1. Sammendrag

       Nærings- og energidepartementet foreslår i proposisjonen en ny petroleumslov som skal erstatte lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven). Departementet viser til at den foreslåtte endringen skal tilpasse regelverket til den fase norsk petroleumsvirksomhet nå går inn i. Proposisjonen omfatter i tillegg spørsmål knyttet til lovens virkeområde, en omorganisering av lovens kapittelinndeling, reorganisering av bestemmelsene for å gi lovtekstene en bedre systematikk, nye regler for avslutningsfasen, samt endringer av mer teknisk karakter.

       Når det gjelder lovens systematikk viser departementet til at forslaget til ny lov er inndelt i elleve kapitler mot tidligere syv kapitler, og at organiseringen av bestemmelsene også i noen grad er endret pga. den nye kapittelinndelingen. Loven er gitt en ny paragrafinndeling basert på kapittelvis inndeling, og departementet legger til grunn at det gjennom den systematikk som er valgt vil bli lettere for brukerne av loven å finne fram til relevante bestemmelser. Den omfattende omredigeringen i lovforslaget har vært blant de mest sentrale argumentene for å fremme en ny lov framfor en endringslov.

       Det er i proposisjonen gitt en oversikt over høringsrundene som departementet har hatt i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen, og det er gitt en oversikt over utviklingen av petroleumslovgivningen siden lov av 21. juni 1963 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster. Departementet viser til St.meld. nr. 26 (1993-1994) om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, og Innst.S.nr.180 (1993-1994). I forslaget til endring av petroleumsloven følger departementet bl.a. opp de regelverkstilpasninger som er omtalt i St.meld. nr. 26 (1993-1994), dette gjelder bl.a. reviderte regler for:

       Proposisjonen inneholder bestemmelser om:

       Departementet viser til at lovforslaget medfører administrative forenklinger for departementet, men har få økonomiske konsekvenser.

2. Særlig om lovens virkeområde

       Departementet viser i proposisjonen til at utviklingen i tiden etter at petroleumsloven ble vedtatt har ført til at det har oppstått ulike tolkningsspørsmål når det gjelder bestemmelsene om lovens virkeområde. Den tekniske utvikling har resultert i at sentrale deler av petroleumsvirksomheten knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster kan drives fra anlegg plassert på fastlandet. Departementet mener derfor det er behov for en viss klargjøring av bestemmelsen om virkeområdet i gjeldende lov § 1. Virkeområdet foreslås i proposisjonen klargjort slik at leting etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster fra eller på land klart omfattes av ordlyden i virkeområdebestemmelsen. Dette innebærer at petroleumslovens reguleringshjemler opprettholdes uavhengig av om utvinningen av de undersjøiske petroleumsforekomster foregår fra land eller på kontinentalsokkelen. Departementet viser til at forutsetningen er at denne prosessen skal være underkastet en helhetlig myndighetsregulering, og petroleumsloven skal være det sentrale lovverk for petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster og skal samlet reflektere de krav som stilles til den som driver slik virksomhet.

       Departementet viser videre til at den lovgivningen som gjelder for industrivirksomhet på land er utformet ut fra andre hensyn og gir ikke myndighetene styringshjemler som er tilstrekkelige, bl.a. ut fra hensynet til en forsvarlig samfunnsmessig forvaltning av petroleumsressursene.

       Departementet viser for øvrig til at oljeindustrien representert ved Oljeindustriens Landsforening og Norsk Oljeforening for Rettighetshavere i høringsrunden har vært uenige i synet om at petroleumslovens bestemmelser skal omfatte utvinningsanlegg på land. Etter deres syn vil dette innebære dobbeltregulering og avgrensningsproblemer. Videre viser departementet i proposisjonen til at Petroleumslovutvalget, oppnevnt i 1972, også hadde en annen konklusjon med hensyn til lovens virkeområde enn det som foreslås i proposisjonen.

       Lovforslaget i denne proposisjonen inneholder ingen regler som regulerer bruken av fast eiendom. Arealbruken på det aktuelle sted må fastsettes nærmere etter landlovgivingen, bl.a. plan- og bygningsloven. Rørledninger omfattes av loven også for så vidt gjelder den del av ilandførings- og eksportrør som ligger på land. Av andre særlige endringer i lovens kap. 1 viser departementet til at flere sentrale begreper i loven nå er definert.

3. Særlig om utvinning m.v. av petroleum

       Det foreslås i proposisjonen et nytt kapittel med bestemmelser om utvinning av petroleum m.v., og det er inntatt en særskilt bestemmelse om prøveutvinning, samt en bestemmelse om plikt for rettighetshaver til å utarbeide en feltrapport når myndighetene krever det.

       Det foreslås at bestemmelsene om arealavgift endres slik at det ikke skal betales arealavgift for den ved tildeling fastsatte initielle perioden. Det blir også åpnet adgang for Kongen til å utsette betalingsplikten, eller til å bestemme at arealavgift helt eller delvis ikke skal betales. Videre klargjøres reglene om produksjonsavgift når det gjelder avgiftsplikt for petroleum som benyttes eller lagres utenfor utvinningsområdet, før den leveres til ilandføring eller forbruk.

       Det foreslås i proposisjonen å forenkle saksbehandlingen av plan for utbygging og drift for små forekomster, og at departementet etter begrunnet søknad kan frafalle krav om fremleggelse av plan for utbygging og drift eller plan for anlegg og drift. Det vises til at den nåværende begrensningen i adgangen til å inngå kontrakter forut for godkjennelse av plan for utbygging og drift synes for streng. Det er derfor i proposisjonen inntatt et forslag om at Nærings- og energidepartementet skal gis hjemmel til å dispensere fra begrensningen i adgangen til å inngå vesentlige kontrakter før godkjennelse av plan for utbygging og drift.

4. Særlig om avslutning av petroleumsvirksomheten

       Departementet viser til at forslagene om avslutning av petroleumsvirksomheten i stor grad bygger på NOU 1993:25 Avslutning av petroleumsproduksjon - fremtidig disponering av innretninger. Forslagene i proposisjonen avviker på enkelte punkter fra forslagene i utredningen - særlig gjelder dette spørsmålet om statlig overtakelse av innretninger.

       Petroleumsvirksomhetens avslutningsfase er i proposisjonen gitt en mer omfattende lovregulering enn hva som er gjeldende rett. Departementet viser til at spørsmålet om hvordan innretninger skal disponeres etter endt bruk i dag er mer aktuelt enn tidligere, hovedprinsippene i gjeldende rett er imidlertid i det vesentligste videreført.

       Det foreslås i proposisjonen en ny bestemmelse om at rettighetshaver skal utarbeide en avslutningsplan som må forelegges departementet to til fem år før bruken av en innretning endelig opphører eller en tillatelse utløper. Det legges opp til en konkret vurdering av hver enkelt innretning og de ulike disponeringsløsninger. Imidlertid tar lovforslaget ikke stilling til de ulike disponeringsalternativene, men angir relevante hensyn som skal vektlegges ved valg av disponeringsløsning. Statens rett til vederlagsfri overtakelse av innretninger til havs opprettholdes, og ved overtakelse av innretninger som er plassert på land skal vederlag betales i overensstemmelse med alminnelige ekspropriasjonsrettslige regler. Departementet viser til at bestemmelsen om vederlagsfri statlig overtagelse må ses i sammenheng med rettighetshavers mulighet for forlengelse av tillatelsen. Ved nyinvesteringer mot slutten av tillatelsens varighet kan bl.a. forlengelse av tillatelsen bli aktuelt. Det samme vil kunne skje når det gjenstår å utvinne bare en mindre del av reservoaret. Departementet viser til at dette forslaget ikke er i overensstemmelse med hva Petroleumslovutvalget foreslo, jf. NOU 1993:25 .

       Den foreslåtte ordningen med statlig overtakelse omfatter ikke tredjemanns innretninger eller innleid utstyr på innretningen, som er i samsvar med gjeldende rett. Det er kun faste innretninger som kan kreves overtatt, og hvorvidt en innretning omfattes av den statlige overtakelsesrett vil være avhengig av om den defineres som fast eller flyttbar.

       Departementet viser til at disponering av innretninger etter endt bruk vil medføre betydelige kostnader uansett hvilken disponeringsløsning som velges. Staten - gjennom sitt direkte økonomiske engasjement, SDØE - må som medeier dekke sin andel av kostnadene forbundet med disponering av innretningene. I tillegg vil staten som skatteoppkrever dekke en vesentlig andel av rettighetshavernes kostnader forbundet med disponeringen. Valg av disponeringsløsning har derfor også en økonomisk side som er betydelig for staten.

       Departementet viser for øvrig til at de forslag som fremmes om avslutning av petroleumsvirksomheten er i overensstemmelse med relevante internasjonale forpliktelser og retningslinjer, som f.eks. overenskomsten om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale (London-konvensjonen), og retningslinjene gitt av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO-retningslinjene). Videre er forslagene i hovedtrekk også sammenfallende med den tilnærming myndighetene i Storbritannia har valgt på dette området, spesielt prinsippet om å treffe individuelle beslutninger for hver enkelt innretning.

5. Endringer i lover

       Departementet viser til at en bestemmelse i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) av 1985 må endres i samsvar med ny nummerering av paragrafene i den nye petroleumsloven. Forslaget til endring i petroleumsloven § 1 medfører at et unntak fra selskapsloven - om at samarbeidsavtaler knyttet til tillatelse gitt i medhold av petroleumsloven og samarbeidsavtaler med hjemmel i petroleumsloven - skal gjelde med det omfang det får etter endringen i petroleumsloven.

       Videre vil forslaget til ny petroleumslov gjøre det nødvendig å foreta enkelte tilpasninger i petroleumsskatteloven om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsutgiftsfordelingsloven). Dette gjelder i hovedsak spørsmål av teknisk karakter som følge av endret paragrafnummerering og definisjoner. Det vises til at Finansdepartementet tar sikte på å fremme en proposisjon med forslag til slike tilpasninger i løpet av 1996.

       Forslaget til ny petroleumslov gjør det også nødvendig å foreta tilpasninger av ren teknisk karakter i lov av 1963 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster (kontinentalsokkelloven). Dette innebærer at begrepet « kontinentalsokkel » som tilsvarer petroleumslovens definisjon, må tilpasses kontinentalsokkelloven.

6. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell Terje Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og representanten Oscar D Hillgaar, viser til at Stortinget gjennom St.meld. nr. 26 (1993-1994) ble orientert om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Energi- og miljøkomiteens Innst.S.nr.180 (1993-1994) ble behandlet i Stortinget 13. juni 1994. I foreliggende proposisjon følger departementet blant annet opp de regelverkstilpasningene som ble omtalt i meldingen og som medfører behov for endringer i petroleumsloven. Forslagene fikk prinsipiell tilslutning av et flertall i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1993-1994).

