8.1 Sammendrag

       Det er i proposisjonen avsnitt 10 redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende formuesbeskatning.

       Departementet viser til at formuesskatt som skatteart har vært gjenstand for nærmere utredninger i sammenheng med gjennomføringen av Skattereformen 1992. Da Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) ble fremlagt hadde gruppen for utredning av bedrifts- og kapitalbeskatningen (Aarbakke-gruppen) ennå ikke avgitt sin utredning om formuesbeskatningen. Proposisjonen inneholdt følgelig ikke noen bred gjennomgåelse av formuesbeskatningen. Det ble likevel foreslått viktige endringer i formuesskatten, først og fremst opphevelse av plikten til å svare formuesskatt for aksjeselskaper. I proposisjonen ble det også vist til at et hovedproblem med formuesbeskatningen var et lite nøytralt skattegrunnlag, som følge av avvikende verdsettelsesmåter for ulike formuesobjekter. Departementet varslet derfor i proposisjonen en bred gjennomgåelse av verdsettelsesprinsipper og -praksis for ulike formuesobjekter, med sikte på å oppnå mer likeartet skattemessig behandling av formue.

       Departementet fremla senere St.meld. nr. 12 (1991-1992) som utredet nærmere spørsmålet om reformer i formuesbeskatningen. I meldingen la departementet til grunn at formuesskatten skulle beholdes. En la ved denne vurderingen særlig vekt på hensynet til en rimelig fordeling av skattene, samt hensynet til å holde de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet lavest mulig. Gjennom en egen skatt på formue kan en fordele den samlede skattleggingen på flere grunnlag, fremfor å konsentrere beskatningen til enkelte skattetyper gjennom høyere skattesatser. Det vil være naturlig at grunnlagsutvidelser og eventuelle satsreduksjoner gjennomføres parallelt i tid. Det ble lagt vekt på behovet for høye bunnfradrag i formuesbeskatningen slik at skattytere med mindre og midlere formue skjermes. Eksempelvis burde skattytere med nøkterne boliger og som ikke har annen formue av særlig størrelse i stor grad skjermes mot formuesbeskatning.

       Departementet viser til finanskomiteens merknader til stortingsmeldingen i Innst.S.nr.50 (1991-1992).

       Det vises også til omtalen av formuesskatt i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) Evaluering av deler av skattereformen.

       Departementet finner at den foretatte vurderingen av formuesskatten må tillegges stor vekt også i forhold til hvilken stilling formuesskatten skal ha på Svalbard.

       Departementet vil påpeke at en opphevelse av formuesskatten fra et fiskalt synspunkt må kompenseres gjennom økte skattesatser for øvrig. Departementet finner det isolert sett ønskelig å ha et videst mulig skattegrunnlag også på Svalbard, slik at satsene kan holdes på et lavt nivå. En viser i denne sammenheng til nærmere redegjørelse i kapittel 6 i proposisjonen.

       Fra et fordelingssynspunkt kan det være ønskelig med visse progressive elementer i tillegg til flate skattesatser på kapitalavkastning. Departementet viser til redegjørelsen for satsstrukturen i kapittel 6, og at det der foreslås flat beskatning av alminnelig inntekt, herunder avkastning av kapital. Formuesskatt vil typisk kombineres med bunnfradrag, eventuelt også satsprogresjon, og er derfor et egnet progressivt tilleggselement til flat kapitalbeskatning.

       I tillegg til at formuesskatten gir mulighet for å bringe progressive elementer inn i en for øvrig flat satsstruktur, finner departementet at formuesskatten har gode fordelingsmessige virkninger gjennom muligheter for større samsvar mellom skatteevne og utskrevet skatt. Gjennom beskatning av kapitalavkastning oppnår en kun skattlegging av realisert avkastning av formuesobjektet. Formuesbeskatning muliggjør i tillegg beskatning av formuesobjektets potensielle avkastning. Dette er også viktig fra et effektivitetssynspunkt ved at skattlegging av kapitalavkastning alene favoriserer en ineffektiv formuesforvaltning.

       Departementet viser videre til at formuesskatt kan tjene kontrollhensyn. Registrering av formue gir mulighet for å følge bevegelse i formuesutviklingen, og sammenholde denne med inntektsoppgaver.

