1. Sammendrag

       I proposisjonen foreslås enkelte endringer i varemerkeloven, tolloven, patentloven, markedsføringsloven og tvangsfullbyrdelsesloven; hovedsakelig for å gjennomføre TRIPS-avtalen (Agreement of Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights). Det gis dessuten en kort omtale av EU's utkast til nytt direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, og spørsmålet om forskriftshjemmel for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser drøftes.

       TRIPS-avtalen er en del av den nye GATT-avtalen som Norge har ratifisert. Avtalen stadfester i det vesentlige den beskyttelse av immaterielle rettigheter som er alminnelig utbredt i de vestlige industriland.

       TRIPS-avtalen artiklene 22-24 har bestemmelser om beskyttelse av geografiske betegnelser. Artikkel 23 gir en beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og brennevin. Departementet foreslår å gjennomføre bestemmelsen ved en tilføyelse i markedsføringsloven. Forslaget omfatter vin- og brennevinsbetegnelser som utpeker geografiske opprinnelser også utenfor medlemslandene i TRIPS-avtalen, selv om avtalen ikke krever dette. Ingen av høringsinstansene har hatt vesentlige merknader til forslaget. Artikkel 23 oppstiller også et forbud mot registrering av uriktige geografiske vin- og brennevinsbetegnelser som varemerke. Det foreslås å gjennomføre denne bestemmelsen ved en endring i varemerkeloven.

       Artikkel 32 i TRIPS-avtalen gir regler om tvangslisens (dvs. en rett som i visse tilfeller fastsettes av en domstol til å utnytte en oppfinnelse som en annen i utgangspunktet har patentert). Disse krever på enkelte punkter endringer i patentloven. Det fremmes forslag til endringer i patentloven §§ 46 og 49 som ligger nært opp til den danske loven. Bl.a. innføres et krav om at lisenssøker først må forsøke å oppnå lisens ved avtale, før tvangslisens kan meddeles.

       Etter TRIPS-avtalen plikter medlemmene å innføre bestemmelser om grensekontroll til sikring av enkelte immaterielle rettigheter. Avtalen stiller medlemsstatene fritt til å bestemme om tollmyndighetene selv skal kunne beslutte å holde tilbake varer til sikring av immaterialrettigheter, eller om det skal kreves beslutning av retten. Statene står også fritt til å bestemme om vedkommende myndighet skal kunne beslutte tilbakehold av eget tiltak, eller om dette bare skal kunne skje etter begjæring av rettighetshaver. Departementet foreslår at slik grensekontroll bare skal kunne iverksettes etter begjæring fra rettighetshaver, og at avgjørelsen om å gjennomføre grensekontroll legges til en rettsinstans, jf. forslaget til endring av tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 41. Den Norske Advokatforening peker på at ordningen i EU ikke krever en forutgående rettslig behandling, men på den annen side er begrenset til varemerkeforfalskninger og piratprodukter. Advokatforeningen mener at dette vil gi en mer effektiv kontroll rettet mot disse spesielle krenkelsene. Antipiratgruppen i Norge mener det er skuffende at man krever rettslig behandling og begjæring fra rettighetshaver for å iverksette grensekontroll. Finansdepartementet uttaler at man kan vurdere den foreslåtte ordningen og EU's ordning etterhvert som man har vunnet noe erfaring.

       Etter initiativ fra Patentstyret foreslår departementet for øvrig å oppheve ordningen med løpedagsforskyvning i patentloven. (Dvs. at en patentsøknad som endres innen en viss frist, ansees inngitt først når endringen kom inn til Patentstyret.) Det vises bl.a. til at tilsvarende regler er nesten ukjent utenfor Norden og også avviker fra ulike internasjonale avtaler innenfor patentområdet. Ingen av høringsinstansene har gått inn for å opprettholde ordningen. Departementet foreslår således å oppheve § 14 i patentloven, samt å endre § 13 og § 19.

