Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

1. Sammendrag

       Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i forurensningsloven på en rekke punkter. Det foreslås endringer for å gjennomføre rådsforordning om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning i norsk rett (EMAS-ordningen), som er i samsvar med forpliktelsene etter EØS-avtalen. Det foreslås en rekke øvrige endringer i forurensningsloven for å justere den i tråd med utviklingen, og for å klargjøre ordlyden i enkelte bestemmelser, slik at loven fortsatt er et effektivt virkemiddel i miljøvernpolitikken. I tillegg foreslås det i proposisjonen en del mindre lovendringer.

       Departementet viser til at forslagene til endringer i forurensningsloven i forskjellig grad vil føre til endringer i administrative og fordelingsmessige (budsjettmessige) konsekvenser i form av endrede rutiner for saksgang, overflytting av myndighet fra ett nivå til et annet, endrede muligheter for finansiering av tjenester osv.

       De totale samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringsforslagene antas imidlertid å være små.

       Det er i proposisjonen gitt utførlig rede for de lovendringene som foreslås og for departementets egne merknader til de enkelte bestemmelsene.

Gjennomføring av rådsforordning om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen)

       Miljøverndepartementet foreslår å gjøre EMAS-ordningen gjeldende som lov ved å innføre en ny bestemmelse om dette i forurensningsloven, og det foreslås i tillegg enkelte bestemmelser for å utfylle og tilpasse forordningen til norske forhold.

       Departementet viser til at EMAS-ordningen regulerer en frivillig miljøstyrings- og miljørevisjonsordning for industrivirksomheter. De virksomheter som ønsker å delta må tilfredsstille krav som i hovedsak går ut på at virksomheten må utarbeide og iverksette egne miljømål, en egen miljøpolitikk og effektive systemer for miljøstyring, samt regelmessig å utarbeide og offentliggjøre en godkjent miljøredegjørelse. De virksomhetene som oppfyller kravene, kan registreres i et nasjonalt EMAS-register og i Europakommisjonens offisielle register. Videre kan virksomheten benytte en EMAS-logo og en erklæring om deltakelse i forbindelse med markedsføring av virksomheten.

       Miljøverndepartementet fastsatte i 1995 en forskrift i medhold av forurensningsloven om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning. Departementet viser imidlertid til at forurensningsloven ikke i tilfredsstillende grad gir hjemmel til å gjennomføre alle bestemmelsene i forordningen, og departementet foreslår derfor å inkorporere ordningen i forurensningsloven slik at alle bestemmelsene i forordningen kan forankres i loven. Det vises til at EØS-avtalen forutsetter at alle forordninger skal gjennomføres i det enkelte lands internrett ord for ord.

       Departementet foreslår:

- Nytt kap. 7A om frivillig deltakelse for industriforetak innen miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen), herunder regler for å opprette en klagenemnd som skal avgjøre klager på enkeltvedtak etter loven, og regler som gir forurensningsmyndigheten adgang ved forskrift til å gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.
- Ny paragraf inntatt i kap. 10 med særskilte straffebestemmelser for overtredelse av enkelte bestemmelser i loven, herunder bl.a. bestemmelse som omfatter straff for misbruk av EMAS-logoet og miljøkontrollørers brudd på taushetsplikten etter EMAS-ordningen.

       Det er en forutsetning at EMAS-ordningen på lengre sikt i hovedsak skal bli selvfinansierende ved at det blir innført avgifter for å dekke registreringskostnadene, kostnader for akkreditering av miljøkontrollører, kostnader for å fremme ordningen og for behandling av tvister i klagenemnda. Det vises til at utgifter til oppbygging av ordningen og for drift de første årene må dekkes over offentlige budsjetter. Etablering og oppbygging av registreringsorganet i Brønnøysundregistrene og akkrediteringsordningen i Justervesenet vil trolig i hovedsak være utført i løpet av 1996.

       Departementet forutsetter at de nye oppgavene i innkjøringsfasen vil kreve en stilling både i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet. De resterende oppgavene i forbindelse med ordningen vil trolig kunne dekkes innenfor eksisterende stillingsrammer. Kostnadene totalt i forbindelse med oppstart og drift de første to årene vil bli på til sammen ca 4 mill. kroner. På lengre sikt vil arbeidsmengden i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet være avhengig av hvordan ordningen utvikler seg, og av hvor mange som deltar. Det er derfor usikkert hvorvidt det i fremtiden blir behov for en fast stilling i Brønnøysundregistrene og i Justervesenet.

Øvrige lovendringsforslag

       Departementet foreslår en rekke endringer i de generelle bestemmelsene i forurensningsloven for å justere denne i tråd med utviklingen, og for å klargjøre ordlyden i enkelte bestemmelser slik at loven fortsatt kan være et effektivt virkemiddel i miljøvernpolitikken. Bakgrunnen for endringsforslagene er først og fremst et ønske om å oppdatere loven og å gjøre den mer tidsmessig og praktisk i bruk.

       Det foreslås endringer i forurensingsloven som går ut på i forskrifts form å kunne kreve revurdering av tillatelser i bransjer som omfattes av direktiver, som er en implementering av EØS-direktiver med slike krav. Videre foreslås endringer for å harmonisere reglene til den nye kommuneloven og endringer i forvaltningsloven. Dette innebærer at forvaltningslovens klagesystem for kommunale vedtak og kommunelovens regler om delegasjon, gjøres gjeldende også på forurensningslovens område - med enkelte unntak.

       Departementet foreslår endringer på avløpssektoren som først og fremst er av teknisk karakter, og det foreslås en presisering for å synliggjøre kommunens ansvar for nødvendig tømmeanlegg for avløpsvann fra bobiler og fritidsbåter bedre.

       Videre foreslås det endring på avfallsfeltet for å kunne bestemme at kommunens samtykke til innsamling av forbruksavfall ikke er nødvendig. Dette vil sikre forurensningsmyndigheten mulighet til å forhindre at kommunens ansvar for innsamling av forbruksavfall er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme gjenvinningsløsninger. Det foreslås videre endring for å innføre renteplikt ved tilbakebetaling av avfallsgebyr, og det foreslås innført henvisninger som vil sikre at bestemmelsen om umiddelbar gjennomføring av tiltak gis tilsvarende anvendelse ved forsøpling som ved ulovlig forurensning, og henvisning som vil sikre at det kan vedtas at andre enn forurensningsmyndigheten har rett til, mot vederlag, å bruke eller beskadige annen manns eiendom for å bekjempe forsøpling.

       Det foreslås også endring som omfatter en presisering av lovens anvendelsesområde på kontinentalsokkelvirksomheten og for å bringe terminologien i overensstemmelse med petroleumsloven. Endringene er en konsekvens av at petroleumsproduksjonen i visse områder går inn i en avslutningsfase.