Komiteen har merket seg at havrettskonvensjonen vil være bindende for Norge 30 dager etter at ratifikasjonsdokumentet er inngitt. De nødvendige endringer i straffelovgivningen må da være gjennomført. Ratifikasjonen skal etter planen skje innen sommeren.

       Komiteen mener at det er et framsteg for miljølovgivningen at vi nå får klare internasjonale bestemmelser om at både forsettlig og uaktsom skade på undersjøiske kabler og rørledninger skal være straffbart. Med Norges betydelige eksport av olje via rørledninger på havbunnen, kan man lett se for seg de miljøfarer en skade vil kunne påføre.

       Komiteen er også enig i at det er behov for en bestemmelse i straffeloven om at personer som uaktsomt foretar en slik straffbar handling og som er hjemmehørende i Norge, skal kunne straffes i Norge uansett om handlingen er straffbar i flaggstaten.

       Komiteen har ellers merket seg at gjeldende straffelovgivning i hovedsak tilfredsstiller de krav konvensjonen stiller.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å innta en generell folkerettsreservasjon i straffeloven. Komiteen vil imidlertid understreke at rettsregler om så viktige spørsmål som hvilke handlinger som er belagt med straff, bør være så klare og lett tilgjengelige som mulig. Komiteen har i denne sammenheng merket seg høringsuttalelsen fra Riksadvokaten, hvor han bl.a. uttaler:

« Det kan neppe forventes at praktiske rettsanvendere skal kjenne de ulike konvensjoner som måtte begrense rekkevidden av norsk straffelovgivning. Begrensninger som har praktisk betydning bør derfor innarbeides i de aktuelle bestemmelsene. »

       Komiteen registrerer at forslaget innebærer at folkerettslige regler som innskrenker anvendelsesområdet for norske straffebestemmelser automatisk skal få gjennomslag overfor interne norske rettsregler i den grad det er motstrid mellom reglene.

       Komiteen finner å kunne slutte seg til forslaget da bestemmelsen kun vil kunne anvendes i lovovertrederens favør; handlinger som etter norsk rett er straffbare, medfører ikke straff dersom de etter folkeretten er straffrie.

       Komiteen finner grunn til å understreke at det som hovedregel bør fremgå klart av internrettslige norske regler hva som er straffbart. Komiteen har merket seg departementets uttalelse på s. 12 i proposisjonen:

« Er det tale om innskrenkninger i straffelovgivningen av mer vesentlig betydning, må imidlertid saken anses å være av en slik særlig viktighet at Stortingets samtykke av den grunn vil være påkrevd. »

       Komiteen slutter seg til departementets oppfatning på dette punkt.