2. Komiteens merknader
2.1 Innledning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Edvin Birkeland, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll og Marit Nybakk, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H. Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, alle unntatt representanten Ellen Chr. Christiansen, mener samskipnadene er en hensiktsmessig måte å organisere studentvelferden på. Flertallet viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, uttalte:
| « Flertallet deler derfor departementets syn om at velferdsarbeidet for studentene må sees som et supplement til samfunnets generelle velferdstilbud. » |
Studenter oppholder seg stort sett på studiestedet i en kortere periode, derfor vil det etter flertallets mening være lite hensiktsmessig at kommunene skulle gi et totalt tilbud for velferden. En del viktige oppgaver kan bedre dekkes gjennom spesielle tiltak overfor studentene gjennom samskipnadene. Likevel vil flertallet peke på det ansvaret vertskommunene har. En høyere utdanningsinstitusjon representerer en ressurs for ethvert lokalsamfunn, både i form av arbeidsplasser, kjøpekraft og av kompetanse. Derfor finner flertallet det naturlig at vertskommunene bidrar med å legge til rette for at samskipnadene kan utøve sin virksomhet til beste for studentene, og at studentsamskipnadenes barnehager behandles på samme måte som andre ikke-kommunale barnehager m.h.t. kommunalt driftstilskudd. Flertallet finner det naturlig at kommunene legger til rette for tomter til studentboliger og barnehager.
Flertallet viser i den forbindelse til følgende uttalelse i Innst.S.nr.101 (1993-1994):
| « Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at lik rett til utdanning fortsatt skal være hovedmålet for utdanningsstøtteordningene. Målsettingen om høyere utdanning for et bredere spekter av befolkningen krever at grunnleggende velferdsbehov dekkes, som bl.a. bolig, barnehage, godt kosthold og støtte ved sykdom. |
| Flertallet mener dette i utgangspunktet naturlig må høre hjemme som en del av tjenestetilbudet i kommunene. Flertallet deler derfor departementets syn om at velferdsarbeidet for studentene må sees som et supplement til samfunnets generelle velferdstilbud. » |
Komiteen vil minne om Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor komiteen blant annet uttalte:
| « Komiteen vil be departementet i samråd med berørte instanser å framskaffe materiale som underlag for å trekke elev- og studenttallet inn som kriterium ved overføring av statlige midler til kommunene for å dekke primærhelsetjenesten. » |
Komiteen vil be departementet foreta en vurdering og komme tilbake til ansvarsforholdet mellom institusjon og vertskommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og legger til grunn at studentene selv ved en utdanningsinstitusjon avgjør gjennom flertallsvedtak om de ønsker velferdsoppgavene utviklet og drevet gjennom en samskipnad, ulike stiftelsesmodeller eller av den enkelte institusjon. Disse medlemmer mener derfor at loven burde omfatte organisering av velferd for studenter basert på studentenes valg av organisasjonsmodell. Disse medlemmer konstaterer at lovens overskrift og de enkelte lovparagrafer er avgrenset til studentsamskipnader som organisasjonsmodell, men med adgang for departementet til å gjøre unntak for institusjoner som er omfattet av lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høgskoler, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger. Disse medlemmer er uenig i dette. Disse medlemmer innser imidlertid at det haster med å få vedtatt en ny lov for samskipnadene som er tilpasset lov om universiteter og høyskoler som trådte i kraft fra årsskiftet. Disse medlemmer mener dette kan løses ved å behandle det fremlagte lovforslaget nå, men forutsetter samtidig at Regjeringen utarbeider et tillegg til loven basert på alternative organisasjonsmodeller og slik at lovens overskrift endres til lov om organisering av velferd for studenter. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette og vil understreke at merknader til denne proposisjonen nedenfor er basert på denne forutsetning:
« Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til lov om organisering av velferd for studenter. »
Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til studentene ved det enkelte lærested å vurdere om man er tjent med å organisere egen velferd gjennom en samskipnad, og vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994). Dette medlem vil påpeke at det meste av det som går inn under studentvelferdsbegrepet i dag, like gjerne kunne tilbys studentene av private tilbydere, og vil i denne sammenheng peke på virksomheter som bokhandel og reisebyrå. Videre mener dette medlem at velferdstiltak ved utdanningsinstitusjoner så som kantine bør drives basert på anbud, hvor en eventuell samskipnad kan legge inn anbud i konkurranse med private tilbydere - og hvor premissene for alle tilbydere bør være de samme. På den måten kan et billigst mulig tilbud sikres studentene.
