4. Satser og provenyvirkninger
4.1 Skattesatser
Det er i avsnitt 6.1 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende skattesatser.
4.1.1 Departementets vurderinger og forslag
4.1.1.1 Sammendrag
Departementet legger til grunn at skattenivået på Svalbard fortsatt bør være vesentlig lavere enn på fastlandet. Det er viktig at skattesystemet for Svalbard gir stimulans til å opprettholde bosetting og sikring av nåværende og fremtidig sysselsetting på øygruppen.
Departementet viser til utvalgets oppfatning om at en viss justering av satsstrukturen på Svalbard er naturlig, og de argumenter utvalget anfører for dette. Departementet vil peke på følgende utviklingstrekk på Svalbard:
| - | Levevilkårene på Svalbard er vesentlig endret de siste tiårene, med et godt utbygget skoleverk, bibliotektilbud, helsevesen m.v. Kommunikasjonsmulighetene med fastlandet er også kraftig forbedret. Fra 1. januar 1992 er det innført rett til barnetrygd på Svalbard. |
| - | Det har vært en sterk økning i statlige overføringer til Svalbard de siste 20 årene: Statens utgifter til administrasjon på Svalbard dekkes over det særskilte svalbardbudsjettet. Frem til 1974 var det normalt balanse mellom utgifter og inntekter på svalbardbudsjettet. I budsjettet for 1974 var utgiftene 4,4 mill. kroner, og inntektene samme beløp. Fra 1975 er utgiftene på svalbardbudsjettet gradvis blitt opptrappet, uten en tilsvarende økning på inntektssiden. Underskuddet er dekket av et stadig voksende tilskudd over statsbudsjettet. I 1996 er samlede utgifter over svalbardbudsjettet omlag 77 mill. kroner, mens ordinære inntekter utgjør vel 19 mill. kroner (herav skatter og avgifter, eksklusive trygdeavgift, med ca 16 mill. kroner). Tilskuddet over statsbudsjettet til administrasjon utgjør følgelig vel 58 mill. kroner netto. Statens øvrige utgifter til Svalbard dekkes over forskjellige kapitler i det ordinære statsbudsjettet. Driftstilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ble bevilget første gang i statsbudsjettet for 1974, etter at Stortinget i 1973 ga samtykke til statlig engasjement i fortsatt gruvedrift på Svalbard. Tilskuddet til Store Norske, inkludert det senere utskilte Svalbard Samfunnsdrift A/S, har gradvis vokst fra vel 33 mill. kroner i 1974 til vel 200 mill. kroner i 1996 (nominelle kroner). Statens øvrige utgifter til Svalbard har økt fra om lag 42 mill. kroner i 1982 til ca 175 mill. kroner i budsjettet for 1996 (nominelle kroner). De største utgiftspostene er i 1996: Norsk Polarinstitutt med 60 mill. kroner, Svalbard lufthavn med 15 mill. kroner, og universitetsstudier i Longyearbyen med 30 mill. kroner. Samlede inntekter utenom Svalbardbudsjettet er for 1996 beregnet til 18 mill. kroner. For 1996 er største inntektspost driftsinntekter fra Svalbard lufthavn med 16 mill. kroner. Samlet sett er statens utgifter til Svalbard i 1996 budsjettert til vel 451 mill. kroner, mens sum ordinære inntekter forventes å bli vel 37 mill. kroner. |
Isolert sett kan disse faktorene tilsi en skjerpelse av skattenivået på Svalbard. Departementet finner likevel, ut i fra ønsket om å bevare og stimulere bosetting og sysselsetting på Svalbard, at det ikke er grunnlag for vesentlige økninger i det alminnelige skattenivået på Svalbard.
Departementet deler utvalgets syn på at lettelser i beskatningen på Svalbard må rettes inn mot virksomhet som kan gi stimulans til sysselsetting på øygruppen. Sett i en slik sammenheng er det hensiktsmessig å kanalisere den gunstigere beskatningen mot inntekt av personlig arbeid på Svalbard.
