1. Sammendrag

       Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i forurensningsloven på en rekke punkter. Det foreslås endringer for å gjennomføre rådsforordning om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning i norsk rett (EMAS-ordningen), som er i samsvar med forpliktelsene etter EØS-avtalen. Det foreslås en rekke øvrige endringer i forurensningsloven for å justere den i tråd med utviklingen, og for å klargjøre ordlyden i enkelte bestemmelser, slik at loven fortsatt er et effektivt virkemiddel i miljøvernpolitikken. I tillegg foreslås det i proposisjonen en del mindre lovendringer.

       Departementet viser til at forslagene til endringer i forurensningsloven i forskjellig grad vil føre til endringer i administrative og fordelingsmessige (budsjettmessige) konsekvenser i form av endrede rutiner for saksgang, overflytting av myndighet fra ett nivå til et annet, endrede muligheter for finansiering av tjenester osv.

       De totale samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringsforslagene antas imidlertid å være små.

       Det er i proposisjonen gitt utførlig rede for de lovendringene som foreslås og for departementets egne merknader til de enkelte bestemmelsene.

Gjennomføring av rådsforordning om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen)

       Miljøverndepartementet foreslår å gjøre EMAS-ordningen gjeldende som lov ved å innføre en ny bestemmelse om dette i forurensningsloven, og det foreslås i tillegg enkelte bestemmelser for å utfylle og tilpasse forordningen til norske forhold.

       Departementet viser til at EMAS-ordningen regulerer en frivillig miljøstyrings- og miljørevisjonsordning for industrivirksomheter. De virksomheter som ønsker å delta må tilfredsstille krav som i hovedsak går ut på at virksomheten må utarbeide og iverksette egne miljømål, en egen miljøpolitikk og effektive systemer for miljøstyring, samt regelmessig å utarbeide og offentliggjøre en godkjent miljøredegjørelse. De virksomhetene som oppfyller kravene, kan registreres i et nasjonalt EMAS-register og i Europakommisjonens offisielle register. Videre kan virksomheten benytte en EMAS-logo og en erklæring om deltakelse i forbindelse med markedsføring av virksomheten.

       Miljøverndepartementet fastsatte i 1995 en forskrift i medhold av forurensningsloven om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning. Departementet viser imidlertid til at forurensningsloven ikke i tilfredsstillende grad gir hjemmel til å gjennomføre alle bestemmelsene i forordningen, og departementet foreslår derfor å inkorporere ordningen i forurensningsloven slik at alle bestemmelsene i forordningen kan forankres i loven. Det vises til at EØS-avtalen forutsetter at alle forordninger skal gjennomføres i det enkelte lands internrett ord for ord.

       Departementet foreslår:

       Det er en forutsetning at EMAS-ordningen på lengre sikt i hovedsak skal bli selvfinansierende ved at det blir innført avgifter for å dekke registreringskostnadene, kostnader for akkreditering av miljøkontrollører, kostnader for å fremme ordningen og for behandling av tvister i klagenemnda. Det vises til at utgifter til oppbygging av ordningen og for drift de første årene må dekkes over offentlige budsjetter. Etablering og oppbygging av registreringsorganet i Brønnøysundregistrene og akkrediteringsordningen i Justervesenet vil trolig i hovedsak være utført i løpet av 1996.

       Departementet forutsetter at de nye oppgavene i innkjøringsfasen vil kreve en stilling både i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet. De resterende oppgavene i forbindelse med ordningen vil trolig kunne dekkes innenfor eksisterende stillingsrammer. Kostnadene totalt i forbindelse med oppstart og drift de første to årene vil bli på til sammen ca 4 mill. kroner. På lengre sikt vil arbeidsmengden i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet være avhengig av hvordan ordningen utvikler seg, og av hvor mange som deltar. Det er derfor usikkert hvorvidt det i fremtiden blir behov for en fast stilling i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet.

