Fartstid som det ikke er betalt avgift for

       Ved lov av 11. juni 1993 nr. 104 ble det i sjømannspensjonstrygdloven § 3 nr. 1 første punktum presisert at bare fartstid som det er betalt avgift for, skal regnes som pensjonsgivende fartstid, jf. Ot.prp. nr. 64 (1992-1993) .

       Under stortingsbehandlingen ble det imidlertid bestemt at kravet om avgiftsinnbetaling bare skulle gjelde for fartstid etter lovens ikrafttredelsestidspunkt, jf. Innst.O.nr.110 (1992-1993). Dette innebærer at all fartstid før 1. juli 1993, kan regnes som pensjonsgivende fartstid.

       I Pensjonstrygdens utredning er det vist til at lovens system alltid har forutsatt at det må være innbetalt avgift for at det skal gis rett til pensjon. Dersom trygden skal godskrive fartstid som det ikke er innbetalt avgift for, kan trygden bli nødt til å utbetale betydelige pensjonsbeløp for perioden 1. juli 1949 til 30. juni 1993 uten at de forutsatte motytelser er innbetalt.

       Pensjonstrygden mener det ikke er rimelig at nåværende arbeidstakere og redere gjennom avgiftsinnbetalingen skal finansiere « gratistid », og at kravet om innbetalt avgift bør gjelde for all fartstid etter 1. juli 1949.

       Av høringsinstansene er det bare Norsk Sjømannsforbund som er imot å oppheve ordningen med godskriving av fartstid for tidsrom det ikke er betalt avgift. De øvrige høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, viser forståelse for tiltaket.

       Departementet mener at Pensjonstrygdens ytelser i utgangspunktet bør stå i forhold til den tjenestetid som det er betalt avgift for. Under henvisning til Pensjonstrygdens økonomiske situasjon finner departementet det lite rimelig at nåværende arbeidstakere og redere skal finansiere pensjoner uten at forutsatte motytelser er innbetalt. Departementet legger dessuten vesentlig vekt på den administrative forenkling tiltaket medfører.

       Departementet foreslår at § 3 nr. 1 første punktum - kravet om at det må være betalt avgift for den fartstiden som skal regnes som pensjonsgivende - gis virkning for all fartstid etter 1. juli 1949. Bestemmelsens andre punktum gir Pensjonstrygdens styre anledning til å dispensere fra avgiftsplikten når dette synes rimelig.

       Departementet foreslår også at endringslovens bestemmelser om virkningstidspunkt, begrenset til fartstid etter 1. juli 1993 endres slik at forslaget gjelder all fartstid det ikke er betalt avgift for, men bare for nye pensjonstilfeller.

       Det vises til lovutkastets avsnitt IV om endring i lov av 11. juni 1993 nr. 104 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover avsnitt IV femte ledd.

Verneplikt og annen ikke-trygdepliktig tid

       Etter sjømannspensjonstrygdloven § 3 nr. 1 bokstavene a, b, c, og d kan også ikke-trygdepliktig tjeneste regnes som pensjonsgivende fartstid.

Verneplikt

       Etter § 3 nr. 1 bokstav a kan vernepliktstjenesten godskrives som pensjonsgivende fartstid når vedkommende sjømann har måttet avbryte opptjeningen av ordinær fartstid.

       Bestemmelsen gjelder for alle våpenarter og for sivil tjenesteplikt. Det stilles ikke minstekrav til fartstid før eller etter vernepliktstjenesten, eller krav til total fartstid.

       Pensjonstrygden mener det ikke er naturlig å ta hensyn til vernepliktstid i en tjenestepensjonsordning som i det vesentlige yter pensjon for avgiftspliktig fartstid. Verken Pensjonstrygden for skogsarbeidere eller Pensjonstrygden for fiskere har noen tilsvarende ordning.

       Norsk sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund ønsker å beholde adgangen til å medregne vernepliktstiden som pensjonsgivende fartstid.

       Departementet viser til at det ikke betales avgift for vernepliktstid, og at det er administrativt vanskelig å dokumentere slik tjeneste.

       Departementet foreslår å oppheve adgangen til å ta hensyn til perioder det er avtjent vernepliktstjeneste for nye pensjonstilfeller.

       Det vises til lovutkastets avsnitt I § 3 nr. 1.

Utdanning

       Etter § 3 nr. 1 bokstav b kan det godskrives pensjonsgivende fartstid for tidsrom under utdanning til maskinist på verksted og aspirantkurs, når vedkommende i tilknytning til tjenesten har innbetalt arbeidstakeravgift.

       De senere årene er det ikke mottatt søknader som fyller vilkåret for medregning av verkstedtjeneste, til tross for at skoler og verksteder er orientert om denne muligheten. Eksistensen av bestemmelsen skaper således en uberettiget forventning om bedre pensjonsutbetalinger, og medfører en del unødig merarbeid for Pensjonstrygden.

       Departementet foreslår å oppheve adgangen til medregning av verkstedtjeneste.

       Det vises til lovutkastets avsnitt I § 3 nr. 1.

Fritid m.m.

       Etter § 3 nr. 1 bokstav c kan det godskrives pensjonsgivende fartstid for tidsrom det ikke er gjort tjeneste om bord når det er mottatt hyre, feriegodtgjøring eller fritidskompensasjon selv om det ikke er betalt avgift for perioden. Dette gjelder for perioder før 1. oktober 1975 da avgiftsplikt for slike perioder ble innført.

       Departementet er enig i at arbeidstakere som ut fra sin faktiske fartstid fyller minstevilkåret om 150 fartsmåneder - og dermed har rett til pensjon - bør beholde adgangen til medregning av perioder som nevnt i § 3 nr. 1 bokstav c og d, selv om det ikke er betalt avgift for denne tiden.

       For personer som ikke fyller minstekravet for pensjon og som skal ha tilbakebetalt premie, foreslås at slik tid ikke lenger skal medregnes.

       Det vises til lovutkastets avsnitt I § 3 nr. 1 andre ledd bokstav a og b.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Forslagene antas etter hvert å kunne utgjøre mindreutgifter på 2-3 mill. kroner pr. år.

       Endringene vil sammen med det nye medlemsregisteret bidra vesentlig til å lette fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget ved behandlingen av framtidige krav. Til sammen dreier det seg om en administrativ avlastning på om lag 3 årsverk.