4.1 Sammendrag

       Departementet viser til at det i dag er adgang til å tilsette midlertidig i arbeidsmarkedstiltak, med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav a) og c), og i enkelte tilfeller kan hjemmelen være arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav b).

       Bokstav c) er utformet med utgangspunkt i behov knyttet til ekstraordinær sysselsetting i offentlig virksomhet. Den gir derfor tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for sysselsettingstiltakene, herunder KAJA.

       Hjemmelen er imidlertid ikke fullt ut tilfredsstillende når det gjelder utprøvings-, kvalifiserings- og arbeidstreningstiltakene. Det er skapt en viss usikkerhet når det gjelder adgang til midlertidig tilsetting i tiltak der siktemålet er å legge grunnlag for varig tilsetting.

       Departementet peker på at en slik uklarhet omkring hjemmel til midlertidig tilsetting i arbeidsmarkedstiltak vil svekke mulighetene for en effektiv gjennomføring av arbeidsmarkeds- og attføringspolitikken. Arbeidsmarkedsmyndighetene er avhengig av å bruke ordinært arbeidsliv til utprøving og avklaring av svake arbeidstakere og til kvalifisering og arbeidstrening med sikte på å bedre gruppens mulighet for ordinær tilsetting. Dersom det oppstår tvil om hjemmelen, vil arbeidsgiveren kunne vegre seg for å ta inn slik arbeidskraft til utprøving.

       Departementet mener at utprøvingen og treningen i større grad bør foregå gjennom arbeid i ordinære arbeidsplasser. Det gir mest realistisk utprøvings- og treningssituasjon, og det øker mulighetene for ordinær tilsetting på samme arbeidsplass dersom tiltaksperioden er vellykket. En del av treningen vil og bør bestå av ordinær deltakelse i produksjonene. Krav til ekstraordinær tilsetting - forstått slik at det skal etableres en ekstraordinær arbeidsplass - er derfor for de fleste attføringstiltakene lite formålstjenlig. Målsettingen med mange tiltak er nettopp at deltakerne skal tilsettes ordinært i den aktuelle arbeidsplassen dersom en nærmere utprøving, kvalifisering og arbeidstrening viser at det er et realistisk mål.

       Departementet peker på at det er viktig å unngå at arbeidsmarkedstiltak nyttes til å tilsette midlertidig i situasjoner der det ikke er adgang til det. Det er også viktig å unngå at inntak av arbeidstakere på arbeidsmarkedstiltak skjer til fortrengsel for ordinær tilsetting. Dette sikres gjennom det ramme- og regelverket som er gitt for arbeidsmarkedstiltakene. Blant annet er tiltakene i seg selv tidsbegrensede. Det blir satt en maksimalgrense for hvor lang periode det kan inngås midlertidig arbeidsavtale for.

       På denne bakgrunn er departementet blitt stående ved forslaget om å utforme arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav c) slik at hjemmelsbehovet generelt for å tilsette midlertidig i arbeidsmarkedstiltak, både for ordinær og for yrkeshemmet arbeidskraft, blir dekket. Det er hensiktsmessig å samle reglene i en bestemmelse som kan dekke behovet både ved utprøvings- og avklaringstiltak, ved kvalifisering og arbeidstreningstiltak og ved sysselsettingstiltak.

       Departementet tar sikte på å fastsette en forskrift der en lister opp de konkrete arbeidsmarkeds- og attføringstiltak hvor det skal være adgang til å nytte tidsbestemte kontrakter i tråd med prinsipper det er gjort rede for. En slik forskrift vil gi bedre oversikt over rettstilstanden. Forskriften vil omfatte eksisterende arbeidsmarkeds- og attføringstiltak der det etter departementets vurdering i dag er nødvendig og ønskelig med en adgang til midlertidig tilsetting, men hvor hjemmelen når det gjelder visse tiltak som nevnt foran er noe usikker.

       Hensikten er å klargjøre muligheten for å inngå midlertidig tilsetting i eksisterende tiltak. Departementet tar med dette ikke sikte på å innføre nye tiltak.

       Nåværende § 58 A nr. 1 bokstav c) annet punktum kom inn ved en lovendring med ikrafttredelse 1. februar 1995. Denne bestemmelsen gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette adgang til midlertidig bruk av korttidskontrakter ved ekstraordinær tilsetting også i andre tiltak enn de som er i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Bestemmelsen kom inn i loven fordi det i enkelte tilfeller hadde vist seg å være hensiktsmessig å organisere midlertidige ekstraordinære tiltak for å redusere arbeidsledigheten på en annen måte enn de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, og organisere dem utenfor arbeidsmarkedsetaten. Hvilke tiltak det skal kunne tilsettes midlertidig i, må vurderes konkret. Departementet har på det nåværende tidspunkt ikke fastsatt en slik forskrift. I tilfelle det er aktuelt å ta forskriftsadgangen i bruk vil det være i forbindelse med ekstraordinære tiltak. Den kompetansebegrensningen som ligger i dette er i samsvar med gjeldende rett, og departementet ser ikke noe behov for endringer.

       Departementet har kommet til at det opprinnelige forslaget bør opprettholdes. Departementet viser til at det kan virke som om en del høringsinstanser har misforstått forslaget til ny § 58 A nr. 1 bokstav c). Det foreslås derfor en redaksjonell endring av bestemmelsen.

       Det kan ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller vil kunne være adgang til midlertidig tilsetting etter arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav a) og b), men hovedvekten av midlertidig tilsetting i arbeidsmarkedstiltak vil etter dette være regulert i forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav c).

4.2 Komiteens merknader

       Arbeidsmarkedstiltakene er i sin natur et tilbud som av varierende grunner blir gitt over en begrenset periode. For å dekke behovet for å kunne tilsette midlertidig i arbeidsmarkedstiltak foreslår departementet å presisere arbeidsmiljøloven på dette punktet. Komiteen er enig i at dette bør gjøres ved å samle reglene som kan dekke behovet ved de forskjellige tiltakene i én bestemmelse. Komiteen mener departementet bør gis hjemmel til å fastsette i forskrift hvilke typer arbeidsmarkeds- og attføringstiltak det kan tilsettes midlertidig i.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på de problemer for muligheten til å tilsette midlertidig i arbeidsmarkedstiltak som Stortingets flertallsvedtak av ny § 58 A 1 a) og øvrige endringer i arbeidsmiljøloven har medført. Disse medlemmer mener at de reparasjonsmotiverte lovendringer som Regjeringen etter hvert har funnet å måtte fremme, viser at lovskjerpelsene er uheldige og var svært lite gjennomtenkte. Disse medlemmer viser til sitt prinsipale forslag. Disse medlemmer vil presisere at hverken regler eller forskrift må utarbeides slik at de kan virke unødig begrensende på dagens muligheter for midlertidig tilsetting i arbeidsmarkedstiltak. Det vil være til stor skade, begrense mulighetene for å få tiltaksdeltakere i arbeid og ytterligere vanskeliggjøre situasjonen for arbeidsmarkedsbedriftene.