Komiteen viser til at pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet i 1948, etter utligningsprinsippet, som vil si at løpende avgiftsinntekter skal dekke løpende pensjonsutgifter. Sett under ett har rederne siden trygden ble etablert dekket noe over 3/5 av avgiftene, mens sjøfolkene har dekket nær 2/5 av avgiftene. Staten er medansvarlig for finansieringen ved at trygden fra 1963 er garantert av staten.

       Komiteen vil peke på at strukturendringer i skipsfarten har ført til at økonomien i pensjonstrygden for sjømenn (PTS), etter hvert er kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter skal finansiere et langt høyere antall pensjonister. I tillegg har det vært redusert avkastning av trygdens fond på grunn av rentenedgang. I 1987 mistet et stort antall sjøfolk sine arbeidsplasser under utflagging og overgang til NIS.

       Komiteen viser til at komiteen tidligere har kommentert den vanskelige økonomiske situasjonen i Pensjonstrygden for sjømenn, og komiteen viser i den forbindelse til komiteens merknader i Innst.S.nr.213 (1994-1995) hvor komiteen uttalte at:

« Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med å bedre økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn, og ber om at en proposisjon legges frem for Stortinget. »

       Komiteen konstaterer at departementet på bakgrunn av dette nå har lagt frem Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) til behandling.

Automatisk G-regulering

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad, peker på at Stortinget har G-regulert sjømannstrygden de senere årene i tråd med Regjeringens anbefalinger. Dette er en naturlig fremgangsmåte også i de neste årene. Denne reguleringsmåte benyttes bl.a. også for pensjonene fra Statens Pensjonskasse. Dette kan bety at statens bidrag til pensjonstrygden må økes med ca 100 mill. kroner årlig utover Regjeringens forslag på ca 44 mill. kroner. Flertallet forutsetter at Regjeringen legger fram for Stortinget forslag om de nødvendige bevilgninger.

       Flertallet mener at nåværende ordning er tungvinn og usikker for alle parter, fordi pensjonen hvert år først må behandles i styret for pensjonstrygden, deretter til Sosial- og helsedepartementet, og til slutt legges fram for Stortinget.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer en automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1. mai 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert at det fra de ansattes organisasjoner er et sterkt ønske om å få en automatisk G-regulering av sjømannspensjonen, slik det er vanlig for de fleste lovbestemte pensjonsordninger.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at en lovfestet rett til G-regulering ville likestille sjømannspensjonen med andre pensjoner og gi større sikkerhet for fremtidige pensjonsnivå.

       Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring, slik at automatisk G-regulering kan tre i kraft 1. mai 1997.

       På denne bakgrunn støtter disse medlemmer flertallets forslag.

Pensjonstrygdens fond - grunnfond og reguleringsfond

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sjømannsorganisasjonene har ytret ønske om at statstilskuddet til pensjonstrygden for sjømenn skal økes for å styrke pensjonstrygdens reguleringsfond. Disse medlemmer viser til at det følger av lovens § 32 at kapitalen av trygdens grunnfond ikke kan benyttes til å dekke trygdens utgifter. Årlige overskudd skal legges til reguleringsfondet, og underskudd skal dekkes av dette fondet. Grunnfondet på 186 mill. kroner skriver seg fra Nortraship- oppgjøret etter siste verdenskrig, mens reguleringsfondet er bygd opp av overskudd fra tidligere år. Reguleringsfondet har økt jevnt opp gjennom årene. Det utgjorde 115 mill. kroner i 1955, 233 mill. kroner i 1965, 496 mill. kroner i 1975 og 908 mill. kroner i 1985. Pr. 31. desember 1995 utgjorde fondet 952 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at hensikten med reguleringsfondet således er å jevne ut når forholdet mellom aktive sjøfolk og pensjonister varierer. Disse medlemmer viser videre til at pensjonstrygden etter § 26 er garantert av staten. Denne garantien kommer inn dersom reguleringsfondet blir brukt opp, slik at trygden bare har grunnfondet igjen. På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke se at det er behov for å beholde reguleringsfondet på dagens nivå ved å øke statstilskuddet ytterligere.

Forslag til innstramminger i pensjonsordningen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at strukturendringer i skipsfarten har ført til at økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn (PTS), etter hvert er kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter skal finansiere et langt høyere antall pensjonister.

       Flertallet finner det imidlertid ikke rimelig at dagens sjøfolk og fremtidige sjømannspensjonister skal bære den økonomiske belastningen med den strukturendring som har skjedd i skipsfarten, og som de selv ikke har ansvaret for. Kostnadene ved dette bør i hovedsak dekkes av staten som er garantist for pensjonsordningen.

       Flertallet viser til at de som blir pensjonister i årene framover har betalt inn til pensjonstrygden med forventning om å få pensjon basert på gjeldende regelverk. De fleste lovendringer Regjeringen nå foreslår innebærer endringer og innstramminger i rettigheter sjøfolkene har regnet med og innrettet seg ut fra, uten at de økonomiske problemene i Pensjonstrygden for sjømenn løses. Uansett vil trygdens reguleringsfond være brukt opp i løpet av 6-8 år.