Ut i fra behovet for skattemessige incitamenter til fortsatt bosetting og sysselsetting på Svalbard, finner departementet at det ikke er grunnlag for noen vesentlig skjerpet beskatning av lønnsinntekter på Svalbard. Departementet finner at utvalgets forslag til beskatning av lønnsinntekter ikke bør gjennomføres. Utvalget legger opp til en økning i skattesatsen for lønnsinntekt fra 4 til 8 %. Utvalget foreslår samtidig en reduksjon i trygdeavgiftssatsene med 1,1 prosentpoeng, fra 8,9 % til 7,8 %. Det vil si en økning i beskatning av lønnsinntekter med 2,9 prosentpoeng for skatt og trygdeavgift sett under ett. Departementet legger i stedet opp til en økning av skattesatsen for lønnsinntekt fra 4 til 6 %, kombinert med en reduksjon av trygdeavgiftssatsene med 1,1 prosentpoeng. Det vil si en svært moderat økning av den totale beskatningen av lønnsinntekter for trygdede arbeidstakere med 0,9 prosentpoeng, fra 12,9 til 13,8 %
Departementet foreslår at delingsmodellen fortsatt skal gjelde på Svalbard som metode for å dele nærings- og selskapsoverskudd i kapitalinntekt og personinntekt, jf. kapittel 9. For beregnet personinntekt for næringsdrivende og aktive deltakere i selskaper foreslår departementet vesentlig lavere beskatning enn i dag. I dag svares skatt med 10 % av hele overskuddet i næringen eller selskapet, og for den del av overskuddet som tilordnes næringsdrivende eller selskapsdeltakere som personinntekt svares i tillegg trygdeavgift med 11,8 %. Departementet foreslår at det bare skal svares skatt etter lønnssats (6 %) av den del av foretakets overskudd som tilordnes næringsdrivende eller selskapsdeltakere som personinntekt. Bare den øvrige delen av overskuddet (kapitalinntektsdelen) skattlegges som alminnelig inntekt med den aktuelle, høyere kapital- og selskapsskattesats, jf. nedenfor. Beregnet personinntekt skal i prinsippet gjenspeile den næringsdrivendes eller selskapsdeltakeres arbeidsinnsats i foretaket, og departementet legger vekt på at ulike former for inntekt av arbeid blir skattlagt mest mulig likt. I tillegg til lønnsskattesats skal det svares trygdeavgift med samme sats som på fastlandet, det vil si 10,7 %. Mens den totale beskatningen av beregnet personinntekt (foretak og aktive sett under ett) i dag utgjør 21,8 % (10 % skatt pluss 11,8 % trygdeavgift), vil den totale beskatning etter departementets forslag utgjøre 16,7 % (6 % skatt pluss 10,7 % trygdeavgift). Departementet legger med andre ord opp til en reduksjon av beskatningen av beregnet personinntekt med 5,1 prosentpoeng. Skulle delingsmodellen anvendes på samme måte som i dag, men med den satsstrukturen utvalget foreslår 4), ville den totale beskatningen av beregnet personinntekt bli 24,7 % (14 % skatt pluss 10,7 % trygdeavgift).
Departementet foreslår at også annen inntekt som skatteloven definerer som personinntekt skal skattlegges med lønnssats. Det vil i praksis si at alle inntekter fra personlig utført arbeid og visse lignende ytelser, samt pensjoner, blir skattlagt med lønnssats. I tillegg svares trygdeavgift med samme satser som på fastlandet. For pensjoner innebærer det at summen av skatt og trygdeavgift utgjør 9 % av brutto ytelser (6 % skatt pluss 3 % trygdeavgift). I dag er skattesatsen på pensjoner 14,1 % (10 % skatt pluss 4,1 % trygdeavgift).
Det legges opp til at det fortsatt ikke skal svares toppskatt av personinntekt på Svalbard. I inntekter som skatteloven definerer som personinntekt forutsettes det at det ikke blir gitt fradrag av noen art i beregningsgrunnlaget for skatt.
Det lave satsnivået på arbeidsinntekt vil bidra til å sikre sysselsetting og bosetting på Svalbard. Det lave satsnivået på slik inntekt kan i noen grad bidra til at lønnskostnadene på Svalbard blir lavere enn på fastlandet, noe som også vil bidra til etablering av virksomhet på Svalbard.
Departementet deler utvalgets syn på at det ikke foreligger noe behov for å stimulere til at rene kapitalinntekter kanaliseres til Svalbard. Den lave beskatningen bør forbeholdes inntekter som har sammenheng med personlig arbeidsinnsats i ansettelsesforhold eller næringsvirksomhet under opphold på Svalbard. For kapitalinntekter vil et lavere skattenivå på Svalbard enn på fastlandet medføre risiko for omgåelser i forhold til fastlandslovgivningen, uten at det lavere satsnivået nødvendigvis gir ønskede effekter i form av sysselsetting og personlig aktivitet på Svalbard.
