Pensjonstrygden for sjømenn er i dag hovedsakelig en førtids alderspensjonsordning fram til pensjonisten blir 67 år og får rett til alderspensjon fra folketrygden. Før fylte 67 år faller sjømannspensjonen bort dersom pensjonisten får rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger, attføringspenger og foreløpig uførestønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd. Dette er gjennomført fullt ut for fartstid som er opptjent etter 31. desember 1966.

       Som en overgangsordning etter at folketrygdloven trådte i kraft yter Pensjonstrygden likevel en mindre pensjon for fartstid før 1. januar 1967. I tillegg til de nevnte ytelsene fra folketrygden kan det ytes:

-	fastlåst nettoalderspensjon etter fylte 67 år, jf. § 5 nr. 1 bokstav b,

-	fastlåst nettoalderspensjon før fylte 67 år til den som har uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, jf. § 5 nr. 1 bokstav b og

-	fastlåst nettoovergangsstønad eller enkepensjon, jf. § 6, § 7, § 8, § 13 og § 15.

       På grunn av lønns- og prisutviklingen har ytelsene fått en lagt lavere realverdi enn opprinnelig. Dette er en utvikling i samsvar med forutsetningene for tilpassing av Pensjonstrygden for sjømenn til folketrygden. Den nødvendige pensjonsreguleringen gis gjennom de generelle forhøyelser i folketrygdens pensjoner.

       Det ytes i dag 16.000 alderspensjoner og 12.500 enkepensjoner etter fastlåste satser. Fordi det dreier seg om fartstid som er opptjent før 1. januar 1967 ytes det stadig færre nye pensjoner, som dessuten blir mindre og mindre. En stor andel av de nye pensjonene blir utløst med et engangsbeløp fordi årspensjonene utgjør mindre enn 4 % av folketrygdens grunnbeløp (mindre enn 131 kroner pr. måned), jf. § 41 nr. 4 andre ledd.

       Pensjonstrygden for sjømenn viser i utredningen av 30. mars 1995 til at det er lite rasjonelt å fortsette med denne overgangsordningen for nye pensjonstilfeller, fordi pensjonsverdien for den enkelte er relativt ubetydelig. Ordningen er likevel samlet sett økonomisk belastende og svært arbeidskrevende. Pensjonstrygden mener derfor at overgangsordningen bør oppheves for nye pensjonstilfeller.

       Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund støtter forslaget om å avvikle ordningen med fastlåste små nettopensjoner for fartstid før 1. januar 1967. Det norske maskinistforbund uttrykker også forståelse for at ordningen bør oppheves. Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund avviser imidlertid et slikt forslag.

       Departementet er enig med Pensjonstrygden i at det er lite hensiktsmessig å opprettholde overgangsordningene med småpensjoner for fartstid før 1967, og foreslår at overgangsordningene basert på fartstid før 1967 avvikles. Gruppen antas da å bli redusert med 1.600 pensjoner pr. år de første årene. Det vises til lovutkastets avsnitt I § 5 nr. 1 og § 6, § 7, § 8, § 13 og § 15.

Ikrafttredelse

       Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1997, slik at det ikke gis nye fastlåste pensjoner etter denne dato. Innvilgede pensjoner fortsetter å løpe etter gjeldende regler. Det foreslås likevel at gjeldende regler opprettholdes når det ytes krigsfartstillegg. Det vises til lovutkastets avsnitt V nr. 3 bokstav a.

       Endringen anslås å ville redusere Pensjonstrygdens utgifter med ca 5 mill. kroner i 1997.

       Lovendringen innebærer en klar administrativ forenkling for Pensjonstrygden for sjømenn. Ressursmessig fører endringen til innsparing på vel 1 årsverk de nærmeste årene.