Brev til komiteen fra justisminister Grete Faremo, datert 14. mai 1996:

Dok.nr.8:64 (1995-1996) - Forslag fra stortingsrepresentantene Gudmund Restad og Tor Nymo om endring av tvangsfullbyrdelsesloven

       Jeg viser til justiskomiteens brev 24. april 1996. Komiteen ber i brevet om en uttalelse fra Justisdepartementet om forslaget fra stortingsrepresentantene Gudmund Restad og Tor Nymo i Dok.nr.8:64 (1995-1996), der det foreslås en tilføyelse i tvangsfullbyrdelsesloven 1992 § 7-26 første ledd.

       Forslaget fra Gudmund Restad og Tor Nymo søker av avklare et praktisk viktig spørsmål om tolkningen av tvangsfullbyrdelsesloven, som på bakgrunn av to kjennelser avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 1. desember 1994 og 21. desember 1994 (gjengitt i Norsk Retstidende Rt-1994-1639 og Rt-1994-1656) nok kunne synes å være temmelig uavklart.

       I en kjennelse avsagt av Høyesterett 26. januar 1996 er det tolkningsspørsmålet som forslaget i Dok.nr.8:64 (1995-1996) tok sikte på å løse avklart, jf. Norsk Retstidende Rt-1996-73 . Høyesteretts løsning er i samsvar med forslaget fra stortingsrepresentantene Restad og Nymo. Førstvoterende uttaler bl.a. (på side 76-77, jf. vedlagte kopi av kjennelsen):

« ...(Jeg er) kommet til at det er en gal forståelse av loven at en innsigelse om beslagsfrihet etter dekningsloven § 2-3 kan gjøres gjeldende på dekningsstadiet selv om enmånedsfristen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 tredje punktum er gått ut.

... I Rt-1994-1656 kom imidlertid Høyesteretts kjæremålsutvalg til at innsigelsen ikke var avskåret på dekningsstadiet. ...

Jeg nevner at det må anses på det rene at regelen i § 7-26 tredje punktum også omfatter innsigelser om beslagsfrihet, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-1994-1639 . Når jeg mener at fristregelen må gjelde også når man kommer over på dekningsstadiet, bygger jeg for det første på at § 7-26 tredje punktum naturlig må sees som en spesialbestemmelse, slik at den regulerer uttømmende når det kan settes frem innsigelser mot valg av utleggsgjenstand som kunne vært satt frem allerede ved utleggsforretningen. ... »

       På bakgrunn av denne avgjørelsen fra Høyesterett kan det neppe være behov for en ytterligere avklaring i form av en presisering i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26. Den foreslåtte presiseringen vil dessuten i seg selv skape ny tvil ved at den ikke nevner andre bestemmelser om beslagsfrihet enn dekningsloven § 2-3.