Økt statstilskudd, statens garantiansvar

       I utredningen av 30. mars 1995 peker Pensjonstrygden for sjømenn på at gjeldende finansieringsordning er lite gunstig i dagens situasjon med ubalanse mellom antallet aktive sjømenn og antallet stønadsmottakere.

       På grunn av at strukturendringer i norsk skipsfart har ført til at antallet sjømannspensjonister i dag er langt høyere enn antallet aktive sjømenn, mener Pensjonstrygden at spørsmålet om statens garantiansvar nå er aktualisert.

       Pensjonsutgifter, tilbakebetaling av avgifter og administrasjonsutgifter skal dekkes gjennom avgiftsinnbetalinger og fondsavkastning. Årlige underskudd skal dekkes av trygdens reguleringsfond.

       I tillegg yter staten visse tilskudd etter sjømannspensjonstrygdloven § 33. I 1995 dekket staten:

§ 33 nr. 1 bokstav a	Krigsfartstillegg	193,70 mill. kroner
§ 33 nr. 1 bokstav b	Enkepensjon for fartstid
	før 1. september 1939	0,49 mill. kroner
§ 33 nr. 1 bokstav c	Pensjon for utenlandsk
	hvalfangst	5,21 mill. kroner
§ 33 nr. 2	Fast årlig tilskudd til og
	med år 2006	6,25 mill. kroner
§ 33 nr. 3	Fast årlig tilskudd, varig	8,00 mill. kroner
Samlet tilskudd		213,65 mill. kroner

       Statens tilskudd til dekning av krigsfartstillegg, jf. § 33 nr. 1 bokstav a omfatter bare selve tillegget etter § 5 nr. 1 andre ledd. Pensjonstrygden reiser spørsmål om staten bør overta det fulle økonomiske ansvaret for pensjonering av sjømenn med fartstid under krigen, som det ikke er betalt avgift for. Pensjonstrygden anser det lite rimelig at dagens redere og arbeidstakere skal dekke dette.

       Pensjonstrygden mener dessuten det kan være rimelig med en viss kompensasjon for de utgiftene Pensjonstrygden allerede har hatt til å dekke den ordinære krigsfartstid for perioden etter at folketrygden ble innført. Kapitalisert for perioden 1. januar 1967 til 31. desember 1995 har Pensjonstrygden beregnet beløpet til 3,8 mrd. kroner.

       De løpende utgifter til ordinær pensjon for krigsfartstiden er betydelig lavere nå enn f.eks. i 1980-årene.

       Departementet bemerket at garantiansvaret etter lovens § 26, innebærer at den enkelte pensjonist er garantert å få trygden utbetalt, selv om den ordinære finansieringen svikter. Garantien kommer imidlertid først til anvendelse når det ikke er midler i reguleringsfondet, og det er vanskelig å bedre økonomien på annen måte.

       Selv om den kollektive ordningen med sjømannspensjon i prinsippet skal finansieres av partene selv, vil departementet foreslå at det lovbestemte statstilskuddet økes noe, foreløpig for den nærmeste 10-års perioden.

       Departementet foreslår at det faste årlige tilskuddet etter § 33 nr. 2 øker med 43,75 mill. kroner fra 6,25 mill. kroner til 50 mill. kroner årlig.

       Det vises til lovutkastets avsnitt I § 33 nr. 2.