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 54 (1994-1995) (om Njord m.v.) og i Revidert nasjonalbudsjett for 1995 la fram hovedinnholdet i NORSOK-arbeidet. Også anbefalingene fra dette arbeidet er vurdert og i det alt vesentlige fulgt opp med forslag til endringer i lovverket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader og forslag i Innst.S.nr.197 (1994-1995) og B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader og framlegg i samband med innførte endringer som følge av EØS-avtalen (lov av 27. november 1992 nr. 119) og implementering av konsesjonsdirektivet ved lov av 1. september 1995 nr. 61 om endringer som følge av innlemmelse av Europaparlamentets og Rådets direktiv 94/22/EF i EØS-avtalen.

Lovens virkeområde

       Komiteen har merket seg at utviklingen i tiden etter at petroleumsloven ble vedtatt, har ført til at det har oppstått ulike tolkningsspørsmål når det gjelder lovens virkeområde. Den tekniske utviklingen har blant annet ført til at deler av virksomheten knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster kan drives fra anlegg plassert på fastlandet. Det er derfor behov for en viss klargjøring av bestemmelsen om virkeområde i gjeldende lov § 1. De ulike deler av virksomheten inngår i en integrert prosess uavhengig av om enkelte arbeidsoperasjoner utføres på sokkelen eller på land. Departementets forutsetning er at denne prosessen skal være underkastet en helhetlig myndighetsregulering. Komiteen er enig i dette og at petroleumsloven skal være det sentrale lovverk for virksomheten og samlet reflektere de krav som stilles til den som driver slik virksomhet. Komiteen har videre merket seg at lovforslaget bygger på sondringen mellom « utvinning » og « utnyttelse », som også finnes i gjeldende petroleumslov. Etter forslaget vil utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster omfattes av petroleumsloven. Landbasert utnyttelse av utvunnet petroleum omfattes ikke av lovforslaget. Utnyttelsen på norsk landterritorium reguleres fullt ut av den eksisterende landlovgivningen.

       Komiteen deler departementets oppfatning om at lovgivningen som gjelder for industrivirksomhet på land ikke gir myndighetene tilstrekkelige styringshjemler, bl.a. ut fra hensynet til en forsvarlig samfunnsmessig forvaltning av petroleumsressursene.

       Komiteen forutsetter at det er mulig å finne praktiske løsninger slik at en unngår dobbel offentlig saksbehandling og tilsyn selv om petroleumsloven i gitte tilfeller også vil gjelde for landanlegg. Komiteen legger for øvrig til grunn at presiseringene i lovens virkeområde ikke vil medføre endringer i gjeldende avtaleverk eller annen lovgivning som måtte gjelde for ansatte på innretninger eller fartøy som driver petroleumsvirksomhet, eksempelvis arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at utvidelse av petroleumsloven til også å gjelde anlegg på land, ikke medfører at sokkelbestemmelsene om arbeidstidsordninger skal bli gjort gjeldende på land.

       Disse medlemmer ser det videre som viktig at gråsoner mellom sjøfartsloven og petroleumsloven blir nærmere avklart. Forsynings- og hjelpefartøy er eksempelvis unntatt i definisjonen av innretninger og dermed unntatt fra lovens virkeområde (§ 1-6d). Dette innebærer likevel ikke at den petroleumsvirksomhet som finner sted ombord skal unntas.

       Disse medlemmer mener at hovedbeskjeftigelsen av et fartøy må være avgjørende for om det kommer inn under sjøfartsloven eller petroleumsloven, og forutsetter at forskriftene blir utformet slik at det ikke blir mulig å veksle mellom disse to regima på en uhensiktsmessig måte.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen nøye og kontinuerlig vurdere hvordan en kan ivareta arbeidstakeres interesser på en tilstrekkelig måte.

Arealforvaltning

       Et overordnet hensyn i ressursforvaltningen er å sikre høyest mulig verdiskaping. Komiteen er innforstått med at lønnsomheten for felt ikke først og fremst er områdebestemt, men er avhengig av andre faktorer knyttet til de enkelte felt. Komiteen er enig i at det i petroleumsvirksomheten er viktig at rammebetingelsene til enhver tid fremmer samfunnsøkonomisk lønnsomhet og at også lovgivningen må bidra til dette. Videre må lovgivningen ivareta behovet for fleksibilitet i forbindelse med utforskningen av de forskjellige områdene på bakgrunn av forskjellene i vanndyp, klimatiske forhold, modenhet, avstand til infrastruktur m.v., samt sikkerhets- og miljømessige forhold.

Utbyggings- og driftsfasen

       Også i utbyggings- og driftsfasen er det behov for fleksibilitet. Loven bør derfor bl.a. åpne for mer fleksible prosedyrer avhengig av hvilken type utbygging man står overfor. Komiteen gir på dette grunnlag sin tilslutning til at kravet om utarbeidelse av plan for utbygging og drift kan fravikes i enkelte tilfeller der konsekvensene for allmenne interesser er av mindre betydning. Komiteen har merket seg at dette typisk vil gjelde for små tilleggsforekomster til allerede godkjente felt, hvor forekomstene teknisk og utvinningsmessig sett kan betraktes som del av det godkjente hovedfeltet. De mål og hensyn som myndighetene skal ivareta med behandling av plan for utbygging og drift etter gjeldende lov er bare i begrenset grad relevant i forbindelse med slike forekomster.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, har merket seg at dagens begrensning i adgangen til kontraktsinngåelse før godkjenning av plan for utbygging og drift ofte har vist seg å være vanskelig å forene med endrede modeller for prosjektgjennomføring i industrien. Disse kjennetegnes i økende grad av raskere gjennomføring, parallell utførelse av aktiviteter, tidligere involvering av leverandører, endret rollefordeling mellom oppdragsgiver og leverandør m.v. På denne bakgrunn er det behov for tilpasning av regelverket slik at dagens behov og virkelighet reflekteres i loven. Flertallet er enig i dette, men vil understreke at myndighetene ikke må fraskrive seg mulighetene for å gjennomføre en ønsket overordnet ressursforvaltning. Dessuten skal departementet samtykke i kontraktsinngåelse, jf. § 4-2 femte ledd.

       Etter flertallets skjønn vil den foreslåtte endringen ivareta målet om en godkjennelsesprosedyre som reduserer selskapenes kostnader samtidig som de nødvendige hensyn til ressursforvaltning, miljø og sikkerhet ivaretas. Flertallet har videre merket seg at departementet vil ta endelig stilling til de forskjellige sidene av en utbygging uavhengig av kontraktsmessige forpliktelser som måtte være inngått. Ansvaret for den økonomiske risiko som inngåelse av kontrakter innebærer, dersom departementet eventuelt skulle endre eller unnlate å godkjenne planen, vil som før ligge hos rettighetshaver.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti erkjenner behovet for en større fleksibilitet i regelverket for mindre « satellittfelt » og små felt, slik at petroleumsressursene i allerede åpnete områder blir utnyttet best mulig. Når departementet i sin kommentar til § 4-2 første ledd legger stor vekt på dialog mellom rettighetshaver og myndigheter og at denne dialogen skal redusere kravet til dokumentasjon og reduserer kravet til omfanget av en plan, finner disse medlemmer grunn til å advare mot en utvikling der en risikerer at myndighetenes uavhengighet i beslutningsprosessene kan bli svekket. Det må være departementet som på selvstendig grunnlag hele tiden bestemmer omfanget av dokumentasjonen, og som må forsikre seg om at planen og dokumentasjonen gir de nødvendige opplysninger for å kunne foreta en beslutning i tråd med overordnete hensyn som miljø og sikkerhet og lovens formål for øvrig.

       Disse medlemmer viser til at rettighetshaver er forpliktet til fortløpende å vurdere utvinningsstrategien og de tekniske løsningene og iverksette nødvendige tiltak. Departementet fører tilsyn med virksomheten og kan gi de nødvendige pålegg for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Disse medlemmer forutsetter at åpningen for mer fleksible prosedyrer for en utbygging, blir fulgt opp av bedre tilsyn og mulighetene for å gi nødvendige pålegg med heimel i § 10-3 første ledd.

       Disse medlemmer har videre merket seg at departementet ønsker å myke opp begrensningen i adgangen til å inngå vesentlige kontraktsforpliktelser før godkjennelse av plan for drift og utbygging foreligger. Disse medlemmer viser til at slike kontraktsinngåelser, reelt om ikke formelt, vil medvirke til å binde opp myndighetene i forhold til godkjenning av den endelige planen. Disse medlemmer mener det er betenkelig dersom også lovverket skulle åpne for en slik utvikling, og vil derfor gå imot § 4-2 femte ledd siste komma. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har foreslått å speilvende lovgivningen med hensyn til forbudet mot brenning eller « fakling ». I petroleumsloven fra 1985 § 20 siste ledd er « Brenning ....... ikke tillatt », mens forslaget til § 4-4 andre ledd bruker begrepet « kan ....... brennes ». Komiteen er uenig i en slik speilvending og mener det ut fra klimapolitiske målsettinger er viktig å opprettholde det generelle forbudet mot fakling, og fremmer forslag i samsvar med dette.

Areal- og produksjonsavgift

       Komiteen har merket seg at bestemmelsene om arealavgift er foreslått noe oppmyket i forhold til gjeldende rett. Dette er i samsvar med de prinsipper som ble skissert i St.meld. nr. 26 (1993-1994) og komiteen har ingen merknader til dette.

Andres bruk av innretninger

       Komiteen er enig i at en hensiktsmessig bruk av innretningene på sokkelen vil ha stor betydning for verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten og at rammebetingelsene må legges til rette for dette. Det er viktig at en finner fram til den rette balansen mellom de forskjellige aktørenes interesser. I likhet med departementet anser komiteen det ikke ønskelig at departementet regelmessig skal fastsette tariffer og andre vilkår dersom partene selv kommer fram til betingelser som ikke hindrer en effektiv ressursutnyttelse. På den andre siden forutsetter komiteen at departementet benytter sin adgang til å gripe inn når samfunnsmessige hensyn tilsier dette. Komiteen deler departementets syn om at transportsystemene ikke bør hindre at felt blir bygget ut hvis de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at de heller ikke bør subsidiere en utbygging.

Reglene om avslutning av petroleumsproduksjonen og disponering av innretninger

       Komiteen støtter forslaget om at det etableres en plikt for rettighetshaver til å legge fram en avslutningsplan 2-5 år før tillatelsen utløper eller bruken av innretningen opphører. Komiteen har merket seg at departementet dermed forventer at det i normaltilfellene vil være fattet vedtak om disponering før bruken av en innretning opphører eller før tillatelsen utløper. Etter komiteens skjønn vil et slikt nytt system være både ressurs- og miljømessig bedre enn dagens ordning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at i forslaget § 5-3 første ledd er det forutsatt at det skal legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold når det skal gjøres vedtak om disponering av innretninger som følge av nedstenging av petroleumsproduksjonen. Disse medlemmer meiner at utgangspunktet bør være at ved valg av disponeringsløsning bør arealet så langt råd er tilbakeføres til tilstanden før innretningen ble plassert der og vil fremme forslag i tråd med dette synet. Dette er ikke til hinder for at endelig vedtak blir gjort ut fra en individuell behandling av hver enkelt innretning og på grunnlag av en brei, miljømessig og samfunnsmessig vurdering. I vurderinga skal hensynet til miljøet og fiskeriinteressene prioriteres høyt.