På denne bakgrunn legger departementet opp til at kapitalinntekter skal skattlegges med fastlandssats, det vil si med 28 %. Det samme gjelder for annen inntekt som ikke er avkastning av personlig arbeidsinnsats m.v., slik at satsen på 28 % vil gjelde generelt for alminnelig inntekt. Dette skal kombineres med adgang til samordning av alminnelig inntekt mellom Svalbard og fastlandet, jf. omtale nedenfor. Inntektsbegrepet alminnelig inntekt er noe avvikende fra tilsvarende inntektsbegrep på fastlandet, ved at det på Svalbard ikke omfatter inntekter som er definert som personinntekt, jf. nærmere om inntektsbegrepene i kapittel 9. I praksis innebærer dette at kapitalinntekter i vid forstand (alminnelig inntekt) blir skattlagt med 28 %, mens arbeidsinntekter i vid forstand og pensjoner (personinntekt) blir skattlagt med 6 % med tillegg av trygdeavgift.
For personlige skattytere legges det opp til et eget bunnfradrag tilsvarende kommunalt klassefradrag på fastlandet i klasse 1, det vil si kr 23.300. Fradraget vil bli gitt i alminnelig inntekt som skattlegges med 28 %. Egne bestemmelser om dette forutsettes gitt i skattevedtaket for Svalbard.
Departementets forslag til endret skattesats på kapitalinntekter (i vid forstand) på Svalbard innebærer en skjerpelse i den formelle beskatningen i forhold til dagens nivå på 10 %. Reelt sett begrenses virkningene av satsøkningen blant annet av at større selskaper på Svalbard går med underskudd, og at det ikke forventes overskudd fremover. Ved at det blir lagt opp til full adgang til å samordne alminnelig inntekt på Svalbard og fastlandet, bortfall av økonomisk dobbelbeskatning mellom selskap og aksjonær, innføring av bunnfradrag for personlige skattytere samt opphevelse av formuesskatt for aksjeselskaper, kan endringene i praksis representere en lettelse i beskatningen for en del skattytere. Samtidig må et felles kapitalskatteregime på Svalbard og på fastlandet ses i sammenheng med at det ikke er ønskelig med skattemessige stimulanser til at kapitalinntekter kanaliseres til Svalbard. Departementet viser til følgende forhold:
| - | Lik skattesats for kapitalinntekter på Svalbard og på fastlandet innebærer at risikoen for omgåelser i forhold til fastlandslovgivningen langt på vei blir eliminert. |
| - | Lik sats for kapitalinntekter på Svalbard og fastlandet gir mulighet for fullt samordnet beskatning av aksjonærer og selskap mellom Svalbard og fastlandet, herunder at reglene om aksjonærbidrag ved nystartet virksomhet kan benyttes mellom Svalbard og fastlandet. På samme måte blir det mulig å bruke reglene om konsernbidrag mellom Svalbard og fastlandet. Departementet foreslår at alle disse ordningene skal kunne nyttes mellom Svalbard og fastlandet. Lik sats muliggjør også adgang til underskuddsoverføring mellom Svalbard og fastlandet. En slik samordningsmulighet innebærer at økonomisk dobbeltbeskatning mellom aksjonærer og selskaper bortfaller, og blant annet at risikoen ved nyetablering av virksomhet på Svalbard blir redusert. For investeringslysten på Svalbard kan det være vel så viktig å ha fradragsmuligheter for tap med full skattevirkning i alminnelig inntekt på fastlandet, som å ha særlig lav skattesats for positiv kapitalavkastning dersom investeringen skulle være vellykket. Det vises til nærmere redegjørelse for dette i avsnitt 7.3.3 og 7.4 i proposisjonen. |
| - | For mange selskaper som i dag er i drift på Svalbard vil en innføring av fastlandssats på kapitalinntekter ha begrenset praktisk betydning. En vesentlig del av selskapene på Svalbard som går med overskudd er mindre foretak med aktive deltakere. For disse kan delingsmodellen innebære at en betydelig del av selskapsoverskuddet blir beregnet personinntekt, som skattlegges med lav sats. For de største foretakene på Svalbard foreligger ikke noe skattepliktig overskudd. Endringer i inntektsbeskatningen må også ses i sammenheng med at formuesskatten for aksjeselskaper bortfaller. |