Øvrige lovendringsforslag

       Departementet foreslår en rekke endringer i de generelle bestemmelsene i forurensningsloven for å justere denne i tråd med utviklingen, og for å klargjøre ordlyden i enkelte bestemmelser slik at loven fortsatt kan være et effektivt virkemiddel i miljøvernpolitikken. Bakgrunnen for endringsforslagene er først og fremst et ønske om å oppdatere loven og å gjøre den mer tidsmessig og praktisk i bruk.

       Det foreslås endringer i forurensingsloven som går ut på i forskrifts form å kunne kreve revurdering av tillatelser i bransjer som omfattes av direktiver, som er en implementering av EØS-direktiver med slike krav. Videre foreslås endringer for å harmonisere reglene til den nye kommuneloven og endringer i forvaltningsloven. Dette innebærer at forvaltningslovens klagesystem for kommunale vedtak og kommunelovens regler om delegasjon, gjøres gjeldende også på forurensningslovens område - med enkelte unntak.

       Departementet foreslår endringer på avløpssektoren som først og fremst er av teknisk karakter, og det foreslås en presisering for å synliggjøre kommunens ansvar for nødvendig tømmeanlegg for avløpsvann fra bobiler og fritidsbåter bedre.

       Videre foreslås det endring på avfallsfeltet for å kunne bestemme at kommunens samtykke til innsamling av forbruksavfall ikke er nødvendig. Dette vil sikre forurensningsmyndigheten mulighet til å forhindre at kommunens ansvar for innsamling av forbruksavfall er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme gjenvinningsløsninger. Det foreslås videre endring for å innføre renteplikt ved tilbakebetaling av avfallsgebyr, og det foreslås innført henvisninger som vil sikre at bestemmelsen om umiddelbar gjennomføring av tiltak gis tilsvarende anvendelse ved forsøpling som ved ulovlig forurensning, og henvisning som vil sikre at det kan vedtas at andre enn forurensningsmyndigheten har rett til, mot vederlag, å bruke eller beskadige annen manns eiendom for å bekjempe forsøpling.

       Det foreslås også endring som omfatter en presisering av lovens anvendelsesområde på kontinentalsokkelvirksomheten og for å bringe terminologien i overensstemmelse med petroleumsloven. Endringene er en konsekvens av at petroleumsproduksjonen i visse områder går inn i en avslutningsfase.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell Terje Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R. Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og representanten Oscar D. Hillgaar, viser til at den foreslåtte EMAS-ordningen er en frivillig miljøstyrings- og miljørevisjonsordning for industrivirksomheter. Virksomheter som deltar i ordningen kan benytte en EMAS-logo og en erklæring om deltakelse i forbindelse med markedsføring av virksomheten.

       Komiteen forutsetter med bakgrunn i dette at de godkjente miljørapporter gjøres offentlig tilgjengelig gjennom Brønnøysundregistrene på en egnet måte.

       Komiteen viser til at de øvrige endringsforslag i hovedsak fremmes for å bringe loven i tråd med utviklingen, og for å klargjøre ordlyden slik at loven fortsatt kan være et effektivt virkemiddel i miljøvernpolitikken.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Lovens anvendelse for undersøkelse etter, utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen, herunder avslutning av slik virksomhet, er regulert i § 4.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Reglene i denne lov gjelder, med de begrensninger som følger av folkeretten og av loven selv (jf. kap. 8), også for undersøkelser etter og utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på kontinentalsokkelen, herunder avslutning av slik virksomhet. Bestemmelsene i § 7 første ledd, jf. kapittel 3, om plikten til å innhente tillatelse og i § 9 om forskrifter, gjelder likevel bare for de sider av virksomheten som jevnlig fører til forurensninger. Bestemmelsen i § 7 annet ledd, jf. fjerde ledd, gjelder heller ikke tiltak for å hindre eller stanse akutt forurensning.

§ 9 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       De vilkår som kan settes i den enkelte tillatelse, jf. § 16 kan i stedet fastsettes som forskrift etter paragrafen her.

