Til Odelstinget.

       Stortingsrepresentantene Gudmund Restad og Tor Nymo har den 7. mars 1996 fremsatt følgende forslag:

« I.

       I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endring:

§ 7-26 Klage skal lyde:

       Når det er tatt utleggspant, kan klage til namsretten etter § 5-16 settes fram så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Når det er tatt utleggstrekk, kan klage settes fram så lenge trekkperioden ikke er utløpt. Partene kan likevel ikke klage over valg av utleggsgjenstand senere enn en måned etter at de ble underrettet om utlegget. Samme frist gjelder også for saksøktes adgang til å påberope seg beslagsfrihet for personlige eiendeler i henhold til dekningsloven § 2-3.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til en henvendelse fra lensmannen i Bærum. Han påpeker at tvangssalg ofte begjæres lenge etter at det er tatt utlegg i en gjenstand, f.eks. en bil. Når saksøkte gis varsel om at namsmannen er i ferd med å hente kjøretøyet, påstår saksøkte at bilen trengs i arbeid og påberoper seg beslagsfrihet etter reglene i dekningsloven. Saken må deretter sendes namsretten, noe som tar lang tid og er til stor belastning for saksøker. I en høyesterettsdom fra 1994 er det slått fast at saksøkte på dekningsstadiet har adgang til å få prøvet om utleggsgjenstanden er beslagsfri etter dekningsloven uten hensyn til tvangsfullbyrdelseslovens frist på 1 måned for å klage over valg av utleggsgjenstand. Konsekvensene av Høyesteretts kjennelse er at saksøkers vern mot at valget av utleggsgjenstand angripes lenge etter at utlegget er tatt ikke gjelder påståtte beslagsfrie gjenstander. Namsmannen i Bærum mener at saksøktes rettssikkerhet er ivaretatt gjennom reglene om frister til å uttale seg. Han anbefaler at det gis samme frist for adgang til å påberope seg beslagsfrihet etter dekningsloven som for å klage over valg av utleggsgjenstand etter tvangsfullbyrdelsesloven.