| - | For mange personlige skattytere vil det foreslåtte bunnfradraget på kr 23.300 medføre lavere skatt på kapitalinntekter enn i dag. Fradraget vil kun få virkning i forhold til inntekter som skattlegges med 28 % sats, det vil si kapitalinntekter i vid forstand. Etter gjeldende system blir kapitalinntekter skattlagt fra første krone. I praksis vil derfor en omlegging som foreslått medføre redusert kapitalbeskatning for skattytere med mer normale kapitalinntekter. Først når samlet kapitalavkastning overstiger vel kr 36.000 innebærer den nye satsstrukturen en skatteskjerpelse. |
| - | De samme reglene som gjelder for fastsettelse av alminnelig inntekt på fastlandet vil få anvendelse Svalbard, og det parallelle regelverket gjør det naturlig å gjennomføre en harmonisering av satsstrukturen. |
| - | En sats på 28 % er fortsatt lav i internasjonal sammenheng. |
Også i forhold til utvalgets forslag om 14 % skattesats på kapitalinntekter innebærer departementets forslag til skattesats på slike inntekter en skjerpelse. Utvalgets forslag må imidlertid ses i sammenheng med at utvalget foreslår at personer ikke skal kunne ha alminnelig skatteplikt til Svalbard, men beholde sin eventuelle skattemessige tilknytning til fastlandet under oppholdet på Svalbard. For nordmenn innebærer dette at inntekter som ikke har mer direkte tilknytning til Svalbard, for eksempel renter av bankinnskudd, vil bli skattlagt på fastlandet med de satser som gjelder der. Da utvalget la frem sitt forslag i 1990 var skattesatsen på kapitalinntekter inntil 43 %.
Det må videre tas i betraktning at utvalget skisserer et opplegg for at enkelte næringer skal skattlegges på fastlandsnivå. Det gjelder næringer hvor inntekten i det vesentlige representerer avkastning av kapital. Gjennom et opplegg som kanaliserer skattefordelen direkte mot arbeidsinntekter m.v., bortfaller behovet for en slik utskillelse av visse næringer for skattlegging med høy sats. Som utvalget påpeker vil et system med ulike skattesatser for forskjellige næringer være vanskelig å gjennomføre i praksis.
For formuesskatt legges det opp til samme satsstruktur som på fastlandet (sum stat og kommune). Departementet foreslår at aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger ikke skal svare formuesskatt, det vil si tilsvarende fritak som på fastlandet. I dag er slike selskaper ikke fritatt for formuesskatt på Svalbard.
Det legges opp til at kun skatteklasse 0 og 1 skal benyttes på Svalbard.
Det legges opp til at Svalbard fortsatt skal følge reglene for arbeidsgiveravgift i sone 5, det vil si nullsats.
Departementet foreslår at det fortsatt ikke skal gis forsørgerfradrag i skatt til personer som oppholder seg på Svalbard, se nærmere om dette i avsnitt 7.5 i proposisjonen. Departementet legger til grunn at retten til barnetrygd for barn på Svalbard blir videreført. Samlet sett finner departementet at et opplegg som skissert vil være et effektivt incitament til fortsatt virksomhet og sysselsetting på Svalbard. Som en oppsummering kan det vises til fire hovedelementer i denne forbindelse:
| - | Videreføring av lavt skattenivå på lønnsinntekter, med vesentlig lavere beskatning enn på fastlandet. |
| - | Beskatning av beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet og selskaper med lav lønnssats, det vil si vesentlig redusert beskatning av slik inntekt i forhold til dagens nivå. |
| - | Vid adgang til samordning av inntekter og fradrag mellom fastlandet og Svalbard gjennom samordnet aksjebeskatning, adgang til å benytte aksjonærbidrag og konsernbidrag på Svalbard og mellom Svalbard og fastlandet, samt full adgang til underskuddsoverføring mellom Svalbard og fastlandet. Etter gjeldende system foreligger ingen samordningsadgang mellom Svalbard og fastlandet. |
| - | Videreføring av nullsats for arbeidsgiveravgift. |
En oversikt over gjeldende satser, utvalgets forslag samt departementets forslag er gitt i tabell 1.
