SAMMENDRAG

       Ved skattereformen 1992 var skattemessig likebehandling et sentralt prinsipp. Ved skattereformen ble formuesskatten avskaffet for aksjeselskaper, mens formuesskatten for eierne ble opprettholdt. Skattereformen omfattet ikke prosentlignede kraftforetak, og som den eneste næringen ble det derfor for de offentlig eide kraftforetakene videreført en formuesskatt på foretakets hånd. Dette innebærer at de 15 % av kraftproduksjonen som er privat eid ikke ilegges formuesskatt på foretakets hånd, mens de resterende 85 % ilegges formuesskatt på foretakets hånd.

       Rødseth-utvalget uttalte at likebehandling tilsier at formuesskatten bortfaller for de kraftforetakene som etter gjeldende regler er prosentlignet. Et flertall gikk likevel inn for å ha formuesskatt på et lavere nivå for å ivareta provenyhensynet til kommunene.

       Et kjennetegn ved et nøytralt skattesystem er at avkastningskravet før skatt er det samme for alle alternative investeringer og uavhengig av eierforholdene. Dette vil samsvare med at investor vurderer avkastning etter skatt, og at alle investeringer skattemessig likebehandles for den enkelte investor.

       Departementet foreslår å oppheve formuesskatten for offentlig eide kraftforetak. Departementet viser til at forslaget til nytt skattesystem samlet sett gir kommunene økte skatteinntekter. Fjerning av formuesskatten på offentlig eide kraftverk innebærer derfor ikke at kraftkommunene samlet sett kommer dårligere ut. Det anslås at den samlede inntektsskatten etter forslaget vil øke. I tillegg foreslås det å øke den kommunale skattøren for offentlig eide kraftforetak. Dette vil isolert sett medføre en relativt stor økning av inntektsskatten, som motsvares av et tilsvarende fall i statens inntekter fra fellesskatten. Den kommunale skattøren for kommunale kraftforetak foreslås satt til 17,75 % mot 5,5 % for andre etterskuddspliktige. Det vises også til at vannkraftinntekten settes til 35 % av taksert bruttoinntekt, noe som isolert sett gir kraftkommunene stabil inntektsskatt på et høyere nivå enn den satsen som flertallet i Rødseth-utvalget foreslo. I tillegg vil eiendomsskatten øke som følge av departementets forslag. Hensynet til å opprette skatteinntektene fra kraftsektoren og hensynet til stabilitet i skatteinntektene for kraftverkskommunene, er dermed godt ivaretatt selv om formuesskatten fjernes. De samlede økonomiske virkningene av departementets forslag er omtalt i kap. 13 i proposisjonen.

       For aksjeselskaper og likestilte selskaper som i dag prosentlignes, gjennomføres endringen ved å oppheve unntaksregelen for disse selskapene i selskapsskatteloven § 1-1 nr. 2, jf. § 1-2. For kraftverk som eies direkte av kommuner og fylkeskommuner eller indirekte gjennom selskaper som ikke er egne skattesubjekter, gjennomføres forslaget lovteknisk ved at det i skatteloven § 26 c bestemmes at kommuner mv. ikke er skattepliktige for formue i elektrisitetsverk.

       Departementet foreslår å aktivere § 8 i eiendomsskatteloven når det gjelder formue i elektrisitetsverk. Dette innebærer at samme skattegrunnlag skal benyttes for eiendomsskatteformål og formuesskatteformål. Forslaget til nye takseringsregler er presentert i kap. 11 i proposisjonen.

       Formuesskatteplikten for offentlig eide aksjeselskaper foreslås opphevet. Formuesskattegrunnlaget i børsnoterte selskaper er børsverdien på aksjene, og krever ingen særskilt taksering. For private ikke-børsnoterte selskaper og enmannsforetak fastsettes imidlertid formuesskattegrunnlaget på grunnlag av de skattemessige formuesverdiene (takst), og de nye formuesverdiene vil få betydning for disse. Dette vil imidlertid dreie seg om få og relativt små kraftforetak.