Dette medlem vil videre påpeke at samskipnadene i stor grad bruker sine midler på tiltak som medfører store subsidier for de få heldige studentene som får bolig og/eller barnehageplass. Dette er kun mulig fordi samskipnadene gjennom lovverket har makten over studentene, i og med at de ikke får anledning til å avlegge eksamen dersom de ikke har betalt sin medlemskontingent.
Dette medlem mener en ordning med frivillig medlemskap vil sikre den enkelte students selvstendige rett til selv å ta ansvar for egen velferd og selv bestemme om denne best ivaretas av et kollektivt velferdsapparat eller om vedkommende selv ønsker å ta ansvaret direkte. Dette medlem har for øvrig merket seg at departementet legger til grunn at studentenes velferdsbehov primært skal kunne dekkes gjennom alminnelige samfunnsmessige løsninger. Dette medlem slutter seg til dette.
Dette medlem mener dagens samskipnader må omdannes til frittstående enheter som baserer seg på frivillig medlemskap. Dette medlem ser at ulike modeller kan brukes, og forutsetter at departementet snarest mulig legger frem sak for Stortinget hvor de nødvendige avklaringer kan foretas, ettersom en slik ny lov som dette medlem foreslår, ikke kan tre i kraft før premissene for overgang til en slikt nytt system foreligger.
Dette medlem mener for øvrig at studentsamskipnadene må drives for de midler som innkreves gjennom medlemskontingenten, og ser det ikke som noen offentlig oppgave å subsidiere samskipnadene over statsbudsjettet.
Komiteen vil be om at eventuelle økonomiske konsekvenser av loven blir sett i forhold til behandling av de årlige statsbudsjetter.
2.2 Merknader til enkelte paragrafer
§ 1
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter at annet ledd om forskrifter for en studentsamskipnad for norske studenter i utlandet innebærer at dagens praksis blir videreført.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader ovenfor og foreslår slik endring av § 1:
« § 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder studentsamskipnader ved de institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22 og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler av 11. juli 1986 nr. 53 og statlige kunstfaghøgskoler. »
Komiteens medlem representanten Christiansen mener samskipnadene bør være frie til å organisere seg slik det er mest hensiktsmessig. Dette medlem mener derfor at loven bør være deklaratorisk og vil fremme følgende forslag:
« § 1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelser i denne loven kan fravikes. »
§ 2
Komiteens flertall , medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor det samme flertallet uttalte:
| « Dette flertallet mener det er riktig at departementet i det enkelte tilfelle skal treffe beslutning om hvilke høgskoler som skal være tilknyttet vedkommende samskipnad, og hvorvidt det skal opprettes nye samskipnader. Dette flertallet mener det er viktig å ta hensyn til hva studentene ved det enkelte lærested mener. » |
Flertallet registrerer at dette følges opp i loven.