       Et hovedformål med TRIPS-avtalen har vært å forsøke å få etablert globale minstestandarder innen immaterialretten. Justisdepartementet har valgt å legge seg på en forsiktig linje og foreløpig ikke foreslå lovendringer der det er uklart om dette er påkrevet etter avtalen. Dette gjelder blant annet artikkel 25 om mønsterbeskyttelse, artikkel 34 om bevisbyrde, artikkel 35 om kretsmønstre for integrerte kretser og artikkel 39 om beskyttelse av fortrolige opplysninger. Videre har artikkel 27 bestemmelser om hvilke oppfinnelser som skal kunne patenteres. TRIPS-avtalen kan etter departementets oppfatning på dette punkt tolkes i samsvar med patentloven, og det er derfor ikke påkrevet med noen lovendring.

       Stortinget ba høsten 1992 Regjeringen om å vurdere om det burde inntas en forskriftshjemmel i patentloven for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser. Et nytt utkast til EU-direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser ble fremlagt i desember 1995. Departementet mener at den endelige vurdering av om det bør åpnes for forskrifter som nevnt ikke bør foretaes før prosessen i EU er kommet noe lenger. TRIPS-avtalen gjør det ikke nødvendig å foreta noen lovendring på dette punktet.

       Bestemmelsene om grensekontroll kan muligens medføre en viss økning i arbeidsbyrden til namsretten og tollmyndighetene, men arbeidet antas ikke å være ressurskrevende. Heller ikke de øvrige forslag vil innebære nevnverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

2. Komiteens merknader

       Komiteen konstaterer at departementet mener at den alminnelige beskyttelsen av geografiske betegnelser som medlemsstatene plikter å oppfylle etter TRIPS-avtalens artikkel 22 er ivaretatt gjennom bestemmelser i markedsføringsloven og varemerkeloven, og at det derfor ikke er nødvendig med lovendringer, og har ingen merknader til dette. Komiteen har heller ingen innvendinger mot at forbudet mot bruk av uriktige geografiske betegnelser på vin og brennevin i TRIPS-avtalens artikkel 23, tas inn i norsk lov gjennom en tilføyelse i markedsføringsloven, og at forbudet mot registrering av uriktige geografiske vin- og brennevinsbetegnelser tas inn i norsk lov gjennom en endring i varemerkeloven.

       Komiteen konstaterer at de detaljerte reglene i TRIPS-avtalens artikkel 31 om forhandlingsplikt, tvangslisenser for halvlederteknologi og tvangslisenser ved avhengige patenter krever endringer i den norske patentloven. Komiteen har merket seg at ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot departementets forslag til endring av patentlovens §§ 46 og 49, og at Patentstyret har sagt seg enig i forslaget. Komiteen har ingen innvendinger mot de foreslåtte lovendringene.

       Komiteen konstaterer at TRIPS-avtalen forplikter medlemsstatene til å innføre bestemmelser om grensekontroll i regi av tollvesenet til sikring av enkelte immaterialrettigheter. Komiteen har merket seg at EU har en ordning der rettighetshavere kan henvende seg direkte til tollmyndighetene for å få stanset varemerkeforfalskede og piratkopierte varer, mens departementet for Norges vedkommende foreslår en ordning der varer bare skal kunne holdes tilbake etter begjæring fra rettighetshaveren, og at beslutningen skal treffes gjennom midlertidig forføyning av namsretten.

       Komiteen har merket seg at Den Norske Advokatforening fremhever EUs regelverk som mer effektivt enn departementets forslag, spesielt fordi en forutgående rettslig behandling vil ta tid. Antipiratgruppen i Norge er skuffet over departementets forslag og foreslår en ordning der tollmyndighetene av eget tiltak skal kunne beslutte å holde varen tilbake.

       Komiteen har på den annen side merket seg at Norske Patentingeniørers Forening er meget positiv til departementets forslag, og mener at det er et viktig redskap i kampen mot piratkopiering og ulovlige etterligninger av produkter som nyter immaterialrettslig vern. Norske Patentingeniørers Forening mener at EUs regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar partenes rettssikkerhet.

       Komiteen er enig med departementet i at forslaget gir en rimelig avveining mellom hensynet til rettighetshavere og deres ønske om å kunne begjære varer holdt tilbake, og hensynet til vareeiere som får varer holdt tilbake og deres behov for rettssikkerhet. Departementets forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og tolloven tilfredsstiller kravene i TRIPS-avtalen. Komiteen vil minne om at det er mulig å vurdere endringer i tråd med EUs regelverk i fremtiden dersom erfaringene både i Norge og i EU skulle tilsi at EUs ordning er bedre enn den ordningen departementet nå foreslår.