       Disse medlemmer viser til at Petroleumslovutvalget foreslo at i visse situasjoner skulle staten ha en plikt til å overta etterlatte innretninger mot kompensasjon. Disse medlemmer har merket seg at departementet ikke deler Petroleumslovutvalgets syn om at staten er best egnet til å ta ansvaret for innretninger som er gått ut av bruk. Disse medlemmer har videre merket seg at på grunn av det økonomiske oppgjøret som er forutsatt å finne stad, vil det etter departementets syn ikke innebære noen vesentlig forskjell i den økonomiske byrde om staten eller det enkelte selskap er eier og ansvarlig for framtidig vedlikehold. Disse medlemmer meiner det er grunn til å rekne med at på grunn av mulige endringer i selskapsstruktur og opphør av selskaper, vil det lett oppstå framtidige uklarheter om ansvaret dersom rettighetshaverne og eierne skal være ansvarssubjekt på ubestemt tid. Disse medlemmer meiner derfor at under forutsetning av at det oppnås en avtale mellom partene om en engangskompensasjon, bør staten overta framtidig vedlikehold av og ansvar for eventuelle etterlatte innretninger.

       Disse medlemmer viser til brev av 28. oktober 1996 til energi- og miljøkomiteen der etablering av en fondsordning vurderes. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med fondsspørsmålet med sikte på mulig etablering.

       Disse medlemmer forutsetter at i samsvar med sedvane blir store og/eller prinsipielt viktige saker forelagt Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar er enig med departementet i at staten ikke er best egnet til å ha ansvaret for innretninger som er gått ut av bruk. Selskapene som eier innretningene har både finansiell styrke til å bære kostnadene og teknisk kompetanse til å utføre nødvendige tiltak og ettersyn. Selskapene har også de nødvendige industrielle kontakter, den beste teknologiske kompetansen og operative erfaring til å følge opp ansvaret.

       Disse medlemmer viser også til at det er knyttet en betydelig grad av usikkerhet både til hvilke utgifter som vil påløpe og verdifastsettelsen av disse. Dette kan få store økonomiske implikasjoner for staten, fordi et engangsbeløp ikke kan forventes å omfatte framtidige kostnader som ikke kan forutses på beregningstidspunktet.

       Når det gjelder faren for ansvarsunndragelse gjennom endringer i selskapsstruktur, opphør av selskaper m.v., mener disse medlemmer at dette blir ivaretatt i de respektive utbyggingstillatelsene.

       Disse medlemmer vil likevel ikke stille seg negativ til at departementet i enkelte tilfeller kan inngå avtale om statlig overtakelse av ansvar mot økonomisk kompensasjon. Selv om departementets lovforslag i § 5-4 andre ledd antas å åpne for en slik mulighet, finner disse medlemmer det hensiktsmessig med en tilføyelse som spesielt omhandler dette forhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringen foreslår at ansvaret ved vedtak om etterlatelse av innretninger tillegges rettighetshaver eller eier. Alternativt vil ansvaret for den etterlatte innretning kunne tillegges staten. Disse medlemmer finner det mest naturlig at sistnevnte alternativ blir valgt. Staten har som regel den største eierandel i lisensene, tar den største andelen av overskuddet og vil ved feltnedstengingene være den stabile og langsiktige part sammenlignet med kommersielle selskap. De fremtidige økonomiske forpliktelser som vil kunne påregnes i forbindelse med merking, inspeksjon og/eller andre former for tilsyn/utbedringer av de etterlatte innretninger kan beregnes og selskapenes andel avregnes som et engangsoppgjør. Oppgjøret forutsettes å inngå i kostnadsfordelingen mellom staten og rettighetshaverne knyttet til den aktuelle disponeringsbeslutning. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer vil videre vise til at lovforslaget viderefører statens rett til å overta rettighetshavers faste innretninger når tillatelsen utløper, oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører. Videre foreslås det at staten kan kreve å overta innretninger uten vederlag.

       Disse medlemmer mener at det i enkelte tilfeller kan være riktig at staten har en « hjemfallsrettighet », f.eks. knyttet til de forhold som er nevnt under § 10-13 om tilbakekalling av tillatelser. Disse medlemmer mener imidlertid at utvinningstillatelser som utløper før ressursene i tillatelsen er produsert, som en hovedregel skal forlenges inntil petroleumsressursene fullt ut er produsert, og at prosedyrene knyttet til eventuelle forlengelser av utvinningstillatelser ikke skal innebære at statens « hjemfallsrett » utløses. Disse medlemmer vil i denne forbindelse legge vekt på at statlig rett til å overta innretninger vederlagsfritt vil kunne påvirke omfanget av vedlikehold og andre investeringsbeslutninger i en samfunnsmessig uheldig retning. Disse medlemmer vil også vise til at flertallet i Petroleumsutvalget ( NOU 1993:25 ) fremhevet at det er av en vesentlig større betydning for samfunnet og aktørene at de korrekte investeringsbeslutninger fattes enn at staten i enkelte tilfeller vil kunne sikre seg eiendomsrett til produksjonsanlegg.

       Disse medlemmer vil også peke på den vilkårlighet og kunstige skille som vil kunne oppstå mellom faste, flytende og innleide innretninger hvor førstnevnte kan rammes av « hjemfall » mens flytende og innleide innretninger ikke kan berøres av retten til statlig overtagelse.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at retten til statlig overtagelse av innretninger begrenses til de forhold som reguleres av § 10-13 om tilbakekall av tillatelser samt når bruken av innretninger opphører. Disse medlemmer mener videre at det i de tilfeller hvor statlig overtagelse blir realisert og innretningen representerer en økonomisk restverdi, hensyn tatt til omstendigheten som utløser overtagelsen, eventuelle ikke-produserte ressurser etc., skal staten foreta et økonomisk oppgjør slik som foreslått for landfaste innretninger.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at retten til vederlagsfri overtagelse av innretninger utgår og erstattes med hovedprinsippet om erstatningsplikt dersom restverdier kan påvises/dokumenteres. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at statens erstatningsplikt i enkelte tilfeller likevel ikke vil oppstå. Dette vil særlig være aktuelt når bruken av innretninger opphører hvor rettighetshaver tvert om vil pådra seg en økonomisk forpliktelse. Disse medlemmer mener likevel at adgangen til vederlagsfri statlig overtagelse som prinsipp ikke lenger kan saklig begrunnes for petroleumssektoren og foreslår derfor dette prinsippet opphevet og fremmer forslag i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til § 5-6 om spørsmålet om statlige overtakelse av rettighetshavers faste innretning når tillatelse utløper, oppgis eller tilbakekalles. Disse medlemmer mener at denne bestemmelse fortsatt bør praktiseres slik at det som hovedregel gis forlenget utvinningstillatelse inntil petroleumsressursene fullt ut er produsert, med mindre andre forhold skulle tilsi inndragning av tillatelsen.

       Disse medlemmer mener at en slik praksis er fullt ut forenlig med de foreslåtte bestemmelser i § 5-6 første ledd, der staten får rett til å overta rettighetshavers faste innretning.

7. Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1-2 Ressursforvaltningen

       Komiteen viser til at i gjeldende lov § 3 er det presisert at petroleumsforekomstene skal forvaltes slik at blant annet hensynet til distriktspolitiske interesser blir ivaretatt. Selv om dette også er intensjonen fra departementets side, mener komiteen at en slik presisering er formålstjenlig også i den nye loven og vil fremme følgende forslag:

« § 1-2 andre ledd siste punktum skal lyde:

       Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet. »

Til § 3-9 Varigheten av en utvinningstillatelse m.v.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under « Avslutningen av petroleumsproduksjonen » foran, og foreslår:

« § 3-9 andre ledd siste punktum skal lyde:

       Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse og skal som hovedregel være inntil 30 år, men med rett til ytterligere forlengelse så lenge ressursgrunnlaget i utvinningstillatelsen gir grunnlag for videre utvinning. »

Til § 4-2 Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under « Utbyggings- og driftsfasen » der en går mot å gi departementet adgang til å gi samtykke til at vesentlige kontraktforpliktelser inngås og byggearbeid påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent og fremmer følgende forslag:

« § 4-2 femte ledd skal lyde:

       Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeid påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent. »

Til § 4-4 Fastsettelse av produksjonsforløp

       Komiteen viser til at gjeldende petroleumslov § 20 sjette ledd har et generelt forbud mot å brenne petroleum i produksjonsfasen. Komiteen meiner at forslaget til ny lov § 4-4 andre ledd kan oppfattes som ei svekking av dette generelle forbudet. Komiteen meiner at den teknologiske utviklinga har kommet så langt at det ikke lenger er grunnlag for generelt unntak for igangkjøring av anlegg. Komiteen vil mot denne bakgrunn fremme forslag om et nytt andre ledd:

« § 4-4 nytt andre ledd skal lyde:

       Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette. »

De foreslåtte andre, tredje , fjerde og femte ledd blir etter dette tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

       Komiteen foreslår videre:

« § 4-4 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Etter søknad fra rettighetshaver fastsetter departementet for bestemte perioder det kvantum som til enhver tid kan produseres, injiseres eller kaldventileres. »

Til § 5-3 Vedtak om disponering

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under « Avslutning av petroleumsvirksomheten » og fremmer følgende forslag til endringer i første ledd:

« § 5-3 første ledd skal lyde:

       Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. Ved valg av disponeringsløsning ved avsluttet petroleumsproduksjon skal arealet så vidt mulig tilbakeføres til tilstanden før innretningen ble plassert der så sant ikke andre hensyn gjør annen disponering tilrådelig. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal en vektlegge hensynet til miljøet og andre brukere av havet og videre blant annet sikkerhetsmessige, tekniske og økonomiske forhold. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket. »

Til § 5-4 Ansvar

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmer Hillgaar, viser til sine respektive merknader under « Avslutning av petroleumsvirksomheten » og fremmer følgende forslag til nytt fjerde ledd:

« § 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Ved vedtak om etterlatelse kan det avtales mellom rettighetshaverne og eierne på den ene side og staten på den andre side at framtidig vedlikehold og ansvar skal overtas av staten mot en avtalefestet økonomisk kompensasjon. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under « Avslutningen av petroleumsproduksjonen » foran, og foreslår:

« § 5-4 andre ledd skal lyde:

       Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, overtar staten ansvaret for den etterlatte innretningen etter at disponeringsvedtaket er effektuert. Dersom det er åpenbart at den etterlatte innretning vil kreve fremtidige inspeksjoner eller andre former for tilsyn eller utbedringer, skal selskapenes andel av de økonomiske forpliktelser knyttet til slike kostnader tas med som et engangsoppgjør ved disponeringsbeslutning og etterfølgende kostnadsfordeling mellom staten og rettighetshaver. »

Til § 5-6 Statlig overtagelse

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under « Avslutningen av petroleumsproduksjonen » foran, og foreslår:

« § 5-6 første ledd skal lyde:

       Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig. »

« § 5-6 andre ledd skal lyde:

       Dersom vanlige erstatningsrettslige prinsipper tilsier et økonomisk oppgjør når staten utløser sin rett til overtagelse av innretning, skal vederlag betales etter avtale mellom staten og tidligere eier eller etter en rettslig skjønnsavgjørelse dersom partene ikke oppnår enighet om vederlagets størrelse gjennom en avtale. »

« § 5-6 fjerde ledd skal lyde:

       Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er bortfalt eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet. »

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

§ 4-2 femte ledd skal lyde:

       Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeid påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent.