Flertallet er kjent med problemstillingen på en del av de stedene hvor flere institusjoner kommer inn under en samskipnad, dette gjelder særlig universitetsbyene. Flertallet vil be departementet vurdere dette nærmere.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ovenfor og til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og mener fortsatt at samskipnaden skal være medlemsbasert og er en av flere måter å organisere studentvelferden ved institusjonene på. Studentene avgjør dette ved flertallsvedtak. Disse medlemmer går imot det fremlagte forslag og fremmer slikt forslag til § 2:
« § 2 skal lyde:
Alle studenter ved en institusjon som er nevnt i § 1, skal etter flertallsvedtak blant studentene være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør etter anbefaling fra studentene ved institusjonen hvilken studentsamskipnad studentene skal være tilknyttet. Departementet avgjør etter anbefaling fra studentene ved institusjonen om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen. »
Komiteens medlem representanten Christiansen finner det hårreisende at studentene ved den enkelte utdanningsinstitusjon ikke selv skal kunne velge hvordan de ønsker å organisere sin velferd og evt. hvilken samskipnad institusjonen velger å være tilknyttet. På bakgrunn av dette vil dette medlem fremme følgende forslag:
« § 2 skal lyde:
Alle institusjoner som er nevnt i § 1 kan være tilknyttet en studentsamskipnad. Studentene ved den enkelte institusjon avgjør selv hvordan de ønsker å organisere studentvelferden ved institusjonen og hvilken studentsamskipnad de eventuelt skal være tilknyttet. »
Komiteen viser til at høgskolen i Nesna har søkt om egen samskipnad. Komiteen mener det vil være lite hensiktsmessig at skolen blir lagt under samskipnaden i Bodø, særlig av hensyn til avstand, som vil kunne gjøre det vanskelig med styring og samordning. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet opprette en egen samskipnad i tilknytning til Høgskolen i Nesna.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser også til at Studenttinget i Bergen har gått imot storsamskipnad i Bergen, og at studentene ved Høgskolen i Bergen ønsker opprettet en egen samskipnad. Disse medlemmer viser i den sammenheng til merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti hvor det legges til grunn at det som hovedregel ikke bør være mer enn én studentskipnad pr. institusjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet opprette en egen samskipnad i tilknytning til Høgskolen i Bergen.
§ 3
Komiteen vil understreke at det er utdanningsinstitusjonen som har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, konstaterer at uttrykket « fri stasjon » ikke er benyttet i lovteksten, men at departementet legger til grunn at det skal inngås avtale mellom institusjonen og samskipnaden om hvordan fri stasjon skal ytes og i hvilket omfang, slik også flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, uttalte i Innst.S.nr.101 (1993-1994). Flertallet vil be departementet foreta en nærmere omtale og presisering av fri stasjon-ordningen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 1997 som grunnlag for et eget rundskriv til institusjonene om praktisering av fri stasjon-ordningen. Flertallet vil i den sammenheng også be om en nærmere vurdering av om fri stasjon bør gjelde for studentbarnehager, jf. også Innst.S.nr.101 (1993-1994).
Flertallet har merket seg at det i § 3 åpnes for at andre enn samskipnadene kan gis egnede lokaler for studentrettede tiltak. Flertallet forutsetter at dette betyr at studentdemokratiske organer skal omfattes av ordningen. Flertallet vil understreke at en viktig del av prinsippet for samskipnadene er at overskudd skal overføres til andre studentrettede tiltak. Flertallet mener at dersom andre skal gis de samme rettigheter som samskipnaden, skal dette bare skje der samskipnaden ikke ønsker eller er i stand til å utføre oppgaven, og at overskudd skal komme studentene til gode.
Flertallet ber om at merknadene fra Innst.S.nr.101 (1993-1994) blir fulgt opp, og at det skilles mellom forretningsdrift som er studentrelatert, og annen kommersiell virksomhet.
Flertallet mener at de velferdstilbud samskipnaden tilbyr, først og fremst er ment som et tilbud til studentene, og vil påpeke at dersom ansatte ved institusjonen ønsker å benytte de tilbud som gis, må samskipnadenes styre ha mulighet til å fastsette nærmere regler uten at dette skal kunne gå ut over institusjonens bevilging til samskipnaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader ovenfor om organisering av studentvelferden og vil understreke at når disse medlemmer står sammen med flertallet om merknader til denne paragrafen, må merknadene forstås i lys av dette.
Komiteens medlem representanten Christiansen mener at institusjonene kun skal pålegges å gi fri stasjon til kontor for studentorganisasjonsvirksomhet og til virksomhet som er direkte knyttet til studiene. Dersom det er en samskipnad ved institusjonen, bør også denne tilstås fri stasjon. Dersom den enkelte institusjon i tillegg ønsker å gi fri stasjon til annen type virksomhet, mener dette medlem det må være opp til styret ved den enkelte institusjon. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 3 første og annet ledd skal lyde:
Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentene eller studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for et best mulig læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen.