|
Tabell 1. |
Skattesatser for Svalbard i dag, etter forslag i NOU 1990:10 og etter departementets forslag |
| Gjeldende | NOU | Dept.s | ||
|---|---|---|---|---|
| satser | 1990:10 | forslag |
| a | Trygdeavgift | |||
| Lav sats | 4,1 % | 3,0 % | 3,0 % | |
| Mellomsats | 8,9 % | 7,8 % | 7,8 % | |
| Høy sats | 11,8 % | 10,7 % | 10,7 % | |
| b | Toppskatt til staten | - | - | - |
| c | Skatt på lønnsinntekt | 4,0 % | 8,0 % | 6,0 % |
| Sum skatt og trygdeavgift på | ||||
| lønnsinntekt | 12,9 % | 15,8 % | 13,8 % | |
| d | Skatt på pensjoner | 10,0 % | 14,0 % | 6,0 % |
| Sum skatt og trygdeavgift på | ||||
| pensjoner | 14,1 % | 17,0 % | 9,0 % | |
| e | Skatt på personinntektsdelen av | |||
| overskudd i næringsvirksomhet | 10,0 % | 6,0 % | ||
| Sum skatt og trygdeavgift på | ||||
| personinntektsdelen av overskudd | ||||
| i næringsvirksomhet | 21,8 % | 16,7 % | ||
| f | Skatt på kapitalinntektsdelen av | |||
| overskudd i næringsvirksomhet | 10 % | 28 % | ||
| g | Skatt på kapitalinntekter for | |||
| øvrig | 10 % | 14 % | 28 % | |
| h | Bunnfradrag for personlige | |||
| skattytere i inntekt som nevnt | ||||
| under f og g | - | 23.300* | ||
| i | Formuesskatt | |||
| Beløpsgrenser i 1996: | ||||
| 0 - 5.000 | 0,0 % | 0,0 % | ||
| 5.000 - 120.000 | 0,02 % | 0,0 % | ||
| 120.000 - 235.000 | » | 1,1 % | ||
| 235.000 - 530.000 | » | 1,3 % | ||
| 530.000 - | » | 1,5 % |
| ikke fritak for A/S | fritak for A/S |
| j | Arbeidsgiveravgift (sone 5) | 0,0 % | 0,0 % | 0,0 % |
| * | Tilsvarer klassefradrag i skatteklasse 1. |
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 2 viser noen eksempler på hvordan lønnsinntekt skattlegges når skattyter står overfor fradrag av ulik størrelse. Departementets forslag til nye skatteregler for Svalbard er sammenholdt med gjeldende regler, samt med de reglene som gjelder for Finnmark og Nord-Troms og for landet for øvrig. Finnmark og Nord-Troms har lempeligere beskatning enn fastlandet for øvrig. I forhold til gjeldende skattesatser innebærer departementets forslag til nye satser på Svalbard en skjerpelse på kr 1.575 ved en brutto lønnsinntekt på kr 175.000. Ved en brutto lønnsinntekt på kr 250.000 blir økningen kr 2.250. Tabell 2 illustrerer at beskatningen er langt mer lempelig enn for landet for øvrig.
Sett i forhold til resten av landet kommer skattyteren i eksempelet med en lønnsinntekt på kr 250.000 relativt best ut. Det skyldes at lønnsinntekt opptjent på Svalbard er fritatt for toppskatt.
Beregningene i tabell 2 illustrerer at skatten på Svalbard er uavhengig av størrelsen på fradragene. Dette skyldes at lønnsinntekten bruttobeskattes og at det dermed ikke gis fradrag i inntekten ved beregning av skatten.
|
Tabell 2. |
Skatt på Svalbard/Jan Mayen etter gjeldende regler og etter forslaget til nye regler, sammenliknet med skatt i Nord-Troms og Finnmark og i Norge for øvrig. 1995 |
| Fradrag | Forslag | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| utover | Gjeldende | til nye | Norge | ||
| Brutto | standard- | regler | regler | Nord-Troms | for |
| lønnsinntekt | fradrag | Svalbard | Svalbard | og Finnmark | øvrig |
| 0 | 22.575 | 24.150 | 40.282 | 48.286 | |
| 175.000 | 30.000 | 22.575 | 24.150 | 32.932 | 39.886 |
| 60.000 | 22.575 | 24.150 | 25.582 | 31.486 | |
| 0 | 32.250 | 34.500 | 68.117 | 79.208 | |
| 250.000 | 30.000 | 32.250 | 34.500 | 60.767 | 70.808 |
| 60.000 | 32.250 | 34.500 | 53.417 | 62.408 |
Kilde: Finansdepartementet.