       For kraftverk som strekker seg over flere kommuner er formuesverdien i den enkelte kommunen grunnlaget for å fordele skatten mellom kommunene etter gjeldende regler. For børsnoterte selskaper fastsettes det en egen formuesskattetakst for dette formålet. Departementets forslag innebærer at formuen i kraftforetakene fordeles etter de samme relative andelene som gjelder i 1995 i prosentligningen. Fordelingen av formuen vil så danne grunnlaget for å kommunefordele den alminnelige inntekten og vannkraftinntekten som er tilordnet kraftverket. Eventuelle endringer i skatten tilordnet et kraftverk vil derfor slå prosentvis likt ut for de kommunene kraftverket strekker seg over. Når det gjelder fordelingen av inntektsskatten på ulike kommuner, vil derfor selve verdsettelsen av formuen være uten praktisk betydning. Departementet ser imidlertid på den skisserte løsningen som en midlertidig ordning. Når en har mer kunnskap om virkningene av det nye skattesystemet, vil reglene for fordelingen på kommunene bli gjennomgått på nytt.

KOMITEENS MERKNADER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at formuesskatten for aksjeselskaper ble avskaffet i forbindelse med skattereformen i 1992 mens formuesskatten for eierne ble opprettholdt. Skattereformen omfattet ikke prosentlignede kraftforetak. Dette har ført til at det i dag ikke er likebehandling av offentlige og privat eide kraftforetak. Flertallet vil legge vekt på at skattesystemet er mest mulig nøytralt. Dette oppnås gjennom skattemessig likebehandling av alternative investeringer for de ulike eierne. Flertallet peker på at dagens forskjellsbehandling av offentlige og privat eide verk med hensyn på formuesskatten representerer et brudd med nøytralitetsprinsippet.

       Flertallet vil vektlegge hensynet til kommunenes behov for stabile inntekter fra kraftsektoren.

       Flertallet viser til forslag i denne innstilling om en naturressursskatt hvor 1,0 øre pr. kWh skal tilfalle kraftkommunene, og til at forslagene i denne innstilling totalt sett vil sikre kommunenes inntekter, hensyn tatt til bortfall av formuesskatten. Flertallet er enig i departementets forslag om å oppheve formuesskatten på offentlig eide verk. Flertallet slutter seg til departementets forslag om å oppheve unntaksregelen i selskapsskatteloven § 1-1 nr. 2, jf. § 1-2 samt forslag til endring i skatteloven § 26 c fjerde punktum.

       Flertallet slutter seg videre til departementets forslag om at § 8 i eiendomsskatteloven aktiveres slik at det samme grunnlaget kan benyttes både til eiendomsskatt- og formuesskatteforhold i kraftsektoren.

       Flertallet viser til at departementets forslag vil innebære at formue i kraftforetakene fordeles etter de samme relative andelene som gjelder i 1995 i prosentligningen. Denne fordelingen vil så danne grunnlaget for å kommunefordele den alminnelige inntekten og den produksjonsavhengige avgiften som er tilordnet kraftverket. Flertallet har merket seg at departementet vil gjennomgå reglene for fordelingen på kommunene på nytt når en har mer kunnskap om virkningene av det nye skattesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å oppheve formuesskatten for offentlig eide kraftforetak med den begrunnelse at dette vil medføre likestilling mellom private og offentlig eide kraftforetak. Disse medlemmer viser til at eiere av private kraftforetak betaler formuesskatt i motsetning til offentlige eiere. Hensynet til likebehandling ivaretas ved å videreføre formuesskatt på offentlig eide kraftforetak. Disse medlemmer viser til at formuesskatten er en vesentlig inntektskilde for ressurskommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under kap. 2. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag til skatteloven § 26 bokstav c fjerde punktum, samt opphevelse av unntaksregelen for prosentlignede aksjeselskaper og likestilte selskaper i selskapsskatteloven § 1-1 nr. 2, jf. § 1-2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot å avskaffe formuesbeskatningen for aksjeselskaper i forbindelse med skattereformen i 1992. Disse medlemmer mener at formuesbeskatningen bør opprettholdes for å bevare noe av stabiliteten og forutsigbarheten som finnes i dagens skattesystem for kraftforetak. Dersom formuesskatten avvikles innebærer dette at den betydelige formuen som finnes innenfor kraftsektoren ikke blir skattlagt i det hele tatt. Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen foreslår å fjerne beskatningen på de desidert største formuesobjektene som finnes i Kommune-Norge, og mener dette harmoniserer svært dårlig med målsettingen om stabilitet og forutsigbarhet i skatteinntektene til kommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1. og 2. i denne innstilling.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til skatteloven § 26 bokstav c fjerde punktum, samt opphevelse av unntaksregelen for prosentlignede aksjeselskaper og likestilte selskaper i selskapsskatteloven § 1- 1 nr. 2, jf. § 1-2.