annet skyldes et felles nordisk ønske om en internasjonalisering av regelverket. Både Danmark og Island har fjernet ordningen med løpedagsforskyvning fra sin lovgivning. Fra før var det kun Estland utenom Norden som hadde en slik ordning, som avviker fra regelverket i den europeiske patentkonvensjonen. Komiteen har merket seg at initiativet til lovendringen er kommet fra Patentstyret, og at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot at ordningen med løpedagsforskyvning fjernes. Komiteen støtter departementets forslag.

       Komiteen konstaterer at departementet har valgt ikke å foreslå lovendringer i tilfeller hvor det er uklart om det er påkrevd etter TRIPS-avtalen, og har ingen merknader til dette.

       Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av EØS-avtalen høsten 1992 ba Regjeringen vurdere om det burde inntas en forskriftshjemmel i patentloven for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser, og til at et forslag fra Kristelig Folkeparti om å henstille til Regjeringen å fremme forslag om en slik forskriftshjemmel ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering 11. januar 1993. Komiteen viser videre til opplysningene om at EU-kommisjonen arbeider med et utkast til direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser som vil være EØS-relevant.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener det er lite heldig at det tar så lang tid å få avklart spørsmålet om det skal gis norske forskrifter om patentering av bioteknologiske oppfinnelser, og viser til at Regjeringen tidligere har gitt uttrykk for at saken burde få en rask avklaring. Bakgrunnen for at saken har tatt lang tid er imidlertid at det synes lite hensiktsmessig å starte arbeidet med norske forskrifter uavhengig av prosessen i EU. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er for tidlig å si om et direktiv vil bli vedtatt og hvilket innhold det eventuelt vil ha. Disse medlemmer peker på at ettersom et slikt direktiv vil være EØS-relevant, vil det ha stor betydning for eventuelle norske forskrifter på området. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig med departementet i at det vil være naturlig å vente med den endelige vurderingen av om det bør åpnes for at det i forskrift gis nærmere bestemmelser om patentering av bioteknologiske oppfinnelser til prosessen i EU er kommet noe lengre.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti merkjer seg med interesse at Regjeringa gjennom denne proposisjonen vil styrkja grensekontrollen rundt Noreg. Desse medlemene støttar framlegget, og understrekar verdien av grensekontroll for å halda oppe nasjonalstaten sin evne til å kontrollera inn- og utførsle av varer. T.d. viser beslagsstatistikkane for narkotika at Tollvesenet dei siste åra i grensekontroll har teke over 90 % av totalbeslaget.

       Desse medlemene finn på denne bakgrunnen grunn til å peika på som eit paradoks at framlegget i proposisjonen, som gjeld gjennomføring av TRIPS-avtalen om handelspåverka sider av immaterialretten, går på tvers av den elles rådande haldninga til grensekontroll. I samanhengar der grensekontrollen har hatt ein avgjerande funksjon i å hindra grensekryssande internasjonal kriminalitet eller i å halda oppe ei sterk og unik norsk dyre- og plantehelse, som tiltak mot narkotika- og spritsmugling, ulovleg innvandring, innførsle av infiserte matvarer eller livdyr med smitte, har Regjeringa varsla ynske om å byggja ned kontrollen. Men til vern av immaterialrettar som er prisverdig nok, og som fyrst og fremst styrkjer dei økonomiske interessene til store selskap i Vesten som sel masseproduserte varer som lett kan forfalskast i den tredje verda, vil Regjeringa styrkja grensekontrollen.

       Desse medlemene merkjer seg vidare at Regjeringa i proposisjonen vel å prioritera rettstryggleiken i tilknyting til grensekontrollen høgare enn EU gjer i sine forordningar som gjennomfører TRIPS-avtalen. Desse medlemene støttar framlegget, og er glad for at Noreg på denne måten nyttar fordelane ved å stå fritt i høve til EU ved traktatsinngåing med andre land.

       Desse medlemene vonar signalet Regjeringa gjev i denne proposisjonen ikkje er tilfeldig, men at Regjeringa ønskjer å styrka grensekontrollen også der han frå før har ein viktig funksjon.