4.1.1.2 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets prinsipielle vurderinger og mener at nåværende og fremtidig sysselsetting på Svalbard må sikres gjennom tilstrekkelig gunstige rammevilkår og at det derfor vil være nødvendig med skattemessige incitamenter for å stimulere til en fortsatt stabil bosetting på øygruppen.
Komiteen er enig i at det ikke er grunnlag for noen vesentlig skjerpelse av beskatning av lønnsinntekter på Svalbard. Komiteen ser det likevel som en fordel å harmonisere satsene for trygdeavgiften i forhold til satsene på fastlandet og slutter seg derfor til departementets forslag om en økning av bruttoskattesatsen for lønnsinntekter fra 4 til 6 % kombinert med en reduksjon av trygdeavgiftssatsen med 1,1 prosentpoeng. Dette innebærer dermed en moderat økning i den totale beskatning av lønnsinntekter på 0,9 prosentpoeng.
Denne økningen må også ses i lys av at svalbardsamfunnet i dag tar del i velferdsordninger som tidligere ikke eksisterte.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om at skattesatsen for pensjoner reduseres fra 10 til 6 %. I tillegg skal det svares trygdeavgift med satser som på fastlandet, dvs. 3 %.
Komiteen går imot departementets forslag til skjerpelse i kapital- og selskapsskattesatsen. Etter komiteens vurdering innebærer dette forslaget en vesentlig skjerpelse i rammebetingelsene for næringslivet på Svalbard. En slik skjerpelse vil kunne bremse opp den positive utviklingen som er registrert de seinere årene av alternativ næringsvirksomhet til gruvedriften.
Komiteen ser det som viktig å få en bedre samordning mellom skatteregelene på Svalbard og tilsvarende regler på fastlandet. En slik samordning mellom skatteregimene vil likevel ha en begrensning ved at vilkårene for næringsdrift på Svalbard og på fastlandet er så vidt forskjellige.
Komiteen mener at de nåværende satsene i delingsmodellen og mht. selskaps- og kapitalbeskatningen ligger på et akseptabelt nivå og fungerer tilfredsstillende i forhold til målsettingene om bosetting og sysselsetting på Svalbard. Komiteen ser derfor ingen grunn til å endre på disse satsene som utgjør en så viktig forutsetning for næringsutviklingen på Svalbard.
Komiteen deler departementets syn mht. å unngå at rene kapitalinntekter kanaliseres til Svalbard. Imidlertid er det ingen indikasjoner på at det i dag foregår slik form for kapitalflukt til Svalbard selv med den nåværende lave kapitalsatsen på 10 % (Brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 2. oktober 1996).
Komiteen går derfor inn for å videreføre dagens kapitalskattesats på 10 %.
Komiteen slutter seg for øvrig til forslaget om en harmonisering av trygdeavgiften, høy sats, med tilsvarende sats på fastlandet, dvs. 10,7 %.
Komiteen viser til at disse forslagene vil fjerne eller redusere begrunnelsen for de tiltak som er foreslått i proposisjonen for å motvirke skattebelastningen for skattytere av økt kapitalskattesats og som er basert på lik kapitalskattesats mellom Svalbard og fastlandet. For å videreføre en viss balanse i forhold til dagens beskatning av kapitalinntekter bør forslaget i proposisjonen derfor justeres i forhold til dette. Komiteen viser til at dette hovedsakelig vil gjelde forslagene om å innføre ordninger for samordning av inntekter mellom selskap og aksjonær på Svalbard jf. kapittel 5.3.3.2.2 og ordninger for samordning av inntekt og formue mellom Svalbard og fastlandet jf. kapittel 8.2, forslag til inntektsbegrep og bruk av delingsmodellen jf. kapittel 7.2 og forslag om innføring av et bunnfradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere jf. kapittel 3.2.1.1.2. Komiteen viser til finansministerens svar på spørsmål nr. 6 fra Kristelig Folkeparti av 2. oktober 1996 hvor det heter:
| « Hvis en derimot skulle opprettholde en lavere kapitalskattesats på Svalbard enn på fastlandet, mener departementet at det ville vært behov for særskilte tiltak for visse virksomheter for å unngå skattemessig motiverte etableringer som ikke reelt bidrar til økt aktivitet og bosetting. Svalbardskatteutvalget skisserte i NOU 1990:10 et opplegg med høyere skattesats på kapital for visse virksomheter. » |
Komiteen slutter seg til dette, og ber departementet komme tilbake med en vurdering av forslag til utforming av regler for innføring av høyere kapitalskattesats for enkelte typer virksomhet, og eventuelt forslag til utfyllende regler for å begrense muligheten for skattemotiverte etableringer på Svalbard.