Ansvaret omfatter også å stille egnede lokaler til rådighet for studentorganisasjonsvirksomhet og eventuell studentsamskipnad. Egnede lokaler kan også gis til virksomhet som er direkte knyttet til studiene. Departementet kan fastsette nærmere regler om dette. »
§ 6
Komiteen er tilfreds med at studentene fortsatt kan ha flertall i styret der de selv ønsker det.
Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til samskipnadens medlemmer å fastsette bestemmelsene om styrets funksjonstid og sammensetning og om valg av styre. Det er naturlig at studentene - dersom de vedtar at det skal opprettes en samskipnad - gjør denne typen vedtak. Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« § 6 første ledd skal lyde:
Ved opprettelse av en samskipnad fastsettes de nærmere bestemmelsene for samskipnaden av dennes medlemmer, herunder bestemmelser om styrets funksjonstid og sammensetning og om valg av styremedlemmer. »
§ 7
Komiteen registrerer at departementet ikke ønsker at aksjeloven § 8-3 første ledd tredje punktum om tilbakekallingsrett skal gjelde for styremedlemmene i samskipnaden. Komiteen mener det vil være hensiktsmessig at det gis mulighet for en viss kontroll med styrerepresentantene, og vil fremme forslag til endring av § 7 slik at tilbakekalling blir mulig.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke at det ikke er ønskelig å uthule styrets ansvar, og ønsker derfor at tilbakekalling bare kan skje på egne valgforsamlinger og da med 2/3 flertall. Flertallet ber departementet fastsette nærmere regler om hvordan tilbakekalling skal foregå.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil på bakgrunn av sine merknader ovenfor gå inn for at det ikke skal gjøres slike unntak fra § 8-3 som departementet foreslår.
På denne bakgrunn foreslår komiteen at § 7 første ledd skal lyde:
« For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjelovens §§ 8-1 til 8-16 så langt de passer. »
Komiteens medlem representanten Christiansen ser videre ingen grunn til at departementet skal blande seg inn i hvordan samskipnadene fungerer. Dette medlem viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor dette medlem går imot at det skal bevilges penger til samskipnadene over statsbudsjettet. Det bør være medlemmene som fullt ut finansierer samskipnadene gjennom medlemskontingenten.
Dette medlem går derfor inn for at § 7 annet ledd utgår.
§ 8
Komiteen vil foreslå følgende tillegg i § 8 som nytt andre og tredje punktum:
« Eier en studentsamskipnad så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene i dette, anses studentsamskipnaden som morselskap og selskapet som datterselskap. Mor- og datterselskap utgjør til sammen et konsern, jf. selskapslovens § 1-2. »
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, støtter for øvrig departementets presisering om bruk av overskudd, jf. også Innst.S.nr.101 (1993-1994).
§ 9
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, har ingen merknader.
Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader under § 7 ovenfor, og vil på denne bakgrunn gå imot forslag om å innføre en lovfestet plikt til å oversende årsregnskapet og årsmeldingen til Riksrevisjon og departement. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 9 tredje ledd skal lyde:
Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes de organer som etter reglementet velger eller oppnevner styrets medlemmer. »
§ 10
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, har ingen merknader.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til ovenstående merknader og går inn for at § 10 annet ledd utgår.
§ 12
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor flertallet sier:
| « Flertallet er enig med departementet i at alle studenter tilpliktes å betale semesteravgift, herunder regnes også privatister som er registrert ved de enkelte institusjoner. » |
Flertallet registrerer at dette blir fulgt opp i forslaget.
Flertallet viser til at studentsamskipnaden i Oslo har fått avslag på sin søknad om å få øke semesteravgiften, økningen skulle gå til SAIH. Etter flertallets mening bør det være mulig å kreve inn avgift til organisasjoner som driver studentrelatert virksomhet over semesteravgiften. Det skal være det øverste studentorganet som avgjør hvilke organisasjoner dette skal gjelde, men flertallet vil understreke at dette må oppfattes som en frivillig sak for den enkelte, og ber om at det blir lagt til rette for reservasjonsmuligheter.