       Desse medlemene peikar vidare på behovet for generelt å setja grenser for dei uheldige følgjene av frihandelen, og vil understreka det riktige i proposisjonen sitt val om ikkje å føreslå lovendringar i tilfelle der det er uklårt om det er påkravd etter TRIPS-avtalen.

       Desse medlemene merkjer seg elles at EU-kommisjonen alt i desember 1995 la fram sitt utkast til direktiv om patent på liv. Desse medlemene merkjer seg òg at direktivet, når det vert vedteke, sannsynlegvis vil vera EØS-relevant, men at det ikkje kan få verknad for Noreg dersom ikkje Stortinget går inn for at det skal det.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 65 (1993-1994) der det fremgår at TRIPS-avtalen ikke medfører endringer i norsk patentpraksis. Dette innebærer at Stortingets behandling av patentspørsmålet fortsatt skal være retningsgivende for praktiseringen av patentregelverket, jf. bl.a. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), Innst.S.nr.155 (1990-1991) og Innst.S.nr.248 (1991-1992). Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen er bedt om å vurdere utarbeidelse av forskrifter i denne sammenheng av stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, jf. Innst.S.nr.248 (1991-1992).

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at tidligere justisminister Grete Faremo i Stortingets spørretime den 24. mai 1995, vedrørende spørsmålet om utarbeidelse av forskrifter til patentloven, svarte følgende:

« Arbeidet er igangsatt i departementet, og uten at jeg kan gå inn på en nærmere dato, er det klart at jeg setter mye inn på å få dette avklart så raskt som det er forsvarlig mulig, og det bør kunne skje i høstsesjonen. »

       Disse medlemmer konstaterer at så ikke har skjedd, og finner dette kritikkverdig. Patentstyret har nå til behandling tre søknader om patenter på naturlig forekommende mikroorganismer (3. gangs behandling). Dette er patentsøknader som for første gang prøves i norsk sammenheng og som faginstanser som den norske Bioteknologinemnda og Direktoratet for Naturforvaltning, samt en rekke organisasjoner har gått imot å innvilge. Patenter på naturlig forekommende organismer er heller ikke i tråd med de intensjoner Storting og regjering har lagt til grunn i forbindelse med behandlingen av patentloven og bioteknologimeldingen (St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991)).

       Etter disse medlemmers vurdering illustrerer dette behovet for at det raskt utarbeides forskrifter til dagens patentlov, slik at den patentpraksis som hittil har vært rådende i Norge blir opprettholdt. Den norske patentlovgivning er som kjent svært lik den en finner i andre europeiske land, men er blitt praktisert mer restriktivt.

       Disse medlemmer vil vise til at EU etter mange års drakamp den 1. mars 1995 skrinla det tidligere forslaget til patentdirektiv på grunn av utbredt motstand internt i EU, og særlig i EU-parlamentet. Selv om Kommisjonen nå har utarbeidet et nytt forslag til patentdirektiv, er det sannsynlig at en går inn i en ny og svært langvarig prosess på dette området. Disse medlemmer kan ikke se at en slik langvarig prosess i EU på noen måte skulle hindre at den hittil rådende patentpraksis i Norge nedfelles i forskrifter.

       Disse medlemmer viser til at utviklingen på bioteknologiområdet krever et helt annet presisjonsnivå i patentregelverket. Stortinget har ingen garanti for at de grunnleggende intensjoner som hittil har vært retningsgivende blir fulgt (jf. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), Innst.S.nr.155 (1990-1991)). Disse medlemmer ser det som svært uheldig dersom den rådende usikkerhet om hvordan det norske patentregelverket nå skal praktiseres skal vare over tid og resultere i en ny patentpraksis, uten at dette har vært behandlet i Stortinget. Dette vil kunne forhindres gjennom utarbeidelse av forskrifter.

       På dette grunnlag vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen lage forskrifter til patentloven som ivaretar Stortingets intensjoner (ref. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.155 (1990-1991)) og således sikre videreføring av den hittil rådende patentpraksis, jf. patentlovens § 69. »