Komiteen viser til brev fra finansministeren av 10. oktober 1996 hvor det blant annet heter:
| « Med en videreføring av en kapitalskattesats på 10 prosent blir et betydelig bunnfradrag mindre påkrevet ut i fra skatteevnebetraktninger. En så lav kapitalskattesats vil ut fra tilpasningsmuligheter tilsi at det ikke bør være et bunnfradrag. Departementet antar likevel at det ut fra praktiske hensyn bør fastsettes et fradrag, men lavere enn det som er foreslått i proposisjonen. Gjennom fradraget oppnår en at behovet for å ligne lønnstakere med mindre inntekter ved siden av lønn m.v. bortfaller. Det blir også lettere å praktisere globalinntektsprinsippet på en korrekt måte i forhold til utlendinger på Svalbard med alminnelig skatteplikt dit, og kapitalinntekter fra utenlandske kilder. Fradraget bør etter departementets syn settes til kr 10.000. Nærmere regler om fradraget bør fastsettes i det årlige skattevedtaket for Svalbard. » |
Komiteen slutter seg til at det innføres et bunnfradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere på kr 10.000. Komiteen slutter seg til at nærmere regler for fradraget fastsettes i det årlige skattevedtaket.
Komiteen vil etter dette gå inn for følgende opplegg for lov om skatt til Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen:
| - | Gjennomføring av Regjeringens opplegg for personbeskatning, men bunnfradrag i alminnelig inntekt settes til kr 10.000. |
| - | Videreføring av dagens kapitalskattesats på 10 %. |
I lys av dette vil komiteen foreslå endringer i forhold til proposisjonens forslag på følgende områder:
| - | Ordninger for samordning av inntekter mellom selskap og aksjonær på Svalbard, jf. avsnitt 5.3.3 |
| - | Ordninger for samordning av inntekt og formue mellom Svalbard og fastlandet, jf. avsnitt 5.3.3 |
| - | Inntektsbegrepene og bruk av delingsmodellen, jf. kapittel 7 |
| - | Bruk av bunnfradrag ved skattlegging av alminnelig inntekt for personlige skattytere, jf. kapittel 4 |
| - | Behovet for skattlegging av enkelte typer virksomhet med høyere skattesats, jf. kapittel 4. |
Komiteen mener at de foreslåtte endringene samlet sett vil innebære gode rammebetingelser for næringsdriften på Svalbard.
Komiteen viser til merknader under det enkelte kapittel.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er under sterk tvil med på komiteens avvisning av Regjeringens forslag til skjerping av kapitalskatten på Svalbard. Når det nå er enighet i komiteen om at den ordning som nå vedtas kan gjøre det nødvendig med «utfyllende regler for å begrense muligheten for skattemotiverte etableringer på Svalbard», så er dette en bekreftelse på at ett av de problemene som skulle løses med denne loven, det forblir uløst. Det viktigste må være å unngå så gunstige bedriftsbeskatningsregler at det fører til at virksomheter i framtida mer og mindre proforma blir plassert på Svalbard for å spare skatt. Og dette bør gjøres på en måte som regnskaps- og skatteteknisk er minst mulig komplisert. Dette medlem mener den mest hensiktsmessige ordninga på dette feltet vil være en framtidig ordning i tråd med Regjeringens forslag om 28 % skatt på kapitalinntekter kombinert med et bunnfradrag på omtrent den størrelse Regjeringen foreslår. Dette medlem mener derfor at Regjeringen også må vurdere å foreslå en slik ordning på nytt, når den på et senere tidspunkt skal komme tilbake med eventuelle forslag om å skattlegge enkelte typer virksomheter på Svalbard med en høyere skattesats enn de 10 % som følger av denne innstillinga. Dette medlem viser til at departementet selv sier det vil « være svært komplisert å gjennomføre hensiktsmessige avgrensinger her » og vil advare mot å lage nye, uoversiktlige og innfløkte regelverk.
4.2 Provenyvirkninger
4.2.1 Sammendrag
I tabell 3 er det gitt en oversikt over skatteprovenyet for personlig skattepliktige i 1994 og for aksjeselskaper for inntektsåret 1993. Provenyet var drøyt 34 mill. kroner for personlige skattytere og knapt 2 mill. kroner for aksjeselskaper.