Flertallet viser videre til departementets merknader hvor det fremgår at departementet forutsetter at avgiften prisjusteres ut fra kostnadsutviklingen, og at departementet i motsatt fall vil vurdere en avkortning av det årlige tilskuddet. Disse medlemmer er enig i at avgiften bør holdes på et nivå som samsvarer med virksomheten, men forutsetter at departementet ikke på denne måten kan benytte en slik adgang til å presse samskipnadene til avgiftsøkninger.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor dette flertallet uttalte:
| « Samskipnaden vil ikke være en alminnelig medlemsorganisasjon, da semesteravgiften mer vil bli en egenandel for å kunne delta i velferdstilbudet enn en medlemskontingent. » |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at studentsamskipnadene skal være medlemsbasert, og at det er studentene som utgjør medlemsmassen. Disse medlemmer mener det er uheldig at det ikke tydeliggjøres i lovverket. Når loven krever innbetalt semesteravgift for å få eksamensrett, er det svært vanskelig å ikke betrakte semesteravgiften som et studiegebyr.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag til følgende endringer til § 12:
« § 12 første ledd første punktum skal lyde:
Alle studenter skal betale en semesteravgift for medlemskap i studentsamskipnaden.
§ 12 siste ledd skal lyde:
Styret fastsetter, i samråd med studentene, hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og endring av semesteravgiften skal godkjennes av departementet. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil på det sterkeste ta avstand fra den kollektivistiske tvangen som flertallet viderefører ved å tvinge alle studenter til å være medlemmer av en samskipnad med eksamensretten som pressmiddel. Det er etter dette medlems oppfatning helt uforenlig med prinsippet om organisasjonsfrihet og med vanlig demokratisk sinnelag å opprettholde denne totalitære ordningen. Dette medlem mener det må være opp til den enkelte student å vurdere om han er tjent med et slikt medlemskap. Dette medlem har merket seg at flertallet mener et obligatorisk medlemskap er nødvendig for å sikre samskipnadenes eksistens. Dette må basere seg på at man tror relativt mange studenter ville velge å ikke være medlem dersom de sto fritt. Dersom dette er riktig burde dette, etter dette medlems oppfatning, være en sterk tankevekker da det langt på vei vil indikere at de tilbud samskipnadene gir ikke er tilbud som et stort antall studenter regner som verdifulle nok til å løse kontingent. Bare dersom samskipnadene var avhengig av at studentene frivillig var medlemmer, ville man kunne sikre at samskipnadenes aktiviteter var i tråd med studentenes ønsker. Slik systemet nå er, kan en liten gruppe studenter med departementet og stortingsflertallets velsignelse skalte og valte etter eget forgodtbefinnende med tvangsinnkrevde midler fra studentene, som flertallet for øvrig stadig påpeker har dårlig råd.
Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« § 12 skal lyde:
Den enkelte student avgjør selv om vedkommende ønsker å være medlem av en studentsamskipnad. For å være medlem skal vedkommende betale en semesteravgift til studentsamskipnaden.
Kontingenten innkreves av samskipnaden. Innkrevingen kan skje i samarbeid med vedkommende utdanningsinstitusjon etter forskrift gitt av departementet.
Styret eller de organer som etter reglementet velger eller oppnevner styrets medlemmer, fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. »
§ 14
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, har merket seg at departementet vil gi nærmere regler for kontrollen av samskipnadene. Flertallet antar at departementet i den sammenheng vil vurdere omfanget av kontroll i forhold til samskipnadenes faktiske eierandeler i andre selskaper.
Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader ovenfor under § 7 og vil således stemme mot denne paragrafen.
§ 15
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, har ingen merknader.
Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader ovenfor. Den modellen for samskipnadsvirksomhet som dette medlem ønsker, vil være totalt annerledes enn det som har vært ordningen frem til i dag. Det er derfor ikke naturlig at dagens forskrifter skal ha fortsatt gyldighet. Dette medlem går derfor inn for at § 15 tredje ledd utgår.