Forslag 2

§ 5-3 første ledd skal lyde:

       Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. Ved valg av disponeringsløsning ved avsluttet petroleumsproduksjon skal arealet så vidt mulig tilbakeføres til tilstanden før innretningen ble plassert der så sant ikke andre hensyn gjør annen disponering tilrådelig. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal en vektlegge hensynet til miljøet og andre brukere av havet og videre blant annet sikkerhetsmessige, tekniske og økonomiske forhold. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

§ 3-9 andre ledd siste punktum skal lyde:

       Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse og skal som hovedregel være inntil 30 år, men med rett til ytterligere forlengelse så lenge ressursgrunnlaget i utvinningstillatelsen gir grunnlag for videre utvinning.

Forslag 4

§ 5-4 andre ledd skal lyde:

       Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, overtar staten ansvaret for den etterlatte innretningen etter at disponeringsvedtaket er effektuert. Dersom det er åpenbart at den etterlatte innretning vil kreve fremtidige inspeksjoner eller andre former for tilsyn eller utbedringer, skal selskapenes andel av de økonomiske forpliktelser knyttet til slike kostnader tas med som et engangsoppgjør ved disponeringsbeslutning og etterfølgende kostnadsfordeling mellom staten og rettighetshaver.

Forslag 5

§ 5-6 første ledd skal lyde:

       Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig.

Forslag 6

§ 5-6 andre ledd skal lyde:

       Dersom vanlige erstatningsrettslige prinsipper tilsier et økonomisk oppgjør når staten utløser sin rett til overtagelse av innretning, skal vederlag betales etter avtale mellom staten og tidligere eier eller etter en rettslig skjønnsavgjørelse dersom partene ikke oppnår enighet om vederlagets størrelse gjennom en avtale.

Forslag 7

§ 5-6 fjerde ledd skal lyde:

       Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er bortfalt eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet.

9. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Retten til undersjøiske petroleumsforekomster og ressursforvaltning

       Den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning.

§ 1-2. Ressursforvaltningen

       Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.

       Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

§ 1-3. Krav om tillatelse m.v.

       Ingen andre enn staten kan drive petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser og samtykker som kreves i medhold av denne lov. Bestemmelsene for øvrig i loven og de forskrifter som gis i medhold av den, gjelder for slik virksomhet så langt de passer.

§ 1-4. Virkeområde

       Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.

       Loven gjelder ikke utnyttelse av utvunnet petroleum når utnyttelsen foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

       Når en rørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør.

       For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.

       Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium.

       Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 1-5. Annen norsk rett

       Annen norsk rett enn loven her, herunder bestemmelser om tillatelse, samtykke, eller godkjennelse som kreves etter lovgivningen, kommer også til anvendelse for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder med mindre annet følger av lov, bestemmelse gitt av Kongen, av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.

       Annen norsk rett gjelder likevel ikke for andre flyttbare innretninger under fremmed flagg enn de som er permanent plassert, med mindre annet er fastsatt ved lov eller ved bestemmelse av Kongen i statsråd.

§ 1-6. Definisjoner

       I denne lov forstås med:

Kapittel 2. Undersøkelsestillatelse

§ 2-1. Tildeling av undersøkelsestillatelse m.v.

       Departementet kan tildele juridisk person tillatelse til undersøkelse etter petroleum i begrensede områder av havbunnen eller i dens undergrunn. Undersøkelsestillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat.

       Undersøkelsestillatelsen gir rett til undersøkelse etter petroleum. Den gir ikke enerett til undersøkelse i de områder som er nevnt i tillatelsen og heller ikke fortrinnsrett ved tildeling av utvinningstillatelse. Det kan tildeles utvinningstillatelse til andre, eller gis tillatelse etter § 4-3 i områder som omfattes av undersøkelsestillatelser, uten at ansvar kan gjøres gjeldende eller innbetalt avgift kan kreves refundert.

       Undersøkelsestillatelse gis for 3 kalenderår med mindre det fastsettes en annen varighet.

       Departementet kan gi rettighetshaver som innehar undersøkelsestillatelse samtykke til andre undersøkelser.

       Kongen kan gi forskrifter om hva en søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde, hva en slik tillatelse omfatter, de nærmere vilkår for tillatelsen og om den avgift som skal betales.

§ 2-2. Området for en undersøkelsestillatelse

       Undersøkelsestillatelsen skal angi det området den omfatter. Undersøkelsestillatelsen gir ikke rett til undersøkelse i områder som omfattes av utvinningstillatelser, med mindre departementet bestemmer noe annet i medhold av § 3-11.

Kapittel 3. Utvinningstillatelse m.v.

§ 3-1. Åpning av nye områder

       Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.

       Spørsmålet om åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.

       Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.

       Departementet avgjør hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle.

§ 3-2. Inndeling av kontinentalsokkelen

       Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet.

§ 3-3. Utvinningstillatelse

       Kongen i statsråd kan på nærmere bestemte vilkår tildele utvinningstillatelse. En utvinningstillatelse kan omfatte en eller flere blokker eller deler av blokker.

       Utvinningstillatelse kan tildeles juridisk person som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når annet ikke følger av internasjonale avtaler. Utvinningstillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat.

       En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres.

       Kongen kan sette som vilkår for tildeling av utvinningstillatelse at rettighetshaverne inngår avtaler av bestemt innhold seg imellom.

§ 3-4. Avtaler med sikte på å søke om utvinningstillatelse

       Avtaler om samarbeid inngått med sikte på å søke om utvinningstillatelse skal forelegges departementet. Departementet kan kreve endringer i slike avtaler.

§ 3-5. Utlysing og tildeling

       Før tildeling av utvinningstillatelse finner sted, skal departementet i alminnelighet utlyse det området som det kan søkes om utvinningstillatelse for.

       Utlysing skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende. Kunngjøringen skal sette en søknadsfrist som ikke skal være kortere enn 90 dager, og den skal inneholde de opplysninger som departementet bestemmer.

       Tildeling av utvinningstillatelse skal skje på grunnlag av saklige og objektive kriterier samt de krav og vilkår som er angitt i kunngjøringen. Kongen er ikke forpliktet til å tildele utvinningstillatelse på grunnlag av de innkomne søknader.

       Kongen kan tildele utvinningstillatelse uten utlysing. Før slik tildeling skjer skal rettighetshaver til utvinningstillatelse i tilstøtende områder gis anledning til å søke om tildeling av det aktuelle området. Det skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende hvilke blokker det gjelder.

       Kongen gir nærmere forskrifter om hva en søknad om utvinningstillatelse skal inneholde og om betaling av behandlingsgebyr.

§ 3-6. Statlig deltagelse

       Kongen kan bestemme at staten skal delta i petroleumsvirksomhet etter denne lov.

§ 3-7. Operatør

       Ved tildeling av utvinningstillatelse skal departementet utpeke eller godkjenne operatør.

       Skifte av operatør skal godkjennes av departementet. Når særlige grunner tilsier det kan departementet foreta skifte av operatør.

       Dersom departementet utpeker eller godkjenner en operatør som ikke er rettighetshaver i henhold til utvinningstillatelsen, får bestemmelsene om rettighetshavers forpliktelser gitt i eller i medhold av denne lov tilsvarende anvendelse for operatøren med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. En operatør som ikke er rettighetshaver i henhold til utvinningstillatelsen er likevel ikke ansvarlig etter § 5-4 annet ledd.

§ 3-8. Arbeidsforpliktelse

       Kongen kan pålegge rettighetshaver en nærmere bestemt arbeidsforpliktelse for det område utvinningstillatelsen omfatter.

§ 3-9. Varigheten av en utvinningstillatelse m.v.

       Utvinningstillatelsen gis for inntil 10 år. Dersom utvinningstillatelsen gis for en kortere periode, kan departementet senere forlenge tillatelsen innenfor rammen på 10 år.

       Rettighetshaver som har oppfylt arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 og de vilkår som for øvrig gjelder for den enkelte utvinningstillatelse, kan kreve at utvinningstillatelsen forlenges utover perioden som er fastsatt i medhold av første ledd. Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse og skal som hovedregel være inntil 30 år, men kan i særlige tilfeller være inntil 50 år.

       Kongen skal ved tildeling fastsette hvor stor del av området for utvinningstillatelsen rettighetshaver kan kreve forlengelse for etter annet ledd. Størrelsen på området som fastsettes etter første punktum skal normalt utgjøre halvparten av området for utvinningstillatelsen, likevel slik at rettighetshaver har krav på å beholde minst 100 km². Departementet kan etter søknad samtykke i at rettighetshaver beholder mer enn det området som er fastsatt ved tildeling etter bestemmelsen her.

       Kongen kan gi forskrifter om hvordan de områder som tilbakeleveres etter tredje ledd skal være avgrenset.

       Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver når særlige grunner tilsier det forlenge utvinningstillatelsen utover forlengelsen i annet ledd. Søknad om forlengelse må være kommet inn senest 5 år før utvinningstillatelsens utløp, med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet. Departementet fastsetter vilkårene for slik særskilt forlengelse.

§ 3-10. Deling av området for en utvinningstillatelse

       Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver godkjenne at en del av området for utvinningstillatelsen fradeles og utstede en egen utvinningstillatelse for det fradelte området.

       Kongen kan gi forskrifter om hvordan det fradelte området skal være avgrenset.

§ 3-11. Rett for andre til undersøkelser

       I særlige tilfeller kan departementet gi rett for andre enn rettighetshaver til å foreta undersøkelser på område som omfattes av en utvinningstillatelse. Departementet fastsetter hvilke undersøkelser som kan foretas og varigheten av undersøkelsene.

§ 3-12. Rett for andre til å plassere innretninger m.v.

       Rettighetshaver kan ikke motsette seg at andre legger rørledningkabel eller ledning av annen art eller plasserer andre innretninger på, i eller over området som omfattes av utvinningstillatelsen. Slike innretninger må ikke volde urimelig ulempe for rettighetshaver.

       Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for nødvendige trasé- og grunnundersøkelser forut for slik plassering.

§ 3-13. Andre naturforekomster enn petroleumsforekomster m.v.

       En utvinningstillatelse er ikke til hinder for at andre enn rettighetshaver gis rett til å foreta undersøkelser etter og utvinning av andre naturforekomster enn petroleumsforekomster, når dette ikke medfører urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen. Det samme gjelder vitenskapelige undersøkelser.

       Dersom det er gjort funn av andre naturforekomster i et område som omfattes av en utvinningstillatelse, og fortsatt virksomhet ikke kan foregå uten å medføre urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen, bestemmer Kongen hvilken av virksomhetene som skal utsettes, eventuelt i hvilket omfang. Det skal ved avgjørelsen tas hensyn til hva slags funn som er gjort, foretatte investeringer, hvilket stadium virksomheten har nådd, virksomhetens varighet og omfang og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning m.v. sett i forhold til den petroleumsvirksomhet som drives i medhold av utvinningstillatelsen.

       Den som får utsatt sin virksomhet, kan kreve tillatelsen forlenget for et tidsrom som svarer til utsettelsen. Dersom utsettelsen bare gjelder en begrenset del av den virksomhet som kan utføres i henhold til tillatelsen, kan departementet fastsette et kortere tidsrom for forlengelsen, bestemme at forlengelse ikke skal gis eller at forlengelse bare skal gis for en del av det området tillatelsen gjelder.

       Dersom utsettelsen medfører at arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 ikke kan gjennomføres innen den fastsatte frist, skal fristen forlenges i nødvendig utstrekning.

       Dersom petroleumsvirksomheten utsettes, skal arealavgiften for den periode utsettelsen varer frafalles eller nedsettes etter departementets skjønn. Avgift som er betalt på forskudd skal ikke tilbakebetales.

       Hvis utsettelse etter annet ledd må antas å bli særlig langvarig kan vedkommende tillatelse i stedet tilbakekalles.

       Kongen kan bestemme at den som tillates å opprettholde sin virksomhet helt eller delvis skal refundere påløpte omkostninger og i rimelig utstrekning dekke annet tap for den som må utsette eller innskrenke sin virksomhet.

§ 3-14. Tilbakelevering av områder

       Rettighetshaver kan i perioden som nevnt i § 3-9 første ledd tilbakelevere deler av det området utvinningstillatelsen omfatter med 3 måneders varsel. Deretter kan tilbakelevering av deler av området skje ved utløpet av hvert kalenderår såfremt varsel om slik tilbakelevering er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før tilbakelevering.

       Kongen kan gi forskrifter om hvordan de områder som tilbakeleveres skal være avgrenset.

§ 3-15. Oppgivelse av en utvinningstillatelse

       Rettighetshaver kan i perioden nevnt i § 3-9 første ledd oppgi utvinningstillatelsen i sin helhet med 3 måneders varsel. Deretter kan oppgivelse skje ved utløpet av hvert kalenderår, såfremt varsel om oppgivelse er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før oppgivelse.

Kapittel 4. Utvinning m.v. av petroleum

§ 4-1. Forsvarlig utvinning

       Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak.

§ 4-2. Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster

       Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten for utvinning av petroleum.

       Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse som omfattes av § 4- 3. I tilfelle en innretning skal plasseres på territoriet, skal planen dessuten gi opplysninger om hvilke tillatelser m.v. som det er søkt om etter ellers gjeldende lovgivning.

       Departementet kan når særlige grunner tilsier det, kreve at rettighetshaver foretar en nærmere redegjørelse for de miljømessige virkninger, mulig fare for forurensninger samt virkninger for andre berørte virksomheter for et større samlet område.

       Planlegges utbygging i to eller flere trinn, skal planen så vidt mulig omfatte den samlede utbygging. Departementet kan avgrense godkjennelsen til å gjelde enkelte trinn.

       Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette.

       Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver frafalle krav om plan for utbygging og drift.

       Departementet skal underrettes om og godkjenne vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan for godkjennelse.

§ 4-3. Særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum

       Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning for transport og for utnyttelse av petroleum. Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av slike innretninger, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk kraft og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Tillatelse gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet.

       Bestemmelsene i § 4-2, unntatt første og femte ledd, gjelder i det omfang departementet bestemmer.

§ 4-4. Fastsettelse av produksjonsforløp m.v.

       Departementet skal før eller samtidig med at godkjennelse gis i medhold av § 4-2 eller tillatelse gis i henhold til § 4-3 godkjenne produksjonsforløpet. Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette. Det kan fastsettes et annet produksjonsforløp enn det som følger av § 4-1 hvis hensynet til ressursforvaltning eller andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

       Etter søknad fra rettighetshaver fastsetter departementet for bestemte perioder det kvantum som til enhver tid kan produseres, injiseres eller kaldventileres. Søknad skal innsendes til de tidspunkter og ha slikt innhold som departementet bestemmer. Departementet skal ved denne fastsettelsen legge til grunn det produksjonsforløp som utbyggingsplanen er basert på, med mindre nye opplysninger om forekomsten eller andre forhold tilsier noe annet.

       Når vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig, kan Kongen i statsråd for en enkelt eller flere petroleumsforekomster fastsette andre produksjonsforløp enn de som er fastsatt eller godkjent i medhold av første og annet ledd, herunder påby assistert utvinning. Går vedtaket etter dette ledd ut på å redusere produksjonen i forhold til det produksjonsforløp som er fastsatt eller godkjent, skal departementet i rimelig utstrekning søke å fordele reduksjonen forholdsmessig på de aktuelle petroleumsforekomster. Ved slik fordeling skal det tas særlig hensyn til langsiktige avtaler om levering av gass og til petroleumsforekomster som delvis ligger på en annen stats kontinentalsokkel.

       Etter søknad fra rettighetshaver kan departementet godkjenne prøveutvinning av en petroleumsforekomst. Varighet, mengde og vilkår for øvrig for slik prøveutvinning fastsettes av departementet.

       Departementet kan pålegge rettighetshaver å utarbeide en rapport om feltrelaterte forhold, herunder alternative produksjons- og eventuelt injeksjonsopplegg og den totale utvinningsgrad ved forskjellige produksjonsforløp.

§ 4-5. Utsettelse av leteboring og utbygging

       Departementet kan bestemme at leteboring eller utbygging av en forekomst skal utsettes.

       Bestemmelsene om forlengelse av tillatelsen, forlengelse av fristen for gjennomføring av arbeidsforpliktelsen og betaling av arealavgift i utsettelsesperioden i § 3-13 tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 4-6. Forberedelse, påbegynnelse og videreføring av utvinning

       Departementet kan treffe vedtak om at utvinning skal forberedes, påbegynnes eller videreføres, herunder at igangværende produksjon skal fortsettes eller økes, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, nødvendig for å kunne bygge ut et rasjonelt transportanlegg eller for å kunne sikre rasjonell utnyttelse av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3. Slikt vedtak kan også treffes dersom det er rasjonelt av reservoartekniske hensyn, eller ønskelig at to eller flere petroleumsforekomster utvinnes i tilknytning til hverandre, eller når andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

       Går vedtaket etter første ledd ut på at utvinning skal forberedes eller påbegynnes, skal rettighetshaver gis en frist på to år til å legge frem en plan i henhold til § 4-2 og en fremdriftsplan. Går vedtaket ut på videreføring av utvinning, skal rettighetshaver gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en plan for gjennomføringen.

       Dersom planen etter annet ledd ikke fremlegges innen fristens utløp, eller rettighetshaver meddeler departementet at denne ikke vil forberede, påbegynne eller videreføre utvinning av forekomsten, eller rettighetshaver uten rimelig grunn og tross pålegg ikke tar de nødvendige skritt til gjennomføring av planen, kan departementet iverksette tiltak for å igangsette eller videreføre utvinning, herunder tilbakekalle utvinningstillatelsen eller deler av området for utvinningstillatelsen så langt det anses å være nødvendig for en effektiv utvinning. Tilsvarende gjelder hvis rettighetshaver legger frem en plan som departementet ikke finner tilfredsstillende, likevel slik at rettighetshaver skal gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en endret plan.

       Dersom utvinningstillatelsen tilbakekalles i medhold av tredje ledd, skal rettighetshavers utgifter til undersøkelse og leteboring i forbindelse med vedkommende forekomst dekkes av staten.

§ 4-7. Samordnet petroleumsvirksomhet

       Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annen stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster åpenbart er rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet.

       Avtaler om samordnet leteboring skal meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport, utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten.

§ 4-8. Andres bruk av innretninger

       Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3 og som eies av rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk.

       Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3 skal forelegges departementet til godkjennelse. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår som sikrer at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og som gir eieren av innretningen en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.

§ 4-9. Arealavgift, produksjonsavgift m.v.

       For utvinningstillatelser skal rettighetshaver etter utløpet av perioden fastsatt i medhold av § 3-9 første ledd første punktum betale en avgift per km² (arealavgift).

       Rettighetshaver skal videre betale en avgift beregnet på grunnlag av mengden og verdien av produsert petroleum ved utvinningsområdets avskipningspunkt (produksjonsavgift). For petroleum som injiseres, byttes eller lagres før levering til ilandføring eller forbruk, beregnes produksjonsavgiften på grunnlag av mengden og verdien ved avskipningspunktet for det opprinnelige utvinningsområdet på det tidspunkt petroleumen kontraktsmessig leveres for ilandføring eller forbruk. Produksjonsavgift skal likevel ikke betales for petroleum produsert fra forekomster hvor utbyggingsplan godkjennes eller krav til plan for utbygging og drift frafalles etter 1. januar 1986.

       Ved tildeling av utvinningstillatelse kan det kreves en engangsavgift (kontantbonus) og fastsettes en avgift som skal beregnes på grunnlag av produksjonens størrelse (produksjonsbonus).

       Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at produksjonsavgift helt eller delvis skal betales i form av produsert petroleum. Departementet kan i slike tilfeller kreve at rettighetshaver skal sørge for at slik petroleum blir transportert, behandlet, lagret og stilt til disposisjon til priser, prioritet og vilkår for øvrig som ikke er ugunstigere enn det som gjelder for rettighetshavers petroleum fra vedkommende utvinningsområde. Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at avgiften igjen skal betales i penger.

       Petroleum som staten har rett til å utta som produksjonsavgift og statens rett til transport, behandling og lagring av slik petroleum kan overdras til andre. Slik overdragelse kan ikke medføre ansvar for staten for fremtidige forpliktelser.

       Kongen kan gi forskrifter om størrelsen av de i første, annet og tredje ledd nevnte avgifter og bonuser og om beregningsmåten, herunder bestemmelser om fastsettelsen av den verdi som skal danne grunnlaget for beregningen, om måling av petroleum herunder for skatte- og avgiftsformål og om opplysninger rettighetshaver skal gi om produksjonen. Kongen kan bestemme at avgifter som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis ikke skal betales eller at plikten til å betale slike avgifter skal utsettes.

