I proposisjonen foreslås enkelte endringer i varemerkeloven, tolloven, patentloven, markedsføringsloven og tvangsfullbyrdelsesloven; hovedsakelig for å gjennomføre TRIPS-avtalen (Agreement of Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights). Det gis dessuten en kort omtale av EU's utkast til nytt direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, og spørsmålet om forskriftshjemmel for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser drøftes.

       TRIPS-avtalen er en del av den nye GATT-avtalen som Norge har ratifisert. Avtalen stadfester i det vesentlige den beskyttelse av immaterielle rettigheter som er alminnelig utbredt i de vestlige industriland.

       TRIPS-avtalen artiklene 22-24 har bestemmelser om beskyttelse av geografiske betegnelser. Artikkel 23 gir en beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og brennevin. Departementet foreslår å gjennomføre bestemmelsen ved en tilføyelse i markedsføringsloven. Forslaget omfatter vin- og brennevinsbetegnelser som utpeker geografiske opprinnelser også utenfor medlemslandene i TRIPS-avtalen, selv om avtalen ikke krever dette. Ingen av høringsinstansene har hatt vesentlige merknader til forslaget. Artikkel 23 oppstiller også et forbud mot registrering av uriktige geografiske vin- og brennevinsbetegnelser som varemerke. Det foreslås å gjennomføre denne bestemmelsen ved en endring i varemerkeloven.

       Artikkel 32 i TRIPS-avtalen gir regler om tvangslisens (dvs. en rett som i visse tilfeller fastsettes av en domstol til å utnytte en oppfinnelse som en annen i utgangspunktet har patentert). Disse krever på enkelte punkter endringer i patentloven. Det fremmes forslag til endringer i patentloven §§ 46 og 49 som ligger nært opp til den danske loven. Bl.a. innføres et krav om at lisenssøker først må forsøke å oppnå lisens ved avtale, før tvangslisens kan meddeles.

       Etter TRIPS-avtalen plikter medlemmene å innføre bestemmelser om grensekontroll til sikring av enkelte immaterielle rettigheter. Avtalen stiller medlemsstatene fritt til å bestemme om tollmyndighetene selv skal kunne beslutte å holde tilbake varer til sikring av immaterialrettigheter, eller om det skal kreves beslutning av retten. Statene står også fritt til å bestemme om vedkommende myndighet skal kunne beslutte tilbakehold av eget tiltak, eller om dette bare skal kunne skje etter begjæring av rettighetshaver. Departementet foreslår at slik grensekontroll bare skal kunne iverksettes etter begjæring fra rettighetshaver, og at avgjørelsen om å gjennomføre grensekontroll legges til en rettsinstans, jf. forslaget til endring av tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 41. Den Norske Advokatforening peker på at ordningen i EU ikke krever en forutgående rettslig behandling, men på den annen side er begrenset til varemerkeforfalskninger og piratprodukter. Advokatforeningen mener at dette vil gi en mer effektiv kontroll rettet mot disse spesielle krenkelsene. Antipiratgruppen i Norge mener det er skuffende at man krever rettslig behandling og begjæring fra rettighetshaver for å iverksette grensekontroll. Finansdepartementet uttaler at man kan vurdere den foreslåtte ordningen og EU's ordning etterhvert som man har vunnet noe erfaring.

       Etter initiativ fra Patentstyret foreslår departementet for øvrig å oppheve ordningen med løpedagsforskyvning i patentloven. (Dvs. at en patentsøknad som endres innen en viss frist, ansees inngitt først når endringen kom inn til Patentstyret.) Det vises bl.a. til at tilsvarende regler er nesten ukjent utenfor Norden og også avviker fra ulike internasjonale avtaler innenfor patentområdet. Ingen av høringsinstansene har gått inn for å opprettholde ordningen. Departementet foreslår således å oppheve § 14 i patentloven, samt å endre § 13 og § 19.

       Et hovedformål med TRIPS-avtalen har vært å forsøke å få etablert globale minstestandarder innen immaterialretten. Justisdepartementet har valgt å legge seg på en forsiktig linje og foreløpig ikke foreslå lovendringer der det er uklart om dette er påkrevet etter avtalen. Dette gjelder blant annet artikkel 25 om mønsterbeskyttelse, artikkel 34 om bevisbyrde, artikkel 35 om kretsmønstre for integrerte kretser og artikkel 39 om beskyttelse av fortrolige opplysninger. Videre har artikkel 27 bestemmelser om hvilke oppfinnelser som skal kunne patenteres. TRIPS-avtalen kan etter departementets oppfatning på dette punkt tolkes i samsvar med patentloven, og det er derfor ikke påkrevet med noen lovendring.

       Stortinget ba høsten 1992 Regjeringen om å vurdere om det burde inntas en forskriftshjemmel i patentloven for nærmere regulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser. Et nytt utkast til EU-direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser ble fremlagt i desember 1995. Departementet mener at den endelige vurdering av om det bør åpnes for forskrifter som nevnt ikke bør foretaes før prosessen i EU er kommet noe lenger. TRIPS-avtalen gjør det ikke nødvendig å foreta noen lovendring på dette punktet.

       Bestemmelsene om grensekontroll kan muligens medføre en viss økning i arbeidsbyrden til namsretten og tollmyndighetene, men arbeidet antas ikke å være ressurskrevende. Heller ikke de øvrige forslag vil innebære nevnverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.