       Komiteen har merket seg at departementets forslag til fjerning av ordningen med løpedagsforskyvning i patentloven ikke har sammenheng med en norsk tilpasning til TRIPS-avtalen, men blant annet skyldes et felles nordisk ønske om en internasjonalisering av regelverket. Både Danmark og Island har fjernet ordningen med løpedagsforskyvning fra sin lovgivning. Fra før var det kun Estland utenom Norden som hadde en slik ordning, som avviker fra regelverket i den europeiske patentkonvensjonen. Komiteen har merket seg at initiativet til lovendringen er kommet fra Patentstyret, og at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot at ordningen med løpedagsforskyvning fjernes. Komiteen støtter departementets forslag.

       Komiteen konstaterer at departementet har valgt ikke å foreslå lovendringer i tilfeller hvor det er uklart om det er påkrevd etter TRIPS-avtalen, og har ingen merknader til dette.

       Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av EØS-avtalen høsten 1992 ba Regjeringen vurdere om det burde inntas en forskriftshjemmel i patentloven for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser, og til at et forslag fra Kristelig Folkeparti om å henstille til Regjeringen å fremme forslag om en slik forskriftshjemmel ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering 11. januar 1993. Komiteen viser videre til opplysningene om at EU-kommisjonen arbeider med et utkast til direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser som vil være EØS-relevant.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener det er lite heldig at det tar så lang tid å få avklart spørsmålet om det skal gis norske forskrifter om patentering av bioteknologiske oppfinnelser, og viser til at Regjeringen tidligere har gitt uttrykk for at saken burde få en rask avklaring. Bakgrunnen for at saken har tatt lang tid er imidlertid at det synes lite hensiktsmessig å starte arbeidet med norske forskrifter uavhengig av prosessen i EU. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er for tidlig å si om et direktiv vil bli vedtatt og hvilket innhold det eventuelt vil ha. Disse medlemmer peker på at ettersom et slikt direktiv vil være EØS-relevant, vil det ha stor betydning for eventuelle norske forskrifter på området. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig med departementet i at det vil være naturlig å vente med den endelige vurderingen av om det bør åpnes for at det i forskrift gis nærmere bestemmelser om patentering av bioteknologiske oppfinnelser til prosessen i EU er kommet noe lengre.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti merkjer seg med interesse at Regjeringa gjennom denne proposisjonen vil styrkja grensekontrollen rundt Noreg. Desse medlemene støttar framlegget, og understrekar verdien av grensekontroll for å halda oppe nasjonalstaten sin evne til å kontrollera inn- og utførsle av varer. T.d. viser beslagsstatistikkane for narkotika at Tollvesenet dei siste åra i grensekontroll har teke over 90 % av totalbeslaget.

       Desse medlemene finn på denne bakgrunnen grunn til å peika på som eit paradoks at framlegget i proposisjonen, som gjeld gjennomføring av TRIPS-avtalen om handelspåverka sider av immaterialretten, går på tvers av den elles rådande haldninga til grensekontroll. I samanhengar der grensekontrollen har hatt ein avgjerande funksjon i å hindra grensekryssande internasjonal kriminalitet eller i å halda oppe ei sterk og unik norsk dyre- og plantehelse, som tiltak mot narkotika- og spritsmugling, ulovleg innvandring, innførsle av infiserte matvarer eller livdyr med smitte, har Regjeringa varsla ynske om å byggja ned kontrollen. Men til vern av immaterialrettar som er prisverdig nok, og som fyrst og fremst styrkjer dei økonomiske interessene til store selskap i Vesten som sel masseproduserte varer som lett kan forfalskast i den tredje verda, vil Regjeringa styrkja grensekontrollen.

       Desse medlemene merkjer seg vidare at Regjeringa i proposisjonen vel å prioritera rettstryggleiken i tilknyting til grensekontrollen høgare enn EU gjer i sine forordningar som gjennomfører TRIPS-avtalen. Desse medlemene støttar framlegget, og er glad for at Noreg på denne måten nyttar fordelane ved å stå fritt i høve til EU ved traktatsinngåing med andre land.

