Komiteen viser til vedlagte brev fra justisministeren av 14. mai 1996 der det går fram at Høyesterett ved sin kjennelse av 26. januar 1996, jf. Rt-1996-73 , har klargjort rettspraksis på dette området, og at rettspraksis nå er i samsvar med det som er forslaget i Dok.nr.8:64 (1995-1996). Det er således ikke nødvendig med en lovendring for å få den rettstilstand forslagsstillerne har ønsket når det gjelder forholdet mellom fristregelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 og reglene om beslagsfrihet. Selv om komiteen kan se gode grunner for å klargjøre lovreglene, mener komiteen det vil være mest hensiktsmessig å ta dette spørsmålet opp i tilknytning til en kommende generell evaluering av den nye tvangsfullbyrdelsesloven som nå har vært i kraft siden 1. januar 1993.

       På grunn av den uklarhet det har vært omkring praktiseringen av de aktuelle bestemmelsene, vil imidlertid komiteen anmode departementet om å informere namsmennene om den siste høyesterettsavgjørelsen.

       På denne bakgrunn vil komiteen gå inn for at forslaget oversendes Regjeringen for nærmere vurdering og oppfølging i forbindelse med andre lovendringer i tvangsfullbyrdelsesloven.