Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Innledning - generelle merknader

1.1 Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig tilsetting, oppsigelsesfrister ved tilsetting i arbeidsmarkedstiltak, skriftlige arbeidsavtaler, samt forslag til endringer i de særlige prosessreglene i arbeidsmiljøloven.

       Bakgrunnen for forslagene er ulik. Forslagene som gjelder midlertidig tilsetting, skriftlige arbeidsavtaler og prosess, kommer som en oppfølging av spørsmål som ble reist i forbindelse med endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. februar 1995. Endringsforslagene som gjelder reglene omkring tilsetting i arbeidsmarkedstiltak tar sikte på å fjerne usikkerhet omkring lovligheten av å tilsette midlertidig i alle typer arbeidsmarkedstiltak og innføring av en forskriftshjemmel for konkret fastsetting av de tiltak hvor det kan tilsettes midlertidig.

       Det foreslås en mindre endring i ferieloven på bakgrunn av endringer i arbeidsmiljøloven.

       Departementets forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har vært på høring hos berørte organisasjoner, departementer m.v. Enkelte av forslagene som fremmes i proposisjonen er justert etter høringsrunden.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rune Kristiansen, Leif Lund og Unni Risholt, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, vil understreke viktigheten av å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne trygghet mot psykiske og fysiske skadevirkninger. Det er viktig å sikre trygge tilsettingsvilkår og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt for så vel samfunnet som for bedrifter. Et godt arbeidsmiljø er derfor viktig, ikke bare ut fra helse- og trivselshensyn, men også ut fra at en skal øke yrkesdeltakelsen og at den enkelte yrkesutøver skal kunne få et lengre yrkesaktivt liv, og på den måten øke arbeidsstyrken. Arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø må pågå kontinuerlig etterhvert som den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen fører med seg nye utfordringer på dette området.