       Avgiftskrav med tillegg av renter og omkostninger er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 4-10. Ilandføring av petroleum

       Kongen bestemmer hvor og på hvilken måte ilandføring av petroleum skal skje.

§ 4-11. Levering til nasjonalt behov

       Kongen kan bestemme at rettighetshaver skal levere av sin produksjon til dekning av nasjonalt behov og besørge transport til Norge. Kongen kan videre bestemme hvem slik petroleum skal leveres til.

       For den petroleum som leveres skal det betales en pris som bestemmes på samme måte som den pris som legges til grunn ved beregning av produksjonsavgift med tillegg av transportomkostninger. For transporten gjelder § 4-9 fjerde ledd tilsvarende. Såfremt det ikke oppnås enighet om de øvrige vilkår for levering, fastsettes disse av departementet.

§ 4-12. Levering i tilfelle krig, krigsfare m.v.

       I tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold kan Kongen bestemme at rettighetshaver skal stille petroleum til disposisjon for norske myndigheter.

       Bestemmelsene i § 4-11 annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse såfremt den spesielle situasjon ikke tilsier noe annet. Kongen fastsetter i en slik situasjon prisen med bindende virkning.

Kapittel 5. Avslutning av petroleumsvirksomheten

§ 5-1. Avslutningsplan

       Rettighetshaver skal legge frem en avslutningsplan for departementet før en tillatelse etter § 3-3 eller § 4-3 utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører. Planen skal omfatte forslag til fortsatt produksjon eller nedstengning av produksjon og disponering av innretninger. Slik disponering kan blant annet være videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Planen skal inneholde de opplysninger og vurderinger som anses nødvendige for å fatte vedtak etter § 5-3. Departementet kan kreve ytterligere opplysninger og vurderinger, eller kreve ny eller endret plan.

       Med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet, skal tidspunktet for å legge frem avslutningsplan være tidligst fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas å endelig opphøre. Tilsvarende frist gjelder ved utløp av tillatelse gitt i medhold av § 3-3 og § 4-3, såfremt tillatelsen utløper før bruken av innretningen antas å endelig opphøre.

       Departementet kan frafalle kravet om å legge frem avslutningsplan.

       Ved tilbakekall av tillatelse gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende så langt de passer.

§ 5-2. Melding om opphør av bruk

       Rettighetshaver skal gi departementet melding om opphørstidspunktet dersom bruken av en innretning antas å endelig opphøre før tillatelsen utløper.

§ 5-3. Vedtak om disponering

       Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket.

       Rettighetshaver og eier er forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet. Forpliktelsen til å gjennomføre disponeringsvedtaket gjelder selv om disponeringsvedtaket treffes eller skal gjennomføres etter utløpet av tillatelsen.

       Dersom en innretning er overdratt i medhold av § 10-12, er rettighetshaver og eier i fellesskap forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

       Dersom vedtaket går ut på at innretningen skal brukes videre i petroleumsvirksomheten eller annen bruk, er rettighetshaver, eier og bruker i fellesskap forpliktet til å sørge for at fremtidige vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

       Dersom vedtak om disponering ikke blir gjennomført innen den fastsatte frist, kan departementet iverksette nødvendige tiltak på vegne av rettighetshaver eller annen ansvarlig og for deres regning og risiko. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Bruk av innretning til annet enn petroleumsvirksomhet, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse kan ikke vedtas etter denne lov for en innretning på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

§ 5-4. Ansvar

       Den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtak etter § 5-3 er ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med disponering av innretningen eller gjennomføring av vedtaket ellers.

       Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, er rettighetshaver eller eier ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med den etterlatte innretningen, med mindre departementet bestemmer noe annet.

       Dersom det er flere ansvarlige etter første eller annet ledd, hefter disse solidarisk for økonomiske forpliktelser, med mindre departementet bestemmer noe annet.

       Ved vedtak om etterlatelse kan det avtales mellom rettighetshaverne og eierne på den ene side og staten på den andre side at fremtidig vedlikehold og ansvar skal overtas av staten mot en avtalefestet økonomisk kompensasjon.

§ 5-5. Heftelser

       Dersom staten krever en innretning fjernet, bortfaller de heftelser som hviler på den. Det samme gjelder dersom staten overtar innretningen i henhold til § 5-6, likevel slik at bruksrettigheter stiftet med departementets samtykke består.

§ 5-6. Statlig overtagelse

       Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen utløper, oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig.

       Kongen bestemmer med bindende virkning om og i hvilken utstrekning det skal betales vederlag for overtagelsen.

       Ved overtagelse av innretning på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett, betales vederlag i den utstrekning dette følger av ellers gjeldende regler.

       Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er utløpt, bortfalt på annen måte eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet.

       Ved statlig overtagelse skal innretningen med tilhørende utstyr være i en slik stand som et forsvarlig vedlikehold for operasjonell funksjonsdyktighet tilsier. Tvist om dette og i tilfelle om den erstatningen som skal betales til staten for manglende vedlikehold, avgjøres ved skjønn.

Kapittel 6. Registrering og pantsettelse

§ 6-1. Registrering av tillatelser

       Departementet skal føre et register over alle utvinningstillatelser, Petroleumsregisteret. Departementet kan ved forskrift bestemme at registeret også skal omfatte tillatelse som omhandlet i § 4-3.

       I registeret gis hver tillatelse eget blad. Departementet skal føre dagbok over de dokumenter som skal registreres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan dagbok og register skal innrettes og føres, om meldeplikt for rettighetshaver ved overdragelse og andre endringer vedrørende tillatelsen og om fremgangsmåten for øvrig ved registreringen. Herunder kan det også gis bestemmelser om hvilke gebyrer som kan kreves.

       Reglene i lov av 7. juni 1935 nr. 1 om tinglysing, kapitlene 2 og 3, gjelder tilsvarende så langt de passer og ikke annet følger av loven her eller forskrifter gitt i medhold av loven.

§ 6-2. Pantsettelse av tillatelser

       Departementet kan samtykke i at rettighetshaver pantsetter hele tillatelsen eller at den enkelte rettighetshaver pantsetter sin andel i denne som ledd i finansieringen av virksomheten knyttet til tillatelsen. I særlige tilfeller kan departementet samtykke i at finansieringen omfatter virksomhet i henhold til annen tillatelse enn den som pantsettes.

       Ved meddelelse av samtykke til pantsettelse etter første ledd kan departementet gi tilsagn om at tvangssalg og tvangsbruk etter lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse vil kunne skje uten at vilkårene for tillatelsen endres.

       Pantsettelse etter denne paragraf får rettsvern ved registrering i Petroleumsregisteret.

§ 6-3. Panterettens omfang m.v.

       Ved pantsettelse av hele tillatelsen etter § 6-2, omfatter panteretten de rettigheter som til enhver tid følger av tillatelsen samt pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.

       Panteretten omfatter ikke rettigheter i innretninger som er registrert i et annet realregister eller rettigheter i innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

       Panteretten omfatter heller ikke rettigheter i flyttbare anleggsmaskiner som kan pantsettes etter panteloven § 3-8 eller rettigheter i annet løsøre som kan registreres i et annet realregister. Reglene i panteloven § 3-4 og § 3-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.

       Ved pantsettelse av en andel i en tillatelse etter § 6-2, omfatter panteretten pantsetterens ideelle andel av den formuesmasse som til enhver tid er knyttet til tillatelsen samt pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.

§ 6-4. Panthavers rett m.v.

       Departementet skal gi panthaver skriftlig varsel om tilbakekall eller oppgivelse av en tillatelse eller av en andel i denne med meddelelse om at panteretten bortfaller dersom tvangssalg ikke begjæres uten unødig opphold. Er tvangssalg begjært i rett tid, kan det ikke meddeles ny tillatelse i strid med panthavers rett.

       Panterett som nevnt i første ledd, kan ikke overdras eller pantsettes uten departementets samtykke. Den kan heller ikke uten slikt samtykke være gjenstand for utlegg, arrest eller gjeldsforhandling eller inngå i panthavers konkursbo.

Kapittel 7. Erstatningsansvar for forurensningsskade

§ 7-1. Definisjon

       Med forurensningsskade menes skade eller tap som skyldes forurensning som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum fra en innretning, herunder brønn, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører. Som forurensningsskade regnes også skade eller tap som en fisker har lidt på grunn av reduserte fiskemuligheter.

       Skip som brukes stasjonært til boring anses som innretning. Skip som brukes til lagring av petroleum i forbindelse med produksjonsanlegg, anses som en del av innretningen. Det samme gjelder skip for transport av petroleum i den tid lasting fra innretningen pågår.

§ 7-2. Virkeområde og lovvalg

       Bestemmelsene i dette kapittel gjelder erstatningsansvar for forurensningsskade fra innretning når skaden inntrer i riket eller innenfor kontinentalsokkelens yttergrenser eller rammer norsk fartøy, norsk fangstredskap eller norsk innretning i tilgrensende havområder. For så vidt angår tiltak for å avverge eller begrense forurensningsskade er det tilstrekkelig at skade kan inntre på slikt område.

       Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også forurensningsskade fra innretning som benyttes i petroleumsvirksomhet etter loven her, når skaden inntrer på land- eller sjøterritorium tilhørende stat som har tiltrådt Miljøvernkonvensjonen av 19. februar 1974.

       Kongen kan uten hinder av bestemmelsene i denne lov ved overenskomst med fremmed stat fastsette regler om erstatningsansvar for forurensningsskade som skyldes petroleumsvirksomhet etter denne lov. Slike regler begrenser likevel ikke retten til erstatning etter denne lov for så vidt gjelder skadelidte under norsk jurisdiksjon.

§ 7-3. Den ansvarlige og ansvarets omfang

       Rettighetshaver er erstatningsansvarlig for forurensningsskade uten hensyn til skyld. Bestemmelsene om rettighetshavers ansvar får tilsvarende anvendelse på en operatør som ikke er rettighetshaver når departementet ved godkjenning av operatørstatus har bestemt det.

       Dersom det er flere rettighetshavere til tillatelsen og en av dem er operatør, eller departementet har truffet bestemmelse etter første ledd, skal erstatningskrav først rettes mot operatøren. I tilfelle noen del av erstatningen ikke blir dekket av operatøren ved forfall, skal den dekkes av rettighetshaverne i forhold til deres andel i tillatelsen. Hvis noen ikke dekker sin andel, fordeles denne forholdsmessig på de andre.

       Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, krigshandling, offentlig myndighetsakt eller liknende force majeure i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor den ansvarliges kontroll, kan ansvaret settes ned så langt det er rimelig, særlig under hensyn til omfanget av virksomheten, skadelidtes situasjon og forsikringsmulighetene på begge sider.

