5.1 Sammendrag

       I dag er oppsigelsesfristen en måned for arbeidsmarkedstiltak som omfattes av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1, dvs. arbeidsmarkedstiltak der deltakerne er arbeidstakere.

       Departementet foreslår et nytt annet ledd i arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1 som gir departementet hjemmel for i forskrift å fastsette kortere oppsigelsesfrist enn en måned for deltakere på arbeidsmarkedstiltaket.

       Tidligere har det vært allmenn aksept for kortere oppsigelsesfrist enn en måned for deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Dette gjenspeiles i at de høringsinstansene som har uttalt seg, gjennomgående stiller seg positive til departementets forslag.

       Departementet viser til at arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken. De skal gjøre arbeidssøkerne bedre rustet til å komme i ordinært arbeid. Hvis arbeidssøkeren blir formidlet til en annen jobb eller et annet tiltak, skal vedkommende raskt kunne forlate tiltaket. Arbeidsmarkedstiltakene skal prinsipielt ikke binde deltakere til tiltaket, men kunne avgi deltakere til ordinært arbeid, annet tiltak eller utdanning på kort varsel. En lang oppsigelsesfrist for deltakere på arbeidsmarkedstiltak vil dermed i mange tilfeller ikke være til fordel for tiltaksdeltakeren. Man bør generelt anta at deltakere på arbeidsmarkedstiltak har fordel av å komme i ordinært arbeid, framfor å fortsette på tiltak. Blant annet for å sikre likeartede vilkår for tiltaksdeltakerne, mener departementet at det ikke er ønskelig med fri avtaleadgang vedrørende oppsigelsestid.

5.2 Komiteens merknader

       Den gjensidige oppsigelsesfristen er i dag en måned for arbeidsmarkedstiltak. Dette minsker arbeidssøkers muligheter til å få ordinært arbeid. Komiteen er derfor enig i at det gis en forskriftshjemmel for å fastsette kortere oppsigelsesfrist for arbeidsmarkedstiltakene enn det som følger av loven i dag. Forutsetningen for dette må være at endringen fører til større muligheter og ikke økt utrygghet for den som er på tiltak.