Med utgangspunkt i påløpte skatter gjengitt i tabell 3 kan det lages anslag for provenyvirkningen av departementets forslag. Med en økning i bruttoskatten på lønnsinntekt fra 4 % til 6 % vil provenyet fra bruttoskatten på lønnsinntekt øke. Den foreslåtte reduksjon i trygdeavgiften vil trekke i motsatt retning. Den samlede provenyvirkning for beskatning av lønnsinntekt kan anslås til snaut 2 mill. kroner. Dette bygger på at lønnsinntektene er om lag uendret. Det er vanskelig å anslå provenyvirkningen av økningen i skattesatsen for alminnelig inntekt (som ikke er lønnsinntekt) og innføringen av bunnfradraget som tilsvarer klassefradraget.
Totalt sett er det grunn til å anta en økning i skatteprovenyet på Svalbard for personlige skattytere og aksjeselskaper i størrelsesorden 5 mill. kroner. Sett i forhold til tilsvarende inntekter på fastlandet vil likevel beskatningen på Svalbard fremstå som svært lempelig.
|
Tabell 3. |
Påløpte skatter på Svalbard. Personlige skattytere (1994) og aksjeselskaper (1993). 1.000 kroner* |
| Personlige skattytere: | Påløpte skatter |
|---|
| Trygdeavgift | |
| Høy sats (11,8 %) | 590 |
| Mellomsats (8,9 %) | 22.490 |
| Lav sats (4,1 %) | 81 |
| Skatt lønnsinntekt | 9.847 |
| Skatt annen inntekt | 1.023 |
| Skatt formue | 321 |
| Sum | 34.352 |
| Aksjeselskaper: | |
| Skatt inntekt | 1.669 |
| Skatt formue | 266 |
| Sum | 1.935 |
| * | Det ble for inntektsåret 1994 gitt et fradrag i personinntekt på kr 4.000 ved beregning av skatt. Dette fradraget bortfalt med virkning fra 1. januar 1995. |
Kilde: Ligningsrådet for Svalbard.
4.2.2 Komiteens merknader
Når det gjelder provenyvirkninger av forslag i denne innstilling viser komiteen til brev fra finansministeren av 9. oktober 1996 der det blant annet heter:
| « De provenymessige konsekvensene knyttet til endringer i kapital- og virksomhetsbeskatningen på Svalbard er usikre. ... Det er heftet stor usikkerhet ved anslaget da foreliggende tallmateriale i stor grad er totalsummer fra ligningen, og fordi det er flere forhold som trekker i ulik retning og som gjør det vanskelig å forutsi utslaget av endringer. » |
Komiteen viser til at forslag i denne innstilling provenymessig vil trekke i ulik retning. Det vises til at departementet i brevet anslår den samlede provenyøkning for beskatning av lønnsinntekt til snaut 2 mill. kroner. Ut over dette er det totalt sett grunn til å anta at virkningen blir liten i forhold til dagens system.
4.3 Formelle forhold
4.3.1 Sammendrag
Sett under ett vil det fortsatt være viktige avvik mellom skattesystemene på fastlandet og på Svalbard. Det gjelder med hensyn til så vel materielle skatteregler som satsnivå. Hovedmålsettingen med ny svalbardskattelov er å få tidsmessige regler som tar hensyn til de særlige behovene på Svalbard.
På ett hovedområde er behovet for harmonisering med fastlandssystemet fremtredende. Det gjelder beskatningen av kapitalinntekter og kapitalinntektsdelen av næringsoverskudd. Som det fremgår av fremstillingen foran blir det lagt opp til løsninger som forutsetter bruk av samme satser som på fastlandet ved beskatning av slik inntekt.
At elementer i skattesystemet for Svalbard bygger på en forutsetning om til dels samme satser som på fastlandet, innebærer ikke noen formell tilknytning til fastlandssystemet ut over dette. Fortsatt vil det bli lagt opp til at alle skatte- og trygdeavgiftssatser for Svalbard blir fastsatt i egne årlige stortingsvedtak, herunder også de skattesatsene som tilsvarer nivået på fastlandet. At en i noen grad har brukt uttrykket « fastlandssatser » om slike skattesatser på Svalbard, innebærer altså ikke noen manglende selvstendighet for disse, bare at de i nivå faller sammen med fastlandsnivået.
4.3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader vedrørende skattesatser under pkt. 4.1.1.2. Komiteen har for øvrig ingen merknader.