       Ved forurensningsskade fra innretning på område utenfor norsk kontinentalsokkel anses som rettighetshaver den som har tillatelse fra kompetent myndighet til å drive den virksomhet som innretningen er knyttet til.

§ 7-4. Kanalisering av ansvaret

       Erstatningsansvar mot rettighetshaver for forurensningsskade kan bare gjøres gjeldende etter reglene i denne lov.

       Ansvar for forurensningsskade kan ikke gjøres gjeldende mot:

       Dersom rettighetshaver er idømt erstatningsansvar for forurensningsskade, men ikke betaler innen den tid dommen fastsetter, kan skadelidte gå på skadevolder i samme utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf. § 7-5.

       Rettighetshaver kan kreve erstatning av skadevolder for forurensningsskade som påføres rettighetshaveren i samme utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf. § 7-5.

§ 7-5. Regress

       Rettighetshaver kan ikke gjøre regressansvar for forurensningsskade gjeldende mot noen som er fritatt for ansvar etter reglene i § 7-4 med mindre vedkommende eller noen i hans tjeneste har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

       Regressansvar kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig.

       Bestemmelsene om ansvarsbegrensning i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kommer til anvendelse for så vidt regress gjøres gjeldende overfor noen som har rett til ansvarsbegrensning etter sjølovens regler.

       Avtale om videre regress mot de som det ikke kan gjøres ansvar gjeldende mot etter § 7-4 annet ledd er ugyldig.

§ 7-6. Petroleumsvirksomhet uten tillatelse

       Oppstår forurensningsskade ved petroleumsvirksomhet og denne er drevet uten tillatelse, er den som har drevet petroleumsvirksomheten ansvarlig for skaden uten hensyn til skyld. Samme ansvar påhviler andre som har tatt del i petroleumsvirksomheten og som visste eller måtte vite at virksomheten ble drevet uten tillatelse.

§ 7-7. Offentlig kunngjøring. Proklama

       Med mindre departementet finner det åpenbart unødvendig skal operatøren uten ugrunnet opphold, ved offentlig kunngjøring gi opplysning om hvem erstatningskrav for forurensningsskade skal rettes mot og om foreldelsesfristens lengde.

       Kunngjøring skal skje med to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og i aviser og andre publikasjoner som er alminnelig lest på de steder hvor skade er voldt eller antas å inntre.

       Med departementets samtykke kan eventuelle fordringshavere innkalles ved proklama, med den virkning at krav som ikke er anmeldt innen proklamafristens utløp faller bort. Departementet gir i tilfelle nærmere regler om innkallelsen og proklamafristens lengde og kan gi regler om oppgjørsmåten.

§ 7-8. Verneting

       Søksmål om erstatning for forurensningsskade skal reises i den rettskrets der utstrømming eller utslipp av petroleum har funnet sted eller hvor skade er voldt.

       Departementet bestemmer hvor søksmål skal reises dersom:

Kapittel 8. Særlige regler om erstatning til norske fiskere

§ 8-1. Saklig virkeområde og definisjoner

       Dette kapittel gjelder erstatning for økonomisk tap som petroleumsvirksomheten påfører norske fiskere som følge av at virksomheten legger beslag på fiskefelt, eller medfører forurensning og avfall eller ved at innretning eller tiltak i forbindelse med plassering av denne volder skade.

       Kapitlet gjelder ikke forurensningsskade som nevnt i § 7-1.

       Med forurensning og med avfall i dette kapittel forstås forurensning og avfall som nevnt i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, henholdsvis § 6 første ledd nr. 1 og 2 og 27 første ledd.

       Med norske fiskere menes i dette kapittel personer registrert i fiskermanntallet og eiere av fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster.

       Bestemmelsene i de øvrige kapitlene i loven kommer til anvendelse også på dette kapittel så langt de passer og ikke strider mot bestemmelse i dette kapittel.

§ 8-2. Beslagleggelse

       Dersom petroleumsvirksomheten i et område helt eller delvis beslaglegger et fiskefelt, plikter staten i den utstrekning fisket blir umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort å yte erstatning for det økonomiske tap dette medfører.

       Erstatningen kan fastsettes helt eller delvis som et engangsbeløp eller som faste årlige beløp. Tap som er oppstått mer enn 7 år etter beslagleggelsen fant sted, kan normalt ikke kreves erstattet.

       Staten kan kreve regress av rettighetshaveren dersom rettighetshaveren burde ha avverget tapet.

§ 8-3. Forurensning og avfall

       Rettighetshaver er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av forurensning og avfall fra petroleumsvirksomheten, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører.

       Rettighetshavers ansvar etter første ledd omfatter også skade og ulempe fra forurensning og avfall som følge av trafikk med forsynings- eller hjelpefartøy samt ved forflytning av innretning til eller fra vedkommende felt. Rettighetshaver kan gjøre gjeldende regressansvar mot den direkte skadevolder eller rederen dersom de ellers gjeldende ansvarsvilkår er oppfylt.

       For at erstatning skal kunne kreves for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, merking, opptak eller ilandbringelse av gjenstander, må gjenstandene merkes forsvarlig eller bringes i land og forevises for politi eller havnemyndighet eller annen tilsvarende offentlig myndighet, med mindre det foreligger absolutte hindringer. Posisjonen må i alle fall meldes til politi eller havnemyndighet.

       Det som er nevnt i tredje ledd gjelder også ved erstatning for annet tap for så vidt slik merking, posisjonsangivelse eller ilandbringelse med rimelighet kan kreves.

       Erstatningsansvaret omfatter også andre fartøyer som bistår et fiskefartøy med å bringe gjenstander til land.

§ 8-4. Solidaransvar

       Dersom det er voldt skade som nevnt i § 8-3 uten at skadevolder kan identifiseres, skal rettighetshaverne være solidarisk ansvarlige i den utstrekning skaden kan tenkes å være forårsaket av petroleumsvirksomhet i tilknytning til vedkommendes tillatelse.

§ 8-5. Innretning m.v. som volder skade

       Dersom en innretning eller tiltak i forbindelse med plassering av denne volder skade, og skadelidte ikke har rett til erstatning etter bestemmelsene i § 8-2, er rettighetshaver erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for det økonomiske tap som fiskerne lider som følge av skaden.

§ 8-6. Nemnd m.v.

       Krav som fremmes i medhold av dette kapittel skal behandles av en nemnd. Kongen gir forskrifter om nemndens sammensetning og saksbehandling samt regler om klagebehandling.

       Klageinstansens vedtak kan innen to måneder etter at vedkommende part har fått melding om vedtaket ved stevning bringes direkte inn for herreds- eller byretten.

       Krav fastsatt av nemnden eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nevnt i annet ledd er utløpt.

       Klageinstansen kan gi oppreisning mot oversittelse av fristen i annet ledd etter reglene i forvaltningsloven § 31. Klageinstansens vedtak i oppreisningsspørsmålet kan påkjæres til herreds- eller byretten.

Kapittel 9. Særskilte krav til sikkerhet

§ 9-1. Sikkerhet

       Petroleumsvirksomheten skal foregå slik at et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes og utvikles i takt med den teknologiske utvikling.

§ 9-2. Beredskap

       Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomheten skal til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Rettighetshaver plikter å påse at nødvendige tiltak iverksettes for å hindre eller minske skadevirkninger, herunder det som er nødvendig for så langt som mulig å føre miljøet tilbake til tilstanden før uhellet skjedde. Departementet kan gi regler om slik beredskap og slike tiltak, herunder påby beredskapssamarbeid mellom flere rettighetshavere.

       Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan departementet bestemme at andre skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers regning. Departementet kan for rettighetshavers regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte.

       Reglene i lov av 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold, kapittel 5 om tvangsavståing til det offentlige, gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 9-3. Sikkerhetssoner m.v.

       Rundt og over innretninger, unntatt undervannsinnretninger, rørledninger og kabler, skal det være en sikkerhetssone. Rundt og over undervannsinnretninger kan det opprettes en sikkerhetssone. I tillegg eller i stedet for sikkerhetssone, kan det opprettes område med forbud mot oppankring og fiske. I fare- og ulykkessituasjoner kan departementet opprette eller utvide sikkerhetssoner eller områder med forbud mot oppankring og fiske. Utstrekningen av soner og områder som nevnt i første til fjerde punktum bestemmes av Kongen.

       Kongen kan bestemme at en sikkerhetssone skal gå over grenselinjen til en annen stats kontinentalsokkel. Videre kan Kongen bestemme at det skal være en sikkerhetssone på norsk kontinentalsokkel selv om vedkommende innretning ligger utenfor denne.

       Departementet kan bestemme at en sone tilsvarende sikkerhetssonen skal etableres i rimelig tid forut for plassering av innretninger som nevnt i første ledd.

       Departementet kan bestemme at det skal være sikkerhetssone eller område med forbud mot oppankring og fiske, rundt og over etterlatte eller dumpede innretninger, eller deler av slike innretninger.

       Uvedkommende fartøy, luftputefartøy, luftfartøy, fiskeredskaper eller andre gjenstander må ikke befinne seg innenfor sone som nevnt i første, annet, tredje og fjerde ledd. Dersom fiske kan foregå i sonen eller deler av sonen uten å true sikkerheten eller hindre utøvelsen av petroleumsvirksomheten, kan departementet likevel bestemme at slikt fiske kan finne sted.

       Departementet kan gi bestemmelser som anses nødvendige for å sikre adkomst for innretninger som nevnt i første ledd til sone som nevnt i tredje ledd.

       Kongen kan, ut fra sikkerhetshensyn, fastsette nærmere bestemmelser om begrensninger i adgangen til oppankring og fiske i område hvor det foregår utbygging eller drift av petroleumsforekomster eller rørledninger.

       Paragrafen her gjelder ikke for innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

§ 9-4. Stansing av petroleumsvirksomheten m.v.

       Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i § 9-2 skal rettighetshaver eller andre som står for drift og bruk av innretningen i nødvendig utstrekning stanse petroleumsvirksomheten så lenge kravet til forsvarlig virksomhet tilsier det.

       Når det foreligger særlige grunner kan departementet påby at petroleumsvirksomheten stanses i nødvendig utstrekning eller sette særlige vilkår for fortsettelse.

       Når vedtak som nevnt i annet ledd er begrunnet i forhold som ikke skyldes rettighetshaver, kan departementet etter søknad forlenge det tidsrom som tillatelsen gjelder for og i rimelig utstrekning lempe på de forpliktelser som påhviler rettighetshaver.

§ 9-5. Krav til sikkerhetsdokumentasjon

       Beslutter rettighetshaver å utarbeide planer med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter §§ 4-2 eller 4-3, skal planene og rettighetshavers dokumentasjon for gjennomføring av dette arbeidet forelegges departementet som ledd i tilsynet med sikkerheten.

§ 9-6. Kvalifikasjoner

       Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet skal ha de nødvendige kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Opplæring skal finne sted i nødvendig utstrekning.