§ 16 første ledd første punktum skal lyde:

       I tillatelse etter loven eller etter forskrift i medhold av loven kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper.

§ 17 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Ved fastsetting av erstatning gjelder reglene i ekspropriasjonserstatningsloven 6. april 1984 nr. 17 tilsvarende.

§ 18 første del av første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom

§ 23 første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg.

§ 26 nytt annet ledd skal lyde:

       Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.

§ 30 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av forbruksavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn forbruksavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

§ 34 femte ledd skal lyde:

       Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 37 annet ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis.

§ 49 første ledd første punktum skal lyde:

       Etter pålegg av forurensningsmyndigheten plikter den som har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense eller føre til avfallsproblemer uten hinder av taushetsplikt å gi forurensningsmyndigheten eller andre offentlige organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven.

§ 51 første del av første ledd skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å

§ 52a skal lyde:

       Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov, eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen.

       Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nytt kap. 7A skal lyde:

Kap. 7A. Frivillig deltagelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen).

§ 52c. (EMAS-ordningen)

       EØS-avtalens vedlegg XX 2f (Rådsforordning (EØF) nr. 1836/93 ) om frivillig deltagelse for industrien i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen) gjelder som lov med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og avtalen for øvrig.

       Brønnøysundregistrenes vedtak om hvorvidt en virksomhet skal registreres eller strykes fra registeret etter forordningens artikkel 8 nr. 1, 3 og 4, og Justervesenets vedtak om å gi, utvide, avslå, suspendere eller trekke tilbake akkreditering av miljøkontrollører etter artikkel 6 nr. 4, kan klages inn for en særskilt klagenemnd.

       Klagenemnden skal ha tre medlemmer. Medlemmene med personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet.

       Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av paragrafen her. For behandlingen av klage over vedtak etter annet ledd kan det ved forskrift fastsettes unntak fra forvaltningsloven § 33 annet til fjerde ledd.

§ 63 første ledd skal lyde:

       I en tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven kan det settes som vilkår at det blir stilt sikkerhet for mulig erstatningsansvar etter kapitlet her.

§ 74 første ledd skal lyde:

       Har forurensningsmyndigheten gitt pålegg i medhold av § 7 fjerde ledd eller § 37 første eller annet ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene.

§ 75 overskrift og første ledd skal lyde:

§ 75. (bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand)

       Ved gjennomføring av tiltak etter § 7, § 37, § 46 og § 74 kan forurensningsmyndigheten bestemme at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade på annens eiendom, såfremt vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.

§ 76 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 76. (betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer)

       Det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene.

Ny § 78a skal lyde:

§ 78a. (straffansvar for overtredelse av EMAS-ordningen)

       Den som forsettlig overtrer bestemmelsene i artikkel 10 nr. 1 eller nr. 3 eller artikkel 4 nr. 7 i Rådsforordning (EØF) nr. 1836/93 om frivillig deltagelse for industrien i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen), jf. § 52c, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder eller begge deler, dersom ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

       Uaktsom overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd, eller medvirkning hertil, straffes med bøter, dersom ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

§ 79 annet ledd skal lyde:

       I forskrift etter § 30, § 31, § 32 § 33 kan det bestemmes at overtredelse av forskriften straffes med bøter.

§ 83 skal lyde:

§ 83. (delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen)

       Kommuneloven gjelder for kommunens og fylkeskommunens delegasjonsadgang.

       Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkes-kommunale selskaper.

§ 84 oppheves.

§ 85 første og annet ledd skal lyde:

       Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter loven her.

       Departementet er klageinstans over vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn er klageinstans over vedtak truffet av fylkesmannen. For vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven § 28 annet ledd, med unntak av vedtak etter § 47 hvor fylkesmannen er klageinstans. Departementet kan fastsette en annen klageinstans enn det som følger av dette ledd og hvem klage over vedtak truffet av privat rettssubjekt skal gå til.

       Loven trer i kraft straks.