       Flertallet vil peke på at Regjeringens forslag har tilbakevirkende kraft. Dette er sterkt betenkelig i og med at folk bør ha trygghet for at opparbeidede rettigheter ligger fast. Ved å endre opparbeidede rettigheter ødelegges den folkelige tilliten til offentlige pensjonsordninger. De foreslåtte endringene løser heller ikke pensjonstrygdens økonomi. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot de fremlagte endringsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen der det er foreslått følgende innstramminger i pensjonsordningen for nye pensjonstilfeller:

-	Adgangen til å godskrive pensjonsgivende fartstid for tidsrommet det ikke er betalt avgift for oppheves.

-	Adgangen til å legge sammen tjenestetid med tjenestetid i annen pensjonsordning for å fylle minstekravet på 12 1/2 år for rett til sjømannspensjon oppheves. Denne adgangen skal likevel fortsatt gjelde for tjenestetid i Pensjonstrygden for fiskere.

-	Sjømenn som er i aktiv tjeneste, får i dag tidligst alderspensjon fra fylte 62 år. Denne aldersgrensen heves til fylte 65 år.

-	Adgangen til å yte alderspensjon med tilbakevirkning reduseres fra maksimalt 3 år til maksimalt 1 år.

-	Overgangsreglene med å yte fastlåste lave pensjonstillegg for fartstid før 1. januar 1967 til den som får pensjon m.v. fra folketrygden oppheves.

-	Begrensning av ordningen med overgangstillegg til sjømenn som får lavere pensjon fra folketrygden enn den sjømannspensjonen som faller bort ved fylte 67 år. Pensjonstrygden skal fortsatt kompensere for manglende opptjening.

-	Begrensning av ordningen med tilbakebetaling av innbetalt premie for pensjonister som ikke fyller minstekravet for rett til pensjon på 150 måneders fartstid.

       Disse medlemmer samtykker i forslagene til innstramminger.

Forslag om å øke statstilskuddet til Pensjonstrygden for sjømenn. Statens garantiansvar

       Disse medlemmer viser til departementets forslag om at det faste årlige tilskuddet etter § 33 nr. 2 øker med 43,75 mill. kroner fra 6,25 mill. kroner til 50 mill. kroner årlig. Det vises til lovutkast avsnitt I § 33 nr. 2.

       Disse medlemmer støtter dette forslaget.

Framtidige utredninger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet om en omlegging til forsikringsbasert tjenestepensjon ble vurdert av en arbeidsgruppe i 1991. Ifølge referat fra pensjonstrygdens styre ble dette forslaget behandlet i styremøte 8. desember 1993, sammen med departementets uttalelse i St.prp. nr. 1 (1993-1994) hvor bl.a. departementet konkluderer som følger:

« Ut fra dette finner departementet at det ikke er noen hensikt å iverksette en utredning av pensjonstrygden til en privat ordning. »

       Flertallet viser til at komiteen ikke hadde merknader til dette, og at departementet derfor måtte forutsette at komiteen var enig i konklusjonen.

       Flertallet er av den oppfatning at de endringsforslag som er lagt frem i Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) ikke er noe alternativ til en eventuell fremtidig omlegging av ordningen fra en solidarisk trygdeordning til en mer individbasert tjenestepensjonsordning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser behov for at det nedsettes et utvalg, der både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert med mandat til å utrede både en fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell overgang til en privat ordning og en eventuell AFP-lignende ordning. Også en overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonene utredes.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg der ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er representert for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene både når det gjelder fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell privat tjenestepensjonsordning eller en eventuell AFP-lignende ordning. En overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonen må også vurderes. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad vil peke på at Regjeringens forslag til innstramninger ikke er tilstrekkelige, og uten noe særlig virkning for pensjonstrygdens økonomi. I 1997 er forventet underskudd etter den foreslåtte lovendring på 58 mill. kroner. Dette stiger til 199 mill. kroner i år 2006. Pensjonstrygdens reguleringsfond vil være oppbrukt i 2004.

       Disse medlemmer mener derfor Regjeringens endringer ikke kan følges. Disse medlemmer vil i stedet foreslå at Regjeringen utreder og forbereder en overføring til privat tjenestepensjonsordning for de yrkesaktive. De pensjonister som i dag har opparbeidede rettigheter beholdes i Pensjonstrygden for sjømenn.

       Disse medlemmer finner det kritikkverdig at Regjeringen i proposisjonen ikke drøfter en overgang for pensjonstrygden til en privat ordning. En samlet komité ba i Innst.O.nr.53 (1992-1993) departementet vurdere behovet for å nedsette en arbeidsgruppe hvor bl.a. sjømenn, redere og forsikringsbransjen var representert for å utrede en omlegging av Pensjonstrygden for sjømenn til en privat ordning. Disse medlemmer vil på nytt fremheve behovet for å utrede en privat ordning i lys av sjømannstrygdens vanskelige økonomi og i lys av hva som vil tjene de aktive medlemmer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og forberede en overføring til privat tjenestepensjonsordning for de yrkesaktive medlemmer av Pensjonstrygden for sjømenn. Det forutsettes at det enkelte aktive medlems opparbeidede rettigheter ivaretas. Pensjonister og de med oppsatte rettigheter beholdes i Pensjonstrygden for sjømenn. Det bør videre utredes overgangsordninger for de medlemmer som har lang opptjeningstid i pensjonstrygden. »