       Rettighetshaver plikter i tillegg å påse at enhver som utfører arbeid for seg overholder bestemmelsene i første ledd.

Kapittel 10. Alminnelige bestemmelser

§ 10-1. Krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet

       Petroleumsvirksomhet etter loven her skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk og anerkjente normer for slik petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet.

       Petroleumsvirksomheten må ikke unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre skipsfart, fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller fare for skade på rørledninger, kabler eller andre undersjøiske innretninger. Alle rimelige foranstaltninger skal tas for å unngå skade på dyre- og plantelivet i havet, kulturminner på havbunnen, og forurensning og forsøpling av havbunnen, dens undergrunn, havet, luften eller på land.

§ 10-2. Ledelse av petroleumsvirksomhet, base m.v.

       Rettighetshaver skal ha en organisasjon som er i stand til selvstendig å lede petroleumsvirksomheten fra Norge. Departementet kan for å oppnå dette stille bestemte krav til organisasjonen og selskapskapitalen.

       Rettighetshaver skal påse at forholdene blir lagt til rette, slik at fagforeningsvirksomhet blant egne ansatte og entreprenørens og underentreprenørens personell kan foregå i samsvar med norsk praksis.

       Petroleumsvirksomheten skal drives fra base i Norge. Rettighetshaver kan pålegges å bruke baser utpekt av departementet.

§ 10-3. Tilsyn med petroleumsvirksomheten

       Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt av alle som utøver petroleumsvirksomhet som omfattes av loven. Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.

       Departementet kan når det anses nødvendig gi pålegg om at fartøy eller flyttbar innretning eller del av innretning skal bringes til norsk havn eller annet sted.

       Utgifter vedrørende tilsynet kan kreves dekket av rettighetshaver eller den som tilsynet i det enkelte tilfelle retter seg mot eller finner sted hos.

§ 10-4. Materiale og opplysninger vedrørende petroleumsvirksomheten

       Materiale og opplysninger som rettighetshaver, operatør, entreprenør m.v. har eller utarbeider vedrørende planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomhet i henhold til denne lov, skal være tilgjengelige i Norge, og kan kreves vederlagsfritt overlevert departementet eller den departementet utpeker. Overleveringen skal skje på det format departementet bestemmer i den utstrekning dette finnes rimelig. Departementet kan i denne forbindelse også kreve utført analyser og studier. Ved oppgivelse av utvinningstillatelse overtar operatøren ansvar etter denne bestemmelsen for materiale og opplysninger vedrørende den oppgitte utvinningstillatelsen.

       Kongen gir nærmere regler om hvilket materiale som skal være tilgjengelig for myndighetene og hva som kan kreves overlevert, samt hvilke opplysninger som skal gis offentlige myndigheter før petroleumsvirksomheten begynner og etter at den er kommet i gang.

       Opplysninger som er gitt til myndighetene, skal etter nærmere bestemmelser gitt av departementet blant annet kunne brukes til utarbeidelse av oversiktskart og for statistiske formål, bl.a. i Statistisk sentralbyrå.

§ 10-5. Avtaler mellom avhengige selskaper

       Når særlige grunner taler for det, kan departementet samtykke i at rettighetshaver inngår avtale om at et morselskap eller et selskap som rettighetshaver står i tilsvarende avhengighetsforhold til, forestår petroleumsvirksomheten på rettighetshavers vegne.

       Det skal settes som vilkår for samtykke som nevnt at ordningen ikke medfører mindre skatt til Norge.

§ 10-6. Plikt til å etterleve loven og til å påse at bestemmelser blir overholdt

       Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, plikter å etterleve loven, forskrifter og enkeltvedtak gitt med hjemmel i loven gjennom iverksettelse av nødvendige systematiske tiltak.

       I tillegg plikter rettighetshaver å påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenører eller underentreprenører, overholder bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven.

§ 10-7. Sikkerhetsstillelse

       Departementet kan ved meddelelse av en tillatelse og senere bestemme at rettighetshaver skal stille slik sikkerhet som departementet godkjenner for oppfyllelse av de forpliktelser rettighetshaver har påtatt seg, samt for mulig ansvar i forbindelse med petroleumsvirksomheten.

       Tilsvarende gjelder for annen ansvarlig etter kapittel 5.

§ 10-8. Ansvar for forpliktelser

       Rettighetshavere som sammen innehar en tillatelse er solidarisk ansvarlige overfor staten for økonomiske forpliktelser som følger av petroleumsvirksomhet i henhold til tillatelsen.

§ 10-9. Ansvar for skadeforvoldelse

       Dersom noen som utfører oppdrag for rettighetshaver blir erstatningsansvarlig overfor tredjemann, hefter rettighetshaver i samme omfang som og solidarisk med skadevolder og i tilfelle dennes arbeidsgiver for erstatningskravet.

       For ansvar for forurensningsskade gjelder reglene i kapittel 7.

§ 10-10. Undersøkelseskommisjon

       Har det skjedd en alvorlig ulykke i forbindelse med petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, kan departementet nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon. Tilsvarende gjelder for hendelser i virksomheten som har medført alvorlig fare for tap av liv eller større materiell skade eller forurensning av det marine miljø. Kommisjonens medlemmer skal representere tilstrekkelig juridisk, nautisk og teknisk sakkyndighet. Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.

       Undersøkelseskommisjonen kan kreve at rettighetshaver og andre som er engasjert i ulykken eller hendelsen gir kommisjonen opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen og at de stiller til disposisjon dokumenter, innretninger og andre ting på et sted hvor det er hensiktsmessig at undersøkelsen foretas.

       Utgifter i forbindelse med undersøkelseskommisjonens arbeid kan kreves dekket av rettighetshaver.

       Reglene i sjøloven om sjøforklaring og forskrifter gitt med hjemmel i sjøloven § 485 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 10-11. Opplæring

       Kongen kan gi regler om rettighetshavers plikt til å forestå opplæring av offentlig ansatte.

§ 10-12. Overdragelse m.v.

       Overdragelse av en tillatelse eller andel i tillatelse til petroleumsvirksomhet, kan ikke skje uten samtykke av departementet. Det samme gjelder annen direkte eller indirekte interesseoverføring eller deltakelse i tillatelsen, herunder bl.a. overdragelse av aksjeposter og andre eierandeler som kan gi bestemmende innflytelse over en rettighetshaver som innehar andel i en tillatelse.

       Overdragelse av rettighetshavergruppens eiendomsrett til faste innretninger kan ikke skje uten departementets samtykke. Det samme gjelder stiftelse av pant i innretning som i henhold til tillatelse etter denne lov er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

       Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at det skal betales avgift for overdragelsen.

§ 10-13. Tilbakekall

       Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av denne lov, forskrifter gitt i medhold av den, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan Kongen tilbakekalle tillatelse etter loven her.

       Hvis det i en søknad om tillatelse er gitt uriktige opplysninger eller opplysninger av betydning er tilbakeholdt og det må antas at tillatelse ikke ville ha vært gitt om riktige eller fullstendige opplysninger hadde foreligget, kan tillatelsen tilbakekalles overfor vedkommende rettighetshaver.

       En tillatelse kan tilbakekalles dersom den sikkerhet rettighetshaver plikter å stille etter § 10-7 er vesentlig svekket, eller dersom selskapet eller annen sammenslutning som innehar tillatelsen oppløses eller tas under akkord- eller konkursbehandling.

§ 10-14. Følgene av tilbakekall, oppgivelse av rettigheter eller bortfall av andre grunner

       Tilbakekall av tillatelse, oppgivelse av rettigheter eller bortfall av rettigheter av andre grunner fritar ikke for de økonomiske forpliktelser som følger av denne lov, forskrifter gitt i medhold av den eller særskilte vilkår. Hvis en arbeidsforpliktelse eller annen forpliktelse ikke er oppfylt, kan departementet kreve innbetalt helt eller delvis det beløp som oppfyllelse av forpliktelsen ville ha kostet. Beløpet fastsettes med bindende virkning av departementet.

§ 10-15. Immunitet m.v. for annen stats tjenestemenn

       Kongen kan uten hinder av norsk lov innrømme en annen stats tjenestemenn immunitet og særlige privilegier i forbindelse med tiltak for å forebygge og gripe inn overfor ulovlige handlinger som innebærer en sikkerhetstrussel for petroleumsvirksomheten.

§ 10-16. Tvangsmidler

       Når pålegg er gitt i eller i medhold av denne lov, kan den myndighet som har gitt pålegget fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av en frist som er satt for gjennomføring av pålegget inntil dette er oppfylt. Varsel om tvangsmulkt meddeles ved rekommandert brev eller på annen like betryggende måte. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.

       Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av lover og forskrifter, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan departementet pålegge midlertidig stans i virksomheten.

       Departementet kan iverksette nødvendige tiltak for rettighetshavers regning og risiko dersom pålegg ikke etterkommes. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Fartøy eller luftfartøy som overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan tilrettevises, bortvises eller oppbringes til norsk havn.

§ 10-17. Straffebestemmelser

       Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser eller vedtak truffet i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. Disse bestemmelser får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av strengere straffebud.

§ 10-18. Myndighet til å gi forskrifter og fastsette vilkår

       Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. Kongen kan også gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen.

       I forbindelse med enkeltvedtak kan det settes andre vilkår enn de som er nevnt i denne lov, når de har en naturlig tilknytning til det tiltak eller den virksomhet som enkeltvedtaket gjelder.

Kapittel 11. Ikrafttredelse og endring av lover

§ 11-1. Ikrafttredelse m.v.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid.

       § 3-9 første, annet og tredje ledd gjelder ikke utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl. res. 9. april 1965 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster (1965-resolusjonen). Slike utvinningstillatelser har gyldighet for inntil 46 år fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt.

       § 4-5 gjelder ikke utvinningstillatelser som er gitt før 1. juli 1985.

       Departementet kan fravike bestemmelsene i § 4-9 annet ledd om utvinningsområdets avskipningspunkt overfor utvinningstillatelser som er gitt i medhold av kgl. res. 9. april 1965 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster (1965-resolusjonen).

       Forskrifter gitt i medhold av tidligere lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster eller lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet eller med hjemmel i forskrifter gitt i medhold av disse lovene gjelder for så vidt ikke annet er eller blir bestemt.

§ 11-2. Opphevelse og endring av lover

       Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet.

       Fra samme tidspunkt endres nedenfor nevnte lover slik:

1. Lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) 1-1 (4) annet punktum skal lyde:

       Den gjelder heller ikke for samarbeidsavtaler knyttet til tillatelse gitt i medhold av Lov .... om petroleumsvirksomhet § 4-3 og samarbeidsavtaler med hjemmel i lovens § 3-3 fjerde ledd og § 4-7, jf. § 4-3, og tilsvarende avtaler inngått før petroleumslovens ikrafttredelse.

2.   Lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster 1 første ledd skal lyde:

       Denne lov gjelder vitenskapelig utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Med kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.