Departementet viser til at forslagene om avslutning av petroleumsvirksomheten i stor grad bygger på NOU 1993:25 Avslutning av petroleumsproduksjon - fremtidig disponering av innretninger. Forslagene i proposisjonen avviker på enkelte punkter fra forslagene i utredningen - særlig gjelder dette spørsmålet om statlig overtakelse av innretninger.

       Petroleumsvirksomhetens avslutningsfase er i proposisjonen gitt en mer omfattende lovregulering enn hva som er gjeldende rett. Departementet viser til at spørsmålet om hvordan innretninger skal disponeres etter endt bruk i dag er mer aktuelt enn tidligere, hovedprinsippene i gjeldende rett er imidlertid i det vesentligste videreført.

       Det foreslås i proposisjonen en ny bestemmelse om at rettighetshaver skal utarbeide en avslutningsplan som må forelegges departementet to til fem år før bruken av en innretning endelig opphører eller en tillatelse utløper. Det legges opp til en konkret vurdering av hver enkelt innretning og de ulike disponeringsløsninger. Imidlertid tar lovforslaget ikke stilling til de ulike disponeringsalternativene, men angir relevante hensyn som skal vektlegges ved valg av disponeringsløsning. Statens rett til vederlagsfri overtakelse av innretninger til havs opprettholdes, og ved overtakelse av innretninger som er plassert på land skal vederlag betales i overensstemmelse med alminnelige ekspropriasjonsrettslige regler. Departementet viser til at bestemmelsen om vederlagsfri statlig overtagelse må ses i sammenheng med rettighetshavers mulighet for forlengelse av tillatelsen. Ved nyinvesteringer mot slutten av tillatelsens varighet kan bl.a. forlengelse av tillatelsen bli aktuelt. Det samme vil kunne skje når det gjenstår å utvinne bare en mindre del av reservoaret. Departementet viser til at dette forslaget ikke er i overensstemmelse med hva Petroleumslovutvalget foreslo, jf. NOU 1993:25 .

       Den foreslåtte ordningen med statlig overtakelse omfatter ikke tredjemanns innretninger eller innleid utstyr på innretningen, som er i samsvar med gjeldende rett. Det er kun faste innretninger som kan kreves overtatt, og hvorvidt en innretning omfattes av den statlige overtakelsesrett vil være avhengig av om den defineres som fast eller flyttbar.

       Departementet viser til at disponering av innretninger etter endt bruk vil medføre betydelige kostnader uansett hvilken disponeringsløsning som velges. Staten - gjennom sitt direkte økonomiske engasjement, SDØE - må som medeier dekke sin andel av kostnadene forbundet med disponering av innretningene. I tillegg vil staten som skatteoppkrever dekke en vesentlig andel av rettighetshavernes kostnader forbundet med disponeringen. Valg av disponeringsløsning har derfor også en økonomisk side som er betydelig for staten.

       Departementet viser for øvrig til at de forslag som fremmes om avslutning av petroleumsvirksomheten er i overensstemmelse med relevante internasjonale forpliktelser og retningslinjer, som f.eks. overenskomsten om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale (London-konvensjonen), og retningslinjene gitt av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO-retningslinjene). Videre er forslagene i hovedtrekk også sammenfallende med den tilnærming myndighetene i Storbritannia har valgt på dette området, spesielt prinsippet om å treffe individuelle beslutninger for hver enkelt innretning.