       Desse medlemene vonar signalet Regjeringa gjev i denne proposisjonen ikkje er tilfeldig, men at Regjeringa ønskjer å styrka grensekontrollen også der han frå før har ein viktig funksjon.

       Desse medlemene peikar vidare på behovet for generelt å setja grenser for dei uheldige følgjene av frihandelen, og vil understreka det riktige i proposisjonen sitt val om ikkje å føreslå lovendringar i tilfelle der det er uklårt om det er påkravd etter TRIPS-avtalen.

       Desse medlemene merkjer seg elles at EU-kommisjonen alt i desember 1995 la fram sitt utkast til direktiv om patent på liv. Desse medlemene merkjer seg òg at direktivet, når det vert vedteke, sannsynlegvis vil vera EØS-relevant, men at det ikkje kan få verknad for Noreg dersom ikkje Stortinget går inn for at det skal det.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 65 (1993-1994) der det fremgår at TRIPS-avtalen ikke medfører endringer i norsk patentpraksis. Dette innebærer at Stortingets behandling av patentspørsmålet fortsatt skal være retningsgivende for praktiseringen av patentregelverket, jf. bl.a. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), Innst.S.nr.155 (1990-1991) og Innst.S.nr.248 (1991-1992). Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen er bedt om å vurdere utarbeidelse av forskrifter i denne sammenheng av stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, jf. Innst.S.nr.248 (1991-1992).

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at tidligere justisminister Grete Faremo i Stortingets spørretime den 24. mai 1995, vedrørende spørsmålet om utarbeidelse av forskrifter til patentloven, svarte følgende:

       Disse medlemmer konstaterer at så ikke har skjedd, og finner dette kritikkverdig. Patentstyret har nå til behandling tre søknader om patenter på naturlig forekommende mikroorganismer (3. gangs behandling). Dette er patentsøknader som for første gang prøves i norsk sammenheng og som faginstanser som den norske Bioteknologinemnda og Direktoratet for Naturforvaltning, samt en rekke organisasjoner har gått imot å innvilge. Patenter på naturlig forekommende organismer er heller ikke i tråd med de intensjoner Storting og regjering har lagt til grunn i forbindelse med behandlingen av patentloven og bioteknologimeldingen (St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991)).

       Etter disse medlemmers vurdering illustrerer dette behovet for at det raskt utarbeides forskrifter til dagens patentlov, slik at den patentpraksis som hittil har vært rådende i Norge blir opprettholdt. Den norske patentlovgivning er som kjent svært lik den en finner i andre europeiske land, men er blitt praktisert mer restriktivt.

       Disse medlemmer vil vise til at EU etter mange års drakamp den 1. mars 1995 skrinla det tidligere forslaget til patentdirektiv på grunn av utbredt motstand internt i EU, og særlig i EU-parlamentet. Selv om Kommisjonen nå har utarbeidet et nytt forslag til patentdirektiv, er det sannsynlig at en går inn i en ny og svært langvarig prosess på dette området. Disse medlemmer kan ikke se at en slik langvarig prosess i EU på noen måte skulle hindre at den hittil rådende patentpraksis i Norge nedfelles i forskrifter.

       Disse medlemmer viser til at utviklingen på bioteknologiområdet krever et helt annet presisjonsnivå i patentregelverket. Stortinget har ingen garanti for at de grunnleggende intensjoner som hittil har vært retningsgivende blir fulgt (jf. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), Innst.S.nr.155 (1990-1991)). Disse medlemmer ser det som svært uheldig dersom den rådende usikkerhet om hvordan det norske patentregelverket nå skal praktiseres skal vare over tid og resultere i en ny patentpraksis, uten at dette har vært behandlet i Stortinget. Dette vil kunne forhindres gjennom utarbeidelse av forskrifter.