       Dette er hensyn som alle tilsier at formuesskatt opprettholdes på Svalbard. Det må imidlertid også legges vekt på å oppnå rimelig samsvar mellom provenyet fra formuesskatten og kostnadene med å administrere den. I denne forbindelse må det tas i betraktning at den formue som det er aktuelt å skattlegge etter svalbardskatteloven i stor grad har juridiske personer som eier, og igjen at en forholdsvis stor del av eierne er organisert som aksjeselskap. Departementet foreslår fritak for formuesskatt på Svalbard for aksjeselskaper, og en oppnår dermed i praksis at en vesentlig del av formuen blir unntatt fra skattlegging. Det kan stilles spørsmålstegn ved behovet for å bygge opp et eget regelsett og administrativt system for formuesbeskatning på Svalbard, når store deler av denne formuen favnes av et fritak. Departementet legger imidlertid vekt på at sum skattepliktig formue likevel kan utgjøre et betydelig beløp. Det er også sannsynlig at formue tilhørende andre skattytere enn aksjeselskaper i fremtiden vil øke, som følge av endringer i livsmønster og levevilkår på Svalbard.

       Departementet finner på denne bakgrunn at formuesskatten som skatteart fortsatt bør bestå på Svalbard. Som nevnt ovenfor bør det imidlertid gjøres unntak for plikten til å svare formuesskatt for aksjeselskaper.

       Fritak for formuesskatt for aksjeselskaper ble gjennomført på fastlandet som et ledd i skattereformen 1992, med virkning fra og med inntektsåret 1992. I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) ble dette forslaget først og fremst begrunnet med at formuesskatt for aksjeselskaper innebærer en dobbeltbeskatning. I proposisjonen heter det på s. 316 første avsnitt:

« Det er aksjonærene som i virkeligheten kan sies å eie selskapsformuen i slike selskaper og som kan disponere over denne, enten ved å selge aksjene eller ved å oppløse selskapet.

Da lov om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer ble vedtatt 19. juni 1969 (nr. 71), var innenlandske aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, fritatt for å svare skatt på formue. Ved lov av 10. desember 1971 nr. 99 ble dette unntaket endret slik at det bare gjeldt skatt av formue til kommunene. I St.prp. nr. 1 (1971-1972) uttaler Finansdepartementet:

« Det er på det rene at den samlede verdi av aksjene i et selskap på aksjonærenes hånd som regel vil bli satt noe lavere enn det beløp som selskapets nettoformue etter vanlige regler ville bli satt til ved ligningen, jf. Ot.prp. nr. 19 (1968-1969) s. 8. Det er bl.a. på dette grunnlaget at det foreslås at skatten for selskapene beregnes etter en så vidt lempelig sats som 0,5 %. »

De samme hensyn vil ikke lenger gjøre seg gjeldende i det departementet nå vil foreslå at formuesfastsettelsen når det gjelder aksjer i ikke børsnoterte selskaper skal ta utgangspunkt i aksjenes forholdsmessige andel av selskapets kapital, jf. nedenfor. Selskapsformuen vil derved bli beskattet fullt ut hos aksjonærene. »

       De samme hensyn gjør seg gjeldende ved svalbardskattelovgivningen. Departementet viser til at de samme verdsettelsesregler for selskapsandeler som gjelder på fastlandet foreslås gjort gjeldende på Svalbard, herunder reglene om verdsettelse av aksjer i selskapsskatteloven § 2-2.

       For øvrig foreslår departementet at de alminnelige regler for fastsettelse av skattepliktig formue i skatteloven §§ 36 følgende, gis anvendelse på Svalbard. Det samme gjelder skatteloven § 50 annet ledd om verdsettelse av varelagre m.v. Det vises til utkast til § 3-1.

       Disse bestemmelsene innebærer at avgrensningen av hva som er skattepliktig formue, og verdsettelsen av denne, blir lik på Svalbard og på fastlandet.

       Departementet foreslår full samordningsadgang mellom skattepliktig formue på fastlandet og på Svalbard. Det vises til § 3-1 fjerde ledd i utkastet til ny svalbardskattelov, og til utkastet til nytt tredje ledd i skatteloven § 15.

       Ved den konkrete verdsettelsen av ulike formuesobjekter er det hensiktsmessig å ha gode takseringsregler. Det vises til nærmere omtale i kapittel 11 i proposisjonen.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kapittel 4.1.1.2 og går imot Regjeringens forslag til lov om skatt på Svalbard § 3-1 fjerde ledd, og nytt tredje ledd i skattelovens § 15 vedrørende full samordningsadgang mellom skattepliktig formue på fastlandet og på Svalbard.