       På dette grunnlag vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen lage forskrifter til patentloven som ivaretar Stortingets intensjoner (ref. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.155 (1990-1991)) og således sikre videreføring av den hittil rådende patentpraksis, jf. patentlovens § 69. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen lage forskrifter til patentloven som ivaretar Stortingets intensjoner (ref. St.meld. nr. 8 (1990-1991) og St.meld. nr. 36 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.155 (1990-1991)) og således sikre videreføring av den hittil rådende patentpraksis, jf. patentlovens § 69.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres følgende endringer:

§ 14 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       I tilfeller som nevnt i første ledd nr 4 til 8 kan registrering likevel skje når innehaveren av den eldre rett samtykker, og det ikke foreligger annen registreringshindring.

       For vin og brennevin kan det ikke registreres varemerker som består av eller inneholder geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser med mindre varen har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker.

§ 29 første punktum skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, på nærmere fastsatte vilkår skal kunne registreres her i riket således som det er gyldig registrert i den fremmede stat.

II.

I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) skal i kapittel V etter § 40 ny overskrift og ny § 41 lyde:

Tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter

§ 41.

       I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollvesenet om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til vareeieren, underrettes tollvesenet først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollvesenet til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

       Når tollvesenet har mottatt underretning fra namsretten om at det skal holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal det søke å avdekke slike varer som det får til tollbehandling. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tollvesenets kontroll av varer som skal tilbakeholdes til sikring av immaterialrettigheter.

       Når tollvesenet har avdekket varer som det skal holde tilbake, skal det straks gi varsel om dette til namsretten, saksøkeren, vareeieren og i tilfelle den som representerer vareeieren overfor tollvesenet eller som på vareeierens vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil namsretten eller saksøkeren bestemmer annet eller namsretten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort.

       Dersom retten mottar melding fra tollvesenet om at det har til tollbehandling varer som ikke skal frigjøres, skal retten straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot vareeieren om det krav forføyningen skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Namsretten kan etter begjæring beslutte at en part skal ha adgang til å undersøke varene hos tollvesenet. Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-10.

       Tollvesenets tilbakehold av varene fritar ikke vareeieren fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon for varene og til å betale toll, avgifter og omkostninger. Saksøkeren er ansvarlig ved siden av vareeieren for skyldig lagerleie, og skal varsles etter § 47 annet ledd på samme måte som vareeieren før varen kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie. For øvrig kan varen ikke tvangsselges etter § 30, § 47 og § 53 før den kan frigjøres.

       Opphever retten forføyningen eller treffer den avgjørelse om at forføyningen er falt bort, skal den underrette tollvesenet om det når avgjørelsen er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-12 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort.

III.

I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

§ 13 skal lyde:

       En søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.

§ 14 oppheves.

§ 19 annet ledd skal lyde:

       Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, kan patentkravene ikke endres slik at patentvernets omfang utvides.

§ 46 skal lyde:

       Innehaveren av et patent på en oppfinnelse hvis utnyttelse er avhengig av et patent som tilhører en annen, kan få tvangslisens til å utnytte den oppfinnelsen som beskyttes av det sistnevnte patentet når den førstnevnte oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til den sistnevnte oppfinnelsen.

       Innehaveren av patentet på den oppfinnelsen som tvangslisensen gjelder, har rett til å få tvangslisens på rimelige vilkår til å utnytte den andre oppfinnelsen.

§ 49 skal lyde:

       Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige vilkår ved avtale, og som kan antas å være i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.

       En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.

       En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det avhengige patentet.

       For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller for å avhjelpe virkningene av en atferd som ved dom eller forvaltningsvedtak er fastslått å være konkurranseskadelig.

IV.

I lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

Uriktige geografiske betegnelser for vin og brennevin

       Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som « slag », « type », « imitasjon » e l.

Nåværende § 9 blir ny § 8 a.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

       Overtredelse av § 7, § 8 eller § 8a påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring.

V.

I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 15-3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Dersom begjæringen gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan begjæringen også settes fram for namsretten på det stedet hvor godet eller gjenstanden er eller ventes å komme i nær fremtid.

§ 15-13 skal lyde:

Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter

       Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf tolloven § 1 nr 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel av varen vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet. Retten kan beslutte dette selv om vareeieren er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollvesenet holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får vareeieren stilling som saksøkt.

       For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven § 41. § 15-9 gjelder ikke.

Nåværende § 15-13 blir ny § 15-14.

VI.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser